Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundebarnehage" i Oslo anbefaler kastrering av frisk 12 uker gammel valp


Yodel
 Share

Recommended Posts

Jeg ble en smule sjokkert i dag, da jeg ble kontaktet av en av våre valpekjøpere som har benyttet seg av et tilbud i Oslo om hundebarnehage.
De har hatt "fulltidsplass" 2-3 uker nå, og har fram til nå vært godt fornøyd.

I dag fikk de beskjed om at de ikke lenger kan ha valpen i barnehagen, da han var så ivrig og voldsom under lek med de andre hundene.
De fikk også beskjed om at de burde kastrere han, da de kom til å få problemer med han når han kom i tenårene!
Man anbefaler da ikke noen å kastrere en valp på bakgrunn av at han er leken?


Jeg blir virkerlig lei meg og sjokkert av slik behandling av nye hunde-eiere :(

Er dette virkerlig normal prakis ved profesjonell hundepass?

Burde det ikke være noen form for sertifisering av folk som vil drive profesjonelt med hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er nysgjerrig på hvem det er som driver.... At valpen ikke får være der fordi han ikke fungerer i lek med de andre er forsåvidt "greit nok" de må jo få ting til å fungere de og. Men jeg er ikke spesielt for kastrering på slikt grunnlag, nei. Finnes null, nada, nix sertifisering av sånt, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ble rådet av veterinær til å midlertidig kastrere bikkja fordi han bjeffet på'n da han kom inn i rommet. Hva har verden kommet til når man slenger ut "kastrering" som om det skulle være like lettvint som å ta nesedråper?

Veldig merkelig praksis.

Anyways. Man burde definitivt ha en sertifisering når det er liv involvert. Uansett om det er mennesker eller dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres som en muligens useriøs drift av dagkennel, for hvis de mener de har kapasitet og kompetanse til å ta inn valper, så må de faktisk vise det i praksis at de har det da.

Jeg leste forleden at en godt utdannet instruktør innen atferd advarte mot dagkennel for valper, og jeg begynner å ane hvorfor. Det er ikke bare-bare å ta inn alt som kryper og går, og la de herje rundt i ni timer på en ny plass. Det krever jo både kunnskap og tid å ta vare på de forskjellige individene de tar på seg ansvaret for. Det burde ikke komme som en overraskelse at valper flest ikke bare automatisk tilpasser seg til sitt eget og andres beste heller :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg ble en smule sjokkert i dag, da jeg ble kontaktet av en av våre valpekjøpere som har benyttet seg av et tilbud i Oslo om hundebarnehage.

De har hatt "fulltidsplass" 2-3 uker nå, og har fram til nå vært godt fornøyd.

I dag fikk de beskjed om at de ikke lenger kan ha valpen i barnehagen, da han var så ivrig og voldsom under lek med de andre hundene.

De fikk også beskjed om at de burde kastrere han, da de kom til å få problemer med han når han kom i tenårene!

Man anbefaler da ikke noen å kastrere en valp på bakgrunn av at han er leken?

Jeg blir virkerlig lei meg og sjokkert av slik behandling av nye hunde-eiere :(

Er dette virkerlig normal prakis ved profesjonell hundepass?

Burde det ikke være noen form for sertifisering av folk som vil drive profesjonelt med hunder?

Nok en fortelling om en useriøs aktør.

De vet åpenbart ikke hva de snakker om, jeg vil anta at de heller ikke har solid erfaring med forskjellige raser i valpeperioden.

Kastrering er faktisk ulovlig så lenge det ikke er medisinsk betinget. Å i det hele tatt ta dette opp til vurdering med en valp blir helt tragisk.

Jeg ville anbefalt venninnen din å bytte barnehage eller evt oppsøke private hundepassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor dere blir sjokkert engang jeg. Det blir bare mer og mer vanlig både anbefaling av kastrering, og kastrering i ymse former, enten det er kjemisk eller mekanisk. Det blir mer og mer vanlig at folk mener at hunder som ikke skal gå i avl trenger reproduksjonsorganer. Både veterinærer og instruktører anbefaler kastrering over en lav sko. Hvorfor skulle ikke en som driver en hundebarnehage gjøre det samme?

Fra en artikkel på forskning.no:

Mange bittsår i Norge

Therese Bienek tok veterinærutdannelsen sin i USA og jobbet der i to år. Nå har hun også jobbet to år som veterinær i Oslo.

Hun sier arbeidsdagen hennes påvirkes av at så få hunder kastreres her i forhold til i USA.

- Jeg har aldri sydd så mange bittsår på hunder som etter jeg kom tilbake til Norge.

Bienek forteller at hun kun så ett tilfelle av hund som hadde bitt en annen hund i løpet av de to årene hun jobbet i USA.

Hun mener kjønnshormonene fører til unødvendig stress og aggresjon hos hundene.

Noe annet veterinæren ser mer av her i Norge, er jursvulst og livmorbetennelse. Jursvulst tilsvarer omtrent brystkreft hos mennesker.

---

Ønsker en endring i loven

- Slik loven er i Norge nå må jeg noen ganger si nei til eiere som ønsker å kastrere, selv om min personlige mening er at det ville vært best, sier Bienek.

Hun ønsker derfor at avgjørelsen skal være opp til eier og veterinær, og ikke stå som hverken forbud eller påbud i loven.

- Alle veterinærer jeg har snakket med om dette ønsker å fjerne kastreringsforbudet fra loven i Norge, sier Bienek.

- Vi mener at dyreeieres meninger om kastrasjonen må vektlegges betydelig, sier Torill Moseng, veterinær og sentralstyremedlem i Den Norske Veterinærforening (DNV).

