Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - alternativ til Staff?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Cocker spaniel er rasen som slo meg her. :)

Åh, endelig noen som støtter en av mine forslag :lol: Kan du mye om cockeren? Det som bekymrer meg mest med den er egentlig pelsen, ellers synes jeg de høres perfekte ut!

Marerittet mitt er slik pels:

Cocker_Spaniel1_zps99b22353.jpg

Det aller kjekkeste hadde vært å bare kunne barbere den ned slik:

cocker_spaniel2_zpsed6e179e.jpg

Men jeg ser kanskje for meg at pelsen kan bli litt vanskelig å ha med å gjøre hvis man gjør sånt? Eller?

Mens denne igjen hadde jo en litt mer normal frisyre som jeg kunne levd med, bare trimmet litt :)

cocker_spaniel3_zps216200d7.jpg

Synes det er så mye forskjellige pels/frisyrer på cockere, ikke så greit å skape seg et bilde av hva slags pels som er normalen. :P

Maria, on 28 Mar 2014 - 12:09 AM, said:snapback.png

Hvordan er parson russel terrier ift jack og dsg? Kunne det vært noe, tro? Kvikke, morsomme hunder de jeg har sett av dem i alle fall :)

Neei, spør du meg så spør jeg deg egentlig, jeg har ikke så god peiling på de :) Fine å se på hvertfall :ahappy: Men jeg trooor vel kanskje at vi kommer til å kikke i en litt annen retning enn en ny terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det v

Skrev et langt innlegg som forsvant Men tenkte å foreslå en av "mine" raser, pumien De er i størrelsen du er ute etter, skikkelig happy go lucky hunder med enorme personligheter Veldig veldi

Jeg ville tittet litt på pincher jeg Litt jakt i de, men ikke for mye. (jeg har akkurat de samme kriteriene som deg, og pincher kunne jeg hatt ) Morsomme hunder som er med på alt, tilpasser seg godt

Skjønner ;) Prøver å tenke litt kreativt her. Hehe. Men cockeren.. Altså - hvor mye pelsstell ER det egentlig? Jeg kjenner flere helt "normale" folk med cocker som aldri har klaget på mye jobb med pelsen. Så det går nok sikkert veldig greit hvis man tar den litt jevnlig. Å barbere ned en cocker synes jeg er tullete - da ødelegger man pelsen på den. Klippe litt faner er sikkert ok. ;) Hvis dere liker cocker ville jeg ikke latt pelsen være noen avgjørende faktor alene i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjell på Amerikansk (den øverste du har bilde av) og Engelsk (de to nederste) Den Engelske har en enklere pels har jeg inntrykk av, kjenner et par av de og det har ikke vært overveldende med pelsstell. Gjennombørsting et par ganger i uken og klipp av pels mellom poter, over øynene og litt av fanene har vel vært "normalen". De kladder vel litt i kladdesnø, men det fikser man lett med kondomdress eller sånn spray :) Minuset med dem er at det har vært litt gemytt problemer (fortrinnvis på rød? Selv om de jeg kjenner som har vært gærne har ikke vært rød) Men er man nøye med oppdretter og foreldre burde ikke det være et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg skryte på meg noe voldsomt med erfaring med cockeren, men jeg har kjent en veldig godt. Den bodde hos en helt "vanlig" familie som sendte den til frisøren innimellom og klippe litt innimellom selv. Tror ikke det var voldsomme jobben, men han fikk noe voldsomt med snøballer i pelsen om vinteren. Men det løser jo en kondomdress.

Han var i utgangspunktet en trivelig hund, men endte med å bli avlivd pga aggressivitet. Fikk innimellom helt uforklarlige raseriutbrudd, hvor han bet vilt rundt seg. Man fant vel aldri ut hva det var, men trodde det var denne "cocker-aggresjonen". Han var svart, og jeg innbilte meg det var vanligst på disse?

Uansett, jeg innbiller meg at man har blitt mer bevisst på dette i avlen nå og med litt leting tror jeg nok man kan finne en fin cocker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jobbet hos folk som har tatt inn engelsk cocker spaniel til klipp, og jeg er ikke helt enig i fremstillingen av pelsstellet her. Det ER jobb. De har lange bukser og faner, og det er pels som drar med seg rusk og rask, og min erfaring er at cockere i "vanlige familier" får akkurat litt for lite av pelsstell.

