Gå til innhold
Hundesonen.no

Lille Quo… og Donna.


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Quo vadis. Hvordan skal dette gå? Stamtavlen er i orden, resten kan en lure på.

Lille Quo heter forløpelig Chico. Og har fått en stor plass i mitt hjerte. Det er bare visse ting vi må rette på. :huh:

post-11846-0-35023000-1396114518.jpg

Hehe.

Du skal ikke overfalle puppene på min unghund. Det må du lære nå.

Jeg syns Donna er grei.

post-11846-0-88500300-1396114977.jpg

Men i det jeg slipper deg:

post-11846-0-40253700-1396115963.jpg post-11846-0-34874000-1396115997.jpgpost-11846-0-26969100-1396116022.jpg

Hun er ikke vant til slik valpeoppførsel. Og ble glad, da jeg sa nei. Slik skal ikke valper oppføre seg. Men Donna har alltid vært tålmodig med valper. Enn så lenge. Spørs hvordan det går, når han begynner markere seg. Men da er hun voksen. Håper jeg. :icon_confused:

Quo er ikke riktig preget på mennesker, det er en del andre ting jeg er usikker på óg. Men nå har han smeltet mitt hjerte. Det er forsent. :icon_cry:

Og særlig ungenes hjerte, har smeltet. De har sett mye rart, og har veeeldig tro på at Quo blir en god kamerat, og god i ipo, og god venn for Donna. Bare han får nok mat. :D Eneste som som står i hodet på han. Hvor er maten. Hvordan får jeg tak i den. Hvor er nærmeste hund.

Oppdretter har skremt meg, og sier han ender på 44 kg. Jeg sa nei, det ingen hanner i linjene, som veier over 39. Han ender på 35. Det har jeg bestemt. Men har som sagt lagd en stor plass i hjertet. Gjelder farge og, sistevalget, svart er varmt. :D

Quo har utviklet seg bra i de fjorten dagene han har vært her, i morgen. Da blir han ti uker gammel. Vi skiller han helt, fra andre hunder. Han ser Donna fem minutt x 2 daglig, han må helst ikke vite hvor hun er, da remjer han.

Bortsett fra natten, når begge sover i min seng. Han i buret ved ansiktet mitt, to fingre inni. Han hyler fordi han vil til Donna, men hun overser han. Så det har begynt gi seg nå.

Han har lært nei. Han har lært: 1) Et kraftig bitt i leggen. 2) Slipp+sitt+kontakt = Mat. Hele rekkefølgen.

Den går ikke, her i huset. :)

Du er flink som sitter pent. Men ikke når du biter først, selv om det er smart.

Jeg storkoser meg med valp i huset! :heart::heart::heart: Det var mye enklere enn jeg trodde. :P

Foreløpig har Donna skjønt, at hennes jobb, er å ligge i ro. Og jeg har to, som sover i min seng. Det er innmari koselig, bitene falt på plass, dette blir bra. Donnas oppdrettere har støttet dette hele veien, skaff ny hund, nå. Og på mentalitet.

Men de unnet meg en mindre hund.

De syns jeg fortjener det. Du har gjort en fantastisk jobb med Donna, tenk det sa de. Det varmer i hjertet, fordi de vet, hvilken jobb som ligger bak.

Nå har vi to hunder, atter en gang. Dette er topp. Takk skal du ha, Quo.

:heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart:

post-11846-0-86128400-1396118572.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gratulerer med valp! Så søt! :ahappy:

Jeg har en hund som heter Quo Vadis faktisk. :)

Takk og takk. :)

Ble så nysgjerrig, hvor gammel er din, og hvordan fikk han navnet sitt? Har aldri hørt om hunder med det navnet før, kjekt at det finns to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kremen & Kremen leker. :wub:

post-11846-0-48375000-1399037902_thumb.j

post-11846-0-58322700-1399038419_thumb.j

På fotoene under begynner Donna ligne Eloy, min elskede hann. Slik var han med valper. Quo er voldsom i lek med andre hunder, får håpe han roer seg. :hmm: Spørs om skal få besøke pappan litt.

