Gå til innhold
Hundesonen.no

Sultfølelse etter mat


Kaja
 Share

Recommended Posts

Ganske sikker på det, jeg blir ekstremt sulten under mensen, men det er liksom ikke det samme. Da er "hele kroppen" sulten, ikke bare akkurat det pungtet. *peke* :P Vanskelig å forklare.

Jeg har hatt magekatarr tidligere, men da var det bare rett etter mat, ikke hele tiden. Jeg hadde nexium (?) liggende og prøvde det i går, det hjalp ikke. (Medisiner jeg fikk for magekatarr)

Hvordan i allverden kan man være sulten rett etter å ha spist en god dose middag?

Når jeg f.eks har taco til middag spiser jeg to greit fylte lefser. Blir stappmett! Men det oppstår ubehag noen minutter etterpå som varer en stund. Det kan jo være magen som jobber med maten, men hvorfor har det da ikke alltid vært slik?

Nikotinabstinens er det nok ikke *kremt* :P Jeg drikker kanskje litt lite i løpet av en dag. Vannet her smaker PYTON. Og jeg kan i perioder glemme å drikke i det hele tatt. Men der har jeg tatt meg kraftig sammen etter mye hodepine.

Vekten har jevnt og trutt gått oppover siden i fjor sommer. Etter en skade ble jeg mer innaktiv, er nå veldig aktiv igjen men vekten øker sakte men sikkert.

Mer som en hul følelse i mellomgulvet. Vanskelig å beskrive. Jeg spiser maten rolig, tygger lenge og bruker lang tid. Har hatt perioder med "overspising" fordi jeg aldri ble mett, så da lærte jeg og ikke inhalere mat, slik at jeg faktisk ble mett før jeg hadde spist alt for mye. Jeg har aldri vært opptatt av vekt og spist det jeg har hatt lyst til å spise. Er periodespiser og spiser veldig lite i noen perioder og ganske mye i andre. Men det er fra i sommer av vekten har økt jevnt. Før har den gått litt opp og ned.

Mellomåltider kan jeg prøve :)

Har tenkt meg til legen :) Var der idag, men det var pga begynnende lungebetennelse. Gadd ikke ta det opp da, da det ikke er så veldig plagsomt. Tar ikke medisiner annet en Zopiclone i ny og ne (sjelden) og ventoline på vinterhalvåret.

Fortsatt ikke tjukk, men har lagt på meg ganske mye siden du så meg. Dobbelthaken er fremtredende for å si det sånn :lol: Jeg har vært innaktiv, men er aktiv igjen nå.

På brødskiva spiser jeg stort sett leverpostei, ost, makrell i tomat, salami. Middag er gjerne fisk, taco, kylling, ehm ja vanlig middag men har byttet ut poteter og ris med f.eks brokkoli.

Det er ikke helt den samme følelsen, men den sitter på samme sted og er ikke langt unna. Kan jo være at magen jobber, men hvorfor har det da blitt så fremtredende i det siste?

Tja, stress har jeg hvertfall nok av. *se stygt på Nav*

Det kan det være. Tanken har streifa meg, men jeg prøver å late som det må være noe annet :lol:

Kuttet ut brød en periode og da var jeg mye mindre oppblåst og mindre kvalm, men så skled det ut. Skal ta meg sammen og prøve det igjen. Sist jeg kuttet det ut hadde jeg ikke denne "sultfølelsen"

Jeg føler meg ofte sulten på den måten du beskriver rett etter at jeg har spist et større måltid. Spesielt i perioder hvor jeg er ekstra stressa. Jeg har alltid vært sånn da, så har egentlig bare konkludert med at jeg forveksler "ikke fullstendig stappmett lenger"- følelsen med "jeg er skrubbsulten og må ha mat NÅ"- følelsen. Aner ikke om det samme gjelder for deg, men ville bare nevne det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske sikker på det, jeg blir ekstremt sulten under mensen, men det er liksom ikke det samme. Da er "hele kroppen" sulten, ikke bare akkurat det pungtet. *peke* :P Vanskelig å forklare.

Jeg har hatt magekatarr tidligere, men da var det bare rett etter mat, ikke hele tiden. Jeg hadde nexium (?) liggende og prøvde det i går, det hjalp ikke. (Medisiner jeg fikk for magekatarr)

Hvordan i allverden kan man være sulten rett etter å ha spist en god dose middag?

