Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Supra har den siste tiden spydd opp maten - og spist det igjen :x Dette gjør hun kun når hun har fått hovedmåltidet om kvelden. Ikke når hun får godbiter eller annet "smått". Ikke sluker hun maten, men bruker god tid på å tygge hver fórkule. Hun blir heller ikke stinn/hard i magen når hun har spist. Allmennetilstanden hennes er som vanlig. Hopp og sprett og deltar i dagliglivet med sin sedvanlige belgerglede og entusiasme.

Det eneste som er "unormalt" er at det er dager hun ikke spiser, og derfor er det litt opp og ned med bæsjing, men noe kommer det hver dag. Noen som har en idé om hvorfor hun gjør dette?

Skrevet

Ingen som har noe smart å komme med? Er det noe jeg bør sjekke hos vet eller bør jeg ikke bry meg, så lenge allmenntilstanden er god?

Skrevet

Ta en tlf hvertfall?:) hadde et barn (menneske) på jobben som drev med det der. Kastet opp etter alle måltider og han var det noe galt med i magen uten at jeg husker hva. Og nei det var ikke bulimi.

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker de sjekket Amiga en gang for det. Og da så de etter utposning på spiserøret. Det kunne forårsake like symptomer. Hun virket helt normal. Men hun spydde konsekvent mat.

Løsningen for oss ble å helle på vann på tørrfôr så ga det seg. Lot det ikke svelle. Men helte på så hun ble tvunget til å drikke før hun fikk i seg kulene. Prøve det?

Skrevet

Jeg husker de sjekket Amiga en gang for det. Og da så de etter utposning på spiserøret. Det kunne forårsake like symptomer. Hun virket helt normal. Men hun spydde konsekvent mat.

Løsningen for oss ble å helle på vann på tørrfôr så ga det seg. Lot det ikke svelle. Men helte på så hun ble tvunget til å drikke før hun fikk i seg kulene. Prøve det?

Men kan utposing på spiserøret komme plutselig? Dette er jo noe som har pågått de siste par ukene og kun når hun spiser hovedmåltidet på kvelden.

Har ikke prøvd med vann i fóret, men hun pleier bestandig å drikke etter hun har spist, men noe av cluet er kanskje at hun skal ha væske i magen før hun spiser?

Syns det er litt rart det her. Får kanskje ta en telefon til vetten.

Skrevet

Men kan utposing på spiserøret komme plutselig? Dette er jo noe som har pågått de siste par ukene og kun når hun spiser hovedmåltidet på kvelden.

Har ikke prøvd med vann i fóret, men hun pleier bestandig å drikke etter hun har spist, men noe av cluet er kanskje at hun skal ha væske i magen før hun spiser?

Syns det er litt rart det her. Får kanskje ta en telefon til vetten.

Sleng på vann på fôret og gi og se om det hjelper. Som sagt så sluttet Amiga 100% å spy etter det. Glemte jeg vann så spydde hun. Tror hun rett og slett drakk dårlig etter mat eller som du sier det burde vært noe der først eller lignende.
  • Like 1
Skrevet

Min datters hund hadde en periode da hun kastet opp en del. Allemenntilstanden var forøvig god og hunden hadde avføring hele tiden. Da min datter etterhvert syntes symptomene endret seg, tok hun hunden til veterinær. Røntgen viste noe som lignet en metallbit i magesekken, og da de åpnet hunden fant de en masse av kvister, gress og annet fiber som hadde kaplslet inn denne biten. Massen vistes ikke på røntgen og hadde en størrelse på 10 x 5 cm(!) og hunden veier 6 kg, så de kan tydeligvis bære på store ting før det virkelig går galt. Veterinæren var glad for at hunden hadde såpass god allmenntilstand, fordi da er oddsene bedre.

Dersom du går med en uggen følelse, så ville jeg ha oppsøkt veterinær. Better safe than sorry!

Skrevet

Billy drev med det der, vi fikk syrenøytraliserende og satte maten litt opp sånn at han står uten å måtte bøye seg ned til maten. Funka som fjell.

  • Like 1
Skrevet

Bonnie gjorde ofte slik, ikke slang hun i seg maten og der var alltid vann sammen med den i skåla. For henne funket det å få litt mindre porsjoner flere ganger, noen dager fordelte jeg rasjonen på flere måltider i løpet av dagen, andre dager finn hun selve måltidet delt opp med 5min mellom hvert påfyll. Har ikke kastet opp siden pga maten :)

Skrevet

Min datters hund hadde en periode da hun kastet opp en del. Allemenntilstanden var forøvig god og hunden hadde avføring hele tiden. Da min datter etterhvert syntes symptomene endret seg, tok hun hunden til veterinær. Røntgen viste noe som lignet en metallbit i magesekken, og da de åpnet hunden fant de en masse av kvister, gress og annet fiber som hadde kaplslet inn denne biten. Massen vistes ikke på røntgen og hadde en størrelse på 10 x 5 cm(!) og hunden veier 6 kg, så de kan tydeligvis bære på store ting før det virkelig går galt. Veterinæren var glad for at hunden hadde såpass god allmenntilstand, fordi da er oddsene bedre.

Dersom du går med en uggen følelse, så ville jeg ha oppsøkt veterinær. Better safe than sorry!

Det er det jeg også har tenkt litt på, men så er ikke Supra en hund som spiser ting. Hun kan tygge på pinner, men spytter bestandig ut. Ellers så spiser/gnager hun ikke på noe.

Bonnie gjorde ofte slik, ikke slang hun i seg maten og der var alltid vann sammen med den i skåla. For henne funket det å få litt mindre porsjoner flere ganger, noen dager fordelte jeg rasjonen på flere måltider i løpet av dagen, andre dager finn hun selve måltidet delt opp med 5min mellom hvert påfyll. Har ikke kastet opp siden pga maten :)

Om ikke veterinær finner ut noe, så kan det kanskje være en løsning her også. Hun spyr jo ikke om hun får bare litt å spise.

Tror i første omgang jeg skal prøve med litt vann i maten, for spiser jo maten hun har kastet opp ( :x ) og den kommer jo ikke opp igjen *hmm*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...