Gå til innhold
Hundesonen.no

Adopsjon gjennom iara - erfaringer?


Alfredo
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg lurer på om det er noen som har erfaringer med adopsjon gjennom iara alliance?

Jeg kom over en nydelig hann-hund og etter å ha sett på annonser i månedsvis har jeg endelig kommet over en som har gitt meg skikkelig sommerfugler i magen. Men, han blir formidlet gjennom iara alliance fra spania, og jeg er i utgangspunktet alltid skeptisk til denne type ting. Har sett på hjemmesiden og alt virker veldig seriøst, men tenker at det aldri skader å spørre rundt. Noen som har erfaringer med dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes nok av bikkjer i Norge som trenger nye hjem, og som ikke bidrar med nye parasitter og andre uting til norsk flora og fauna. Mvh sura

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det a

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med gatehunder i andre land er det bedre å gi dem penger til drift og medisinsk behandling/kastrering/sterilisering av de hundene som er der. Det hjelper ingen verde

Jeg er veldig enig med @SandyEyeCandy. Det er så utrolig mange hunder i Norge som ikke har et hjem, og som ikke er ønsket der de bor. Så hvorfor ikke bruke litt tid på å finne en hund i Norge som gir deg sommerfugler i magen?

Hunder, som regel gatehunder, fra syden generelt har en stor risiko for å dra med seg sykdommer (f.eks. rabies) og parasitter som vi ikke har i Norge. Det skader altså flere hunder enn kun den du tar med hit.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med gatehunder i andre land er det bedre å gi dem penger til drift og medisinsk behandling/kastrering/sterilisering av de hundene som er der. Det hjelper ingen verdens ting å importere hundene hit.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

så er det viktig å tenke over oppveksten disse hundene ofte har hatt med dårlig preging til mennesker og miljø, de passer ikke nødvendigvis inn i en familie feks? Eller til et byliv? leilighetsliv? :-) Har møtt kun to hunder som er import av gatehund og begge hadde sine mentale issues i forhold til å takle livet som familiehund, de har forholdt seg bra til hunder men har tillitstrøbbel i forhold til mennesker. Ikke taklet de å være alene hjemme særlig bra heller og alt i alt såg de ut til å være rimelig stressa over den nye tilværelsen...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til fire hunder som ble importert fra gatehundliv fra Spania og Tyrkia, kun én av dem levde forbi sine første måneder her i Norge, den siste ble også tilslutt avlivd. Enormt ressursforsvar og stress, småaggressiv, skepsis og selvstendighet. To av disse bodde ganske skjermet fra sivilisasjon, det å skulle bo i samme hus med mennesker, takle bilkjøring, håndtering osv var slett ikke enkelt.

Etter de tilfellene jeg har sett så vil jeg heller anbefale å støtte arbeidet i hjemlandet til hundene økonomisk fremfor å ta til seg et evt problem. Anskaff deg heller en hund som du vet noe om, oppvekst, helse, mulighet for oppfølging osv, disse har vi mange av her i Norge. En fin plass å starte er omplasseringsenter eller finn.no :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, dette var det mer meninger om enn jeg trodde :) jeg er i utgangspunktet enig i at det blir tatt inn mye vi ikke trenger i Norge og at det er forferdelig mange uforsvarlige måter å gjøre dette på. Det som gjorde meg interessert her er den grundige jobben som blir lagt ned i hundene som blir adoptert bort, og ikke minst samarbeidet med Mattilsynet som, etter hva jeg forstår, IARA er de eneste som har.

Etter at jeg postet innlegget kom jeg over veldig mange gode tilbakemeldinger og jeg har snakket med flere som har adoptert hunder og som er storfornøyde. En innkjøringsfase har det vært, det går igjen hos alle, men ingen har møtt på problemer som de ikke har blitt forberedt på av IARA.

Vi har også sett på hunder i Norge, men dette har generelt vært ikke vært noen positive erfaringer. Vi har blant annet vært i kontakt med fod-gården flere ganger, og både følt oss lurt og overkjørt når vi har stilt opp etter avtale og hundene vi har kontaktet dem om har vært borte, vi har blitt nedprioritert og generelt ikke hatt noen hyggelige opplevelser når vi har kommet i beste tro og mening for å finne et nytt familiemedlem.