Når jeg f.eks har taco til middag spiser jeg to greit fylte lefser. Blir stappmett! Men det oppstår ubehag noen minutter etterpå som varer en stund. Det kan jo være magen som jobber med maten, men hvorfor har det da ikke alltid vært slik?

Nikotinabstinens er det nok ikke *kremt* :P Jeg drikker kanskje litt lite i løpet av en dag. Vannet her smaker PYTON. Og jeg kan i perioder glemme å drikke i det hele tatt. Men der har jeg tatt meg kraftig sammen etter mye hodepine.

Vekten har jevnt og trutt gått oppover siden i fjor sommer. Etter en skade ble jeg mer innaktiv, er nå veldig aktiv igjen men vekten øker sakte men sikkert.

Mer som en hul følelse i mellomgulvet. Vanskelig å beskrive. Jeg spiser maten rolig, tygger lenge og bruker lang tid. Har hatt perioder med "overspising" fordi jeg aldri ble mett, så da lærte jeg og ikke inhalere mat, slik at jeg faktisk ble mett før jeg hadde spist alt for mye. Jeg har aldri vært opptatt av vekt og spist det jeg har hatt lyst til å spise. Er periodespiser og spiser veldig lite i noen perioder og ganske mye i andre. Men det er fra i sommer av vekten har økt jevnt. Før har den gått litt opp og ned.

Mellomåltider kan jeg prøve :)

Har tenkt meg til legen :) Var der idag, men det var pga begynnende lungebetennelse. Gadd ikke ta det opp da, da det ikke er så veldig plagsomt. Tar ikke medisiner annet en Zopiclone i ny og ne (sjelden) og ventoline på vinterhalvåret.

Fortsatt ikke tjukk, men har lagt på meg ganske mye siden du så meg. Dobbelthaken er fremtredende for å si det sånn :lol: Jeg har vært innaktiv, men er aktiv igjen nå.

På brødskiva spiser jeg stort sett leverpostei, ost, makrell i tomat, salami. Middag er gjerne fisk, taco, kylling, ehm ja vanlig middag men har byttet ut poteter og ris med f.eks brokkoli.

Det er ikke helt den samme følelsen, men den sitter på samme sted og er ikke langt unna. Kan jo være at magen jobber, men hvorfor har det da blitt så fremtredende i det siste?

Tja, stress har jeg hvertfall nok av. *se stygt på Nav*

Det kan det være. Tanken har streifa meg, men jeg prøver å late som det må være noe annet :lol:

Kuttet ut brød en periode og da var jeg mye mindre oppblåst og mindre kvalm, men så skled det ut. Skal ta meg sammen og prøve det igjen. Sist jeg kuttet det ut hadde jeg ikke denne "sultfølelsen"

Jeg personlig er veldig avhengig av frukt og grønt. Hvis jeg da har spist lite av det, så får jeg trang til å spise igjen selv om jeg egentlig ikke er sulten. Det samme gjelder hvis det har gått for lenge imellom måltidene, fordi da får jeg en sultfølelse når blodsukkeret begynner å bli lavt. Dette til tross for at jeg nettopp har spist, fordi det går en liten stund før blodsukkeret er på tur opp igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men vil bare si at jeg også opplever sultfølelse etter måltid - da nesten utelukkende etter middag. Hadde det ikke vært for at jeg VET at jeg nettopp har spist et stort måltid, så hadde jeg trodd at det var mange timer siden sist. Har dog aldri sjekket det opp, men bare akseptert at det er en følelse som kommer nå og da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men vil bare si at jeg også opplever sultfølelse etter måltid - da nesten utelukkende etter middag. Hadde det ikke vært for at jeg VET at jeg nettopp har spist et stort måltid, så hadde jeg trodd at det var mange timer siden sist. Har dog aldri sjekket det opp, men bare akseptert at det er en følelse som kommer nå og da.

Ja hadde det ikke vært for at det ligger å ulmer hele tiden, og ikke mist har kommet i det siste hadde jeg ikke tenkt stort over det :) Men det er litt rart, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hadde det ikke vært for at det ligger å ulmer hele tiden, og ikke mist har kommet i det siste hadde jeg ikke tenkt stort over det :) Men det er litt rart, hehe.

