Gå til innhold
Hundesonen.no

Lille Quo… og Donna.


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Quo vadis. Hvordan skal dette gå? Stamtavlen er i orden, resten kan en lure på.

Lille Quo heter forløpelig Chico. Og har fått en stor plass i mitt hjerte. Det er bare visse ting vi må rette på. :huh:

post-11846-0-35023000-1396114518.jpg

Hehe.

Du skal ikke overfalle puppene på min unghund. Det må du lære nå.

Jeg syns Donna er grei.

post-11846-0-88500300-1396114977.jpg

Men i det jeg slipper deg:

post-11846-0-40253700-1396115963.jpg post-11846-0-34874000-1396115997.jpgpost-11846-0-26969100-1396116022.jpg

Hun er ikke vant til slik valpeoppførsel. Og ble glad, da jeg sa nei. Slik skal ikke valper oppføre seg. Men Donna har alltid vært tålmodig med valper. Enn så lenge. Spørs hvordan det går, når han begynner markere seg. Men da er hun voksen. Håper jeg. :icon_confused:

Quo er ikke riktig preget på mennesker, det er en del andre ting jeg er usikker på óg. Men nå har han smeltet mitt hjerte. Det er forsent. :icon_cry:

Og særlig ungenes hjerte, har smeltet. De har sett mye rart, og har veeeldig tro på at Quo blir en god kamerat, og god i ipo, og god venn for Donna. Bare han får nok mat. :D Eneste som som står i hodet på han. Hvor er maten. Hvordan får jeg tak i den. Hvor er nærmeste hund.

Oppdretter har skremt meg, og sier han ender på 44 kg. Jeg sa nei, det ingen hanner i linjene, som veier over 39. Han ender på 35. Det har jeg bestemt. Men har som sagt lagd en stor plass i hjertet. Gjelder farge og, sistevalget, svart er varmt. :D

Quo har utviklet seg bra i de fjorten dagene han har vært her, i morgen. Da blir han ti uker gammel. Vi skiller han helt, fra andre hunder. Han ser Donna fem minutt x 2 daglig, han må helst ikke vite hvor hun er, da remjer han.

Bortsett fra natten, når begge sover i min seng. Han i buret ved ansiktet mitt, to fingre inni. Han hyler fordi han vil til Donna, men hun overser han. Så det har begynt gi seg nå.

Han har lært nei. Han har lært: 1) Et kraftig bitt i leggen. 2) Slipp+sitt+kontakt = Mat. Hele rekkefølgen.

Den går ikke, her i huset. :)

Du er flink som sitter pent. Men ikke når du biter først, selv om det er smart.

Jeg storkoser meg med valp i huset! :heart::heart::heart: Det var mye enklere enn jeg trodde. :P

Foreløpig har Donna skjønt, at hennes jobb, er å ligge i ro. Og jeg har to, som sover i min seng. Det er innmari koselig, bitene falt på plass, dette blir bra. Donnas oppdrettere har støttet dette hele veien, skaff ny hund, nå. Og på mentalitet.

Men de unnet meg en mindre hund.

De syns jeg fortjener det. Du har gjort en fantastisk jobb med Donna, tenk det sa de. Det varmer i hjertet, fordi de vet, hvilken jobb som ligger bak.

Nå har vi to hunder, atter en gang. Dette er topp. Takk skal du ha, Quo.

:heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart:

post-11846-0-86128400-1396118572.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gratulerer med valp! Så søt! :ahappy:

Jeg har en hund som heter Quo Vadis faktisk. :)

Takk og takk. :)

Ble så nysgjerrig, hvor gammel er din, og hvordan fikk han navnet sitt? Har aldri hørt om hunder med det navnet før, kjekt at det finns to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kremen & Kremen leker. :wub:

post-11846-0-48375000-1399037902_thumb.j

post-11846-0-58322700-1399038419_thumb.j

På fotoene under begynner Donna ligne Eloy, min elskede hann. Slik var han med valper. Quo er voldsom i lek med andre hunder, får håpe han roer seg. :hmm: Spørs om skal få besøke pappan litt.

