Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - alternativ til Staff?


Recommended Posts

Skrevet

Springeren har jeg inntrykk av at er veldig fine hunder, kjenner en som er på alder med din ganske godt og hun er et herlig vesen :) Nesten helt døv da, men hun prøver så godt hun kan, herlige hunden :wub:

Men tenker det samme her som med Field spanielen: hvis jeg først går opp i størrelse så har jeg Labradoren som en klar kandidat. Med liten hund er jeg villig til å fire litt på ønsket om at hunden skal være korthåret om den ellers passer bra, men ikke på en større en egentlig, når Labradoren passer såppas bra som den gjør OG har kort pels :)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det v

Skrev et langt innlegg som forsvant Men tenkte å foreslå en av "mine" raser, pumien De er i størrelsen du er ute etter, skikkelig happy go lucky hunder med enorme personligheter Veldig veldi

Jeg ville tittet litt på pincher jeg Litt jakt i de, men ikke for mye. (jeg har akkurat de samme kriteriene som deg, og pincher kunne jeg hatt ) Morsomme hunder som er med på alt, tilpasser seg godt

Skrevet

Ikke for å knuse drømmene dine, Men du kommer til å ende opp med en søt liten stafflus igjen :D

Men for å bidra så kan jeg anbefale Rottweiler på det sterkeste om hunder i den størrelsen er aktuelt :ahappy:

Skrevet

Ikke for å knuse drømmene dine, Men du kommer til å ende opp med en søt liten stafflus igjen :D

Men for å bidra så kan jeg anbefale Rottweiler på det sterkeste om hunder i den størrelsen er aktuelt :ahappy:

Når sammekjønnsaggresivitet er en av hovedgrunnene til at hun ikke vil ha Staff igjen? Etter 4 Staffer skal aldri jeg ha det mer ihvertfall :P

Skrevet

Ikke for å knuse drømmene dine, Men du kommer til å ende opp med en søt liten stafflus igjen :D

Men for å bidra så kan jeg anbefale Rottweiler på det sterkeste om hunder i den størrelsen er aktuelt :ahappy:

Det er mye mulig det kommer en staff til i hus altså, men ikke samtidig som den jeg har nå. Som sagt så er det en perfekt hund for oss på alle måter, men to på en gang tror jeg rett og slett kan bli litt mye ;) Samkjønnsagressiviteten er ikke et så stort problem at jeg har slått den fra meg i all fremtid, vi har god innkalling på han og har aldri hatt noen uhell der han har "tatt" andre hunder, men ja, å opprettholde samme kontroll på to sånne hunder vil jeg ikke utsette meg selv for å prøve da jeg oftest går turene alene :teehe:

Når det gjelder Rottweiler er det absolutt min type hund utseendemessig, men de rottweilerene jeg kjenner (gjennom hundeklubben) tror jeg krever en del mer enn hva jeg har skissert at vårt hundehold går ut på. Tur er det sikkert nok av men ser ikke for meg at de er fornøyde med litt sysling med lydighet hver tirsdag og noen runder på AG banen hver søndag, egentlig :P Også blir de for store, rett og slett :)

Skrevet

Klipp, bading, føning, lyng og kvist. Hmm, jeg som er vant med å børste hunden to ganger i året og bade en gang før julaften? Nå ble jeg fryktelig usikker på dette med pels altså, kjenner jeg trives veldig godt med Melvin sin pels, vil jo ikke ta oss vann over hodet heller :P

Men åh, Labrador :heart: Kunne de ikke vært i ministørrelse? Om vi får litt større plass og flytter litt mer skogsnært skal jeg ikke se bort ifra at å ha en litt større hund ikke blir noe stort problem altså. Så ja, kanskje det blir en lab allikevel?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Nå skal jeg si noe jeg aldri pleier å gjøre. Men etter å ha eid både DSG og Labrador, så er det få ting som skiller de to rasene altså - bortsett fra størrelse og lukten på labben. Mentalt sett er de ganske like, faktisk.

Skrevet

Nå skal jeg si noe jeg aldri pleier å gjøre. Men etter å ha eid både DSG og Labrador, så er det få ting som skiller de to rasene altså - bortsett fra størrelse og lukten på labben. Mentalt sett er de ganske like, faktisk.

