Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - alternativ til Staff?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg liker også de med mørke hoder best. Det er noen av tispene spesielt som kan være litt bollete i kroppen med veldig spinkel beinstamme, og jeg liker mer den atletiske typen, som denne:

1920314_10152296831055586_425742156_n.jp

(Skamløst stjålet av RTL fra FB).

Helene og @RTL forteller at svenskene sier at DSG'ene skal "va lite fula", og jeg skjønner godt hva de mener. Den er liksom så ujålete og upretensiøs, en ekte hund til tross for mangelen på krøllhale og ståører. :D

ååååh, fine Bolla'n min :wub:

Det finnes jo litt forskjellige typer - det er fortsatt en veldig uhomogen rase. Bolla er ett unikum i muskelkondisjon og hold, det er ikke ofte man får en gårdshund så forbaska muskuløs altså :P Men jeg liker typen hennes, god benstamme,fantastisk flott hode, litt lyse øyner dog, men ikke noe jeg bryr meg om, stabil og god overlinje, passe vinklet i front og bak - godt forbryst uten overdrivelse :) - Men det er MIN smak. Jeg har mange hunder - av forskjellige typer, og jeg ser ulemper og fordeler med alle av dem :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det v

Skrev et langt innlegg som forsvant Men tenkte å foreslå en av "mine" raser, pumien De er i størrelsen du er ute etter, skikkelig happy go lucky hunder med enorme personligheter Veldig veldi

Jeg ville tittet litt på pincher jeg Litt jakt i de, men ikke for mye. (jeg har akkurat de samme kriteriene som deg, og pincher kunne jeg hatt ) Morsomme hunder som er med på alt, tilpasser seg godt

Ja, de er rett og slett veldig….hund!

Som nevnt tidligere har jeg ei venninne med DSG som vi går en del tur med, men han synes jeg blir litt for spinkel igjen, det er liksom ikke noe masse der i det hele tatt. Likte veldig godt @RTL sin :)

Et lite spm til: jeg har alltid tenkt at det er noe alvorlig galt med frambeina til den jeg kjenner:

IMG_0368_zpsd998443c.jpg

men ser nå at flere DSGer får en litt merkelig vridning på frambeina når de sitter, er det bare sånn de er? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en hund ca på størrelse med staff eller nedover (under 45cm).

-lettlært, førerorientert

-lite jaktlyst (lett å ha løs, liten radius)

-ikke utbredt samkjønnsagresjon på rasen

-ikke altfor mye pels (ikke pga pelsstell, jeg bare liker ikke mye pels :P )

-ikke mye lyd

-frampå og GLAD

Siden Melvin ikke går så godt overens med andre hanner blir den neste hunden ei tispe. OG: den må ha anlegg for å kunne trives sammen med en staff og dens litt harde måte å leke på. Type mynder ol. f.eks. utgår da med høye kneløft :lol:

Vår hverdag ser omtrent slik ut:

-tur 1-2 timer i skogen hver dag de dagene vi ikke trener med hundeklubben

-lydighet en gang i uka, agility en gang i uka – begge på hobbybasis

Boston Terrier! Check Check Check og Check... Passer alle dine punkter!!

Sikkert teit å foreslå sin egen rase, men det er den jeg kjenner best, så hvis den passer inn i ønskene til den som spør, foreslår jeg gjerne den. Jeg liker Staff og elsker Boxer, og Boston Terrier har alt det jeg liker hos dem. Du må jo bare treffe en Boston Terrier før du bestemmer deg for noe! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Boston Terrier! Check Check Check og Check... Passer alle dine punkter!

Sikkert teit å foreslå sin egen rase, men det er den jeg kjenner best, så hvis den passer inn i ønskene til den som spør, foreslår jeg gjerne den. Jeg liker Staff og elsker Boxer, og Boston Terrier har alt det jeg liker hos dem. Du må jo bare treffe en Boston Terrier før du bestemmer deg for noe! Lykke til!