Sporet litt av her, for jeg var i utgangspunktet bare ute etter erfaringer fra andre, og ikke en diskusjon rundt dette med å ta inn en hund eller ikke. En hund som kan reddes er nettopp det uansett hvor den befinner seg i mitt hode :) så om noen har erfaringer med nettopp IARA blir jeg glad for å høre de, om ikke håper jeg ikke vi blir dømt nedenom og hjem for å ville hjelpe en som ellers ikke ville hatt store fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden det sies dem ahr sammarbeid med mattilsynet er det første du bør gjøre på mandag ringe mattilsynet og sjekke opp denne. Flere av omplasseringssedene tjener på å omplassere til oss godtruende og betaler for å få papirer så dyret kan reise til Norge og dyret ahr da ikke fått vaksinen som trengs. Så ja dobbesjekk ting. Det finnes flere omplasseringsorganisasjoner enn FOD også her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en del hunder i Norge også som ikke har stor fremtid hvis de ikke får nytt hjem :-/

hørt mye bra om Charlottes omplassering :-) Kjenner en hund derfra også, kjempefin og snill hund.

charlottes.no/Omplassering.asp?page=hundeinfo&mode=vis_info&id=3823

flere hunder som virkelig trenger ett hjem:

charlottes.no/Omplassering.asp?page=omplassering

så har du en haug på finn.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

FOD-gården er ikke de eneste i landet som omplasserer dyr. Vi har ei gjennom Charlottes som vi er veldig fornøyd med, der er mye å 'velge' mellom både hos henne og ellers :)

Men nei, jeg har ikke direkte erfaring med IARA, men erfaring om det å importere gatehund. Med 100% avliving og de farene en slik hund medfører både for seg selv, andre hunder og dyr samt eiere og samfunnet generelt.

Lykke til!

Edit: Så er det verdt å nevne at Mattilsynet selv for bare en måneds(?) tid siden strammet kraftig inn reglementet mot å importere hunder fra utlandet med hovedfokus for å stoppe flommen av potensielt problematiske gatehunder til Norge.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er flere enn FOD som driver, men det behøver ikke gå gjennom noen organisasjon i det hele tatt heller, veldig mange private som omplasserer hunder og som virkelig behøver nye hjem.

Forstår tankegangen din veldig godt da jeg selv en gang tenkte at nettopp det å adoptere fra utlandet kunne være en god idé, men vet nå at det faktisk er både dumt og egoistisk, med tanken på at det faktisk er en sjanse for å bære med seg smitte til andre hunder/evt. videre til folk her i landet, selvom man skulle gjøre ale "etter boka", så er det ikke alltid godt nok, og det har man hørt mer enn nok tilfeller om. Og at norske hunder behøver et godt og nytt hjem like mye.

Jo flere som heller velger å importere av de få som faktisk ønsker omplasseringshund fremfor valp, jo færre hjem blir det for de hundene som virkelig behøver hjem her i Norge. Så liv redder man ikke noe mer av den grunn. :)

Håper virkelig denne trenden snur snart eller blir satt en stopper for helt, for det er ikke gode nyheter for våre hunders helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja hva har vi av o,plasseriingsentere

Finn.no Charlottes, FOD, Kennel og dyrepensjonat i nærheten av der du bor, Reddyra i noen fylker, Trikanten, Re kennel og hundepensjonat eller lignende, Tunge hundepensjonat

Det er noen i husken. Vil du ha omplasseringshund. Begynn med google omplassering av hund på norsk og du finner mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er dette med sykdom det som sperrer? For om du da har en organisasjon som vaksinerer mot middelhavssykdommene og sykdommene som Mattilsynet krever, samt tar en full blodprøve før utsendelse for å forsikre seg om at alt er ok, fortsatt alt i tråd med mattilsynets krav, samt komplett trace-dokument? Jeg mener, det er jo langt mer info å få med seg enn å overta noe fra finn.no uten å egentlig vite noe...?