Jeg må møte flere DSG skjønner jeg, den jeg kjenner godt lever nok ikke helt opp til typisk-dsg-stempelet :P Apropo lukt og Labrador - luker de så bikkje som alle skal ha det til? Jeg har ikke tenkt noe særlig over at de lukter de labradorene jeg har vært med, men blir jo gjerne litt fettete og skitten på hendene av å kose med de. Og jeg har aldri levd med en innendørs, bare vært med utendørs, og det er jo en stor forskjell.

Skrevet

Jeg må møte flere DSG skjønner jeg, den jeg kjenner godt lever nok ikke helt opp til typisk-dsg-stempelet :P Apropo lukt og Labrador - luker de så bikkje som alle skal ha det til? Jeg har ikke tenkt noe særlig over at de lukter de labradorene jeg har vært med, men blir jo gjerne litt fettete og skitten på hendene av å kose med de. Og jeg har aldri levd med en innendørs, bare vært med utendørs, og det er jo en stor forskjell.

Tja, sånn på stående fot lukter de ikke umiddelbart sterkt - det er når du skal begynne å gjøre rent bilbur og tepper osv, du kjenner den store forskjellen. Og våt Aussie er ingenting i forhold til våt labbe - fyttigrisen. Hun jeg driver sammen med her er oppvokst med labrador, og gikk over til DSG fordi de er så like i sinn, men mindre av størrelse.

  • Like 1
Skrevet

Nå skal jeg si noe jeg aldri pleier å gjøre. Men etter å ha eid både DSG og Labrador, så er det få ting som skiller de to rasene altså - bortsett fra størrelse og lukten på labben. Mentalt sett er de ganske like, faktisk.

Tja, sånn på stående fot lukter de ikke umiddelbart sterkt - det er når du skal begynne å gjøre rent bilbur og tepper osv, du kjenner den store forskjellen. Og våt Aussie er ingenting i forhold til våt labbe - fyttigrisen. Hun jeg driver sammen med her er oppvokst med labrador, og gikk over til DSG fordi de er så like i sinn, men mindre av størrelse.

Jeg ser definitivt likhetene. Labradoren er en av rasene jeg ser på til neste hund, men har så godt som utelukket den pga røytingen. Sånn bortsett fra at de er større og dermed har mer overflate, røyter de ikke mye mer enn dsg?

Har ikke dsg mer jaktinstinkt?

Er ikke labben mer matorientert?

  • Like 1
Skrevet

Hva slags sykdommer er det viktig å være obs på på DSG, egentlig? Er det noe det er vanlig å teste for, i det hele tatt? :)

Skrevet

Hvis jeg hadde vært deg. @bie, så hadde jeg LETT gått for DSG! :wub: Mye mer hund enn whippet (som jeg også liker mentaliteten på, de er skjønne, men altfor mye armer og bein overalt) og de mjuke, fine øynene... Noen av dem kan være ganske bjeffete, men det trur jeg nok går an å forme en del sjøl. Jeg tipper at min DSG kommer til å være ganske stille, iogm at shibaene ikke akkurat er noen bjefferase, og de jo ofte former hverandre/drar hverandre med.

Skrevet

Hva slags sykdommer er det viktig å være obs på på DSG, egentlig? Er det noe det er vanlig å teste for, i det hele tatt? :)

De røntges både foran og bak. Patellaluksasjon forekommer, men er ikke typisk. HD er nok det viktigste, men heldigvis er de jo sjelden plaget med mindre det er kraftig grad. Raseklubben endret også krav til frirøntging for godkjenning av kull for et par år siden, heldigvis. Noen øyelyser også, men tror ikke jeg har hørt om noen som har hatt problemer der.

Regner med at du ikke går for uregistrert da, en som får flere uregistrerte kull som har allergi blant annet.

Den svenske raseklubben har en del helsestatistikk liggende på nettsidene sine.

Skrevet

Jeg må møte flere DSG skjønner jeg, den jeg kjenner godt lever nok ikke helt opp til typisk-dsg-stempelet :P Apropo lukt og Labrador - luker de så bikkje som alle skal ha det til? Jeg har ikke tenkt noe særlig over at de lukter de labradorene jeg har vært med, men blir jo gjerne litt fettete og skitten på hendene av å kose med de. Og jeg har aldri levd med en innendørs, bare vært med utendørs, og det er jo en stor forskjell.

