Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - alternativ til Staff?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg liker også de med mørke hoder best. Det er noen av tispene spesielt som kan være litt bollete i kroppen med veldig spinkel beinstamme, og jeg liker mer den atletiske typen, som denne:

1920314_10152296831055586_425742156_n.jp

(Skamløst stjålet av RTL fra FB).

Helene og @RTL forteller at svenskene sier at DSG'ene skal "va lite fula", og jeg skjønner godt hva de mener. Den er liksom så ujålete og upretensiøs, en ekte hund til tross for mangelen på krøllhale og ståører. :D

ååååh, fine Bolla'n min :wub:

Det finnes jo litt forskjellige typer - det er fortsatt en veldig uhomogen rase. Bolla er ett unikum i muskelkondisjon og hold, det er ikke ofte man får en gårdshund så forbaska muskuløs altså :P Men jeg liker typen hennes, god benstamme,fantastisk flott hode, litt lyse øyner dog, men ikke noe jeg bryr meg om, stabil og god overlinje, passe vinklet i front og bak - godt forbryst uten overdrivelse :) - Men det er MIN smak. Jeg har mange hunder - av forskjellige typer, og jeg ser ulemper og fordeler med alle av dem :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det v

Skrev et langt innlegg som forsvant Men tenkte å foreslå en av "mine" raser, pumien De er i størrelsen du er ute etter, skikkelig happy go lucky hunder med enorme personligheter Veldig veldi

Jeg ville tittet litt på pincher jeg Litt jakt i de, men ikke for mye. (jeg har akkurat de samme kriteriene som deg, og pincher kunne jeg hatt ) Morsomme hunder som er med på alt, tilpasser seg godt

Ja, de er rett og slett veldig….hund!

Som nevnt tidligere har jeg ei venninne med DSG som vi går en del tur med, men han synes jeg blir litt for spinkel igjen, det er liksom ikke noe masse der i det hele tatt. Likte veldig godt @RTL sin :)

Et lite spm til: jeg har alltid tenkt at det er noe alvorlig galt med frambeina til den jeg kjenner:

IMG_0368_zpsd998443c.jpg

men ser nå at flere DSGer får en litt merkelig vridning på frambeina når de sitter, er det bare sånn de er? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en hund ca på størrelse med staff eller nedover (under 45cm).

-lettlært, førerorientert

-lite jaktlyst (lett å ha løs, liten radius)

-ikke utbredt samkjønnsagresjon på rasen

-ikke altfor mye pels (ikke pga pelsstell, jeg bare liker ikke mye pels :P )

-ikke mye lyd

-frampå og GLAD

Siden Melvin ikke går så godt overens med andre hanner blir den neste hunden ei tispe. OG: den må ha anlegg for å kunne trives sammen med en staff og dens litt harde måte å leke på. Type mynder ol. f.eks. utgår da med høye kneløft :lol:

Vår hverdag ser omtrent slik ut:

-tur 1-2 timer i skogen hver dag de dagene vi ikke trener med hundeklubben

-lydighet en gang i uka, agility en gang i uka – begge på hobbybasis

Boston Terrier! Check Check Check og Check... Passer alle dine punkter!!

Sikkert teit å foreslå sin egen rase, men det er den jeg kjenner best, så hvis den passer inn i ønskene til den som spør, foreslår jeg gjerne den. Jeg liker Staff og elsker Boxer, og Boston Terrier har alt det jeg liker hos dem. Du må jo bare treffe en Boston Terrier før du bestemmer deg for noe! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Boston Terrier! Check Check Check og Check... Passer alle dine punkter!

Sikkert teit å foreslå sin egen rase, men det er den jeg kjenner best, så hvis den passer inn i ønskene til den som spør, foreslår jeg gjerne den. Jeg liker Staff og elsker Boxer, og Boston Terrier har alt det jeg liker hos dem. Du må jo bare treffe en Boston Terrier før du bestemmer deg for noe! Lykke til!