Neida, jeg mente ikke at du ikke burde sjekke det opp altså :) Og ja, det ER rart. Kroppen er rar.. :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men vil bare si at jeg også opplever sultfølelse etter måltid - da nesten utelukkende etter middag. Hadde det ikke vært for at jeg VET at jeg nettopp har spist et stort måltid, så hadde jeg trodd at det var mange timer siden sist. Har dog aldri sjekket det opp, men bare akseptert at det er en følelse som kommer nå og da.

Jeg får det samme og jeg synes det hjelper å spise søt frukt (pære f.eks) og drikke en kopp te.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå er på pc;

jeg opplevde noe liknende som deg for noen år tilbake. "tomhetsfølelsen" var i øvre mageregion (type : magesekken) og den kom og gikk litt som den selv ville, men kunne være særlig tydelig etter jeg hadde spist. Ergo = følte en slags sult etter jeg hadde spist. Men det var en ubehagelig, uvanlig sult, ikke "standard" sult slik jeg i dag kan oppleve. Hadde i en periode vondt i magen i 1,5 måneder.

Etter å bli sjekka ut og inn, hit og dit resulterte det i en diagnose fra en spesialist på gastrointenstinale (?? :lol: ) greier: stressmage. Dessverre er stressmage en diagnose som egentlig innebærer mange ting: stressmage kan være relatert til akutt stress som f.eks å holde en tale (som gjør at kroppen kvitter seg med alt den har i tarmene fort og voldsomt), stressmage som i magekatarr og magesår pga lengre perioder med stress - men også stressmage som i lettere stress med feilkobling mellom hjerne og magesekk. Sistnevnte er typisk for noen som lever med uro over lengre tid, og gjerne noen som er bevisst på sitt stress og forsøker å stresse ned (jeg var veldig obs på å ikke stramme nakke/skuldre etc. - i stedet begynte kroppen da å sende uroen i kroppen min ned i magen.. hurra).

Det er ingen medisiner man kan ta, ingen ting annet enn å roe ned og gjøre noe med stresset. I begynnelsen ble jeg litt sånn "eh, jammen jeg er jo ikke karrierekvinne med 5 baller i lufta, jeg FØLER meg ikke stressa!!!" - men jeg innså etterhvert det går an å være stressa uten at man er hollywood-varianten av det….

Jeg gikk også på tabeletter mot magekatarr, de hjalp en del første gangen (før jeg fikk diagnosen) men hjalp ikke etter jeg fikk diagnosen. Som han eksperten sa: TYPISK for stressmage, placeboeffekt av medisinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal svare bedre når jeg er på data men for lite mat? Jeg har jo lagt på meg en del de siste mnd.

Tror ikke jeg er sulten for jeg har ikke lyst på mat (jeg er glad i mat altså :P ) og det er værst rett etter måltider.

Selvfølgelig ganske vanskelig og si på så lite info og uten at jeg kjenner deg og ditt aktivitetsnivå, men den dagsrasjonen du beskrev tidligere høres fortsatt lite ut (men vi er forskjellige og jeg skal ikke være bastant eller påståelig om hvorvidt det er riktig eller feil for deg), generelt sett. Jeg tror jeg ville sjekket ut både mat allergi og stoffskifte, både pga de symptomene du beskriver ifht at det kommer etter du har spist, og ifht at du har lagt på deg en del på relativt lite mat.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det også litt slik i perioder; når jeg blir sulten blir jeg veldig fort sulten og veldig mye sulten, altså så sulten at det gjør vindt tvers igjennom magen og bak i ryggen liksom. Når jeg er slik er jeg utrolig ubrukelig, for jeg har konstant vondt 'inni/foran' ryggraden, omtrent der ribbeina sitter. Veldig hul og vond følelse som går over først når jeg har fått i meg mat, men fram til da har jeg bare mest lyst til å krølle meg sammen og sutre, ikke lage mat..

Også i perioder, men uavhengig av førstnevnte tror jeg, så blir jeg ikke mett av middag. Spiser normal eller nok, slik at jeg ikke skal orke mer, men likevel blir jeg kjempesulten etter bare fem minutter, kanskje. Dette tror jeg er noe psykisk som henger igjen etter første forholdet jeg var i (leeenge siden, over 10 år siden, men lell) for der var det så vanlig med en liten sjokolade- eller kakebit til dessert at det var rent ekkelt. Når jeg er slik som beskrevet her, så trenger jeg bare ei sjokoladerute, så er kroppen helt ok med at den skal være mett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...