Ehm, ja.. Det er mye lukt. På alle retrieverne, men spesielt lab, golden og flat. :whistle:

Jeg er sær, men kunne aldri hatt noen av rasene bare på grunn av lukten. Liker rasene godt, vi har flere i nær familie, men for meg er det rett og slett uakuelt å bo i et hus som lukter hund :P

Skrevet

Jeg ser definitivt likhetene. Labradoren er en av rasene jeg ser på til neste hund, men har så godt som utelukket den pga røytingen. Sånn bortsett fra at de er større og dermed har mer overflate, røyter de ikke mye mer enn dsg?

Har ikke dsg mer jaktinstinkt?

Er ikke labben mer matorientert?

Jeg syns egentlig ikke labbis røyter mer enn gårdshund, men de har periodevis røyting, DSG slipper hår hele tiden.

DSG kan ha jakt instinkt, men det er lett å styre unna føler jeg - den verste av våre jager fugler på stranden eller ender i dammen - og det gjorde labben også.

Ang mat - så er det faktisk individuelt, Betty er nok å regne som en matgal (nei, ikke glad, GAL) hund, og kan nermest hoppe i døden for en godbit, mens jeg har opplevd labber som ikke tar godis i treningssammenheng. Her går det mer på individ føler jeg.

Hva slags sykdommer er det viktig å være obs på på DSG, egentlig? Er det noe det er vanlig å teste for, i det hele tatt? :)

HD og Patella Luksasjon. AD har vi de siste 24 årene (siden 1990) kun hatt ett tilfelle av - det var en tispe som kom ut med D på den ene albuen, samme albu ble knukket rett av etter spark fra hest i ung alder, og operert.

De røntges både foran og bak. Patellaluksasjon forekommer, men er ikke typisk. HD er nok det viktigste, men heldigvis er de jo sjelden plaget med mindre det er kraftig grad. Raseklubben endret også krav til frirøntging for godkjenning av kull for et par år siden, heldigvis. Noen øyelyser også, men tror ikke jeg har hørt om noen som har hatt problemer der.

Regner med at du ikke går for uregistrert da, en som får flere uregistrerte kull som har allergi blant annet.

Den svenske raseklubben har en del helsestatistikk liggende på nettsidene sine.

DSG røntges sjelden forann, det er kun sporadiske tilfeller.

Skrevet

:lol:

Kan man klippe barten kort? :innocent:

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

  • Like 4
Skrevet

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

Får jeg lov å kopiere den sveisen når jeg får riesendyr igjen? Høres bare så fantastisk søtt ut :wub:

Dæmn jeg er hjelpsom i dag. Men jeg syns ikke dsg var noe dårlig alternativ da. Minisnuser funker også fint, de er ikke like "labrador" som dsgene, men aboslutt trivelige småtasser, men det var det skjegget da. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

Kjempe OT, og hjelper ikke TS stort, men; et bartedyr skal ha bart...

Min mormor hadde Riesener. En av dem var en lekker, helkupert sak, som hadde minimalt med pels og barter. Bare noen få fjoner i munnviken, faktisk.... Tanten min var gullungen i huset. Og hun fikk juling på messingen EN gang i sin oppvekst. Det var den dagen hun fant fram saksa, og klippet barten av Riesenen :P

  • Like 3
Skrevet

Kjempe OT, og hjelper ikke TS stort, men; et bartedyr skal ha bart...

Jeg driter i hva Pringlen sier også! :lol:

Og ja, @raksha , ikke bare kan du, men du MÅ kopiere. :D

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier! :jump:

Jeg kjenner en liten en som har fått klipt bort barten sin. Veldig søt og man ser ansiktet også :D Også får den ikke masse ekkelt i barten :D Den har fått beholde øyenbryna sine da

Skrevet

Jeg meldte meg inn i en DSG-gruppe på Facebook i går, for noen nydelige skapninger :wub: Gruppen er lukket, så det er vel ikke helt "innafor" å legge ut bilder derfra her, men åh, fant en nyydelig hvit en med svart hode. Disse må jeg kikke nærmere på altså!

Edit: og en med ståører! :wub:

Skrevet

Jeg liker også de med mørke hoder best. Det er noen av tispene spesielt som kan være litt bollete i kroppen med veldig spinkel beinstamme, og jeg liker mer den atletiske typen, som denne:

1920314_10152296831055586_425742156_n.jp

(Skamløst stjålet av RTL fra FB).

Helene og @RTL forteller at svenskene sier at DSG'ene skal "va lite fula", og jeg skjønner godt hva de mener. Den er liksom så ujålete og upretensiøs, en ekte hund til tross for mangelen på krøllhale og ståører. :D

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...