Nå krangler jeg litt på det her, beklager det, men om man ser bort i fra all skepsisen med sykdom og luringer som stikker av med pengene dine, så ser jeg ikke helt denne tanken om at vi skal prioritere norske hunder mot hunder fra utlandet (om man igjen ser bort i fra tingene listet opp iver her). Vi adopterer jo barn fra andre land selvom mange norske barn trenger hjelp? Jeg syns ikke det er rettferdig å skulle "bli holdt ansvarlig" for at en "norsk hund" ikke kan leve fordi jeg heller tar til meg en spansk en...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, det er helt riktig at Mattilsynet for kort tid siden skrenket inn reglene noe voldsomt, noe som er en veldig positiv sak, men IARA har tilpasset seg alle reglene og vel så det :) det er jo en positiv ting, om det først skal komme inn hunder, at de er friske og i orden? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke gå god for noen av de utenlandske omplasseringssenterne. Men det jeg ahr lest fra mattilsynet er at det jhar komemt inn hunder med falskevaksinering. Altså hunden er på papiret vaksinert men i virkeligheten ikke. Altså stor sjanse for å få med sykdomemr hjem til Norge. Det er mange slike omplasseringsentere som er reine valpefabrikken fordi dem tjener penger på oss godtroende. Dem har gjerne et sted som omplasseringssenter og et annet som valpefabrikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er slett ikke bare skepsis mot sykdom, men det skal sies at det er på denne fronten det har vært utrolig mye fusk. Veterinærer som stempler hunden frisk uten å ha tatt så mye som en dråpe blod, hvordan dette systemet fungerer i et oppgitt samarbeid med MT vet jeg ikke. Om et godt samarbeid skulle eksistere er det iallefall bedre enn ingenting! :)

Men det er viktig å se hunden i dette! En slik forandring er ikke alltid til det positive for dem selv om vi gjerne vil. Hvorfor hyler vi om sosialisering av valper og forebyggende arbeid av atferdsproblemer, tro? Disse hundene har ikke samme utgangspunkt som finn.no-hunden, har de levd 4år på gata så er det utrolig vanskelig å skulle totalforandre deres naturlige atferdsmønster som har blitt til gjennom deres hverdag og genetikk. Som sagt, 4 av 4 individer jeg kjenner til ble avlivd pga atferdsproblemer for deres vanskeligheter til å omstille seg til vår hverdag og hundehold. Adopsjon av barn og hund er ikke sammenlignbart, i mine øyne.

Skal ikke dra tråden helt på ville veier, beklager!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men hva ønsker du i en hund? Kanskje det er noen her inne sm vet om noen som trenger omplassering av den rasen eller blandingen du ønsker eller kjeder seg og kan finne en som kanskje passer elller...Ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det som gjorde meg interessert her er den grundige jobben som blir lagt ned i hundene som blir adoptert bort, og ikke minst samarbeidet med Mattilsynet som, etter hva jeg forstår, IARA er de eneste som har.

Det er vel naturlig at enkelte tilpasser seg de nye reglene. Det er ikke dermed sagt at det er anbefalt.

