Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn


Wednesday
 Share

Recommended Posts

Har skrevet litt om det i AN, og fikk noen gode svar der. Men jeg er fortsatt litt usikker på hvordan jeg bør gripe dette an.

Vi har en basenjitispe på fem år. Hun kom til meg 18 måneder gammel, og har alltid vært ganske lettstressa. Hun har litt diller, som at hun hater nesten alle andre hunder enn den hun bor sammen med, men jeg har ikke sett på dette som et problem da hun er snill og god ellers. For åtte måneder siden fikk vi imidlertid to tvillinggutter. Det har gått kjempefint, hunden har vært litt interessert hele veien, vil gjerne være med på alt som skjer rundt ungene, og vil gjerne vaske dem!

Nå er guttene i ferd med å bli veldig mobile og fyker rundt i stua hele dagen. Bare for å ha det sagt, så er det helt umulig å ha full kontroll på begge ungene og begge hundene på en gang. Er jo alltid sammen med dem selvfølgelig, men plutselig har en unge greid å klype en hund likevel. Problemet her er at Joshi velger ikke å gå sin vei når dette skjer, noe jeg egentlig hadde forventa at en hund skulle gjøre. I stedet kaster hun hodet rundt og griper hånda til ungen med tennene. Hun biter jo ikke til og ungen reagerer ikke som om det gjør vondt, men hva om hun gjør det en dag? Det er det vi frykter nå.

Vi vet ikke helt hva denne atferden betyr og synes det føles utrygt. Var en som foreslo at hun kanskje prøver å "oppdra" ungene? Synes det kan høres litt riktig ut, for hun har alltid prøvd å være ordnungspolizei overfor andre hunder (valper som leker). Vet ikke helt hva jeg er ute etter med denne posten. Kanskje noen som har en ide om hva vi skal gjøre nå? Høres dette farlig ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det høres litt ut som hun prøver å oppdra dem ja. Litt som hun ville gjort med en liten valp som går litt over grensa. Men jeg er usikker på om jeg ville følt det trygt forde.Hun har jo helt klart kontroll over tennene sine da, og bruker ikke mer makt enn hun føler nødvendig (siden ungene ikke reagerer), men hvor mener hun grensa går? Det er ganske umulig å si noe om uten å se dem. Er hun sint når hun gjør det? Usikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ikke sint. Men mulig hun er usikker. Hun er nok generelt ganske usikker. TROR jeg. Jeg er ikke så flink til å forstå atferd, må jeg innrømme. Det vi er litt redde for er, hvordan reagerer hun om en unge gjør noe som gjør skikkelig vondt? Det er de veldig troende til å gjøre, da de både klyper og biter for tida. (I tilfelle noen sier noe på det: det er klart vi passer på og prøver å unngå at slikt skjer, men vi er litt i mindretall her :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres litt ut som en del av hundene jeg masserer gjør noen ganger. De tar tak i hånda mi, men bare holder tennene rundt.

Usikkert å si hva hun kan komme til å gjøre om hun får skikkelig vondt fra en av ungene. Men jeg ville iallefall fulgt med ekstra godt (noe som dere nok gjør) og følge med på hvordan hennes reaksjoner blir i forskjellige situasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha vært gjennom 5 småbarnsperioder er det EN ting jeg vet sikkert: Det blir ikke lettere å holde styr på de små tobente de neste 3 − 4 årene. De blir stadig mer mobile, men fornuften henger igjen en del år….og barn forstår ikke dette med moral /at det er GALT å klype, at andre får vondt osv) før de bikker 3 − 4 år. Så det er vanskelig å forebygge ved å snakke til barna i denne alderen. Jeg hadde noen år med tre små barn der jeg droppa hund helt, der mine foreldre (som jeg delte hunden med den tiden) overtok han helt. Jeg traff han i ferier og i langhelger, og han hadde det bra. Og jeg slapp stresset i hverdagen med å skulle ha full kontroll alltid (noe jeg innså at jeg ikke greidde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med at det blir ikke lettere. Spesielt ikke med to, og jeg synes det er skummelt at hun tyr til å bruke tenna til å "oppdra". Hadde enten gått hardt inn for at hun hadde lært at det ikke er greit at hun oppdrar, eller skilt barna og hunden helt i våkentiden til ungene. Jeg hadde aldri kunnet vært trygg på hunden, itillegg til at det i mine øyne blir kortere vei til bitt når hun allerede bruker tenner som virkemiddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I perioder hvor sønnen har vært håpløs å ha kontroll på (legg merke til at jeg har bare en), så har jeg sperret med grind. Nå er han snart 2,5 og han har skjønt en stund at det ikke er lov å være slem med hundene. Bare for å gi et tidsperspektiv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I perioder hvor sønnen har vært håpløs å ha kontroll på (legg merke til at jeg har bare en), så har jeg sperret med grind. Nå er han snart 2,5 og han har skjønt en stund at det ikke er lov å være slem med hundene. Bare for å gi et tidsperspektiv. :)