Boston har vi kikka litt på faktisk, føler den er litt "terrier light" på en måte? Hørt mye fint om de hvertfall, har en kollega som eier en faktisk, og han er bare alle tiders. Snur rompa til og går om noen vil kødde med han :teehe:

Men. Ligger valpeprisen veldig høyt på de? Mente den lå rundt 18.000 sist jeg sjekket, det synes jeg er litt drøyt, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint an å klippe en cocker da :) Jeg har en venninne som barberer sin amerikaner helt ned, sånn ca hver sjette til åttende uke. Da er han helt vedlikeholdsfri i forhold til skogen :) Jeg hadde ikke hatt noen motforestillinger mot å gjøre det, om jeg ville hatt en spaniel men ikke orket pelsstellet. Det eneste man skal være klar over er at dersom man begynner å barbere dem så må man fortsette, for en klippet pels som er blitt for lang er vanskeligere å stelle enn en uklippet pels.

Når det er sagt, så tenker jeg at man skal følge magefølelsen. Så om du egentlig kunne tenkt deg labbe, men vil ha en hund som er litt mindre, så kan det hende du blir mer fornøyd med å fire litt på størrelsekravet og få den type hund du vil ha, enn om du holder på høydekravet og ender med en helt annen type hund enn du egentlig ønsket deg.

Og når det gjelder forholdet mellom working og vanlig, så er mitt inntrykk som eier av workingspringer og tidligere en utstillingsvariant at det er bare mye, mye, mye, mye mer av alt du får i en vanlig utgave. Det blir høyere arbeidskapasitet, ja, men det blir også mye mer jakt og søk, og vas og virring. Man må ta det i betraktning, det er ikke alltid bedre med mer, det kommer an på hva man skal bruke det til. Jeg syns ikke det er så stor forskjell i hvor mye de krever av mosjon og aktivisering da, de får det samme og de har virket fornøyd med det. Det er bare veldig mye mer av alt i frk.Working. På godt og vondt. Som vanlig familiehund med noko attåt så holder det i massevis med en vanlig spaniel, men man kan fint ha en working og, det kommer an på hva man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både staff og dsg, må si de fungerer veldig bra sammen, staffen er 5 år og dsg'n er 3 år, begge tisper. Heldi bjeffer når det kommer folk, ellers er det lite lyd i henne. Litt dramatisk i forhold til staffen (hyler om jeg tar i henne litt hardt ved kloklipp feks), men hun er utholdene på tur og merkes nesten ikke inne. Det er nesten litt rart, men de leker faktisk veldig bra sammen også, og når Heldi har en pinne feks får Troika masse trim for hun klarer jo ikke å holde tritt med farten ;) Kosete som få, elsker å ligge på ryggen og få kos på magen. Jeg vil anbefale deg å se mer på rasen om du kjenner bare ett eksemplar :)

20130224_091555_zps41410d10.jpg

20120923_161901_zps9a46caac.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@

Jeg hører folk sier litt forskjellig om dette med å klippe cockere, så ikke godt for en nybegynner å orientere seg ;) Men hvis klippingen er fy-fy bare fordi det "ikke skal gjøres" så er jo det noe ganske annet enn om det faktisk er til ulempe for hunden. Jeg har fått tips om et par stk som bor i nærheten av meg og har kortklipte cockere, så jeg tenkte å ta kontakt med de og forhøre meg litt ang. pelsen.

Når det gjelder Labrador så er det jo en hund jeg har veldig lyst på, men jeg synes fortsatt den blir litt i største laget altså, uansett hvor fantastisk den er ;) Jeg kunne helst tenke meg å holde meg til noe på staffens størrelse og rundt der, så foreløpig vil jeg beholde det kriteriet, så får jeg heller se om det endrer seg når den tid kommer at denne hunden skal bli virkelighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston har vi kikka litt på faktisk, føler den er litt "terrier light" på en måte? Hørt mye fint om de hvertfall, har en kollega som eier en faktisk, og han er bare alle tiders. Snur rompa til og går om noen vil kødde med han :teehe:

Men. Ligger valpeprisen veldig høyt på de? Mente den lå rundt 18.000 sist jeg sjekket, det synes jeg er litt drøyt, da.

