Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lager denne for en annen bruker som ønsker å være anonym.

He!
Jeg lurer på hvordan regelen er ift arbeidsgiver/leder/sjef i en arbeidssituasjon når man er fraværende fra jobb en dag eller fler? Jeg har nemlig opplevd flere ganger i det siste, at når noen er borte fra jobb, så får vi beskjed om at Kari Nordmann er borte fra jobb, og HVORFOR hun er borte fra jobb! Det har vært tilfeller som ikke har vært noe "farlig", men allikevel syns jeg dette er ekkelt. Hvis jeg må være borte fra jobb en dag, så vil ikke jeg at alle skal vite hvorfor jeg ikke er på jobb. Det holder vel at sjefen vet det?

Jeg har tenkt på det spesielt i ett tilfelle da jeg måtte ha tak i kontaktpersonen min, men hun tok ikke telefonen eller svarte på mail. Litt senere på dagen fikk jeg beskjed om at hun var ute og reiste, og kontaktinfo til en annen. Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.
Noen som har noen tips/spesifikke regler eller retningslinjer? Lurer på om jeg må ta opp dette på en eller annen måte.

På forhånd takk for svar!

Skrevet

Derfor sier man ikke noe om hvordan syk man er, arbeidsgiver har absolutt ikke noe med det. Og skulle dem få vite det så skal dem ikke si det rundt!

  • Like 2
Skrevet

Arbeidsgiver har på ingen måte krav på å vite hvorfor vedkommende er sykmeldt (evt egenmelding) i alle fall. Det tryggeste er med andre ord å ikke fortelle hvordan syk man er om man er borte fra jobben om man ikke vil at andre skal vite det. :)

Skrevet (endret)

De har ikke lov å oppgi hvorfor du er borte, du er heller ikke pliktet i å oppgi hvorfor du er borte.

(Nå spurte jeg en sjef i en stor bedrift og en advokat)

Endret av Kråka
Skrevet

Nei, du er ikke pliktig til å oppgi fraværsgrunn, men hvis det omhandler situasjon på jobb har i alle fall vi mulighet til å be om å bli kontaktet av nærmeste leder.

Skrevet

Dette driver de mye med på jobben min også. Spør hva som er gale når man ringer inn med egenmelding. Det er veldig mye sykefravær, men de har faktisk ingen rett på å vite det. Jeg ble skikkelig irritert en gang og ønsket å beskrive min herlige tilstand hvor ting kom ut i full fart ut både oppe og nede, men lot vær (sånn halvveis :lol: ). Men neste gang tror jeg faktisk det er mer nyttig å si at de faktisk ikke har rett til å vite det.

Skrevet

Hmmm, jeg blir spurt om hvordan sjuk jeg er når jeg er sjuk. Har nok noe med smitte å gjøre, siden jeg jobber i barnehage. Men jeg synes ikke de har noe med hvordan syn en er, så jeg synes ikke noe om at de spør.

Skrevet

Jeg forstår det jo når det er snakk om smitteting da, men da tenker jeg at de fleste arbeidstagere ville sagt ifra uansett? Ihvertfall hvis man jobber på steder med høyt smittepress som barnehager og sykehjem etc.

Skrevet

De har ikke noe med hvorfor man er borte og de har enda mindre med og fortelle dette videre, men jeg tror ikke de gjør noe feil om de forteller folk om fraværet skyldes ferie eller sykdom, så lenge de ikke forteller hvorfor man evt er sykemeldt. Men om dette er et problem så ta det opp med vernombud eller tillitsvalgt, om dere har det.

Skrevet

Hos oss er det kultur for at man selv sier hva det gjelder ( spesielt hvis det er smittsomt) og at hvis flere har det så blir man informert på morgenmøtene. Dette for å sette inn tiltak som hindrer spredning.

Man blir ikke spurt hva det er ( jeg har aldri blitt det), men de fleste informerer selv uoppfordret.

Alle får vite hvem som er syke på ledermøtet hver morgen, det er fordi man trenger informasjon for å planlegge dagen. Avdelingene det gjelder blir så informert, det er noe de må vite for å planlegge seg i mellom.

