Gå til innhold
Hundesonen.no

Sultfølelse etter mat


Kaja
 Share

Recommended Posts

Ganske sikker på det, jeg blir ekstremt sulten under mensen, men det er liksom ikke det samme. Da er "hele kroppen" sulten, ikke bare akkurat det pungtet. *peke* :P Vanskelig å forklare.

Jeg har hatt magekatarr tidligere, men da var det bare rett etter mat, ikke hele tiden. Jeg hadde nexium (?) liggende og prøvde det i går, det hjalp ikke. (Medisiner jeg fikk for magekatarr)

Hvordan i allverden kan man være sulten rett etter å ha spist en god dose middag?

Når jeg f.eks har taco til middag spiser jeg to greit fylte lefser. Blir stappmett! Men det oppstår ubehag noen minutter etterpå som varer en stund. Det kan jo være magen som jobber med maten, men hvorfor har det da ikke alltid vært slik?

Nikotinabstinens er det nok ikke *kremt* :P Jeg drikker kanskje litt lite i løpet av en dag. Vannet her smaker PYTON. Og jeg kan i perioder glemme å drikke i det hele tatt. Men der har jeg tatt meg kraftig sammen etter mye hodepine.

Vekten har jevnt og trutt gått oppover siden i fjor sommer. Etter en skade ble jeg mer innaktiv, er nå veldig aktiv igjen men vekten øker sakte men sikkert.

Mer som en hul følelse i mellomgulvet. Vanskelig å beskrive. Jeg spiser maten rolig, tygger lenge og bruker lang tid. Har hatt perioder med "overspising" fordi jeg aldri ble mett, så da lærte jeg og ikke inhalere mat, slik at jeg faktisk ble mett før jeg hadde spist alt for mye. Jeg har aldri vært opptatt av vekt og spist det jeg har hatt lyst til å spise. Er periodespiser og spiser veldig lite i noen perioder og ganske mye i andre. Men det er fra i sommer av vekten har økt jevnt. Før har den gått litt opp og ned.

Mellomåltider kan jeg prøve :)

Har tenkt meg til legen :) Var der idag, men det var pga begynnende lungebetennelse. Gadd ikke ta det opp da, da det ikke er så veldig plagsomt. Tar ikke medisiner annet en Zopiclone i ny og ne (sjelden) og ventoline på vinterhalvåret.

Fortsatt ikke tjukk, men har lagt på meg ganske mye siden du så meg. Dobbelthaken er fremtredende for å si det sånn :lol: Jeg har vært innaktiv, men er aktiv igjen nå.

På brødskiva spiser jeg stort sett leverpostei, ost, makrell i tomat, salami. Middag er gjerne fisk, taco, kylling, ehm ja vanlig middag men har byttet ut poteter og ris med f.eks brokkoli.

Det er ikke helt den samme følelsen, men den sitter på samme sted og er ikke langt unna. Kan jo være at magen jobber, men hvorfor har det da blitt så fremtredende i det siste?

Tja, stress har jeg hvertfall nok av. *se stygt på Nav*

Det kan det være. Tanken har streifa meg, men jeg prøver å late som det må være noe annet :lol:

Kuttet ut brød en periode og da var jeg mye mindre oppblåst og mindre kvalm, men så skled det ut. Skal ta meg sammen og prøve det igjen. Sist jeg kuttet det ut hadde jeg ikke denne "sultfølelsen"

Jeg føler meg ofte sulten på den måten du beskriver rett etter at jeg har spist et større måltid. Spesielt i perioder hvor jeg er ekstra stressa. Jeg har alltid vært sånn da, så har egentlig bare konkludert med at jeg forveksler "ikke fullstendig stappmett lenger"- følelsen med "jeg er skrubbsulten og må ha mat NÅ"- følelsen. Aner ikke om det samme gjelder for deg, men ville bare nevne det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske sikker på det, jeg blir ekstremt sulten under mensen, men det er liksom ikke det samme. Da er "hele kroppen" sulten, ikke bare akkurat det pungtet. *peke* :P Vanskelig å forklare.

Jeg har hatt magekatarr tidligere, men da var det bare rett etter mat, ikke hele tiden. Jeg hadde nexium (?) liggende og prøvde det i går, det hjalp ikke. (Medisiner jeg fikk for magekatarr)

Hvordan i allverden kan man være sulten rett etter å ha spist en god dose middag?

