Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg begynner å bli frustrert.. Har en hund som piper når vi trener apportering. Ikke når vi er alene, men sammen med andre. Når det er hennes tur er hun stille og rolig, men det å se på andre hunder jobbe fremkaller piping.

Jeg har prøvd å kjefte og prøvd å overhøre, men det hjelper ikke. Pipinga er der.

Tips? Jeg er usikker på om hun skjønner at det er pipinga jeg misliker, for hun titter helt uforstående på meg og fortsetter når jeg prøver å irettesette.

Skrevet

Jeg har samme problemet i andre settinger. Det fungerer å avlede henne med godbiter (gjerne få henne til å sitte) eller å gå litt rundt. Rett og slett røre på seg, spesielt gå i motsatt retning av dit hun vil.

Skrevet

Nei, det fungerer ikke. Da må jeg ihvertfall gå veldig langt vekk før hun slutter å være mer opptatt av treningen de andre driver med og fokusere på meg. Og jeg ønsker jo at vi skal klare å trene sammen med andre. Dummyer og jakt er det morsomste som fins i hele verden..

Hun kan forresten ta kontakt når jeg ber om det når vi er der og hun klarer fint å spise godbiter hvis jeg belønner for at hun sitter rolig f.eks. Men pipinga kommer tilbake så fort hun fokuserer på treningen.

Skrevet

Hva med å bare komme på treninga for å se på andre og trene på å være rolig? Ta med en bærepose godbiter. Start langt unna, f.eks. i bilen før dere går ut. Må være rolig og stille før ut av bilen, så bevege dere nærmere og nærmere. Slår hun seg helt vrang så er det inn i bilen og starte på nytt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville fått hjelp til dette i jaktmiljøet jeg. Er det ingen flinke der du trener, så gå et jaktkurs for retrievere. Dette er et veldig vanlig problem hos de som driver med retrieverjakt, og de har mye erfaring med å løse denne typen problemer. Jeg tror ikke en bærepose med godbiter fjerner forventninga :P

Skrevet

Japp dette er ikke unormalt :) ei i "jaktgjengen" her har en labrador som fikk lyd på fellestreninger. Hun tok en sesong hvor han aldri fikk hente dummies på fellestreninga (så vidt jeg vet trente de utelukkende jaktlydighet ellers også). Var det andre hunder der, måtte han bare være med og gå fot hele dagen, han fikk ikke hente noen verdens ting.

Da han kunne være med en hel dag på jakttrening mens hun gikk med børsa og skjøt (som mange jaktretrievere blir han heitere av skudd) uten at han lot seg fyre opp i det hele tatt, plukket hun fram apporteringen igjen. Da var det helt tydelig på ham at han hadde null forventninger til jakta, han bare kjede seg. Nå er de såvidt i gang med at han får hente på fellestreninger, men hun er nøye på at han ikke får hente de fleste av dummenw hun legger/kaster ut for ham.

Har man en heit hund som har lett for lyd, må man jobbe mye og målretta med lyd og forventning. Goldens og flatter har vel litt mer tendens til lyd, så jeg har vært supernøye på dette. Det minste tegn til opphisselse på jakttrening så sitter vi på sekken til hun synker sammen og slapper godt av. Ingen høye haler på jakt, sier oppdretterne min :) jakttrening er en tålmodighetsprøve :D

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...