Nå er det over 20 år siden jeg holdt på noe særlig med cocker, men noen pelstyper er/var enklere enn andre. Sort f.eks pleier å ha mye pels, mye pels er lik mer pelsstell. Roan-fargene er enklere å holde jo mer hvitt det er, og de tofargede enklere enn det igjen (altså, sort/hvitt eller rød/hvit).

Red cocker rage syndrome heter raserianfallene du tenker på, Gro. Det er ikke bare de røde som kan få det, det er et resultat av fargeavl - sort er dominant, så for å få røde cockere paret man rødt med rødt, og dårlig gemytt spredde seg. Jeg tror dog at det er langt færre cockere som har red cocker rage syndrome enn det er cockere med dårlig gemytt - eller, dårlig gemytt. Dette er hunder med ressurforsvar og sterke meninger, kombinert med et nusselig og uskyldig utseende, og det er en dårlig kombinasjon. Jeg mener, hvor streng kan du være mot noe som ser sånn ut:

english-cocker-spaniel-0013.jpg

Alle cockere jeg har kjent som har bitt, har "bare" hatt dårlig oppdragelse. De har nekta eierne sine å sove i sengene sine, sitte i sofaen sin eller være i nærheten av mat, og de har forsvart de ressursene sine godt. Det er ikke noe rage syndrome det, det er bare bortskjemte drittbikkjer som har fått bestemme litt for mye sjøl.

- Og med det mener jeg ikke at den cockeren Gro kjente ikke kan ha hatt rage syndrome, for det finnes selvsagt på cockeren, jeg tror bare ikke at alle sinte cockere har rage syndrome :)

Hvorvidt det er mer bevisste på dette i avlen. Vel.. Det sa de den gangen jeg dreiv med cockere også.. De burde ha klart å fikse dette med gemytt om de virkelig tok det alvorlig til nå, liksom. Når det er sagt, så er ikke alle cockere sinte. Du finner cockere i den andre enden av skalaen også, som bare er søte og blide og hyggelige, og de er virkelig søte, blide og hyggelige. Men siden de fortsatt skal jobbe med gemyttet i avlen, så har de kanskje ikke tatt det alvorlig nok, tenker jeg, så vær kresen og kritisk om du skal sjekke ut rasen nøyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, barbering av pelse er fy-fy. Jeg ser den da, vil ikke ha en pels som er helt forferdelig å ha med å gjøre om jeg skulle få lyst til å la den gro litt også. Da er det isåfall den engelske varianten som er mest aktuell.

Cocker rage har jeg fått med meg litt om når jeg har lest om de, og er jo absolutt noe man vil unngå. Er det arvelig? Noen oppdrettere å anbefale som jeg kan kikke litt på? Greide ikke finne noen liste hos raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med @2ne om at det absolutt ikke er sikkert at denne cockeren jeg kjente hadde red cocker rage syndrome. Men det var veldig vanskelig å tolke hvorfor han ble sint, det var ikke sånn at han passa på matskåla si liksom, derfor tror jeg eierne "slo seg til ro med" at det var dette syndromet. Sikkert mest for å ha en forklaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:teehe: Tenkte kanskje at labradoren ville komme ja. Skulle jeg hatt større hund er helt klart Labradoren drømmerasen min over alle drømmeraser, da er det ikke noe spøsmål engang. Jeg har ikke møtt en eneste labrador jeg ikke liker, og Melvin leker desidert best med labradorer - de tåler røff lek, men er såppass rolige at leken ikke blir overopphetet (som den har lett for å bli med andre terriere f.eks).

Pr nå tenker jeg at den er for stor, egentlig. Men så er det jo en stund til denne ønskehunden min blir virkelighet, så mye kan forandre seg frem til det, da :)

Når det gjelder jaktlab vs vanlig har jeg kikka litt på begge, men har fått inntrykk av at man enten burde drive med jakt eller drive veldig aktivt med en annen hundesport med jaktlabben - det gjør ikke vi. 2 timer agility og 1,5 time lydighet/rally/triksekurs eller lignende i uka er hverdagen vår…. Jeg føler det er "tryggere" å gå for en vanlig labrador da, isåfall - og ikke fra de tyngste linjene, men fra noen som er litt lette i kroppen.