Når jeg f.eks har taco til middag spiser jeg to greit fylte lefser. Blir stappmett! Men det oppstår ubehag noen minutter etterpå som varer en stund. Det kan jo være magen som jobber med maten, men hvorfor har det da ikke alltid vært slik?

Nikotinabstinens er det nok ikke *kremt* :P Jeg drikker kanskje litt lite i løpet av en dag. Vannet her smaker PYTON. Og jeg kan i perioder glemme å drikke i det hele tatt. Men der har jeg tatt meg kraftig sammen etter mye hodepine.

Vekten har jevnt og trutt gått oppover siden i fjor sommer. Etter en skade ble jeg mer innaktiv, er nå veldig aktiv igjen men vekten øker sakte men sikkert.

Mer som en hul følelse i mellomgulvet. Vanskelig å beskrive. Jeg spiser maten rolig, tygger lenge og bruker lang tid. Har hatt perioder med "overspising" fordi jeg aldri ble mett, så da lærte jeg og ikke inhalere mat, slik at jeg faktisk ble mett før jeg hadde spist alt for mye. Jeg har aldri vært opptatt av vekt og spist det jeg har hatt lyst til å spise. Er periodespiser og spiser veldig lite i noen perioder og ganske mye i andre. Men det er fra i sommer av vekten har økt jevnt. Før har den gått litt opp og ned.

Mellomåltider kan jeg prøve :)

Har tenkt meg til legen :) Var der idag, men det var pga begynnende lungebetennelse. Gadd ikke ta det opp da, da det ikke er så veldig plagsomt. Tar ikke medisiner annet en Zopiclone i ny og ne (sjelden) og ventoline på vinterhalvåret.

Fortsatt ikke tjukk, men har lagt på meg ganske mye siden du så meg. Dobbelthaken er fremtredende for å si det sånn :lol: Jeg har vært innaktiv, men er aktiv igjen nå.

På brødskiva spiser jeg stort sett leverpostei, ost, makrell i tomat, salami. Middag er gjerne fisk, taco, kylling, ehm ja vanlig middag men har byttet ut poteter og ris med f.eks brokkoli.

Det er ikke helt den samme følelsen, men den sitter på samme sted og er ikke langt unna. Kan jo være at magen jobber, men hvorfor har det da blitt så fremtredende i det siste?

Tja, stress har jeg hvertfall nok av. *se stygt på Nav*

Det kan det være. Tanken har streifa meg, men jeg prøver å late som det må være noe annet :lol:

Kuttet ut brød en periode og da var jeg mye mindre oppblåst og mindre kvalm, men så skled det ut. Skal ta meg sammen og prøve det igjen. Sist jeg kuttet det ut hadde jeg ikke denne "sultfølelsen"

Jeg personlig er veldig avhengig av frukt og grønt. Hvis jeg da har spist lite av det, så får jeg trang til å spise igjen selv om jeg egentlig ikke er sulten. Det samme gjelder hvis det har gått for lenge imellom måltidene, fordi da får jeg en sultfølelse når blodsukkeret begynner å bli lavt. Dette til tross for at jeg nettopp har spist, fordi det går en liten stund før blodsukkeret er på tur opp igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men vil bare si at jeg også opplever sultfølelse etter måltid - da nesten utelukkende etter middag. Hadde det ikke vært for at jeg VET at jeg nettopp har spist et stort måltid, så hadde jeg trodd at det var mange timer siden sist. Har dog aldri sjekket det opp, men bare akseptert at det er en følelse som kommer nå og da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men vil bare si at jeg også opplever sultfølelse etter måltid - da nesten utelukkende etter middag. Hadde det ikke vært for at jeg VET at jeg nettopp har spist et stort måltid, så hadde jeg trodd at det var mange timer siden sist. Har dog aldri sjekket det opp, men bare akseptert at det er en følelse som kommer nå og da.

Ja hadde det ikke vært for at det ligger å ulmer hele tiden, og ikke mist har kommet i det siste hadde jeg ikke tenkt stort over det :) Men det er litt rart, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hadde det ikke vært for at det ligger å ulmer hele tiden, og ikke mist har kommet i det siste hadde jeg ikke tenkt stort over det :) Men det er litt rart, hehe.