post-11846-0-50053100-1399039251_thumb.j

post-11846-0-19073800-1399039619_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Donna er to år og tre mnd nå. Og jeg har voksen hund, endelig! :)

Her stiller hun som modell for annonse for kattungene våre.

post-11846-0-42387400-1424291852_thumb.j

Og her på fjelltur i vinter.

post-11846-0-47384200-1424292322.jpg

Og slik var hun da hun kom. Første bytur.

post-11846-0-81017100-1424299629.jpg

De første ord som falt om Donna:

- Argh! Hun er intelligent :(

- Veldig så hun skiller mellom mitt og ditt?

- Mamma! Ho e' veldig dreven å lirke snopen utav lomma. Vi må få noko struktur på det.

Hun rørte ikke våre ting. Vi ble sløv, det ble for mye, hun begynte hente alt mulig. Vi måtte le der jeg satt med haug av sokker, sko, hårbørste, puter og kosedyr mellom beina. Vi ble litt ryddigere.

Hva er den fineste tiden? Kanskje da vi begynte nedtellingen til toårsbursdag. Atten mnd gammel begynte vi gjøre om igjen alt, hun opplevde som valp. Dro de samme stedene, trente det samme i gaten. Fikk med ungene som spilte fotball tilpasset hylenivået hun tålte. Den gang. Dro til vårt hemmelig sted og så på bølgene. De samme kafeene, stedene i fjellet.

Jaja. To år bare, og tusener gode minner, måtte du leve evig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig! :)

Takk :):wub:

Her er Quo 14 mnd nå, og hele 40 kg! Han er matglad, alt går ned. I tillegg sparer han på fettet. Matchvekt er 37-38.

Han har fått meg til å jogge!

Badeliv :)

post-11846-0-25904700-1424345837_thumb.j

På stranda er hunder forbudt. Så vi dro hele sommeren i sekstiden på morningen. Han elsker å svømme!

Gleder meg til sommer, vinteren har vært kald.

post-11846-0-79725900-1424346237_thumb.j

Han var grevling i sitt forrige liv. Alltid jord og sand på snuten.

:heart: :heart: :heart:

Nervepirrende hendelse:

post-11846-0-80774500-1424350091_thumb.j

Vi rastet etter å ha gått trekk, langlinen hang i begge. Så kommer flere unge jenter ridende, og hele fem løse hunder. De skulle passere to-tre meter fra oss, langs veien. Og visste ikke annen råd enn å taue begge fast. Så for meg hester i vilt sprang, med Quo etter. Donna tok det rolig og gav beskjed at hun ikke ville hilse på hunder i dag. Jeg satte meg og tok fotos, det er de vant til. Så er det ikke lov å ri med hester der, det er privat terreng jeg får gå tur på.

Uten hest :D

post-11846-0-37868600-1424351322_thumb.j

Forsten, må fortelle da Donna ble berømt i nabolaget, og jeg fikk :vin:

Vi deler vegg med ene nabo, på andre siden skiller muren hagen mellom oss og andre naboen.

Ei lørdagsnatt skremte Donna vettet av meg, for opp med voldsom hals og ville ut av soverommet. Jeg trodde det var folk i stua. Velvel, da slipper jeg henne. Hun løp til stuedøra som vender mot naboen vi deler hagemur med. Forsøkte klatre opp, fullstendig rasende. Jeg kom på at naboen var bortreist i helgen, og når hun ellers aldri lager lyd, tok jeg en råsjans og ringte politiet. De kom fort. Tok to menn inne på eiendommen.

Hvordan i all verden klarte hun høre, og skille lyder i alt bråket som pleier være der. Hunder slutter aldri å imponere.

Oppdretter klager på Quo; for lav i skuldrene, og gule øyne. Hva f....?

post-11846-0-29740000-1424353506_thumb.j

post-11846-0-72071400-1424354250_thumb.j

Han er den vakreste hund jeg har hatt :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...