Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bo på Grønland?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Det Ida skriver er ikke sladder, fordommer og ondsinnet innlegg, men det er dessverre realiteten.

realiteten er subjektiv :) Nå er det snart 3 år siden jeg flyttet, mulig ting har forandret seg radikalt, men jeg kjenner meg ikke igjen.

Jeg har gått gatelangs på natterstid med barnevogn timesvis i området.

Det eneste stedet jeg ikke liker på natterstid er den lille parken med trapp i mellom Grønland og Tøyen.

Ellers har jeg følt meg tryggere der enn de fleste andre steder. Det er aldri noen som har plaget meg der, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har møtt aggressive guttegjenger som virker sterkt ruset der.

Jeg har bodd i området ( først på Grønlandsleiret, så på Enerhaugen) i til sammen 7-8 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klikket meg inn for jeg trodde tråden handlet om Grønland, altså øya

Jeg tenkte "så spennende, tenk å bo på Grønland! Grønlandshunder, inuitter, arktisk dyreliv, etc." Så innså jeg at det var snakk om Oslo. For en nedtur. Nå skjønner jeg hvordan andre folk har

Når jeg er i utlandet, dekker jeg skuldrene før jeg går inn i en kirke, jeg spør hvordan jeg skal kle meg og te meg i nye og uvante situasjoner. Skulle jeg bosatt meg i et annet land, ville jeg blitt

Jeg har vandret rundt på de fleste steder i Oslo både dag- og nattestid, og har enda til gode å føle meg utrygg. Grønland er et ufattelig fint sted, det har en helt egen atmosfære. Jo flere mennesker, jo tryggere føler jeg meg – og på Grønland er det alltid folk. Én gang har jeg opplevd noe som var en dæsj ubehagelig, da gikk jeg og en venninne forbi ene nedgangen til T-banen, og en mann kom bort til oss (passe nært) og sa noe sånt som "do you wanna walk with me sexy". Nei, sa vi, og gikk videre, og dett var dett. Jeg har hengt, jobbet og overnattet en del på Tøyen, det er et hyggelig sted, men for mye bymiljø med for lite mennesker.

Grønland (og Tøyen) er riktignok ikke plassen(e) jeg ville bosatt meg om jeg skulle flyttet tilbake til Oslo. Favorittstedet mitt i Oslo må være Ullevål, hvor jeg bodde halvannet år, dit kunne jeg gjerne flyttet til igjen. Nydelig område som er nært naturen. Sagene og Bjølsen er steder med sjel, hvor man også kommer seg litt ut av eksosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lenge siden det var en lengre frustrasjon over dette på et lukket forum jeg er på. Jeg har forsåvidt opplevd det selv også. Jeg er lite pysete av meg og er ikke så redd for å bli ranet, men har opplevd å bli slengt kommentarer etter, menn som følger etter deg noen meter langs fortauet osv. Jeg må dessverre signere Ida her, det er en del utenlandske menn som ikke respekterer unge kvinner eller ordet "nei". Det beste er å ignorere dem, og de fleste fortsetter å rope etter deg likevel.

På dagtid er Grønland bare et fargerikt og idyllisk sted.

Hvor trygg eller ikke man føler seg er definitivit subjektivt. At opphopningen av mørkhudede innvandrere er større enn andre deler av byen på Grønland, og at man i større grad blir oppsøkt av disse på kveldstid er nok ren fakta, uten at det betyr at de kaster seg over og voldtar alle kvinner under 40 som våger seg i nærheten av bydelen etter barne-tv-tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lenge siden det var en lengre frustrasjon over dette på et lukket forum jeg er på. Jeg har forsåvidt opplevd det selv også. Jeg er lite pysete av meg og er ikke så redd for å bli ranet, men har opplevd å bli slengt kommentarer etter, menn som følger etter deg noen meter langs fortauet osv. Jeg må dessverre signere Ida her, det er en del utenlandske menn som ikke respekterer unge kvinner eller ordet "nei". Det beste er å ignorere dem, og de fleste fortsetter å rope etter deg likevel.