Boston har vi kikka litt på faktisk, føler den er litt "terrier light" på en måte? Hørt mye fint om de hvertfall, har en kollega som eier en faktisk, og han er bare alle tiders. Snur rompa til og går om noen vil kødde med han :teehe:

Men. Ligger valpeprisen veldig høyt på de? Mente den lå rundt 18.000 sist jeg sjekket, det synes jeg er litt drøyt, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint an å klippe en cocker da :) Jeg har en venninne som barberer sin amerikaner helt ned, sånn ca hver sjette til åttende uke. Da er han helt vedlikeholdsfri i forhold til skogen :) Jeg hadde ikke hatt noen motforestillinger mot å gjøre det, om jeg ville hatt en spaniel men ikke orket pelsstellet. Det eneste man skal være klar over er at dersom man begynner å barbere dem så må man fortsette, for en klippet pels som er blitt for lang er vanskeligere å stelle enn en uklippet pels.

Når det er sagt, så tenker jeg at man skal følge magefølelsen. Så om du egentlig kunne tenkt deg labbe, men vil ha en hund som er litt mindre, så kan det hende du blir mer fornøyd med å fire litt på størrelsekravet og få den type hund du vil ha, enn om du holder på høydekravet og ender med en helt annen type hund enn du egentlig ønsket deg.

Og når det gjelder forholdet mellom working og vanlig, så er mitt inntrykk som eier av workingspringer og tidligere en utstillingsvariant at det er bare mye, mye, mye, mye mer av alt du får i en vanlig utgave. Det blir høyere arbeidskapasitet, ja, men det blir også mye mer jakt og søk, og vas og virring. Man må ta det i betraktning, det er ikke alltid bedre med mer, det kommer an på hva man skal bruke det til. Jeg syns ikke det er så stor forskjell i hvor mye de krever av mosjon og aktivisering da, de får det samme og de har virket fornøyd med det. Det er bare veldig mye mer av alt i frk.Working. På godt og vondt. Som vanlig familiehund med noko attåt så holder det i massevis med en vanlig spaniel, men man kan fint ha en working og, det kommer an på hva man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både staff og dsg, må si de fungerer veldig bra sammen, staffen er 5 år og dsg'n er 3 år, begge tisper. Heldi bjeffer når det kommer folk, ellers er det lite lyd i henne. Litt dramatisk i forhold til staffen (hyler om jeg tar i henne litt hardt ved kloklipp feks), men hun er utholdene på tur og merkes nesten ikke inne. Det er nesten litt rart, men de leker faktisk veldig bra sammen også, og når Heldi har en pinne feks får Troika masse trim for hun klarer jo ikke å holde tritt med farten ;) Kosete som få, elsker å ligge på ryggen og få kos på magen. Jeg vil anbefale deg å se mer på rasen om du kjenner bare ett eksemplar :)

20130224_091555_zps41410d10.jpg

20120923_161901_zps9a46caac.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@

Jeg hører folk sier litt forskjellig om dette med å klippe cockere, så ikke godt for en nybegynner å orientere seg ;) Men hvis klippingen er fy-fy bare fordi det "ikke skal gjøres" så er jo det noe ganske annet enn om det faktisk er til ulempe for hunden. Jeg har fått tips om et par stk som bor i nærheten av meg og har kortklipte cockere, så jeg tenkte å ta kontakt med de og forhøre meg litt ang. pelsen.

Når det gjelder Labrador så er det jo en hund jeg har veldig lyst på, men jeg synes fortsatt den blir litt i største laget altså, uansett hvor fantastisk den er ;) Jeg kunne helst tenke meg å holde meg til noe på staffens størrelse og rundt der, så foreløpig vil jeg beholde det kriteriet, så får jeg heller se om det endrer seg når den tid kommer at denne hunden skal bli virkelighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston har vi kikka litt på faktisk, føler den er litt "terrier light" på en måte? Hørt mye fint om de hvertfall, har en kollega som eier en faktisk, og han er bare alle tiders. Snur rompa til og går om noen vil kødde med han :teehe:

Men. Ligger valpeprisen veldig høyt på de? Mente den lå rundt 18.000 sist jeg sjekket, det synes jeg er litt drøyt, da.