Ja, de ligger på 18 - 20.000,- så det er høy prisklasse. :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en ulempe for hunden å være klipt, men det absolutt letteste om man førstes har begynt å klippe er jo å fortsette -for pelsstellet i utvekstperioden er nok ti ganger verre enn det ville ha vært i utgangspunktet, fordi pelsen endrer kvalitet når den har blitt kliippet så den lettere filtrer seg. Noen annen grunn til ulempe kan ikke jeg se for meg, og min jaktspringer har jo ikke pels i det hele tatt. Hun er som en nakenspringer å regne, av og til har hun fått skrubbsår på brystet og innsiden av låret fordi hun burner rundt i skogen uten å se seg for og det er ikke noe pels som tar av -men det plager henne jo ikke i nevneverdig grad, og det vil jo være like lite pels på en staffe, for den del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har tenkt å stille ut, er det jo bare å barbere ned cockeren, men barberinga ødelegger pelsstrukturen, så det er ikke noe man bør gjøre om man en gang kunne tenkt seg å stille hunden. Det er fortsatt jobb. Du må fortsatt barbere jevnlig, du må fortsatt børste det som vokser ut (så sant du ikke barberer så fort det er en halv cm pels, da), og den bør bade oftere enn hva ikke-pelsstell-raser må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har tenkt å stille ut, er det jo bare å barbere ned cockeren, men barberinga ødelegger pelsstrukturen, så det er ikke noe man bør gjøre om man en gang kunne tenkt seg å stille hunden. Det er fortsatt jobb. Du må fortsatt barbere jevnlig, du må fortsatt børste det som vokser ut (så sant du ikke barberer så fort det er en halv cm pels, da), og den bør bade oftere enn hva ikke-pelsstell-raser må.

Nettopp dette som er mitt poeng også. Du "ødelegger" faktisk den pelsen hunden har fra naturen side ved å barbere den ned, og du kan ikke bare barbere ned en cocker og få tilbake samme struktur slik du i prinsippet kan med en puddel eller en portis. Det er, som du sier, en viktig ting å ta med seg. Personlig synes jeg man skal kikke på andre raser om man VET at man hater pelsstell, for det er jo forbasket synd om man skaffer seg en rase med attributter som man i utgangspunktet ikke liker i det hele tatt. Finner man overhode ingen andre raser som matcher de kravene man har så er det kanskje ingen vei utenom, men her høres det ut som at TS har flere alternativer å velge mellom, deriblant hunder med minimalt behov for pelsstell :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det uansett nesten blir like mye stell uten pels som med så går jo vitsen litt bort ja. Og jeg kan se for meg at jeg er typen til å utsette en ting som klipping i en travel periode :P

Staffepels er kjekk sånn, det gjør ikke noe om jeg venter til neste mnd med å børste/vaske hunden når jeg ikke gadd denne mnd..

Nei, korthåret og minimalt med pelsstell må det bli :D

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nettopp dette som er mitt poeng også. Du "ødelegger" faktisk den pelsen hunden har fra naturen side ved å barbere den ned, og du kan ikke bare barbere ned en cocker og få tilbake samme struktur slik du i prinsippet kan med en puddel eller en portis. Det er, som du sier, en viktig ting å ta med seg. Personlig synes jeg man skal kikke på andre raser om man VET at man hater pelsstell, for det er jo forbasket synd om man skaffer seg en rase med attributter som man i utgangspunktet ikke liker i det hele tatt. Finner man overhode ingen andre raser som matcher de kravene man har så er det kanskje ingen vei utenom, men her høres det ut som at TS har flere alternativer å velge mellom, deriblant hunder med minimalt behov for pelsstell :)

