Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Quo vadis. Hvordan skal dette gå? Stamtavlen er i orden, resten kan en lure på.

Lille Quo heter forløpelig Chico. Og har fått en stor plass i mitt hjerte. Det er bare visse ting vi må rette på. :huh:

post-11846-0-35023000-1396114518.jpg

Hehe.

Du skal ikke overfalle puppene på min unghund. Det må du lære nå.

Jeg syns Donna er grei.

post-11846-0-88500300-1396114977.jpg

Men i det jeg slipper deg:

post-11846-0-40253700-1396115963.jpg post-11846-0-34874000-1396115997.jpgpost-11846-0-26969100-1396116022.jpg

Hun er ikke vant til slik valpeoppførsel. Og ble glad, da jeg sa nei. Slik skal ikke valper oppføre seg. Men Donna har alltid vært tålmodig med valper. Enn så lenge. Spørs hvordan det går, når han begynner markere seg. Men da er hun voksen. Håper jeg. :icon_confused:

Quo er ikke riktig preget på mennesker, det er en del andre ting jeg er usikker på óg. Men nå har han smeltet mitt hjerte. Det er forsent. :icon_cry:

Og særlig ungenes hjerte, har smeltet. De har sett mye rart, og har veeeldig tro på at Quo blir en god kamerat, og god i ipo, og god venn for Donna. Bare han får nok mat. :D Eneste som som står i hodet på han. Hvor er maten. Hvordan får jeg tak i den. Hvor er nærmeste hund.

Oppdretter har skremt meg, og sier han ender på 44 kg. Jeg sa nei, det ingen hanner i linjene, som veier over 39. Han ender på 35. Det har jeg bestemt. Men har som sagt lagd en stor plass i hjertet. Gjelder farge og, sistevalget, svart er varmt. :D

Quo har utviklet seg bra i de fjorten dagene han har vært her, i morgen. Da blir han ti uker gammel. Vi skiller han helt, fra andre hunder. Han ser Donna fem minutt x 2 daglig, han må helst ikke vite hvor hun er, da remjer han.

Bortsett fra natten, når begge sover i min seng. Han i buret ved ansiktet mitt, to fingre inni. Han hyler fordi han vil til Donna, men hun overser han. Så det har begynt gi seg nå.

Han har lært nei. Han har lært: 1) Et kraftig bitt i leggen. 2) Slipp+sitt+kontakt = Mat. Hele rekkefølgen.

Den går ikke, her i huset. :)

Du er flink som sitter pent. Men ikke når du biter først, selv om det er smart.

Jeg storkoser meg med valp i huset! :heart::heart::heart: Det var mye enklere enn jeg trodde. :P

Foreløpig har Donna skjønt, at hennes jobb, er å ligge i ro. Og jeg har to, som sover i min seng. Det er innmari koselig, bitene falt på plass, dette blir bra. Donnas oppdrettere har støttet dette hele veien, skaff ny hund, nå. Og på mentalitet.

Men de unnet meg en mindre hund.

De syns jeg fortjener det. Du har gjort en fantastisk jobb med Donna, tenk det sa de. Det varmer i hjertet, fordi de vet, hvilken jobb som ligger bak.

Nå har vi to hunder, atter en gang. Dette er topp. Takk skal du ha, Quo.

:heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart:

post-11846-0-86128400-1396118572.jpg

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Gratulerer med valp! Så søt! :ahappy:

Jeg har en hund som heter Quo Vadis faktisk. :)

Takk og takk. :)

Ble så nysgjerrig, hvor gammel er din, og hvordan fikk han navnet sitt? Har aldri hørt om hunder med det navnet før, kjekt at det finns to!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kremen & Kremen leker. :wub:

post-11846-0-48375000-1399037902_thumb.j

post-11846-0-58322700-1399038419_thumb.j

På fotoene under begynner Donna ligne Eloy, min elskede hann. Slik var han med valper. Quo er voldsom i lek med andre hunder, får håpe han roer seg. :hmm: Spørs om skal få besøke pappan litt.

