Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - alternativ til Staff?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Cocker spaniel er rasen som slo meg her. :)

Åh, endelig noen som støtter en av mine forslag :lol: Kan du mye om cockeren? Det som bekymrer meg mest med den er egentlig pelsen, ellers synes jeg de høres perfekte ut!

Marerittet mitt er slik pels:

Cocker_Spaniel1_zps99b22353.jpg

Det aller kjekkeste hadde vært å bare kunne barbere den ned slik:

cocker_spaniel2_zpsed6e179e.jpg

Men jeg ser kanskje for meg at pelsen kan bli litt vanskelig å ha med å gjøre hvis man gjør sånt? Eller?

Mens denne igjen hadde jo en litt mer normal frisyre som jeg kunne levd med, bare trimmet litt :)

cocker_spaniel3_zps216200d7.jpg

Synes det er så mye forskjellige pels/frisyrer på cockere, ikke så greit å skape seg et bilde av hva slags pels som er normalen. :P

Maria, on 28 Mar 2014 - 12:09 AM, said:snapback.png

Hvordan er parson russel terrier ift jack og dsg? Kunne det vært noe, tro? Kvikke, morsomme hunder de jeg har sett av dem i alle fall :)

Neei, spør du meg så spør jeg deg egentlig, jeg har ikke så god peiling på de :) Fine å se på hvertfall :ahappy: Men jeg trooor vel kanskje at vi kommer til å kikke i en litt annen retning enn en ny terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det v

Skrev et langt innlegg som forsvant Men tenkte å foreslå en av "mine" raser, pumien De er i størrelsen du er ute etter, skikkelig happy go lucky hunder med enorme personligheter Veldig veldi

Jeg ville tittet litt på pincher jeg Litt jakt i de, men ikke for mye. (jeg har akkurat de samme kriteriene som deg, og pincher kunne jeg hatt ) Morsomme hunder som er med på alt, tilpasser seg godt

Skjønner ;) Prøver å tenke litt kreativt her. Hehe. Men cockeren.. Altså - hvor mye pelsstell ER det egentlig? Jeg kjenner flere helt "normale" folk med cocker som aldri har klaget på mye jobb med pelsen. Så det går nok sikkert veldig greit hvis man tar den litt jevnlig. Å barbere ned en cocker synes jeg er tullete - da ødelegger man pelsen på den. Klippe litt faner er sikkert ok. ;) Hvis dere liker cocker ville jeg ikke latt pelsen være noen avgjørende faktor alene i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjell på Amerikansk (den øverste du har bilde av) og Engelsk (de to nederste) Den Engelske har en enklere pels har jeg inntrykk av, kjenner et par av de og det har ikke vært overveldende med pelsstell. Gjennombørsting et par ganger i uken og klipp av pels mellom poter, over øynene og litt av fanene har vel vært "normalen". De kladder vel litt i kladdesnø, men det fikser man lett med kondomdress eller sånn spray :) Minuset med dem er at det har vært litt gemytt problemer (fortrinnvis på rød? Selv om de jeg kjenner som har vært gærne har ikke vært rød) Men er man nøye med oppdretter og foreldre burde ikke det være et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg skryte på meg noe voldsomt med erfaring med cockeren, men jeg har kjent en veldig godt. Den bodde hos en helt "vanlig" familie som sendte den til frisøren innimellom og klippe litt innimellom selv. Tror ikke det var voldsomme jobben, men han fikk noe voldsomt med snøballer i pelsen om vinteren. Men det løser jo en kondomdress.

Han var i utgangspunktet en trivelig hund, men endte med å bli avlivd pga aggressivitet. Fikk innimellom helt uforklarlige raseriutbrudd, hvor han bet vilt rundt seg. Man fant vel aldri ut hva det var, men trodde det var denne "cocker-aggresjonen". Han var svart, og jeg innbilte meg det var vanligst på disse?

Uansett, jeg innbiller meg at man har blitt mer bevisst på dette i avlen nå og med litt leting tror jeg nok man kan finne en fin cocker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jobbet hos folk som har tatt inn engelsk cocker spaniel til klipp, og jeg er ikke helt enig i fremstillingen av pelsstellet her. Det ER jobb. De har lange bukser og faner, og det er pels som drar med seg rusk og rask, og min erfaring er at cockere i "vanlige familier" får akkurat litt for lite av pelsstell.