Ja, de ligger på 18 - 20.000,- så det er høy prisklasse. :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en ulempe for hunden å være klipt, men det absolutt letteste om man førstes har begynt å klippe er jo å fortsette -for pelsstellet i utvekstperioden er nok ti ganger verre enn det ville ha vært i utgangspunktet, fordi pelsen endrer kvalitet når den har blitt kliippet så den lettere filtrer seg. Noen annen grunn til ulempe kan ikke jeg se for meg, og min jaktspringer har jo ikke pels i det hele tatt. Hun er som en nakenspringer å regne, av og til har hun fått skrubbsår på brystet og innsiden av låret fordi hun burner rundt i skogen uten å se seg for og det er ikke noe pels som tar av -men det plager henne jo ikke i nevneverdig grad, og det vil jo være like lite pels på en staffe, for den del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har tenkt å stille ut, er det jo bare å barbere ned cockeren, men barberinga ødelegger pelsstrukturen, så det er ikke noe man bør gjøre om man en gang kunne tenkt seg å stille hunden. Det er fortsatt jobb. Du må fortsatt barbere jevnlig, du må fortsatt børste det som vokser ut (så sant du ikke barberer så fort det er en halv cm pels, da), og den bør bade oftere enn hva ikke-pelsstell-raser må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har tenkt å stille ut, er det jo bare å barbere ned cockeren, men barberinga ødelegger pelsstrukturen, så det er ikke noe man bør gjøre om man en gang kunne tenkt seg å stille hunden. Det er fortsatt jobb. Du må fortsatt barbere jevnlig, du må fortsatt børste det som vokser ut (så sant du ikke barberer så fort det er en halv cm pels, da), og den bør bade oftere enn hva ikke-pelsstell-raser må.

Nettopp dette som er mitt poeng også. Du "ødelegger" faktisk den pelsen hunden har fra naturen side ved å barbere den ned, og du kan ikke bare barbere ned en cocker og få tilbake samme struktur slik du i prinsippet kan med en puddel eller en portis. Det er, som du sier, en viktig ting å ta med seg. Personlig synes jeg man skal kikke på andre raser om man VET at man hater pelsstell, for det er jo forbasket synd om man skaffer seg en rase med attributter som man i utgangspunktet ikke liker i det hele tatt. Finner man overhode ingen andre raser som matcher de kravene man har så er det kanskje ingen vei utenom, men her høres det ut som at TS har flere alternativer å velge mellom, deriblant hunder med minimalt behov for pelsstell :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det uansett nesten blir like mye stell uten pels som med så går jo vitsen litt bort ja. Og jeg kan se for meg at jeg er typen til å utsette en ting som klipping i en travel periode :P

Staffepels er kjekk sånn, det gjør ikke noe om jeg venter til neste mnd med å børste/vaske hunden når jeg ikke gadd denne mnd..

Nei, korthåret og minimalt med pelsstell må det bli :D

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nettopp dette som er mitt poeng også. Du "ødelegger" faktisk den pelsen hunden har fra naturen side ved å barbere den ned, og du kan ikke bare barbere ned en cocker og få tilbake samme struktur slik du i prinsippet kan med en puddel eller en portis. Det er, som du sier, en viktig ting å ta med seg. Personlig synes jeg man skal kikke på andre raser om man VET at man hater pelsstell, for det er jo forbasket synd om man skaffer seg en rase med attributter som man i utgangspunktet ikke liker i det hele tatt. Finner man overhode ingen andre raser som matcher de kravene man har så er det kanskje ingen vei utenom, men her høres det ut som at TS har flere alternativer å velge mellom, deriblant hunder med minimalt behov for pelsstell :)

