Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - alternativ til Staff?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Springeren har jeg inntrykk av at er veldig fine hunder, kjenner en som er på alder med din ganske godt og hun er et herlig vesen :) Nesten helt døv da, men hun prøver så godt hun kan, herlige hunden :wub:

Men tenker det samme her som med Field spanielen: hvis jeg først går opp i størrelse så har jeg Labradoren som en klar kandidat. Med liten hund er jeg villig til å fire litt på ønsket om at hunden skal være korthåret om den ellers passer bra, men ikke på en større en egentlig, når Labradoren passer såppas bra som den gjør OG har kort pels :)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det v

Skrev et langt innlegg som forsvant Men tenkte å foreslå en av "mine" raser, pumien De er i størrelsen du er ute etter, skikkelig happy go lucky hunder med enorme personligheter Veldig veldi

Jeg ville tittet litt på pincher jeg Litt jakt i de, men ikke for mye. (jeg har akkurat de samme kriteriene som deg, og pincher kunne jeg hatt ) Morsomme hunder som er med på alt, tilpasser seg godt

Ikke for å knuse drømmene dine, Men du kommer til å ende opp med en søt liten stafflus igjen :D

Men for å bidra så kan jeg anbefale Rottweiler på det sterkeste om hunder i den størrelsen er aktuelt :ahappy:

Når sammekjønnsaggresivitet er en av hovedgrunnene til at hun ikke vil ha Staff igjen? Etter 4 Staffer skal aldri jeg ha det mer ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å knuse drømmene dine, Men du kommer til å ende opp med en søt liten stafflus igjen :D

Men for å bidra så kan jeg anbefale Rottweiler på det sterkeste om hunder i den størrelsen er aktuelt :ahappy:

Det er mye mulig det kommer en staff til i hus altså, men ikke samtidig som den jeg har nå. Som sagt så er det en perfekt hund for oss på alle måter, men to på en gang tror jeg rett og slett kan bli litt mye ;) Samkjønnsagressiviteten er ikke et så stort problem at jeg har slått den fra meg i all fremtid, vi har god innkalling på han og har aldri hatt noen uhell der han har "tatt" andre hunder, men ja, å opprettholde samme kontroll på to sånne hunder vil jeg ikke utsette meg selv for å prøve da jeg oftest går turene alene :teehe:

Når det gjelder Rottweiler er det absolutt min type hund utseendemessig, men de rottweilerene jeg kjenner (gjennom hundeklubben) tror jeg krever en del mer enn hva jeg har skissert at vårt hundehold går ut på. Tur er det sikkert nok av men ser ikke for meg at de er fornøyde med litt sysling med lydighet hver tirsdag og noen runder på AG banen hver søndag, egentlig :P Også blir de for store, rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp, bading, føning, lyng og kvist. Hmm, jeg som er vant med å børste hunden to ganger i året og bade en gang før julaften? Nå ble jeg fryktelig usikker på dette med pels altså, kjenner jeg trives veldig godt med Melvin sin pels, vil jo ikke ta oss vann over hodet heller :P

Men åh, Labrador :heart: Kunne de ikke vært i ministørrelse? Om vi får litt større plass og flytter litt mer skogsnært skal jeg ikke se bort ifra at å ha en litt større hund ikke blir noe stort problem altså. Så ja, kanskje det blir en lab allikevel?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Nå skal jeg si noe jeg aldri pleier å gjøre. Men etter å ha eid både DSG og Labrador, så er det få ting som skiller de to rasene altså - bortsett fra størrelse og lukten på labben. Mentalt sett er de ganske like, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg si noe jeg aldri pleier å gjøre. Men etter å ha eid både DSG og Labrador, så er det få ting som skiller de to rasene altså - bortsett fra størrelse og lukten på labben. Mentalt sett er de ganske like, faktisk.