Nå er det over 20 år siden jeg holdt på noe særlig med cocker, men noen pelstyper er/var enklere enn andre. Sort f.eks pleier å ha mye pels, mye pels er lik mer pelsstell. Roan-fargene er enklere å holde jo mer hvitt det er, og de tofargede enklere enn det igjen (altså, sort/hvitt eller rød/hvit).

Red cocker rage syndrome heter raserianfallene du tenker på, Gro. Det er ikke bare de røde som kan få det, det er et resultat av fargeavl - sort er dominant, så for å få røde cockere paret man rødt med rødt, og dårlig gemytt spredde seg. Jeg tror dog at det er langt færre cockere som har red cocker rage syndrome enn det er cockere med dårlig gemytt - eller, dårlig gemytt. Dette er hunder med ressurforsvar og sterke meninger, kombinert med et nusselig og uskyldig utseende, og det er en dårlig kombinasjon. Jeg mener, hvor streng kan du være mot noe som ser sånn ut:

english-cocker-spaniel-0013.jpg

Alle cockere jeg har kjent som har bitt, har "bare" hatt dårlig oppdragelse. De har nekta eierne sine å sove i sengene sine, sitte i sofaen sin eller være i nærheten av mat, og de har forsvart de ressursene sine godt. Det er ikke noe rage syndrome det, det er bare bortskjemte drittbikkjer som har fått bestemme litt for mye sjøl.

- Og med det mener jeg ikke at den cockeren Gro kjente ikke kan ha hatt rage syndrome, for det finnes selvsagt på cockeren, jeg tror bare ikke at alle sinte cockere har rage syndrome :)

Hvorvidt det er mer bevisste på dette i avlen. Vel.. Det sa de den gangen jeg dreiv med cockere også.. De burde ha klart å fikse dette med gemytt om de virkelig tok det alvorlig til nå, liksom. Når det er sagt, så er ikke alle cockere sinte. Du finner cockere i den andre enden av skalaen også, som bare er søte og blide og hyggelige, og de er virkelig søte, blide og hyggelige. Men siden de fortsatt skal jobbe med gemyttet i avlen, så har de kanskje ikke tatt det alvorlig nok, tenker jeg, så vær kresen og kritisk om du skal sjekke ut rasen nøyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, barbering av pelse er fy-fy. Jeg ser den da, vil ikke ha en pels som er helt forferdelig å ha med å gjøre om jeg skulle få lyst til å la den gro litt også. Da er det isåfall den engelske varianten som er mest aktuell.

Cocker rage har jeg fått med meg litt om når jeg har lest om de, og er jo absolutt noe man vil unngå. Er det arvelig? Noen oppdrettere å anbefale som jeg kan kikke litt på? Greide ikke finne noen liste hos raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med @2ne om at det absolutt ikke er sikkert at denne cockeren jeg kjente hadde red cocker rage syndrome. Men det var veldig vanskelig å tolke hvorfor han ble sint, det var ikke sånn at han passa på matskåla si liksom, derfor tror jeg eierne "slo seg til ro med" at det var dette syndromet. Sikkert mest for å ha en forklaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:teehe: Tenkte kanskje at labradoren ville komme ja. Skulle jeg hatt større hund er helt klart Labradoren drømmerasen min over alle drømmeraser, da er det ikke noe spøsmål engang. Jeg har ikke møtt en eneste labrador jeg ikke liker, og Melvin leker desidert best med labradorer - de tåler røff lek, men er såppass rolige at leken ikke blir overopphetet (som den har lett for å bli med andre terriere f.eks).

Pr nå tenker jeg at den er for stor, egentlig. Men så er det jo en stund til denne ønskehunden min blir virkelighet, så mye kan forandre seg frem til det, da :)

Når det gjelder jaktlab vs vanlig har jeg kikka litt på begge, men har fått inntrykk av at man enten burde drive med jakt eller drive veldig aktivt med en annen hundesport med jaktlabben - det gjør ikke vi. 2 timer agility og 1,5 time lydighet/rally/triksekurs eller lignende i uka er hverdagen vår…. Jeg føler det er "tryggere" å gå for en vanlig labrador da, isåfall - og ikke fra de tyngste linjene, men fra noen som er litt lette i kroppen.