Jeg er ikke uenig i at man bør velge en rase som ikke krever pelsstell om man hater det, men det blir jo litt feil å si at det er å ødelegge pelsen hunden har fra naturens side når man klipper ned. Den pelsen hunden har fra naturens side er allerede ødelagt gjennom mange generasjoner med avl. Det er ikke noe naturlig med en pels som krever flere timers stell i uka for å ikke floke seg og gi hunden problemer. Det er vi mennesker som har avla fram sånne upraktiske pelser fordi vi syns det er fint. Da kan man jo diskutere om det er noe mer rett enn å klippe den bort igjen :hmm: Men den diskusjonen hører kanskje ikke hjemme her, og vi er ihvertfall helt enige i at man bør like pelsstell om man skaffer seg en rase som krever mye pelsstell.

Om det uansett nesten blir like mye stell uten pels som med så går jo vitsen litt bort ja. Og jeg kan se for meg at jeg er typen til å utsette en ting som klipping i en travel periode :P

Staffepels er kjekk sånn, det gjør ikke noe om jeg venter til neste mnd med å børste/vaske hunden når jeg ikke gadd denne mnd..

Nei, korthåret og minimalt med pelsstell må det bli :D

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Det blir jo ikke like mye pelsstell nedklipt som i fullpels, men pelsstell blir det. Både ved at den trenger å barberes gjevnlig og vaskes relativt ofte. Hvor mye børsting kommer jo an på hvor kort du holder den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider



Jeg har både staff og dsg, må si de fungerer veldig bra sammen, staffen er 5 år og dsg'n er 3 år, begge tisper. Heldi bjeffer når det kommer folk, ellers er det lite lyd i henne. Litt dramatisk i forhold til staffen (hyler om jeg tar i henne litt hardt ved kloklipp feks), men hun er utholdene på tur og merkes nesten ikke inne. Det er nesten litt rart, men de leker faktisk veldig bra sammen også, og når Heldi har en pinne feks får Troika masse trim for hun klarer jo ikke å holde tritt med farten ;) Kosete som få, elsker å ligge på ryggen og få kos på magen. Jeg vil anbefale deg å se mer på rasen om du kjenner bare ett eksemplar :)


Herlig! :) Så staffen blir ikke for voldsom i det hele tatt? Ser for meg at min må roes litt ned før lek med mindre hunder nemlig :teehe:
Litt voktebjeffing har jeg ingenting i mot, det har vi oppmuntret staffen vår til å gjøre også. Men gneldring derimot, det synes heg blir værre.
Må innrømme at jeg får mer og mer sansen for DSG altså! :)
______________

Foreløpig er disse rasene aktuelle:
-Dansk svensk gårdshund
-Boston terrier (Edit: eller kanskje ikke, jeg var ikke klar over at de slet med samme kortneseproblemer som resten av den gjengen. Har av en eller annen grunn sett for meg lengre neser på de :P )
-Heeleren har jeg heller ikke slått helt ifra meg (men litt bekymret mtp den lange ryggen)
- Pinscher (men egentlig pittelitt stor)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Herlig! :) Så staffen blir ikke for voldsom i det hele tatt? Ser for meg at min må roes litt ned før lek med mindre hunder nemlig :teehe:

Litt voktebjeffing har jeg ingenting i mot, det har vi oppmuntret staffen vår til å gjøre også. Men gneldring derimot, det synes heg blir værre.