Tror nok ikke den blir overarbeidet allikevel ;)

Jeg har hatt engelsk cocker spaniel, og han var helt herlig! En selvsikker og god hund som kunne tas med overalt, og han var en flott hund på alle måter. Bortsett fra pelsen, og det er den eneste grunnen til at jeg ikke har cocker nå. Vi hadde cocker for mange år siden, og den gang visste vi ikke noe om diverse kondomdrakter som de kunne ha. Jeg husker cockeren vår stor i badekaret og måtte dusjes med lunkent vann for å tine av seg snøklumper. Vi måtte også passe på med klipp, de er ikke pene, og de plages av å ha for lang pels. Børsting, bading og føning er noe noe du må regne med om du har en cocker. Er den i skogen, tar den med seg lyng og kvister inn.

Nå har jeg Labrador, og jeg opplever den som mye enklere enn cockeren på alle måter. Den er stor, men den gjør ikke mye utav seg hjemme, den er rolig inne og aktiv ute. Den krever ikke mer enn en cocker når det gjelder aktivitet. Den er "kald i hodet" og kan konsentrere seg, og den er lettlært. Dessuten elskelig og veldig morsom. Jeg ler hver dag av han pga alle hans påfunn :) Så jeg ville ikke sett på størrelsen sånn sett, for han er like enkel å ha som en mindre hund, bortsett fra at han ikke kan tas med inn i kabinen på fly.

Jeg vil anbefale en "vanlig" labrador. Den har mer enn nok energi til det aller meste folk kan tilby. Den er blitt brukt til blindehund, lavinehund, søkshund osv, så den har mer enn nok å bidra med. Jaktlabradoren har som regel mer stress i seg, uten at det betyr at den er bedre og mer egnet til hundesport (etter min mening).

For meg betyr labrador at jeg kan ha et uproblematisk hundehold, med en hund som er lettlært og energisk, men som er rolig inne. Og som kan ha noen rolige dager uten at verden går under. Den er flink til å tilpasse seg, men du ser at gleden er stor når det trenes. Og den er lettlært, så det den ikke kunne i går, kan den i morgen, om du trener litt i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp, bading, føning, lyng og kvist. Hmm, jeg som er vant med å børste hunden to ganger i året og bade en gang før julaften? Nå ble jeg fryktelig usikker på dette med pels altså, kjenner jeg trives veldig godt med Melvin sin pels, vil jo ikke ta oss vann over hodet heller :P

Men åh, Labrador :heart: Kunne de ikke vært i ministørrelse? Om vi får litt større plass og flytter litt mer skogsnært skal jeg ikke se bort ifra at å ha en litt større hund ikke blir noe stort problem altså. Så ja, kanskje det blir en lab allikevel?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med @2ne om at det absolutt ikke er sikkert at denne cockeren jeg kjente hadde red cocker rage syndrome. Men det var veldig vanskelig å tolke hvorfor han ble sint, det var ikke sånn at han passa på matskåla si liksom, derfor tror jeg eierne "slo seg til ro med" at det var dette syndromet. Sikkert mest for å ha en forklaring.

Jeg sa ikke at hunden du kjente ikke hadde red cocker rage syndrome altså, jeg prøvde bare å si at de cockerne jeg har kjent som ikke har vært spesielt hyggelige å ha med å gjøre, har "bare" hatt dårlig gemytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden din lekt med en whippet noen gang, sånn at du vet at han blir for voldsom? Hvis ikke, ville jeg kanskje prøvd. Jeg mistenker at de kunne satt stor pris på hverandre. På øvrige punkter tenker jeg at en whippet av rette sorten kunne passet ganske bra.

Se nå bare:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden din lekt med en whippet noen gang, sånn at du vet at han blir for voldsom? Hvis ikke, ville jeg kanskje prøvd. Jeg mistenker at de kunne satt stor pris på hverandre. På øvrige punkter tenker jeg at en whippet av rette sorten kunne passet ganske bra.