Neida, jeg mente ikke at du ikke burde sjekke det opp altså :) Og ja, det ER rart. Kroppen er rar.. :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men vil bare si at jeg også opplever sultfølelse etter måltid - da nesten utelukkende etter middag. Hadde det ikke vært for at jeg VET at jeg nettopp har spist et stort måltid, så hadde jeg trodd at det var mange timer siden sist. Har dog aldri sjekket det opp, men bare akseptert at det er en følelse som kommer nå og da.

Jeg får det samme og jeg synes det hjelper å spise søt frukt (pære f.eks) og drikke en kopp te.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå er på pc;

jeg opplevde noe liknende som deg for noen år tilbake. "tomhetsfølelsen" var i øvre mageregion (type : magesekken) og den kom og gikk litt som den selv ville, men kunne være særlig tydelig etter jeg hadde spist. Ergo = følte en slags sult etter jeg hadde spist. Men det var en ubehagelig, uvanlig sult, ikke "standard" sult slik jeg i dag kan oppleve. Hadde i en periode vondt i magen i 1,5 måneder.

Etter å bli sjekka ut og inn, hit og dit resulterte det i en diagnose fra en spesialist på gastrointenstinale (?? :lol: ) greier: stressmage. Dessverre er stressmage en diagnose som egentlig innebærer mange ting: stressmage kan være relatert til akutt stress som f.eks å holde en tale (som gjør at kroppen kvitter seg med alt den har i tarmene fort og voldsomt), stressmage som i magekatarr og magesår pga lengre perioder med stress - men også stressmage som i lettere stress med feilkobling mellom hjerne og magesekk. Sistnevnte er typisk for noen som lever med uro over lengre tid, og gjerne noen som er bevisst på sitt stress og forsøker å stresse ned (jeg var veldig obs på å ikke stramme nakke/skuldre etc. - i stedet begynte kroppen da å sende uroen i kroppen min ned i magen.. hurra).

Det er ingen medisiner man kan ta, ingen ting annet enn å roe ned og gjøre noe med stresset. I begynnelsen ble jeg litt sånn "eh, jammen jeg er jo ikke karrierekvinne med 5 baller i lufta, jeg FØLER meg ikke stressa!!!" - men jeg innså etterhvert det går an å være stressa uten at man er hollywood-varianten av det….

Jeg gikk også på tabeletter mot magekatarr, de hjalp en del første gangen (før jeg fikk diagnosen) men hjalp ikke etter jeg fikk diagnosen. Som han eksperten sa: TYPISK for stressmage, placeboeffekt av medisinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal svare bedre når jeg er på data men for lite mat? Jeg har jo lagt på meg en del de siste mnd.

Tror ikke jeg er sulten for jeg har ikke lyst på mat (jeg er glad i mat altså :P ) og det er værst rett etter måltider.

Selvfølgelig ganske vanskelig og si på så lite info og uten at jeg kjenner deg og ditt aktivitetsnivå, men den dagsrasjonen du beskrev tidligere høres fortsatt lite ut (men vi er forskjellige og jeg skal ikke være bastant eller påståelig om hvorvidt det er riktig eller feil for deg), generelt sett. Jeg tror jeg ville sjekket ut både mat allergi og stoffskifte, både pga de symptomene du beskriver ifht at det kommer etter du har spist, og ifht at du har lagt på deg en del på relativt lite mat.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det også litt slik i perioder; når jeg blir sulten blir jeg veldig fort sulten og veldig mye sulten, altså så sulten at det gjør vindt tvers igjennom magen og bak i ryggen liksom. Når jeg er slik er jeg utrolig ubrukelig, for jeg har konstant vondt 'inni/foran' ryggraden, omtrent der ribbeina sitter. Veldig hul og vond følelse som går over først når jeg har fått i meg mat, men fram til da har jeg bare mest lyst til å krølle meg sammen og sutre, ikke lage mat..

Også i perioder, men uavhengig av førstnevnte tror jeg, så blir jeg ikke mett av middag. Spiser normal eller nok, slik at jeg ikke skal orke mer, men likevel blir jeg kjempesulten etter bare fem minutter, kanskje. Dette tror jeg er noe psykisk som henger igjen etter første forholdet jeg var i (leeenge siden, over 10 år siden, men lell) for der var det så vanlig med en liten sjokolade- eller kakebit til dessert at det var rent ekkelt. Når jeg er slik som beskrevet her, så trenger jeg bare ei sjokoladerute, så er kroppen helt ok med at den skal være mett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...