Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn


Wednesday
 Share

Recommended Posts

Har skrevet litt om det i AN, og fikk noen gode svar der. Men jeg er fortsatt litt usikker på hvordan jeg bør gripe dette an.

Vi har en basenjitispe på fem år. Hun kom til meg 18 måneder gammel, og har alltid vært ganske lettstressa. Hun har litt diller, som at hun hater nesten alle andre hunder enn den hun bor sammen med, men jeg har ikke sett på dette som et problem da hun er snill og god ellers. For åtte måneder siden fikk vi imidlertid to tvillinggutter. Det har gått kjempefint, hunden har vært litt interessert hele veien, vil gjerne være med på alt som skjer rundt ungene, og vil gjerne vaske dem!

Nå er guttene i ferd med å bli veldig mobile og fyker rundt i stua hele dagen. Bare for å ha det sagt, så er det helt umulig å ha full kontroll på begge ungene og begge hundene på en gang. Er jo alltid sammen med dem selvfølgelig, men plutselig har en unge greid å klype en hund likevel. Problemet her er at Joshi velger ikke å gå sin vei når dette skjer, noe jeg egentlig hadde forventa at en hund skulle gjøre. I stedet kaster hun hodet rundt og griper hånda til ungen med tennene. Hun biter jo ikke til og ungen reagerer ikke som om det gjør vondt, men hva om hun gjør det en dag? Det er det vi frykter nå.

Vi vet ikke helt hva denne atferden betyr og synes det føles utrygt. Var en som foreslo at hun kanskje prøver å "oppdra" ungene? Synes det kan høres litt riktig ut, for hun har alltid prøvd å være ordnungspolizei overfor andre hunder (valper som leker). Vet ikke helt hva jeg er ute etter med denne posten. Kanskje noen som har en ide om hva vi skal gjøre nå? Høres dette farlig ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det høres litt ut som hun prøver å oppdra dem ja. Litt som hun ville gjort med en liten valp som går litt over grensa. Men jeg er usikker på om jeg ville følt det trygt forde.Hun har jo helt klart kontroll over tennene sine da, og bruker ikke mer makt enn hun føler nødvendig (siden ungene ikke reagerer), men hvor mener hun grensa går? Det er ganske umulig å si noe om uten å se dem. Er hun sint når hun gjør det? Usikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ikke sint. Men mulig hun er usikker. Hun er nok generelt ganske usikker. TROR jeg. Jeg er ikke så flink til å forstå atferd, må jeg innrømme. Det vi er litt redde for er, hvordan reagerer hun om en unge gjør noe som gjør skikkelig vondt? Det er de veldig troende til å gjøre, da de både klyper og biter for tida. (I tilfelle noen sier noe på det: det er klart vi passer på og prøver å unngå at slikt skjer, men vi er litt i mindretall her :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres litt ut som en del av hundene jeg masserer gjør noen ganger. De tar tak i hånda mi, men bare holder tennene rundt.

Usikkert å si hva hun kan komme til å gjøre om hun får skikkelig vondt fra en av ungene. Men jeg ville iallefall fulgt med ekstra godt (noe som dere nok gjør) og følge med på hvordan hennes reaksjoner blir i forskjellige situasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha vært gjennom 5 småbarnsperioder er det EN ting jeg vet sikkert: Det blir ikke lettere å holde styr på de små tobente de neste 3 − 4 årene. De blir stadig mer mobile, men fornuften henger igjen en del år….og barn forstår ikke dette med moral /at det er GALT å klype, at andre får vondt osv) før de bikker 3 − 4 år. Så det er vanskelig å forebygge ved å snakke til barna i denne alderen. Jeg hadde noen år med tre små barn der jeg droppa hund helt, der mine foreldre (som jeg delte hunden med den tiden) overtok han helt. Jeg traff han i ferier og i langhelger, og han hadde det bra. Og jeg slapp stresset i hverdagen med å skulle ha full kontroll alltid (noe jeg innså at jeg ikke greidde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med at det blir ikke lettere. Spesielt ikke med to, og jeg synes det er skummelt at hun tyr til å bruke tenna til å "oppdra". Hadde enten gått hardt inn for at hun hadde lært at det ikke er greit at hun oppdrar, eller skilt barna og hunden helt i våkentiden til ungene. Jeg hadde aldri kunnet vært trygg på hunden, itillegg til at det i mine øyne blir kortere vei til bitt når hun allerede bruker tenner som virkemiddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I perioder hvor sønnen har vært håpløs å ha kontroll på (legg merke til at jeg har bare en), så har jeg sperret med grind. Nå er han snart 2,5 og han har skjønt en stund at det ikke er lov å være slem med hundene. Bare for å gi et tidsperspektiv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I perioder hvor sønnen har vært håpløs å ha kontroll på (legg merke til at jeg har bare en), så har jeg sperret med grind. Nå er han snart 2,5 og han har skjønt en stund at det ikke er lov å være slem med hundene. Bare for å gi et tidsperspektiv. :)