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Skrevet

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

  • Like 1
Skrevet

De har ingen rett til å vite hvorfor du er borte, heller ikke ved sykemelding. Hvis du ser på den delen av sykemeldningen som leveres til arbeidsgiver så er kolonnen om årsak tom eller grå. Jeg har det samme på jobben min, og det er ikke noe kjekt!

Skrevet

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

  • Like 2
Skrevet

Tenker litt sånn at dersom man ønsker å gi beskjed om grunn, men ikke at resten av staben skal få vite det så kan man jo bare nevne det til sjef, ala (dette ønsker jeg at skal være mellom deg og meg).

Her har vi veldig frie veier, og vi forteller om både den ene og den andre grunnen, men dette er jo en akseptert greie mellom oss alle.

Skrevet

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Skrevet

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Da kan man velge å holde kjeft?

Skrevet

Ingen andre enn du og legen har noe med hvorfor du er syk. Er du borte av andre grunner, f.eks ferie eller kurs, har ikke utenforstående noen rett til å vite hvorfor du er borte i det hele tatt. Så, hvis noen ringer eller kommer for å snakke med deg, skal ledelsen/dine kollegaer si: " H*n er ikke til stede i dag, kan jeg ta en bekjed?" På noen arbeidsplasser blir sånt veldig snålt, men andre steder er det viktig å holde distansen.

Jeg skravler i vei til kollegaer og ledelse om migrene og leddgikt og proplapser og mamma som lå for døden (når du gråter på jobb, er det jo greit å si hvorfor) og det føles veldig riktig. Det er hyggelig når de spør hvordan det går med kropp og hode, også. Selv om jeg stort sett juger og sier at alt er bra, men er man først på jobb, er ingen tjent med sutring :)

Foreldre (er lærer) og samarbeidende instanser som PPT, fagsenter, tannleger (til elevene) har derimot ikke noe med noe som helst. Men altså om de får beskjed om at vedkommende (f.eks meg) er syk når de ringer, bryr ikke jeg meg om det. Har jeg vært lenge borte, har jeg opprettholdt foreldresamarbeidet vi telefonen og da har jeg også fortalt hvorfor jeg ikke er på jobb. Men det er ikke forventet eller nødvendig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det holder å si at man er syk, hvordan syk er helt uvesentlig for arbeidsgiver og andre.

Jeg husker der jeg jobbet når jeg først begynte å jobbe - der hadde vi reglement på sentralbordet som sa at vi ALDRI skulle fortelle HVORFOR folk var fraværende, alt vi skulle si var at "vedkommende er ikke tilstede i dag, men er forventet tilbake da og da, kan noen andre hjelpe deg"

Var veldig nøye på det, og det sitter.

Det er for øvrig ikke helt korrekt at arbeidsgiver ikke har rett til å vite HVA som feiler deg. Det er rett i forhold til korte sykefravær - men i det øyeblikket du har fravær utover 6 uker så har faktisk arbeidsgiver krav på å få vite hva som feiler deg.

Skrevet

...Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.

Slik jeg tolker TS sitt innlegg, hander det ikke om hvorfor vedkommende er sykemeldt, men at vedkommende er sykemeldt, og det er for meg en vesensforskjell. Jeg ser det som helt naturlig å vite om en kollega er på ferie, jobbreise eller sykemeldt. Er vedkommende på jobbreise forventes det bla. at man svarer på henvendelser. Jeg går ut i fra at det er snakk om en lenger periode enn en eller få dager, ettersom man under normale omstendigheter ikke blir sykemeldt for en dag.

At en arbeidsgiver skal lyve, å fortelle at fraværende arbeidstager er på ferie når vedkommende egentlig er sykemeldt, tenker jeg vil generere flere (velmenende) spørsmål når h*n kommer tilbake; "hvor har du vært på ferie, var det fint der, hvordan var været? osv".