post-11846-0-50053100-1399039251_thumb.j

post-11846-0-19073800-1399039619_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Donna er to år og tre mnd nå. Og jeg har voksen hund, endelig! :)

Her stiller hun som modell for annonse for kattungene våre.

post-11846-0-42387400-1424291852_thumb.j

Og her på fjelltur i vinter.

post-11846-0-47384200-1424292322.jpg

Og slik var hun da hun kom. Første bytur.

post-11846-0-81017100-1424299629.jpg

De første ord som falt om Donna:

- Argh! Hun er intelligent :(

- Veldig så hun skiller mellom mitt og ditt?

- Mamma! Ho e' veldig dreven å lirke snopen utav lomma. Vi må få noko struktur på det.

Hun rørte ikke våre ting. Vi ble sløv, det ble for mye, hun begynte hente alt mulig. Vi måtte le der jeg satt med haug av sokker, sko, hårbørste, puter og kosedyr mellom beina. Vi ble litt ryddigere.

Hva er den fineste tiden? Kanskje da vi begynte nedtellingen til toårsbursdag. Atten mnd gammel begynte vi gjøre om igjen alt, hun opplevde som valp. Dro de samme stedene, trente det samme i gaten. Fikk med ungene som spilte fotball tilpasset hylenivået hun tålte. Den gang. Dro til vårt hemmelig sted og så på bølgene. De samme kafeene, stedene i fjellet.

Jaja. To år bare, og tusener gode minner, måtte du leve evig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig! :)

Takk :):wub:

Her er Quo 14 mnd nå, og hele 40 kg! Han er matglad, alt går ned. I tillegg sparer han på fettet. Matchvekt er 37-38.

Han har fått meg til å jogge!

Badeliv :)

post-11846-0-25904700-1424345837_thumb.j

På stranda er hunder forbudt. Så vi dro hele sommeren i sekstiden på morningen. Han elsker å svømme!

Gleder meg til sommer, vinteren har vært kald.

post-11846-0-79725900-1424346237_thumb.j

Han var grevling i sitt forrige liv. Alltid jord og sand på snuten.

:heart: :heart: :heart:

Nervepirrende hendelse:

post-11846-0-80774500-1424350091_thumb.j

Vi rastet etter å ha gått trekk, langlinen hang i begge. Så kommer flere unge jenter ridende, og hele fem løse hunder. De skulle passere to-tre meter fra oss, langs veien. Og visste ikke annen råd enn å taue begge fast. Så for meg hester i vilt sprang, med Quo etter. Donna tok det rolig og gav beskjed at hun ikke ville hilse på hunder i dag. Jeg satte meg og tok fotos, det er de vant til. Så er det ikke lov å ri med hester der, det er privat terreng jeg får gå tur på.

Uten hest :D

post-11846-0-37868600-1424351322_thumb.j

Forsten, må fortelle da Donna ble berømt i nabolaget, og jeg fikk :vin:

Vi deler vegg med ene nabo, på andre siden skiller muren hagen mellom oss og andre naboen.

Ei lørdagsnatt skremte Donna vettet av meg, for opp med voldsom hals og ville ut av soverommet. Jeg trodde det var folk i stua. Velvel, da slipper jeg henne. Hun løp til stuedøra som vender mot naboen vi deler hagemur med. Forsøkte klatre opp, fullstendig rasende. Jeg kom på at naboen var bortreist i helgen, og når hun ellers aldri lager lyd, tok jeg en råsjans og ringte politiet. De kom fort. Tok to menn inne på eiendommen.

Hvordan i all verden klarte hun høre, og skille lyder i alt bråket som pleier være der. Hunder slutter aldri å imponere.

Oppdretter klager på Quo; for lav i skuldrene, og gule øyne. Hva f....?

post-11846-0-29740000-1424353506_thumb.j

post-11846-0-72071400-1424354250_thumb.j

Han er den vakreste hund jeg har hatt :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...