Barn er spontane, og et barn på 2,5 år har det ikke klart for seg alle aspekter ved "slem". Så jeg mener oppriktig at det ikke går an å stole på et barn på 2,5 år, at det vil følge instrukser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Anbefaler virkelig barnegrind eller park a kid, der du kan lempe enten hund(er) eller unger inn når du ikke kan ha oversikten. Eller rett og slett venne hundene til at de ikke trenger å være på samme rom hele tiden, men utenfor barnegrinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn er spontane, og et barn på 2,5 år har det ikke klart for seg alle aspekter ved "slem". Så jeg mener oppriktig at det ikke går an  å stole på et barn på 2,5 år, at det vil følge instrukser. 

Nå går det an å snakke til han om hva som er greit og ikke. Han kan fortsatt gjøre ting med hundene som ikke er greit, men det er veldig mye roligere enn det var fra rundt 6-7 mnd til rundt 2 år. Det var mer for å fortelle når ting roer seg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker ikke Joshi tennene, men munnen. Og så langt gjør hun det vennlig og forsiktig tydeligvis. Men hun går ikke unna som du sier, og det er der det blir litt ekkelt. Noen er jo slik, min lille basenji vek heller aldri, absolutt aldri - uansett hvor redd hun var eller hvor ubehagelig det var (husker flatten da han var unghund, elsket å bare løpe henne ned, hun flyttet seg aldri - hun så han komme og huket seg sammen klar for sammenstøt, og rakk vi ikke å stoppe han så ble hun slengt avgårde av smellet med 35 kg flat i lyntog-fart, men flytte seg - nei) . Jeg tror heller ikke du har sjans å kunne passe på til enhver tid.

Så i mine øyne er den ubehagelige, triste konklusjonen at hun bør nok få et nytt hjem, dette kommer antagelig å bli for mye for både hun og deg. Og gutta dine går inn i en periode hvor hund og barn er på hver sin planet i noen år fremover. Så man kan ikke en gang si at du kan bite tennene sammen og kjøre grindregime med øyne i nakken i en liten periode fremover, det er et lenger tidsspenn enn man kan holde ut ekstreme sikringstiltak i hverdagen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler også at ting løsnet veldig med A vs dyr rett før han ble 2 år.

Kanin og småbarn er jo fy fy, men A lar de være mer i fred enn omvendt. Jeg tror faktisk aldri det ville falt han inn å klype, lugge etc en hund, men så er han grundig oppdratt av en gammel jrt.

Jonas bruker lyd. MYE lyd. Var A for innpåsliten hørtes det ut som om bikkja skulle kverke han. Men han har aldri noensinne brukt tenner.

Jeg vet ikke om jeg hadde orket 2 småbarn og hund samtidig overhodet i den alderen før de er tilsnakkendes. Ihvertfall ikke med en hund jeg ikke stolte 100% på. Unger er jo så himla selvdestruktive og de er raske som fy...

Jeg har vært "heldig" der med A, det eneste punktet han hører er når det gjelder dyr stort sett. Men småbarn har alltid en periode hvor de er hardhendte og brutale uansett hvor mye man passer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er nå bestemt at Joshi skal flytte til en ny familie. Jeg innser at det er for mye å passe på, og jeg orker ikke konstant redsel og stress. Joshi er heller ikke en hund som man kan stenge vekk. Hun er avhengig av kos av menneskene sine, og hadde blitt veldig deppa! Det er bedre at hun kommer til noen som har masse tid til henne og ikke har små barn. (Den yngste i huset der er 12 år). Nå håper jeg veldig på at dette er de rette menneskene for henne, jeg har god magefølelse for dem (men man kan jo aldri vite :o ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå bestemt at Joshi skal flytte til en ny familie. Jeg innser at det er for mye å passe på, og jeg orker ikke konstant redsel og stress. Joshi er heller ikke en hund som man kan stenge vekk. Hun er avhengig av kos av menneskene sine, og hadde blitt veldig deppa! Det er bedre at hun kommer til noen som har masse tid til henne og ikke har små barn. (Den yngste i huset der er 12 år). Nå håper jeg veldig på at dette er de rette menneskene for henne, jeg har god magefølelse for dem (men man kan jo aldri vite :o ).

:hug: :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...