På dagtid er Grønland bare et fargerikt og idyllisk sted.

Hvor trygg eller ikke man føler seg er definitivit subjektivt. At opphopningen av mørkhudede innvandrere er større enn andre deler av byen på Grønland, og at man i større grad blir oppsøkt av disse på kveldstid er nok ren fakta, uten at det betyr at de kaster seg over og voldtar alle kvinner under 40 som våger seg i nærheten av bydelen etter barne-tv-tid.

Dette tror jeg er veldig sant. I hele sentrumsområdet har jeg på kvelds- og nattestid "fått henvendelser" fra utenlandske menn flere ganger. "Can I walk with you", "Hello", "You are fine" osv. – men det er ikke automatisk =voldtekt/ran/overfall. Jeg bare kikker rett frem og går videre, så er det ikke noe problem.

Men, og dette er nok litt på siden av selve diskusjonen, forholdsregler burde man alltid ta når man går alene i en by i de mørke timer. Ta taxi istedet for å gå, ikke gå alene, ring noen som du kan snakke med når du går hjemover osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi flyttet til Oslo fra Lillehammer, måtte jeg møte Ane på bussen når hun kom fra seinvakt. Det var litt skummelt med så mange afrikanere på bussen. Vi bodde på Abildsø og det lå et sånt kommunalt hybelhus rett ved bussholdeplassen. Det brant ned. Men lenge før det brant ned, ble både barna og jeg vant til at det var mennesker fra alle verdens hjørner rundt oss i storbyen, selv om Abildsø er en rimelig "hvit" bydel. Men man bør kunne forvente å få gå i fred.

Nå har jeg rimelig feminine døtre, med pupper og langt hår. Hundene våre er verken store eller sorte. Jeg vil ikke bo et sted der mine barn eller jeg selv blir antastet fysisk eller verbalt og jeg syns det er helt villt at det skal være sånn i vår egen by, i vårt eget land, men sånn er det. Der det er en stor opphopning av mennesker med et forkvakla kvinnesyn, blir dette normen. Det er sikkert økonomiske, sosiologiske og kunnskaps eller mangel på sådan-variabler inne i dette her, men det får ekspertene forholde seg til.

Folk kan se ut som de vil, være født hvor som helst av hvem som helst og elske hvem de vil for meg, men plages noen av mine skyter jeg opp et Bella-skjold så fort som fy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel bare skaffe meg en Dobermann så er jeg vel relativt safe? :rofl:

Neida. Jeg vet jo at man skal ta forholdsregler, men det tenker jeg er generelt i Oslo by, ikke bare på Grønland. Jeg går alltid med telefon klar til å ringe, hvis jeg ikke har ringt allerede, de få gangene jeg har går i byen på natten.

Jeg har jo "hengt på Plata" etter jobb. Rundt halv elleve, kvart på elleve, mens jeg venter på bussen. Da har det jo kommet opp noen folk som kommer med ulike kommentarer. Det er det jo bare å ignorere, som dere sier. De fleste er jo ikke overgripere. Selv om de kanskje håper på noe.

Heldigvis er jeg svært sjeldent ute om kvelden/natten, så jeg tror ikke det skal være noe problem. Men jeg føler meg, i likhet med @ingvildoline, tryggere på steder der det er mennesker. Derfor tenker jeg også at det er relativt trygt på Grønland. Det pleier da ikke skje noe skummelt på åpen gate der det er masse folk?

RED: Slottsparken derimot holder jeg meg LANGT unna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trivdes veldig godt på Grønland og i Gamlebyen, og følte meg ikke utrygg der. Det er folk ute hele døgnet, og jeg opplevde ikke noe guffent de 5 årene jeg bodde der. Jeg følte meg tryggere på Grønland enn det jeg gjorde på Grünerløkka, hvor jeg bodde etter å ha bodd på Grønland.

Er vel ikke så rart du gjorde. Det er vel i det området det foregår flest voldtekter?

Akkurat så sentralt at det er myldrene liv om dagen, og så langt vekke at det er relativt få folk ute om natta.