Jeg må møte flere DSG skjønner jeg, den jeg kjenner godt lever nok ikke helt opp til typisk-dsg-stempelet :P Apropo lukt og Labrador - luker de så bikkje som alle skal ha det til? Jeg har ikke tenkt noe særlig over at de lukter de labradorene jeg har vært med, men blir jo gjerne litt fettete og skitten på hendene av å kose med de. Og jeg har aldri levd med en innendørs, bare vært med utendørs, og det er jo en stor forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må møte flere DSG skjønner jeg, den jeg kjenner godt lever nok ikke helt opp til typisk-dsg-stempelet :P Apropo lukt og Labrador - luker de så bikkje som alle skal ha det til? Jeg har ikke tenkt noe særlig over at de lukter de labradorene jeg har vært med, men blir jo gjerne litt fettete og skitten på hendene av å kose med de. Og jeg har aldri levd med en innendørs, bare vært med utendørs, og det er jo en stor forskjell.

Tja, sånn på stående fot lukter de ikke umiddelbart sterkt - det er når du skal begynne å gjøre rent bilbur og tepper osv, du kjenner den store forskjellen. Og våt Aussie er ingenting i forhold til våt labbe - fyttigrisen. Hun jeg driver sammen med her er oppvokst med labrador, og gikk over til DSG fordi de er så like i sinn, men mindre av størrelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg si noe jeg aldri pleier å gjøre. Men etter å ha eid både DSG og Labrador, så er det få ting som skiller de to rasene altså - bortsett fra størrelse og lukten på labben. Mentalt sett er de ganske like, faktisk.

Tja, sånn på stående fot lukter de ikke umiddelbart sterkt - det er når du skal begynne å gjøre rent bilbur og tepper osv, du kjenner den store forskjellen. Og våt Aussie er ingenting i forhold til våt labbe - fyttigrisen. Hun jeg driver sammen med her er oppvokst med labrador, og gikk over til DSG fordi de er så like i sinn, men mindre av størrelse.

Jeg ser definitivt likhetene. Labradoren er en av rasene jeg ser på til neste hund, men har så godt som utelukket den pga røytingen. Sånn bortsett fra at de er større og dermed har mer overflate, røyter de ikke mye mer enn dsg?

Har ikke dsg mer jaktinstinkt?

Er ikke labben mer matorientert?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde vært deg. @bie, så hadde jeg LETT gått for DSG! :wub: Mye mer hund enn whippet (som jeg også liker mentaliteten på, de er skjønne, men altfor mye armer og bein overalt) og de mjuke, fine øynene... Noen av dem kan være ganske bjeffete, men det trur jeg nok går an å forme en del sjøl. Jeg tipper at min DSG kommer til å være ganske stille, iogm at shibaene ikke akkurat er noen bjefferase, og de jo ofte former hverandre/drar hverandre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags sykdommer er det viktig å være obs på på DSG, egentlig? Er det noe det er vanlig å teste for, i det hele tatt? :)

De røntges både foran og bak. Patellaluksasjon forekommer, men er ikke typisk. HD er nok det viktigste, men heldigvis er de jo sjelden plaget med mindre det er kraftig grad. Raseklubben endret også krav til frirøntging for godkjenning av kull for et par år siden, heldigvis. Noen øyelyser også, men tror ikke jeg har hørt om noen som har hatt problemer der.

Regner med at du ikke går for uregistrert da, en som får flere uregistrerte kull som har allergi blant annet.

Den svenske raseklubben har en del helsestatistikk liggende på nettsidene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må møte flere DSG skjønner jeg, den jeg kjenner godt lever nok ikke helt opp til typisk-dsg-stempelet :P Apropo lukt og Labrador - luker de så bikkje som alle skal ha det til? Jeg har ikke tenkt noe særlig over at de lukter de labradorene jeg har vært med, men blir jo gjerne litt fettete og skitten på hendene av å kose med de. Og jeg har aldri levd med en innendørs, bare vært med utendørs, og det er jo en stor forskjell.