Jepp, opptil flere faktisk, og det var ikke en god match rett og slett :P

Har gått både agilitykurs og vært i div andre treningssammenhenger med whippets, og jeg har ikke oppfattet de som veldig førerorienterte, egentlig? Mulig de jeg kjenner til ikke er veldig typisk for rasen da, men jeg følte de var litt mer sånn som gjør det som passer seg og ikke eide noen særlig form for arbeidslyst egentig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Veldig varierende pels på Cockeren, ja, men generelt har jeg et godt inntrykk av gemyttet, glade og omgjengelige hunder som viser glede med hele seg. :) Har selv aldri møtt på en hundeaggressiv Cocker, heller ikke sky, men ikke alle er like happy-go-lucky heller såklart. Snakker da om den engelske.

En i familien med Labrador ønsker mindre hund neste gang og skal da ha Cocker, ser en del likheter mellom dem faktisk, selvom Cockeren nok ikke er like eager to please med noe mer meninger, hehe, men langt ifra "terrier" igjen føler jeg.

Jeg er forresten ikke opphengt i hvordan en hund "burde" se ut eller utseendet i det hele tatt, og kjente veldig godt en tidligere som alltid ble helt kortklippet hver vår.

Men vær såklart nøye med oppdretter da det er en veldig populær rase så det sikkert finnes en del rart også, og at tunge hengeører medfører en del stell i seg selv da de lett får infeksjon/betennelse, og at enkelte også får cherry eye eller veldig hengende hud rundt øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det du sier ang whippet. Min er kjempe lettlært og gjør alt for godbit og leke. Helt til hun plutselig ikke gidder (kan være etter 1 min, eller 2 timer). Tror hun kan bli bra i agility, men mer jobb for meg enn en hund som alltid er med.

Det er en ting jeg setter enormt pris på med staffen, han er ALLTID med, med 100% innsats når vi trener - og det er ikke et punkt jeg er villig til å fire så mye på med hund nr 2, jeg tror jeg hadde gått rimelig fort lei trening med hunden dersom den ikke var like med som meg og plutselig gikk lei midt i ei treningsøkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting jeg setter enormt pris på med staffen, han er ALLTID med, med 100% innsats når vi trener - og det er ikke et punkt jeg er villig til å fire så mye på med hund nr 2, jeg tror jeg hadde gått rimelig fort lei trening med hunden dersom den ikke var like med som meg og plutselig gikk lei midt i ei treningsøkt :P

Da ville jeg ikke gått for whippet. Joda, det finnes whippets med lekelyst og treningsglede, men det er ikke rasen man kjøper om man ønsker en hund som skal være på. Jeg kjøpte Blaze (sheltien) nettopp fordi Felix ikke oppfylte mine ønsker om treningsvillig hund. Han synes ikke det er sånn kjempestas, rett og slett.

For meg personlig finnes det ikke moro å trene en hund som heller kunne tenke seg å løpe en tur i skogen, enn å absolutt måtte gjøre noe for den pølsebiten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working cocker spaniel har vel mindre pels hvis jeg ikke tar feil? :) De krever vel mer enn familiecockere da. Men tenker du jaktlabbe kan du nok tenke working typen her også? Eller kanskje jeg ikke skal uttale meg, jeg vet ikke hvor mye workingtypen krever :P

Har trent sammen med ei lita cocker tispe. Veldig fin hund, men mye pelsstell sier eier. Det tar tid med børsting og klipping for å holde pelsen i ok stand selv om den ikke er ustillingshund. Hun er vanskelig å trene fordi alt av lukter på bakken er mer spennende enn godbit og leke - hun kan bli stående og lukte leeenge og kommer det en annen hund for å lukte på hva hun sniffer på så forsvarer hun "lukt-flekken" sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working cocker spaniel har vel mindre pels hvis jeg ikke tar feil? :) De krever vel mer enn familiecockere da. Men tenker du jaktlabbe kan du nok tenke working typen her også? Eller kanskje jeg ikke skal uttale meg, jeg vet ikke hvor mye workingtypen krever :P