Barn er spontane, og et barn på 2,5 år har det ikke klart for seg alle aspekter ved "slem". Så jeg mener oppriktig at det ikke går an å stole på et barn på 2,5 år, at det vil følge instrukser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Anbefaler virkelig barnegrind eller park a kid, der du kan lempe enten hund(er) eller unger inn når du ikke kan ha oversikten. Eller rett og slett venne hundene til at de ikke trenger å være på samme rom hele tiden, men utenfor barnegrinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn er spontane, og et barn på 2,5 år har det ikke klart for seg alle aspekter ved "slem". Så jeg mener oppriktig at det ikke går an  å stole på et barn på 2,5 år, at det vil følge instrukser. 

Nå går det an å snakke til han om hva som er greit og ikke. Han kan fortsatt gjøre ting med hundene som ikke er greit, men det er veldig mye roligere enn det var fra rundt 6-7 mnd til rundt 2 år. Det var mer for å fortelle når ting roer seg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker ikke Joshi tennene, men munnen. Og så langt gjør hun det vennlig og forsiktig tydeligvis. Men hun går ikke unna som du sier, og det er der det blir litt ekkelt. Noen er jo slik, min lille basenji vek heller aldri, absolutt aldri - uansett hvor redd hun var eller hvor ubehagelig det var (husker flatten da han var unghund, elsket å bare løpe henne ned, hun flyttet seg aldri - hun så han komme og huket seg sammen klar for sammenstøt, og rakk vi ikke å stoppe han så ble hun slengt avgårde av smellet med 35 kg flat i lyntog-fart, men flytte seg - nei) . Jeg tror heller ikke du har sjans å kunne passe på til enhver tid.

Så i mine øyne er den ubehagelige, triste konklusjonen at hun bør nok få et nytt hjem, dette kommer antagelig å bli for mye for både hun og deg. Og gutta dine går inn i en periode hvor hund og barn er på hver sin planet i noen år fremover. Så man kan ikke en gang si at du kan bite tennene sammen og kjøre grindregime med øyne i nakken i en liten periode fremover, det er et lenger tidsspenn enn man kan holde ut ekstreme sikringstiltak i hverdagen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler også at ting løsnet veldig med A vs dyr rett før han ble 2 år.

Kanin og småbarn er jo fy fy, men A lar de være mer i fred enn omvendt. Jeg tror faktisk aldri det ville falt han inn å klype, lugge etc en hund, men så er han grundig oppdratt av en gammel jrt.

Jonas bruker lyd. MYE lyd. Var A for innpåsliten hørtes det ut som om bikkja skulle kverke han. Men han har aldri noensinne brukt tenner.

Jeg vet ikke om jeg hadde orket 2 småbarn og hund samtidig overhodet i den alderen før de er tilsnakkendes. Ihvertfall ikke med en hund jeg ikke stolte 100% på. Unger er jo så himla selvdestruktive og de er raske som fy...

Jeg har vært "heldig" der med A, det eneste punktet han hører er når det gjelder dyr stort sett. Men småbarn har alltid en periode hvor de er hardhendte og brutale uansett hvor mye man passer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er nå bestemt at Joshi skal flytte til en ny familie. Jeg innser at det er for mye å passe på, og jeg orker ikke konstant redsel og stress. Joshi er heller ikke en hund som man kan stenge vekk. Hun er avhengig av kos av menneskene sine, og hadde blitt veldig deppa! Det er bedre at hun kommer til noen som har masse tid til henne og ikke har små barn. (Den yngste i huset der er 12 år). Nå håper jeg veldig på at dette er de rette menneskene for henne, jeg har god magefølelse for dem (men man kan jo aldri vite :o ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå bestemt at Joshi skal flytte til en ny familie. Jeg innser at det er for mye å passe på, og jeg orker ikke konstant redsel og stress. Joshi er heller ikke en hund som man kan stenge vekk. Hun er avhengig av kos av menneskene sine, og hadde blitt veldig deppa! Det er bedre at hun kommer til noen som har masse tid til henne og ikke har små barn. (Den yngste i huset der er 12 år). Nå håper jeg veldig på at dette er de rette menneskene for henne, jeg har god magefølelse for dem (men man kan jo aldri vite :o ).

:hug: :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...