Ehm, ja.. Det er mye lukt. På alle retrieverne, men spesielt lab, golden og flat. :whistle:

Jeg er sær, men kunne aldri hatt noen av rasene bare på grunn av lukten. Liker rasene godt, vi har flere i nær familie, men for meg er det rett og slett uakuelt å bo i et hus som lukter hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser definitivt likhetene. Labradoren er en av rasene jeg ser på til neste hund, men har så godt som utelukket den pga røytingen. Sånn bortsett fra at de er større og dermed har mer overflate, røyter de ikke mye mer enn dsg?

Har ikke dsg mer jaktinstinkt?

Er ikke labben mer matorientert?

Jeg syns egentlig ikke labbis røyter mer enn gårdshund, men de har periodevis røyting, DSG slipper hår hele tiden.

DSG kan ha jakt instinkt, men det er lett å styre unna føler jeg - den verste av våre jager fugler på stranden eller ender i dammen - og det gjorde labben også.

Ang mat - så er det faktisk individuelt, Betty er nok å regne som en matgal (nei, ikke glad, GAL) hund, og kan nermest hoppe i døden for en godbit, mens jeg har opplevd labber som ikke tar godis i treningssammenheng. Her går det mer på individ føler jeg.

Hva slags sykdommer er det viktig å være obs på på DSG, egentlig? Er det noe det er vanlig å teste for, i det hele tatt? :)

HD og Patella Luksasjon. AD har vi de siste 24 årene (siden 1990) kun hatt ett tilfelle av - det var en tispe som kom ut med D på den ene albuen, samme albu ble knukket rett av etter spark fra hest i ung alder, og operert.

De røntges både foran og bak. Patellaluksasjon forekommer, men er ikke typisk. HD er nok det viktigste, men heldigvis er de jo sjelden plaget med mindre det er kraftig grad. Raseklubben endret også krav til frirøntging for godkjenning av kull for et par år siden, heldigvis. Noen øyelyser også, men tror ikke jeg har hørt om noen som har hatt problemer der.

Regner med at du ikke går for uregistrert da, en som får flere uregistrerte kull som har allergi blant annet.

Den svenske raseklubben har en del helsestatistikk liggende på nettsidene sine.

DSG røntges sjelden forann, det er kun sporadiske tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Kan man klippe barten kort? :innocent:

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

Får jeg lov å kopiere den sveisen når jeg får riesendyr igjen? Høres bare så fantastisk søtt ut :wub:

Dæmn jeg er hjelpsom i dag. Men jeg syns ikke dsg var noe dårlig alternativ da. Minisnuser funker også fint, de er ikke like "labrador" som dsgene, men aboslutt trivelige småtasser, men det var det skjegget da. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

Kjempe OT, og hjelper ikke TS stort, men; et bartedyr skal ha bart...

Min mormor hadde Riesener. En av dem var en lekker, helkupert sak, som hadde minimalt med pels og barter. Bare noen få fjoner i munnviken, faktisk.... Tanten min var gullungen i huset. Og hun fikk juling på messingen EN gang i sin oppvekst. Det var den dagen hun fant fram saksa, og klippet barten av Riesenen :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

Jeg kjenner en liten en som har fått klipt bort barten sin. Veldig søt og man ser ansiktet også :D Også får den ikke masse ekkelt i barten :D Den har fått beholde øyenbryna sine da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg meldte meg inn i en DSG-gruppe på Facebook i går, for noen nydelige skapninger :wub: Gruppen er lukket, så det er vel ikke helt "innafor" å legge ut bilder derfra her, men åh, fant en nyydelig hvit en med svart hode. Disse må jeg kikke nærmere på altså!

Edit: og en med ståører! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også de med mørke hoder best. Det er noen av tispene spesielt som kan være litt bollete i kroppen med veldig spinkel beinstamme, og jeg liker mer den atletiske typen, som denne:

1920314_10152296831055586_425742156_n.jp

(Skamløst stjålet av RTL fra FB).

Helene og @RTL forteller at svenskene sier at DSG'ene skal "va lite fula", og jeg skjønner godt hva de mener. Den er liksom så ujålete og upretensiøs, en ekte hund til tross for mangelen på krøllhale og ståører. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...