Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om taushetsplikt ved fravær fra jobb


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Lager denne for en annen bruker som ønsker å være anonym.

He!
Jeg lurer på hvordan regelen er ift arbeidsgiver/leder/sjef i en arbeidssituasjon når man er fraværende fra jobb en dag eller fler? Jeg har nemlig opplevd flere ganger i det siste, at når noen er borte fra jobb, så får vi beskjed om at Kari Nordmann er borte fra jobb, og HVORFOR hun er borte fra jobb! Det har vært tilfeller som ikke har vært noe "farlig", men allikevel syns jeg dette er ekkelt. Hvis jeg må være borte fra jobb en dag, så vil ikke jeg at alle skal vite hvorfor jeg ikke er på jobb. Det holder vel at sjefen vet det?

Jeg har tenkt på det spesielt i ett tilfelle da jeg måtte ha tak i kontaktpersonen min, men hun tok ikke telefonen eller svarte på mail. Litt senere på dagen fikk jeg beskjed om at hun var ute og reiste, og kontaktinfo til en annen. Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.
Noen som har noen tips/spesifikke regler eller retningslinjer? Lurer på om jeg må ta opp dette på en eller annen måte.

På forhånd takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsgiver har på ingen måte krav på å vite hvorfor vedkommende er sykmeldt (evt egenmelding) i alle fall. Det tryggeste er med andre ord å ikke fortelle hvordan syk man er om man er borte fra jobben om man ikke vil at andre skal vite det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette driver de mye med på jobben min også. Spør hva som er gale når man ringer inn med egenmelding. Det er veldig mye sykefravær, men de har faktisk ingen rett på å vite det. Jeg ble skikkelig irritert en gang og ønsket å beskrive min herlige tilstand hvor ting kom ut i full fart ut både oppe og nede, men lot vær (sånn halvveis :lol: ). Men neste gang tror jeg faktisk det er mer nyttig å si at de faktisk ikke har rett til å vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det jo når det er snakk om smitteting da, men da tenker jeg at de fleste arbeidstagere ville sagt ifra uansett? Ihvertfall hvis man jobber på steder med høyt smittepress som barnehager og sykehjem etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke noe med hvorfor man er borte og de har enda mindre med og fortelle dette videre, men jeg tror ikke de gjør noe feil om de forteller folk om fraværet skyldes ferie eller sykdom, så lenge de ikke forteller hvorfor man evt er sykemeldt. Men om dette er et problem så ta det opp med vernombud eller tillitsvalgt, om dere har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det kultur for at man selv sier hva det gjelder ( spesielt hvis det er smittsomt) og at hvis flere har det så blir man informert på morgenmøtene. Dette for å sette inn tiltak som hindrer spredning.

Man blir ikke spurt hva det er ( jeg har aldri blitt det), men de fleste informerer selv uoppfordret.

Alle får vite hvem som er syke på ledermøtet hver morgen, det er fordi man trenger informasjon for å planlegge dagen. Avdelingene det gjelder blir så informert, det er noe de må vite for å planlegge seg i mellom.

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ingen rett til å vite hvorfor du er borte, heller ikke ved sykemelding. Hvis du ser på den delen av sykemeldningen som leveres til arbeidsgiver så er kolonnen om årsak tom eller grå. Jeg har det samme på jobben min, og det er ikke noe kjekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker litt sånn at dersom man ønsker å gi beskjed om grunn, men ikke at resten av staben skal få vite det så kan man jo bare nevne det til sjef, ala (dette ønsker jeg at skal være mellom deg og meg).

Her har vi veldig frie veier, og vi forteller om både den ene og den andre grunnen, men dette er jo en akseptert greie mellom oss alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre enn du og legen har noe med hvorfor du er syk. Er du borte av andre grunner, f.eks ferie eller kurs, har ikke utenforstående noen rett til å vite hvorfor du er borte i det hele tatt. Så, hvis noen ringer eller kommer for å snakke med deg, skal ledelsen/dine kollegaer si: " H*n er ikke til stede i dag, kan jeg ta en bekjed?" På noen arbeidsplasser blir sånt veldig snålt, men andre steder er det viktig å holde distansen.

Jeg skravler i vei til kollegaer og ledelse om migrene og leddgikt og proplapser og mamma som lå for døden (når du gråter på jobb, er det jo greit å si hvorfor) og det føles veldig riktig. Det er hyggelig når de spør hvordan det går med kropp og hode, også. Selv om jeg stort sett juger og sier at alt er bra, men er man først på jobb, er ingen tjent med sutring :)

Foreldre (er lærer) og samarbeidende instanser som PPT, fagsenter, tannleger (til elevene) har derimot ikke noe med noe som helst. Men altså om de får beskjed om at vedkommende (f.eks meg) er syk når de ringer, bryr ikke jeg meg om det. Har jeg vært lenge borte, har jeg opprettholdt foreldresamarbeidet vi telefonen og da har jeg også fortalt hvorfor jeg ikke er på jobb. Men det er ikke forventet eller nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som trådstarter skisserer er en forbanna uting og utbredt på en del arbeidsplasser. F.eks. så blir sagt at... joooooda xxx er "syk igjen" + himle med øynene og en liten intern samtale om den sykemeldinga med andre som også tviler på at vedkommende er syk.