Dealing, narkomane og uteliggere må man tåle å se om man bor i oslo. Det er ikke disse som er farlige.

Ta forhåndsregler når du skal ut å gå aleine på kveldstid, så går det bra :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ikke så rart du gjorde. Det er vel i det området det foregår flest voldtekter?

Akkurat så sentralt at det er myldrene liv om dagen, og så langt vekke at det er relativt få folk ute om natta.

Tenker du her på Grünerløkka eller Grønland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man også huske at det vi ser på som trakassering går under positiv oppmerksomhet i mange andre kulturer. Norske menn er jo berømte for å ikke gi komplimenter, men det er ikke så rart, sånn med tanke på Norske kvinners reaksjonsmønster.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man også huske at det vi ser på som trakassering går under positiv oppmerksomhet i mange andre kulturer. Norske menn er jo berømte for å ikke gi komplimenter, men det er ikke så rart, sånn med tanke på Norske kvinners reaksjonsmønster.

Veldig. Jeg har bodd i Sør Amerika og reist rundt en time bare periode på Cuba, det er helt vanlig å gi komplimenter til fremmede kvinner på gata. En fyr syklet forbi meg og sa "seeeex" i Havana en gang. :lol:

Det er ment som en hyllest til kvinnen,nokså når noe går etter deg. Det er iallfall slik jeg oppfattet det da jeg bodde der. Det er kulturforskjeller som gjør at vi blir brydd og redd.

Ellers utveksler vi erfaringer, det er ikke snakk om realitet eller sannhet. Hvordan kan det være det? Det er hvordan vi selv oppfatter virkeligheten på Grønland, og det er åpenbart veldig forskjellig.

Ida har like rett som meg.

Men en ting har jeg lyst til å si. Jeg tror det er en illusjon av farlighet for de som føler det, ingen reell risiko. Norge, Oslo og Grønland er, objektivt sett, veldig trygge plasser. Vi er priviligerte sånn sett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man også huske at det vi ser på som trakassering går under positiv oppmerksomhet i mange andre kulturer. Norske menn er jo berømte for å ikke gi komplimenter, men det er ikke så rart, sånn med tanke på Norske kvinners reaksjonsmønster.

Når jeg er i utlandet, dekker jeg skuldrene før jeg går inn i en kirke, jeg spør hvordan jeg skal kle meg og te meg i nye og uvante situasjoner. Skulle jeg bosatt meg i et annet land, ville jeg blitt skikkelig lei meg om jeg ble fortalt at jeg oppførte meg på en måte som virket anstøtende eller fornærmende på lokalbefolkningen. Selv om jeg sikkert ville sette pris på å dele nabolag og norske høytider med andre nordmenn, ville jeg sørge for å tilegne meg en basiskunnskap om landet og kulturen jeg flyttet til.

Så lenge vi er så åpne og inkluderende i vårt samfunn, at vår egen kultur og integritet blir aldeles borte i store deler av vår egen by, mener jeg at noe har gått riv ruskende galt. Inkludering av nye kulturer, betyr da vel ikke ekskludering av vår egen? Om kvinnekroppen og kvinner blir sett på som objekter og en jente som viser hår og ankler i et annet land og en annen kultur blir sett på som ei hore, betyr det ikke at menn fritt kan slenge slibrigheter etter norske jenter som kler seg som de vil.

Om en religiontilhørighet fordrer hijab og fotsid serk, betyr ikke det at du kan vase rundt i det hvis du ønsker å jobbe i en norsk barnehage eller skole. Her aker vi, klatrer i skauen og bader om sommeren. For å kunne delta i dette, må du kle deg funksjonellt. Hvorfor i all verden skal vi ikke kreve at mennesker fra andre deler av verden tilpasser seg vår kultur hvis de bosetter seg her? Hvorfor skolerer vi ikke mammaene både i for eksempel norsk språk, påkledning i forhold til vær og føreforhold og forventet oppfølging av barna?

Jeg mener at det norske samfunnet har sviktet grovt og nå får vi se konsekvensene av det. Det er forpliktende å ta inn flyktninger i små og store mengder.