Jeg er ikke uenig i at man bør velge en rase som ikke krever pelsstell om man hater det, men det blir jo litt feil å si at det er å ødelegge pelsen hunden har fra naturens side når man klipper ned. Den pelsen hunden har fra naturens side er allerede ødelagt gjennom mange generasjoner med avl. Det er ikke noe naturlig med en pels som krever flere timers stell i uka for å ikke floke seg og gi hunden problemer. Det er vi mennesker som har avla fram sånne upraktiske pelser fordi vi syns det er fint. Da kan man jo diskutere om det er noe mer rett enn å klippe den bort igjen :hmm: Men den diskusjonen hører kanskje ikke hjemme her, og vi er ihvertfall helt enige i at man bør like pelsstell om man skaffer seg en rase som krever mye pelsstell.

Om det uansett nesten blir like mye stell uten pels som med så går jo vitsen litt bort ja. Og jeg kan se for meg at jeg er typen til å utsette en ting som klipping i en travel periode :P

Staffepels er kjekk sånn, det gjør ikke noe om jeg venter til neste mnd med å børste/vaske hunden når jeg ikke gadd denne mnd..

Nei, korthåret og minimalt med pelsstell må det bli :D

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Det blir jo ikke like mye pelsstell nedklipt som i fullpels, men pelsstell blir det. Både ved at den trenger å barberes gjevnlig og vaskes relativt ofte. Hvor mye børsting kommer jo an på hvor kort du holder den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider



Jeg har både staff og dsg, må si de fungerer veldig bra sammen, staffen er 5 år og dsg'n er 3 år, begge tisper. Heldi bjeffer når det kommer folk, ellers er det lite lyd i henne. Litt dramatisk i forhold til staffen (hyler om jeg tar i henne litt hardt ved kloklipp feks), men hun er utholdene på tur og merkes nesten ikke inne. Det er nesten litt rart, men de leker faktisk veldig bra sammen også, og når Heldi har en pinne feks får Troika masse trim for hun klarer jo ikke å holde tritt med farten ;) Kosete som få, elsker å ligge på ryggen og få kos på magen. Jeg vil anbefale deg å se mer på rasen om du kjenner bare ett eksemplar :)


Herlig! :) Så staffen blir ikke for voldsom i det hele tatt? Ser for meg at min må roes litt ned før lek med mindre hunder nemlig :teehe:
Litt voktebjeffing har jeg ingenting i mot, det har vi oppmuntret staffen vår til å gjøre også. Men gneldring derimot, det synes heg blir værre.
Må innrømme at jeg får mer og mer sansen for DSG altså! :)
______________

Foreløpig er disse rasene aktuelle:
-Dansk svensk gårdshund
-Boston terrier (Edit: eller kanskje ikke, jeg var ikke klar over at de slet med samme kortneseproblemer som resten av den gjengen. Har av en eller annen grunn sett for meg lengre neser på de :P )
-Heeleren har jeg heller ikke slått helt ifra meg (men litt bekymret mtp den lange ryggen)
- Pinscher (men egentlig pittelitt stor)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Herlig! :) Så staffen blir ikke for voldsom i det hele tatt? Ser for meg at min må roes litt ned før lek med mindre hunder nemlig :teehe:

Litt voktebjeffing har jeg ingenting i mot, det har vi oppmuntret staffen vår til å gjøre også. Men gneldring derimot, det synes heg blir værre.