Hvis jeg har forstått TS riktig, har jeg ikke opplevd denne formen for hemmelighetskremmeri rundt sykemelding på mine arbeidsplasser, men hvorfor vedkommende er sykemeldt kan være sensitivt og blir noe annet.

Skrevet
La meg oppklare. Det er snakk om flere forskjellige hendelser.
Situasjon 1: En kollega er borte fra jobb en dag. Noen sier: "Er ikke Kari Nordmann her i dag?" Sjef svarer: "Nei, hun ringte til morgenen i dag, hun har [sykdom]. Jeg hørte på henne at hun hadde det fælt, så jeg regner ikke med hun kommer i morgen heller."
Det syns jeg ikke noen på arbeidsplassen har noe med. Det er ikke en liten arbeidsplass der det går ut over andre at en person er borte. Det hadde holdt med: "Nei, hun kommer ikke i dag." Dette har skjedd ved flere anledninger (med flere forskjellige personer).
Situasjon 2: Denne er litt mer spesifikk. Jeg er ansatt av bedrift A, til å jobbe i bedrift B, som vikar. Jeg har altså en kontaktperson/sjef i bedrift A, og en kontaktperson/sjef i bedrift B. Siden det er i bedrift B jeg jobber hver dag, så har jeg mest med dem å gjøre. En dag måtte jeg ha tak i personen i bedrift A, så jeg sendte en mail. Da jeg ikke fikk svar på denne, prøvde jeg å ringe etter et par dager. Fikk da en kort sms om at hun var på reise, med kontaktnummer til en annen i bedrift A.
Etter en ukes tid eller så, så spurte jeg sjefen i bedrift B, om kontaktpersonen jeg skulle ha tak i, var tilbake. Fikk da til svar: "Nei, hun er vel fortsatt sykemeldt."
Som sagt, så tolker jeg det dithen at hun ikke ville annonsere sin sykemelding til folk som ikke har noe med det å gjøre (meg), men så får jeg vite det uansett, av en tredjeperson, som teknisk sett heller ikke har noe med det å gjøre.
Jeg reagerer ikke på at jeg ble fortalt at hun er sykemeldt, det er meg revnende likegyldig, jeg tok jo bare kontakt med den andre personen, men det er denne trenden med å hele tiden måtte fortelle andre ansatte at det feiler dem noe! Hvis de vil at vi skal vite det, så er de vel i stand til å fortelle dette helt på egenhånd.
Uansett har jeg fått mange fine svar, det setter jeg pris på.
Skrevet

Forøvrig så ser jeg ikke problemet om det gjelder "småting" som influensa og sånt som alle får innimellom, men det er nå meg.

Fordi de har faktisk ingenting med det å gjøre. På min arbeidsplass syns ihvertfall jeg det er ubehagelig å informere om hvorfor, fordi jeg føler de vurderer "hvor syk" jeg er. Jeg ringer meg ikke for moro skyld.

Spesielt en hendelse hvor jeg hadde gått på jobb etter å ha vært syk en dag, og rett etter jobb lå jeg strak ut resten av dagen og kastet opp, så jeg meldte meg syk igjen neste dag, da fikk jeg et skikkelig frekt spørsmål: "Hva er det som feier deg siden du kommer og går sånn på jobb da?". Det syns jeg var skikkelig frekt og ekkelt å bli spurt om..

Skrevet

På mine arbeidsplasser har vi arbeidslister med de ansatte, og man får ikke skjult at noen er syke - da sykdom blir markert i lista med gul tusj (både egen- og sykemelding markeres likt). Personlig ser ikke jeg på det som noe problem.

Jeg er forsåvidt enig i at det ikke er noe problem at andre vet at jeg er hjemme med influensa, omgangssyke e.l. Det jeg derimot ser på som problem er at når denne "sladringen" er så utbredt så blir det veldig tydelig når plutselig ingen vet hvorfor Kari Nordmann er syk. Hadde det vært en filleting ville vi jo visst det, men når det plutselig hemmeligholdes skjønner jo alle at det er noe annet - og da snakkes det automatisk mer om (fordi man er nysgjerrig og bekymret).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...