Edit: Det er også litt rart at min somaliske nabo kan si akkurat det samme og da er hun moderne og flott og åpen. Når jeg sier det, er jeg rasistisk. Nei, jeg er ikke rasist. Jeg ser bare at ting går aldeles galt, fordi det er en stor mangel på praktisk oppfølging. Jeg ringer NAV, tannleger, fagsenter, boligkontor for "mine" mødre som ikke har en anelse om hvordan de skal ta seg fram i den norske byråkratijungelen etter ti år i landet. Deres autistiske barn får ingenting, mens de norske barna har hauger med leker, ipad, bil, tt-kort, ergoterapeutiske hester, you name it, avlastning, støttekontakt, fordi foreldrene vet hva de har rett på og hvordan de skal få det. Hvem hjelper en somalisk, enslig analfabet med fire barn hvorav en med kraftig autisme? Ingen. Læreren til barnet med autisme prøver å stable på beina en ansvarsgruppe. Det hadde jammen meg vært fint om de bodde et sted der barna kunne være ute å leke uten konstant tilsyn, iallfall. Tøyen er ikke et slikt sted.

Litt mye meg oppi her, men skitt au :)

Døtrene til min somaliske nabo (enke) er i tjueårene. Den ene studerer i London og den andre på BI. De går vestlig kledt og er som andre norske unge damer. "Vi bor jo her, så da er det best sånn", sier mora. Enkelt og greit.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gå under broen ved Oslo spektrum. :|

Det er forresten en veldig fin dyrebutikk der, med veldig hyggelige ansatte. :)

Det er Kjell og Grethe. Naboene mine i Enebakk :) Han kjørte hjem hundemat til meg helt til jeg flyttet hit til andre kanten av byen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man også huske at det vi ser på som trakassering går under positiv oppmerksomhet i mange andre kulturer. Norske menn er jo berømte for å ikke gi komplimenter, men det er ikke så rart, sånn med tanke på Norske kvinners reaksjonsmønster.

Veldig. Jeg har bodd i Sør Amerika og reist rundt en time bare periode på Cuba, det er helt vanlig å gi komplimenter til fremmede kvinner på gata. En fyr syklet forbi meg og sa "seeeex" i Havana en gang. :lol:

Det er ment som en hyllest til kvinnen,nokså når noe går etter deg. Det er iallfall slik jeg oppfattet det da jeg bodde der. Det er kulturforskjeller som gjør at vi blir brydd og redd.

holy shitstain, jeg håper ikke dere mener dette seriøst.

Hvis ikke er det jo fritt fram for nordmenn å rave rundt rape gæærn i sydenland, hvis noen føler seg brydd må de jo bare inbefatte seg med at ikke alle har samme kultur som dem, per deres argumentasjon her. Norske damer bør også buse fram og gå i bikini inn i moskeene i midtøsten, hvis noen reagerer må de forstå at det er andre kulturer vi drar med oss...

Hva med å heller si: her i landet gjør vi det faktisk sånn, og vi ønsker respekt for vår kultur. En del av gleden ved å reise rundt i verden er at det er forskjeller, og jeg har absolutt NADA problemer med å respektere andres kulturer, tradisjoner og religioner. Tvert i mot er det noe av det artigste jeg vet - å oppleve store kontraster. Herregud så kjedelig det er når man får Cola overalt, amerikansk sjokolade overslt, samme maten overalt. Hvis globaliseringen skal gjøre også selve menneskekulturen til en smeltedigel av likhet blir dette en fattig, fattig verden å leve i.