post-11846-0-50053100-1399039251_thumb.j

post-11846-0-19073800-1399039619_thumb.j

  • Like 1
  • 9 months later...
Skrevet

Donna er to år og tre mnd nå. Og jeg har voksen hund, endelig! :)

Her stiller hun som modell for annonse for kattungene våre.

post-11846-0-42387400-1424291852_thumb.j

Og her på fjelltur i vinter.

post-11846-0-47384200-1424292322.jpg

Og slik var hun da hun kom. Første bytur.

post-11846-0-81017100-1424299629.jpg

De første ord som falt om Donna:

- Argh! Hun er intelligent :(

- Veldig så hun skiller mellom mitt og ditt?

- Mamma! Ho e' veldig dreven å lirke snopen utav lomma. Vi må få noko struktur på det.

Hun rørte ikke våre ting. Vi ble sløv, det ble for mye, hun begynte hente alt mulig. Vi måtte le der jeg satt med haug av sokker, sko, hårbørste, puter og kosedyr mellom beina. Vi ble litt ryddigere.

Hva er den fineste tiden? Kanskje da vi begynte nedtellingen til toårsbursdag. Atten mnd gammel begynte vi gjøre om igjen alt, hun opplevde som valp. Dro de samme stedene, trente det samme i gaten. Fikk med ungene som spilte fotball tilpasset hylenivået hun tålte. Den gang. Dro til vårt hemmelig sted og så på bølgene. De samme kafeene, stedene i fjellet.

Jaja. To år bare, og tusener gode minner, måtte du leve evig.

Skrevet

Hun er nydelig! :)

Takk :):wub:

Her er Quo 14 mnd nå, og hele 40 kg! Han er matglad, alt går ned. I tillegg sparer han på fettet. Matchvekt er 37-38.

Han har fått meg til å jogge!

Badeliv :)

post-11846-0-25904700-1424345837_thumb.j

På stranda er hunder forbudt. Så vi dro hele sommeren i sekstiden på morningen. Han elsker å svømme!

Gleder meg til sommer, vinteren har vært kald.

post-11846-0-79725900-1424346237_thumb.j

Han var grevling i sitt forrige liv. Alltid jord og sand på snuten.

:heart: :heart: :heart:

Nervepirrende hendelse:

post-11846-0-80774500-1424350091_thumb.j

Vi rastet etter å ha gått trekk, langlinen hang i begge. Så kommer flere unge jenter ridende, og hele fem løse hunder. De skulle passere to-tre meter fra oss, langs veien. Og visste ikke annen råd enn å taue begge fast. Så for meg hester i vilt sprang, med Quo etter. Donna tok det rolig og gav beskjed at hun ikke ville hilse på hunder i dag. Jeg satte meg og tok fotos, det er de vant til. Så er det ikke lov å ri med hester der, det er privat terreng jeg får gå tur på.

Uten hest :D

post-11846-0-37868600-1424351322_thumb.j

Forsten, må fortelle da Donna ble berømt i nabolaget, og jeg fikk :vin:

Vi deler vegg med ene nabo, på andre siden skiller muren hagen mellom oss og andre naboen.

Ei lørdagsnatt skremte Donna vettet av meg, for opp med voldsom hals og ville ut av soverommet. Jeg trodde det var folk i stua. Velvel, da slipper jeg henne. Hun løp til stuedøra som vender mot naboen vi deler hagemur med. Forsøkte klatre opp, fullstendig rasende. Jeg kom på at naboen var bortreist i helgen, og når hun ellers aldri lager lyd, tok jeg en råsjans og ringte politiet. De kom fort. Tok to menn inne på eiendommen.

Hvordan i all verden klarte hun høre, og skille lyder i alt bråket som pleier være der. Hunder slutter aldri å imponere.

Oppdretter klager på Quo; for lav i skuldrene, og gule øyne. Hva f....?

post-11846-0-29740000-1424353506_thumb.j

post-11846-0-72071400-1424354250_thumb.j

Han er den vakreste hund jeg har hatt :heart:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...