Har trent sammen med ei lita cocker tispe. Veldig fin hund, men mye pelsstell sier eier. Det tar tid med børsting og klipping for å holde pelsen i ok stand selv om den ikke er ustillingshund. Hun er vanskelig å trene fordi alt av lukter på bakken er mer spennende enn godbit og leke - hun kan bli stående og lukte leeenge og kommer det en annen hund for å lukte på hva hun sniffer på så forsvarer hun "lukt-flekken" sin :P

Jeg tenker ikke jaktlabbe nei, det ble bare foreslått av noen andre ;-) Jeg tror nok ikke det blir en working-wariant av noen, det holder garantert med en "vanlig" type og en lettere pels er ikke da nok argument for meg for å velge jaktvarianten :)

Ang. ressursforsvar på cocker, jeg synes det virker som om det er veldig, veldig utbredt altså. Og mtp på pelsen, så er jeg nok redd det ikke er helt hva jeg så fort meg, jeg hadde vel håpet at den var okei å klippe helt kort og holde den der, men skjønner jo at det er litt mer komplekst enn som så, så jeg føyer et nytt kriterie til lista mi:

-korthåret

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rope høyere* field spaniel? :-) de skal ha grei håndterbar pels!

Ellers så tror jeg pinscher kan passe deg ;-) Du har østerisk pinscher også, men den er litt sjelden.

Stemmer at fielden har enklere /mindre pels en cocker :)

Kanskje noe å ta en titt på. Det blir sannsynligvis noen kull i Norge framover av denne rasen :) Nå er jeg litt usikker på hva du er ute etter mest i en hund, men jeg har hvertfall falt på field spaniel som neste hund. :) Men ja bare siden du vurderte cocker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rope høyere* field spaniel? :-) de skal ha grei håndterbar pels!

Ellers så tror jeg pinscher kan passe deg ;-) Du har østerisk pinscher også, men den er litt sjelden.

Beklager, det var ikke meningen å overse den forrige posten din :)! Jeg har kikket altså, jeg bare synes pelsen så noe ala det samme ut som cockeren sin? Noe mindre ja, men hva med kvist kvast, bading og føning, må det bli en del av hverdagen med denne også?

Edit: Fant dette om størrelsen på Fielden: 43-46 cm og en vekt på 18-25 kg. Det blir jo litt i største laget for hva jeg hadde sett for meg, går vi først opp dit er det igjen ikke langt opp til Labrador, som da er det opplagte valget om vi begynner å komme litt opp i størrelse. Men det var jo absolutt ikke et dumt forslag :D

Er fielden ganske tung i kroppen? Ser på de målene jeg fant i standarden og tenker at det der kunne jo passa til en Staff på den høyden der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er sikkert ikke denne rasen aktuell lenger siden du egentlig har stryket langhåret vekk fra lista, men siden du i utgangspunktet lurte på cocker og kan strekke deg litt oppover på størrelse, så synes jeg virkelig du skal vurdere springeren! Min erfaring er med den engelske, men du kan jo titte på welsh også.

For det første har den en god del mindre pels enn cockeren. Synes ikke min drar med seg spesielt mye snø og kvist inn, ihvertfall ikke noe mer enn kooikeren. Pelsen er ganke så selvrensende og jeg synes den floker seg svært lite. Den må klippes innimellom om den skal den holdes sunn og pen. Gode springeroppdrettere er som regel behjelpelige med det, men spanielklubben arrangerer også trimmekurs hvis man har lyst til å lære å gjøre det selv.

Du skal lete lenge for å finne en aggressiv eller samkjønnsagressiv springer. Generelt har de et veldig vennlig gemytt ovenfor både hunder og folk. De er førerorienterte og som regel veldig lettmotiverte til å trene hva enn det måtte være :)

Angående størrelse er min tispe 50cm høy og ca 21 kg.

Ta en titt på denne rasepresentasjonen som på en ærlig måte tar for seg springeren både positivt og negativt.

Luna 11,5 år (ikke i utstillingsklipp, men i en praktisk hverdagsklipp :) ) :
1381797_558133710908876_1346190360_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...