Så dette sier jeg en stor, svær NOPE til. Det er ikke greit, og det bør ikke "forstås" eller "godtas" at folk krenker vår kultur. Politisk korrekthet gone wrong, IMO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå bodd i gamlebyen i over ti år, et steinkast unna Grønland, og jeg ferdes der hver dag ettersom sønnen min har barnehage der. Jeg elsker området, men det er klart det er ting som må ordnes opp i. Jeg elsker det flerkulturelle aspektet, og jeg syns det er fabelaktig at T får vokse opp i et område med folk fra alle verdens hjørner, det er spennende butikker med godt utvalg, og jeg syns det generelt er veldig god stemning. Jeg har aldri opplevd at noen har ropt etter meg eller laget kvalm, men det er jo bare min opplevelse, om det er representativt er ikke godt å si.

det kan jo ikke stikkes under en stol at det er et stort rusproblem her, både salg og bruk. Jeg syns ikke det er rett, og jeg syns helt klart det er noe som må tas tak i av myndighetene. Kanskje det største problemet bydelen har, og som i min mening er nøkkelen til å forbedre grønland (og hele indre oslo øst, for den saks skyld) er at i tillegg til at omtrent halvparten av byens kommunale boliger ligger i gamle oslo og omliggende områder, ligger også Jobben, matformidlingen mm i nærheten av og på grønland. Det er klart man sitter igjen med en belastet bydel, når det ikke spres utover hele byen.

Når det er sagt; jeg har aldri følt meg noe mer utrygg her enn andre steder i byen, både med og uten kjempehunden på slep, og jeg anser stedet som både trygt nok og oppbyggelig nok til at jeg velger å oppfostre min sønn her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mye lettere for nordmenn å tilpasse seg andre kulturer når vi reiser utenlands, enn det er for enkelte andre land å tilpasse seg vår kultur. Mye at det må vi ta på egen kappe, da vi har alt for dårlig intigreringsprogram.

Vi er oppvokst med forskjellige kulturer, det har mye å si. Jeg ser til og med stor forskjell på nordmenn og mine amerikanske slektninger. De er fra typisk "red-neck" områder, lite input fra andre steder, og de har virkelig store problemer med å tilpasse seg oss når vi har dem på besøk. Reiser vi til dem, tilpasser vi oss. Får vi besøk så tilpasser vi oss også.

Får ikke tid til å skrive noe utdypende om det, men håper dere forstår hva jeg mener :)

"– Det har vært 29 færre ran, og 1900 færre grove tyverier fra person på offentlig sted sammenlignet med 2012, sier stasjonssjef ved Grønland politistasjon Kåre Stølen til TV2.no."

Det går i alle fall rett vei - foreløpig i år :)

Jeg skjønner ikke vitsen med å verken glorifisere eller drive skremselspropaganda.

Det er hva det er, et koselig område med mye kriminalitet :P :P :P

Neida, men fra spøk til alvor. Hvor trygg man føler seg i et område har ikke nødvendigvis så mye å gjøre med hvor trygt område faktisk er. Man vet at det er mye kriminalitet på Grønland, så da får man ta hensyn til dette når man ferdes ute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

holy shitstain, jeg håper ikke dere mener dette seriøst.

Hvis ikke er det jo fritt fram for nordmenn å rave rundt rape gæærn i sydenland, hvis noen føler seg brydd må de jo bare inbefatte seg med at ikke alle har samme kultur som dem, per deres argumentasjon her. Norske damer bør også buse fram og gå i bikini inn i moskeene i midtøsten, hvis noen reagerer må de forstå at det er andre kulturer vi drar med oss...

Hva med å heller si: her i landet gjør vi det faktisk sånn, og vi ønsker respekt for vår kultur. En del av gleden ved å reise rundt i verden er at det er forskjeller, og jeg har absolutt NADA problemer med å respektere andres kulturer, tradisjoner og religioner. Tvert i mot er det noe av det artigste jeg vet - å oppleve store kontraster. Herregud så kjedelig det er når man får Cola overalt, amerikansk sjokolade overslt, samme maten overalt. Hvis globaliseringen skal gjøre også selve menneskekulturen til en smeltedigel av likhet blir dette en fattig, fattig verden å leve i.

Så dette sier jeg en stor, svær NOPE til. Det er ikke greit, og det bør ikke "forstås" eller "godtas" at folk krenker vår kultur. Politisk korrekthet gone wrong, IMO.

Hva er det du sier NOPE til? At det er kulturelle forskjeller og at det kan være en utfordring når det kommer til møter mellom kulturer? Evt kan du ta deg en valium og lese innlegget en gang til. :)

Det er en forklaring, ikke en tillatelse.

