Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er sikkert et teit spørsmål, men lurer.

Jeg skal få hund nr to til sommeren mest sannsynlig, oppdretter jeg kjøpte første hunden av fikk nettopp et kull jeg har vært interessert i. Liker foreldre dyra veldig godt, og hannen som er brukt er samme som er far til hun jeg har fra før.

Men da kullet ble født, i alt 5 valper, døde to med engang, og den tredje døde kort tid etter fødsel. Altså to valper som kom friske ut av det. Har også hørt rykter om at mammaen ikke gjør en spesielt bra jobb.

Vil det påvirke valpen på noe måte? Å isåfall hvordan?

Skrevet

Jeg har en rase som normalt får mellom 1-3 valper, og hvor 5 anses for å være et stort kull. Her veit jeg kun om ett enebarn som er litt overivrig, men atferden hans er helt normal, bare mer ellevill gjeterhund heller enn shiba. :D Jeg ville ikke vært bekymra for at valpene her kun har hverandre, mer om moren ikke bryr seg nok om dem til å lære dem språk, reinslighet og trygghet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke ha hørt på rykter. Er du fornøyd med den første hunden din? Synes du oppdretteren gjorde en bra nok jobb? Hvis svaret er ja ville jeg ha besøkt dem og valpene, så sett hvordan mammaen var rundt valpene :) Rykter oppstår utroolig lett, spesielt i en rase der det er litt konkurranse om valpene og jeg har skjønt at Mopsemarkede er til tider veldig mettet. Som Sandra sier så er jeg enig i at om valpene bare har hverandre betyr ikke så mye som om moren lærer dem det essensiele :)

  • Like 1
Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Det beste svaret får du fra oppdretter, for det er umulig for oss å vite hvorfor valpene døde - men det skjer at valper er dødfødte, og det skjer at de dør etter fødselen - og det behøver ikke å ha noe å si for deres gjenværende søsken.

Hvis fødselen tar for lang tid, så kan valpen rett og slett dø fordi fosterposen brast og den har måttet klare seg for lenge uten.

Hvis tispa føder for tidlig, kan noen av valpene være svakere og ikke klare for livet.

Hvis tispa er parret over veldig mange dager, kan noen av valpene være på et annet utviklingstrinn og dermed være født for tidlig (jeg vet om en tispe som ble parret to søndager på rad, og hun fikk valper som tydelig var en uke yngre enn sine levende søsken)

Tispa kan ligge ihjel en valp.

En valp kan være født med skjulte feil og defekter som gjør at den dør.

Også videre.

Det kan også være en rekke worst case-scenario det ikke er grunn til å frykte, om ikke oppdretter er bekymret. Noen ganger er bare livet tøft, uten noen åpenbar grunn.

  • Like 2
Skrevet

Jeg var med og tok i mot et kull i fjor der 6 valper overlevde. De så 10 på røntgen. 2 var dødfødte, en av dem var misfostret. De resterende valpene var nok absorbert. En av valpene var knøttliten, men overlevde med ekstra innsats. Typisk nok falt moren oppå ham, og valpen døde en uke gammel. Med andre ord - en rekke uheldige hendelser oppstod og resulterte i er unormalt lite kull. Rasen får normalt 8-9 valper. Tispa har i etterkant hatt ytterligere ett kull med 9 velskapte valper og en dødfødt som satt fast pga sprukket pose og påfølgende oksygenmangel. Så - ting skjer.

Jeg har selv en hund som er enebarn. Merker ikke noe til dette og ville kjøpt et enebarn igjen om jeg stolte på at oppdretter sørger for at valpen får nødvendig sosialisering :)

Skrevet

På siste kullet til første tispen vår var 5 av 11 valper dødfødte, noe som trolig var en betennesle på ene siden av livmoren slik at annenhver valp ikke levde. Alle 6 levende valper lever i beste velgående fortsatt, 5 år gamle og de er ganske sunne (alle A på AD og HD blant annet) og ingenting feil med gemyttet. Litt ADHD fakter på noen av dem, men det er en annen ting :P

Skrevet

Nei, kullstørrelsen i seg selv er neppe noe stress. Min er fra et kull på 3, og alle de tre er trygge, ålreite voksne hunder som halvsøsknene som var 6 i kullet :) Er andre ting som er viktigere :)

Skrevet

Min hund var alene, hun er helt frisk og fin, eneste er at hun i 1 årsalderen begynte å bli redd for fremmede, som ikke hadde vært et problem før, tvert i mot... Men det kan jo komme av helt andre årsaker enn at hun er enebarn ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...