Arbeidsgiver har ikke krav på å få vite hvorfor du er borte. Dersom du har veldig lyst til å fortelle hvorfor så kan du jo gjerne gjøre det, men det er ikke et krav og en sykemelding er ikke mer "seriøs" selv om arbeidsgiver får vite hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det holder å si at man er syk, hvordan syk er helt uvesentlig for arbeidsgiver og andre.

Jeg husker der jeg jobbet når jeg først begynte å jobbe - der hadde vi reglement på sentralbordet som sa at vi ALDRI skulle fortelle HVORFOR folk var fraværende, alt vi skulle si var at "vedkommende er ikke tilstede i dag, men er forventet tilbake da og da, kan noen andre hjelpe deg"

Var veldig nøye på det, og det sitter.

Det er for øvrig ikke helt korrekt at arbeidsgiver ikke har rett til å vite HVA som feiler deg. Det er rett i forhold til korte sykefravær - men i det øyeblikket du har fravær utover 6 uker så har faktisk arbeidsgiver krav på å få vite hva som feiler deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.

Slik jeg tolker TS sitt innlegg, hander det ikke om hvorfor vedkommende er sykemeldt, men at vedkommende er sykemeldt, og det er for meg en vesensforskjell. Jeg ser det som helt naturlig å vite om en kollega er på ferie, jobbreise eller sykemeldt. Er vedkommende på jobbreise forventes det bla. at man svarer på henvendelser. Jeg går ut i fra at det er snakk om en lenger periode enn en eller få dager, ettersom man under normale omstendigheter ikke blir sykemeldt for en dag.

At en arbeidsgiver skal lyve, å fortelle at fraværende arbeidstager er på ferie når vedkommende egentlig er sykemeldt, tenker jeg vil generere flere (velmenende) spørsmål når h*n kommer tilbake; "hvor har du vært på ferie, var det fint der, hvordan var været? osv".

Hvis jeg har forstått TS riktig, har jeg ikke opplevd denne formen for hemmelighetskremmeri rundt sykemelding på mine arbeidsplasser, men hvorfor vedkommende er sykemeldt kan være sensitivt og blir noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg oppklare. Det er snakk om flere forskjellige hendelser.
Situasjon 1: En kollega er borte fra jobb en dag. Noen sier: "Er ikke Kari Nordmann her i dag?" Sjef svarer: "Nei, hun ringte til morgenen i dag, hun har [sykdom]. Jeg hørte på henne at hun hadde det fælt, så jeg regner ikke med hun kommer i morgen heller."
Det syns jeg ikke noen på arbeidsplassen har noe med. Det er ikke en liten arbeidsplass der det går ut over andre at en person er borte. Det hadde holdt med: "Nei, hun kommer ikke i dag." Dette har skjedd ved flere anledninger (med flere forskjellige personer).
Situasjon 2: Denne er litt mer spesifikk. Jeg er ansatt av bedrift A, til å jobbe i bedrift B, som vikar. Jeg har altså en kontaktperson/sjef i bedrift A, og en kontaktperson/sjef i bedrift B. Siden det er i bedrift B jeg jobber hver dag, så har jeg mest med dem å gjøre. En dag måtte jeg ha tak i personen i bedrift A, så jeg sendte en mail. Da jeg ikke fikk svar på denne, prøvde jeg å ringe etter et par dager. Fikk da en kort sms om at hun var på reise, med kontaktnummer til en annen i bedrift A.
Etter en ukes tid eller så, så spurte jeg sjefen i bedrift B, om kontaktpersonen jeg skulle ha tak i, var tilbake. Fikk da til svar: "Nei, hun er vel fortsatt sykemeldt."
Som sagt, så tolker jeg det dithen at hun ikke ville annonsere sin sykemelding til folk som ikke har noe med det å gjøre (meg), men så får jeg vite det uansett, av en tredjeperson, som teknisk sett heller ikke har noe med det å gjøre.
Jeg reagerer ikke på at jeg ble fortalt at hun er sykemeldt, det er meg revnende likegyldig, jeg tok jo bare kontakt med den andre personen, men det er denne trenden med å hele tiden måtte fortelle andre ansatte at det feiler dem noe! Hvis de vil at vi skal vite det, så er de vel i stand til å fortelle dette helt på egenhånd.
Uansett har jeg fått mange fine svar, det setter jeg pris på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så ser jeg ikke problemet om det gjelder "småting" som influensa og sånt som alle får innimellom, men det er nå meg.

Fordi de har faktisk ingenting med det å gjøre. På min arbeidsplass syns ihvertfall jeg det er ubehagelig å informere om hvorfor, fordi jeg føler de vurderer "hvor syk" jeg er. Jeg ringer meg ikke for moro skyld.

Spesielt en hendelse hvor jeg hadde gått på jobb etter å ha vært syk en dag, og rett etter jobb lå jeg strak ut resten av dagen og kastet opp, så jeg meldte meg syk igjen neste dag, da fikk jeg et skikkelig frekt spørsmål: "Hva er det som feier deg siden du kommer og går sånn på jobb da?". Det syns jeg var skikkelig frekt og ekkelt å bli spurt om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...