Men denne diskusjonen tar vendinger jeg har null interesse av å forfølge. :)

I have no dog in this fight. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ulike tanker rundt dette... Men vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget egentlig. :P Syns bare det er et interessant tema og blir litt glad for at det går an å ha en nøktern refleksjon rundt det. :)

For det første tror jeg både Grønland og Tøyen på sikt vil bli "offer" for gentrifisering. Befolkningssammensetningen vil trolig endre seg og man vil i større grad få et miljø som minner om Grünerløkka. Tendensen er allerede der. Det er tross alt ikke mange år siden Grünerløkka hadde en helt annen profil enn i dag. Gentrifisering vil etter hvert gi økte boligpriser, men vil også gi området en mer allment attraktiv profil. Hva som skjer med området da kan bli interessant å se. Vil utfordringene bare flytte seg til et annet sted, eller vil man kanskje faktisk klare å ta tak i ting på en ordentlig måte så resultatet blir varierte, mangfoldige bydeler som ALLE kan trives i, føler seg trygge i, føler seg velkomne i og føler seg hjemme i?

For det andre ser jeg ikke hvordan det som oppfattes som problemer på Grønland i dag skal bli bedre dersom etnisk norske (inkludert unge, single jenter med både pupper og langt hår) holder seg unna området. Er økt segregering svaret for å løse integreringsproblemene?

For det tredje er det mulig jeg er både naiv og alt for uredd, men jeg føler meg særdeles sjelden utrygg i Oslo, selv når jeg går alene gjennom "skumle" områder sent på kvelden. Det denne tråden viser er vel at opplevelser av en by eller et område er veldig subjektivt, og folk har ulikt standpunkt ut fra egne erfaringer, preferanser, ønsker, behov og personlighet. (Noen måneder i Roma lærte meg fort å se kommentarer for hva de er/er ment å være, uten å tolke ting i så negativ mening som mulig. Der opplevde jeg og de jentene jeg var sammen med alt fra uskyldige komplimenter til å bli runket og jokket på på bussen. DET er å tråkke langt over grensa - men det skal ikke mer til enn "ma che fai? Vaffanculo!" før de brydd trakk seg tilbake og hoppet av på neste holdeplass. Slike ting kom fra både etniske italienere og innvandrere. Ignorering er effektivt mot kommentarer, men de som får beskjed om å kutte ut trekker seg som oftest litt paff tilbake. Særdeles få har onde hensikter...)

For det fjerde er jeg enig i innlegg #43 av Ida. Det er helt klart utfordringer når det kommer til integrering av innvandrere i Norge. Jeg er ikke redd for å si det, man må tørre å uttale det som er problemer og det har ingenting med å være rasist å gjøre. Jeg tror det har gått litt "stokk over stein" og at innvandringen i grunn kunne begrenses inntil man fikk klarert og ryddet opp i noen problemstillinger. (Og det sier jeg selv om jeg har stemt SV ved de to stortingsvalgene jeg har hatt stemmerett. :) ) Men for meg blir det en helt annen sak enn hvorvidt man kan bosette seg og trives på Grønland. Det foregår på to forskjellige nivåer.

Hm, ja. Som sagt, vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. :P Som jeg antydet i det første innlegget mitt i denne tråden tror jeg at de som ikke trives på Grønland heller ikke ville vurdert å bo der. Motsatt vil de som vurderer å bo der (eller faktisk har signert leiekontrakt, gratulerer Lunatic!) være av den typen mennesker som trives med å bo i et slikt byområde.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok ... nå ble jeg enda mer skeptisk. Min datter kommer hjem fra skolen og forteller at de (skolen) har vært på Grønnland. De spiser lunsj på mac'rn der nede og hva skjer, jo ungen blir frastjålet mobilen sin faktisk. Takket være rask betjening fikk de stoppet fyren og politiet ble tilkalt. Jada, og brått var fordommene litt forsterket og jeg husker hvorfor jeg er veldig restriktiv med at hun skal oppholde seg i byen alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...