Nei, dette var ikke hva du spurte om men du burde jo tenke over det og ikke minst det flere her skriver om atferd. De som skriver er vel stort sett aktive hundefolk og gjerne med flere hunder bak seg i motsetning til de som holder på med gatehunder og lever i sin egen boble. Er man fersk hundeier som er typisk for de som tar til seg importerte gatehunder er det lett å se seg blind. Det er ikke uvanlig at omplasseringshunder knytter seg godt til nye eiere. Og det kan sikkert være ekstra trygghet i eierne for en sånn hund. Så ser man seg blind på at bikkja egentlig er pissredd resten av verden for den funker jo så godt og er tillitsfull med de nærmeste, det kan dessverre i mange uerfarnes øyne ofte virke sjarmerende med en hund som er litt spesiell, mens den egentlig er livredd. Frykt er noe av det vanskeligste å jobbe med hos en hund også for erfarne så hvorfor starte med å gjøre det vanskelig? Ønsker du en undertrykt hund som er mer eller mindre konstant livredd virkeligheten så er det jo bare å bestille en. Er ikke lenge siden jeg møtte på to sånne, tror det var faren som lufta bikkjene til dattera. Snakka om hvor stolt han var med dattera å få bidra til å redde verden med disse importerte hundene, så søte, sjarmerende og tillitsfulle der de hang skjelvende i buksebeina hans og ønsket seg til en annen planet, at de ikke ville hilse på fremmede var jo bare helt normalt med bakgrunnen dems, de var jo bare sånn. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er bestemt på å hente en fra utlandet (virkelig ingen som frister på finn.no?) Så kan jeg anbefale FAPF i Ungarn (https://m.facebook.com/profile.php?id=153656764656069). Bikkjene bor i fosterhjem hos norske og andre utenlandske studenter i Budapest. Hundene blir testet med avførings- og blodprøve i tillegg til vaksinekrava før de reiser.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men er dette med sykdom det som sperrer? For om du da har en organisasjon som vaksinerer mot middelhavssykdommene og sykdommene som Mattilsynet krever, samt tar en full blodprøve før utsendelse for å forsikre seg om at alt er ok, fortsatt alt i tråd med mattilsynets krav, samt komplett trace-dokument? Jeg mener, det er jo langt mer info å få med seg enn å overta noe fra finn.no uten å egentlig vite noe...?

Nå krangler jeg litt på det her, beklager det, men om man ser bort i fra all skepsisen med sykdom og luringer som stikker av med pengene dine, så ser jeg ikke helt denne tanken om at vi skal prioritere norske hunder mot hunder fra utlandet (om man igjen ser bort i fra tingene listet opp iver her). Vi adopterer jo barn fra andre land selvom mange norske barn trenger hjelp? Jeg syns ikke det er rettferdig å skulle "bli holdt ansvarlig" for at en "norsk hund" ikke kan leve fordi jeg heller tar til meg en spansk en...?

La meg bare fastslå en ting til å begynne med her; å ha hund er ingen rettighet, det er et privilegium.

Sykdom er et (veldig alvorlig) aspekt, og man kan aldri gå god for at alle papirer stemmer når det er snakk om organisasjoner som ønsker å tjene penger på naive nordmenn. Man har nok av eksempler på gatehunder som har blitt importert gjennom div "ordentlige" organisasjoner som slettes ikke har vært sykdomsfrie.

I tillegg så sliter mange av disse hundene med store adferdsvansker, størsteparten kommer ikke fra et kjærlig hjem med tilstrekkelige doser kjærlighet og omsorg, de kommer fra et tøft liv på gaten. Du kan kanskje ikke synes at dette er problematisk, men når min eller andres hund blir angrepet eller bitt av slike ustabile vesener blir det faktisk mitt og alle andre hundeeieres problem.

Navlebeskuende nordmenn finnes det nok av, og jeg lar meg ikke imponere at man forsøker å onanere til sin egen påtatte, gode samvittighet ved å forfekte at man redder andre vanskeligstilte vesener her i verden, enten det er unger eller hunder. Vi har svært mange dyr som trenger hjelp her til lands, og det er slettes ikke et problem å skaffe seg info om de hunder du eventuelt ønsker å omplassere - her er det nemlig en vesentlig forskjell; i de fleste tilfeller vil det være en eier som kan bidra med informasjon om hunden.

Hvis FOD-gården ikke finner deg verdig nok eller passende til å bli hundeeier ville jeg kanskje gått litt i meg selv fremfor å angripe andre parter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla FOD-gården er ikke kjent for å være de enkleste å ha med å gjøre. Jeg er dog veldig interessert i om denne kontakten har vært nylig (i løpet av siste året) eller før det, da de hadde en utskiftning i fjor vinter.