Må innrømme at jeg får mer og mer sansen for DSG altså! :)

______________

 

Foreløpig er disse rasene aktuelle:

-Dansk svensk gårdshund

-Boston terrier

-Heeleren har jeg heller ikke slått helt ifra meg (men litt bekymret mtp den lange ryggen)

- Pinscher (men egentlig pittelitt stor)

Når det blir for heftig lek, løper gårdshunden unna ;-) Kan ikke huske at jeg har vært bekymret noen gang faktisk etter at Heldi ble voksen. Når hun var valp, brøt jeg inn i ny og ne.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tilpasser ikke melvin seg til de han kjenner godt i lek?

Lekekameratene hans er stort sett staffer og et par labradorer, så han har vært lite sammen med små hunder, men det kan jo hende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekekameratene hans er stort sett staffer og et par labradorer, så han har vært lite sammen med små hunder, men det kan jo hende :

Aida tilpasser seg etter et par ganger, de andre hundene sier enten ifra eller slutter og leke om hun er for brå, så nå syns jeg hun leker penere også med nye hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle ivrige straffer skulle lekt med en liten Leja. Haha. Jeg har tilgode å se en stor hund som har turt å fortsette voldsom lek etter å ha fått klar beskjed fra henne om at det IKKE er greit. :P Man blir ofte overrasket over sine egne hunder med valp i hus også da. Hunder er som regel veldig flinke til å skjønne at valper er små babyer og tilpasser seg deretter. Herjing blir vel neppe noe problem før valpen begynner å nærme seg full størrelse og ikke lenger er bare liten og søt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så noe som jeg tror var brasilianske terriere på utstilling i Ungarn. Noen som vet noe særlig om dem? De virket morsomme. :)

De er veldig like dsg. Gjerne litt spinklere i kroppen, og smidigere. ToneM på Canis har en av de få som er i Norge. Det er ikke voldsomt stor forskjell på rasene, men jeg ville nok valgt dsg her rett og slett fordi den er litt kraftigere bygget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er veldig like dsg. Gjerne litt spinklere i kroppen, og smidigere. ToneM på Canis har en av de få som er i Norge. Det er ikke voldsomt stor forskjell på rasene, men jeg ville nok valgt dsg her rett og slett fordi den er litt kraftigere bygget.

Så mentalt er de ganske like? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mentalt er de ganske like? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det lille jeg kjenner til så skal de være ganske like. Men jeg kjenner bare en og de er ganske få, så sammenligningsgrunnlaget er litt lite. :P Brasilianeren er en terrierrase men med samme bruksopprinnelse, altså gårds/rottehund. Man kan anta at dsg har pinscheren i bakgrunnen og at brasilianeren ikke har det.

De er nok mer terrier og har litt høyere energinivå.

Denne oppdretteren i Sverige har begge: http://www.sofalex.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston terrier er jo litt staff i mindre kropp på en del måter.

Har en venninne som har 2 staff, og hun er veldig begeistra for min bostongutt.

Vi gikk tur sammen for en tid siden, og da så hun at Gåttfred helt klart har mange likheter med staffene hennes, og staffer generelt.

Nå er jo det jo forskjeller på individer på alle raser.

Men vi møter jo en del bostons når vi er på utstilling, og jeg ser ikke noe voldsom aggresjon rundt ringen egentlig.

Min Gåttfred er laaaangt fra samkjønnsaggressiv.

Han lever i flokk med to hanner og ei tispe som er her på hverdagene.

Gåttfred er nok litt mammadalt, og har liten radius med mamsen på tur.

Han er veldig lærevillig, og oppmerksom.

Krever ikke all verden av mosjon, men trives godt med å være veldig aktiv også.

HATER regn og dårlig vær!

da er det bare mamsen som får han til å synes det er greit å gå på tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så mentalt er de ganske like? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Min bittelille erfaring med brasilianske terriere er ikke spesielt god. Men den er bare basert på en jeg kjenner og en jeg har møtt da. Så ta det for det det er. Men de to er begge veldig usikre og den ene direkte asosial mot folk og mer terrier og sta/egenrådig i gemyttet enn de dsg jeg har kjent. Men som sakt. Bare to individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...