Må innrømme at jeg får mer og mer sansen for DSG altså! :)

______________

 

Foreløpig er disse rasene aktuelle:

-Dansk svensk gårdshund

-Boston terrier

-Heeleren har jeg heller ikke slått helt ifra meg (men litt bekymret mtp den lange ryggen)

- Pinscher (men egentlig pittelitt stor)

Når det blir for heftig lek, løper gårdshunden unna ;-) Kan ikke huske at jeg har vært bekymret noen gang faktisk etter at Heldi ble voksen. Når hun var valp, brøt jeg inn i ny og ne.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tilpasser ikke melvin seg til de han kjenner godt i lek?

Lekekameratene hans er stort sett staffer og et par labradorer, så han har vært lite sammen med små hunder, men det kan jo hende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekekameratene hans er stort sett staffer og et par labradorer, så han har vært lite sammen med små hunder, men det kan jo hende :

Aida tilpasser seg etter et par ganger, de andre hundene sier enten ifra eller slutter og leke om hun er for brå, så nå syns jeg hun leker penere også med nye hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle ivrige straffer skulle lekt med en liten Leja. Haha. Jeg har tilgode å se en stor hund som har turt å fortsette voldsom lek etter å ha fått klar beskjed fra henne om at det IKKE er greit. :P Man blir ofte overrasket over sine egne hunder med valp i hus også da. Hunder er som regel veldig flinke til å skjønne at valper er små babyer og tilpasser seg deretter. Herjing blir vel neppe noe problem før valpen begynner å nærme seg full størrelse og ikke lenger er bare liten og søt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så noe som jeg tror var brasilianske terriere på utstilling i Ungarn. Noen som vet noe særlig om dem? De virket morsomme. :)

De er veldig like dsg. Gjerne litt spinklere i kroppen, og smidigere. ToneM på Canis har en av de få som er i Norge. Det er ikke voldsomt stor forskjell på rasene, men jeg ville nok valgt dsg her rett og slett fordi den er litt kraftigere bygget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er veldig like dsg. Gjerne litt spinklere i kroppen, og smidigere. ToneM på Canis har en av de få som er i Norge. Det er ikke voldsomt stor forskjell på rasene, men jeg ville nok valgt dsg her rett og slett fordi den er litt kraftigere bygget.

Så mentalt er de ganske like? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mentalt er de ganske like? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det lille jeg kjenner til så skal de være ganske like. Men jeg kjenner bare en og de er ganske få, så sammenligningsgrunnlaget er litt lite. :P Brasilianeren er en terrierrase men med samme bruksopprinnelse, altså gårds/rottehund. Man kan anta at dsg har pinscheren i bakgrunnen og at brasilianeren ikke har det.

De er nok mer terrier og har litt høyere energinivå.

Denne oppdretteren i Sverige har begge: http://www.sofalex.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston terrier er jo litt staff i mindre kropp på en del måter.

Har en venninne som har 2 staff, og hun er veldig begeistra for min bostongutt.

Vi gikk tur sammen for en tid siden, og da så hun at Gåttfred helt klart har mange likheter med staffene hennes, og staffer generelt.

Nå er jo det jo forskjeller på individer på alle raser.

Men vi møter jo en del bostons når vi er på utstilling, og jeg ser ikke noe voldsom aggresjon rundt ringen egentlig.

Min Gåttfred er laaaangt fra samkjønnsaggressiv.

Han lever i flokk med to hanner og ei tispe som er her på hverdagene.

Gåttfred er nok litt mammadalt, og har liten radius med mamsen på tur.

Han er veldig lærevillig, og oppmerksom.

Krever ikke all verden av mosjon, men trives godt med å være veldig aktiv også.

HATER regn og dårlig vær!

da er det bare mamsen som får han til å synes det er greit å gå på tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så mentalt er de ganske like? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Min bittelille erfaring med brasilianske terriere er ikke spesielt god. Men den er bare basert på en jeg kjenner og en jeg har møtt da. Så ta det for det det er. Men de to er begge veldig usikre og den ene direkte asosial mot folk og mer terrier og sta/egenrådig i gemyttet enn de dsg jeg har kjent. Men som sakt. Bare to individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...