Vi har diskutert temaet gang på gang her på sonen også, og det er overraskende mange som er for kastrering når hunden ikke skal gå i avl. Vi kan være så i mot det vi bare vil, men jeg er forholdsvis sikker på at kastrering kommer til å bli mer og mer vanlig fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres som en muligens useriøs drift av dagkennel, for hvis de mener de har kapasitet og kompetanse til å ta inn valper, så må de faktisk vise det i praksis at de har det da.

Jeg leste forleden at en godt utdannet instruktør innen atferd advarte mot dagkennel for valper, og jeg begynner å ane hvorfor. Det er ikke bare-bare å ta inn alt som kryper og går, og la de herje rundt i ni timer på en ny plass. Det krever jo både kunnskap og tid å ta vare på de forskjellige individene de tar på seg ansvaret for. Det burde ikke komme som en overraskelse at valper flest ikke bare automatisk tilpasser seg til sitt eget og andres beste heller :blink:

Tenker akkurat det samme som deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Sett fra en annen vinkel så er all denne kastreringen ett problem avlsmessig.

I Australia har de faktisk mistet en stor del av genpoolen på AK pga kastrering som gjøres på alt. Det er omtrent kun oppdrettere som beholder en hannhund inntakt. Den ene hannhunden brukes gjerne i 10 år til alt. Om den dør tidlig så forsvinner linjer for den har ingen hannhunder som tar over den rollen. Så det blir mye matador avl, bruk på samme linjer (re-parring 4-5 ganger er ikke uvanlig og ikke til utlån før de blir eldre og alt har ett par generasjoner dekket).

Dette fører faktisk til at kjempe store kontinent har problemer med avlsbasen, for alt de selger blir kasterert. Det er t.o.m egene kastrat klasser på utstilling (for både tisper og hannhunder) så de trenger ikke kjønnsorganet for det heller.

Desverre så ødelegger masse kastrering for raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hmm......... få denne saken til media, de anbefaler sikkert kastrering til alle som kommer dit og det er jo faktisk ikke lov. Kastrering altså, det er vel ikke feil å anbefale det, men i alle fall har en veterinærklinikk ett sted i Norge fått på pukkelen for å gå ut å anbefale kastrering av alt som ikke skal gå i avl.

Kan jo være greit å informere brukere av denne "hundebarnehagen" at de antagelig ikke har så mye kunnskap som de mener at de har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett at det har kommet et nytt tilskudd av barnehage for hund i Oslo nå, og det opplegget virker helt sykt! Regner ikke med at det er denne hundebarnehagen denne tråden handler om men..

Jeg har erfaring fra en annen hundebarnehage i Oslo, og jeg sier bare at man ikke bør ta sjansen! Jeg var desperat fordi jeg ikke klarte å lære valpen min å være hjemme alene en hel dag før hun måtte, og lot hun(etter en del andre, dyre alternativer), være i en hundebarnehage i Oslo.

Det var snakk om noen uker, men jeg tror ikke hun hadde det noe særlig bra der. Det var for få personer på for mange hunder. I tillegg så snakket jeg litt med den ene eieren og der var det noen litt spesielle meninger.... Vi droppa det med en gang etter å ha lest en skrekkhistorie fra en på dette forumet og fått bekrefta at hun snakket om det samme stedet som min valp var på. Hjemmealenetreninga gikk heldigvis mye bedre etter dette og jeg tror hun hadde og har det mye bedre hjemme alene enn å være i hundebarnehagen en hel dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved interesse kan navnet fåes på PM.
Jeg vet ikke stort mer enn det jeg alt har fortalt her (bortsett fra navnet), men kjenner at min skepsis til disse "instaltene" har vokst fenomenalt.
Valpekjøperen har forsikret at ballene skal få bli der de er, og de starter heller litt alene-hjemme-trening :)

Mind you- jeg har bare fått "second hand" informasjon og en side av saken, men utifra det jeg vet er dette uansett ganske hårreisende.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Vi vurderte å kastrere Albin da han var 6 mnder! Haha :sweat: Vi er vandt med at alle dyr som ikke skal i avl burde kastreres, kattene er jo kastrert, og hester jeg har holdt på med er jo alle kastrert. Vi vil være gode dyreeiere! Ringte og fikk time hos vet... Han ringte dog noen dager senere og spurte forsiktig om ikke vi ville vente til Albin i allefall var fylt året, for så å revurdere :rolleyes: Vi tok kontakt med oppdretteren til Albin og fikk en skyllebøtte uten like, og hun syntes vi var noen ***** sulliker av noen latsabber som bare ville ha en rolig hund uten å måtte jobbe for det! Hehe, nei, Albin skal ikke kastreres! Sånn fant vi ut at kastrering av hunder ikke er som kastrering av katter! Vi kan skylde oss selv som var så dumme og ikke sjekket det opp først.

Heldigvis har vi en god dialog med vetrinæren vår (4 katter og en hund i skogsområde...), og han har ikke tatt det opp siden :lol:

Edit: synes forresten ikke en hundebarnehage trenger å si noe om kirurgiske inngrep, de kunne heller si at valpen ikke kom overens med de andre i gruppen og så la eierene finne en løsning selv. Hadde de vært mer behjelpelige med å hjelpe eierene med å sosialisere valpen ville vel kanskje det vært best?

Endret av Albin Albinsen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det har så mye å si, men jeg har møtt valpen igjen og sett han leke både med valp og voksne, og han leker da inderlig akkurat slik som alle andre valper gjør?! Biter, herjer, tar seg et pust i bakken og herjer litt til. Om hundepassere ikke takler DET så burde de ikke ta imot valper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...