Utover det er det mange gode grunner til å ikke importere gatehunder. Mange er nevnt tidligere her. En grunn jeg ikke har sett oppgitt er blant annet at så lenge disse organisasjonene kan tjene litt penger på å sende hunder ut til hjelpsomme, lettlurte folk fra rikere land, så minsker motivasjonen for å faktisk gjøre noe med kilden til problemet. De kan følge alle regler de vil, men så lenge de bare tar inn hunder, kastrerer, vaksinerer og sender videre, så er det eneste kjøperne gjør er å gi plass til neste hund de henter inn fra gata. Om man heller støtter organisasjonene som jobber for å kastrere og sterilisere gatehundene og kontrollere situasjonen så hjelper det så utrolig mye mer.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt, helt enig at adopsjon av hund og barn er to vidt forskjellige ting, beklager at jeg drar opp et lite gjennomtenkt og barnslig argument :/

Og man skal absolutt tenke på hunden midt oppe i alt. Jeg tok først kontakt etter en annonse på en som jeg falt veldig for, men fikk beskjed, etter å ha fortalt om oss og vår livssituasjon, at han nok ikke ville være helt hunden for oss. Har snakket en del med en av grunnleggerne, en spansk dame som bor i Norge og får utfyllende informasjon om de forskjellige de tenker at heller kunne være passende, både hvordan de er nå og det de måtte vite av historikk (her er det ikke alle de vet noe om, men noen av de hundene de har er tatt over fra folk som ikke har hatt mulighet til å ha de lenger).

Hundene kommer med en representant fra IARA, fire av gangen, med fly. To uker før avtalt avreise blir hunden satt i fosterhjem for å bli forberedt på et vanlig familieliv og for å bli observert om det er ting som dukker opp underveis. Etter å ha lest gjennom facebooksidene ser jeg at det her er en og annen adopsjon som er stoppet fordi det viser seg at hunden ikke likevel vil ha noen fordel ved å bli sendt som avtalt. Noen av de som har adoptert fra Norge (det er også adopsjon til Tyskland og UK) har fått sporadiske besøk av Mattilsynet og blitt godkjente etter dagens regler.

Vi har fått beskjed om at hvis vi ikke er forberedt på å jobbe med hunden er ikke dette noe vi burde begi oss ut på. Jeg har kanskje en forkjærlighet for de som ligger nederst og bakers, være seg mennesker og dyr, men utover det å se på saken med rosa briller på så er arbeidet med å få dyr opp og fram noe som står høyt hos meg. At det er vanskelig og tøft er det ingen tvil om, men likevel gir det meg mye.

Vi har også nå en hund som er fantastisk flink med andre, og som er uredd og trygg i alt. Det vil jo også være en hjelp for en som måtte være det motsatte. Jeg har aldri vært borti en hund som leder andre så godt, og som tilpasser seg andres signaler. Han kan leke helt ute av kontroll, men likevel ignorere og være forsiktig når han møter en som er utrygg og utilpass.

Nei, vet ikke hva mer jeg skal si, jeg skjønner jo alle argumenter i mot og all skepsis, jeg har sittet med det selv. Jeg kan ikke forklare ønsket om å adoptere (så lenge det er seriøst og ok) med noe annet enn at jeg syns det er en god og givende ting, og at det er noe litt eget. Å få en hund som går fra å ha ingen ting, til å lære seg å føle trygghet og til å bli selvstendig er jo en fin reise å være med på uansett hvor den kommer fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke blitt stemplet som uverdige av Fod, men vi har kommet gang på gang, interesserte i å hjelpe, uten å bli tatt i mot på noen god måte, selv med avtaler om møter. Det har vært nå det siste året, selvom første gang var for mange år tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt ønsket om å adoptere, og hjelpe en god sak. Problemet er at de aller fleste organisasjonene og andre som driver med eksport av gatehunder ikke nødvendigvis gjør så mye for å løse selve problemet, og det er så mye snusk der at det er vanskelig å vite hva som faktisk er seriøst.

Det finnes mange hunder i Norge som trenger gode hjem, også som har hatt det vanskelig og trenger en ny start. Ta kontakt med mattilsynet eller dyrebeskyttelsen nær dere, kanskje dere kan hjelpe til med hunder de henter inn i ulike saker. Jeg vet ikke helt hvordan man går fram med det, men vet det er andre her på forumet som har tatt imot hunder midlertidig og permanent fra mattilsynet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...