Tror nok ikke den blir overarbeidet allikevel ;)

Jeg har hatt engelsk cocker spaniel, og han var helt herlig! En selvsikker og god hund som kunne tas med overalt, og han var en flott hund på alle måter. Bortsett fra pelsen, og det er den eneste grunnen til at jeg ikke har cocker nå. Vi hadde cocker for mange år siden, og den gang visste vi ikke noe om diverse kondomdrakter som de kunne ha. Jeg husker cockeren vår stor i badekaret og måtte dusjes med lunkent vann for å tine av seg snøklumper. Vi måtte også passe på med klipp, de er ikke pene, og de plages av å ha for lang pels. Børsting, bading og føning er noe noe du må regne med om du har en cocker. Er den i skogen, tar den med seg lyng og kvister inn.

Nå har jeg Labrador, og jeg opplever den som mye enklere enn cockeren på alle måter. Den er stor, men den gjør ikke mye utav seg hjemme, den er rolig inne og aktiv ute. Den krever ikke mer enn en cocker når det gjelder aktivitet. Den er "kald i hodet" og kan konsentrere seg, og den er lettlært. Dessuten elskelig og veldig morsom. Jeg ler hver dag av han pga alle hans påfunn :) Så jeg ville ikke sett på størrelsen sånn sett, for han er like enkel å ha som en mindre hund, bortsett fra at han ikke kan tas med inn i kabinen på fly.

Jeg vil anbefale en "vanlig" labrador. Den har mer enn nok energi til det aller meste folk kan tilby. Den er blitt brukt til blindehund, lavinehund, søkshund osv, så den har mer enn nok å bidra med. Jaktlabradoren har som regel mer stress i seg, uten at det betyr at den er bedre og mer egnet til hundesport (etter min mening).

For meg betyr labrador at jeg kan ha et uproblematisk hundehold, med en hund som er lettlært og energisk, men som er rolig inne. Og som kan ha noen rolige dager uten at verden går under. Den er flink til å tilpasse seg, men du ser at gleden er stor når det trenes. Og den er lettlært, så det den ikke kunne i går, kan den i morgen, om du trener litt i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp, bading, føning, lyng og kvist. Hmm, jeg som er vant med å børste hunden to ganger i året og bade en gang før julaften? Nå ble jeg fryktelig usikker på dette med pels altså, kjenner jeg trives veldig godt med Melvin sin pels, vil jo ikke ta oss vann over hodet heller :P

Men åh, Labrador :heart: Kunne de ikke vært i ministørrelse? Om vi får litt større plass og flytter litt mer skogsnært skal jeg ikke se bort ifra at å ha en litt større hund ikke blir noe stort problem altså. Så ja, kanskje det blir en lab allikevel?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med @2ne om at det absolutt ikke er sikkert at denne cockeren jeg kjente hadde red cocker rage syndrome. Men det var veldig vanskelig å tolke hvorfor han ble sint, det var ikke sånn at han passa på matskåla si liksom, derfor tror jeg eierne "slo seg til ro med" at det var dette syndromet. Sikkert mest for å ha en forklaring.

Jeg sa ikke at hunden du kjente ikke hadde red cocker rage syndrome altså, jeg prøvde bare å si at de cockerne jeg har kjent som ikke har vært spesielt hyggelige å ha med å gjøre, har "bare" hatt dårlig gemytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden din lekt med en whippet noen gang, sånn at du vet at han blir for voldsom? Hvis ikke, ville jeg kanskje prøvd. Jeg mistenker at de kunne satt stor pris på hverandre. På øvrige punkter tenker jeg at en whippet av rette sorten kunne passet ganske bra.

Se nå bare:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden din lekt med en whippet noen gang, sånn at du vet at han blir for voldsom? Hvis ikke, ville jeg kanskje prøvd. Jeg mistenker at de kunne satt stor pris på hverandre. På øvrige punkter tenker jeg at en whippet av rette sorten kunne passet ganske bra.

Jepp, opptil flere faktisk, og det var ikke en god match rett og slett :P

Har gått både agilitykurs og vært i div andre treningssammenhenger med whippets, og jeg har ikke oppfattet de som veldig førerorienterte, egentlig? Mulig de jeg kjenner til ikke er veldig typisk for rasen da, men jeg følte de var litt mer sånn som gjør det som passer seg og ikke eide noen særlig form for arbeidslyst egentig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Veldig varierende pels på Cockeren, ja, men generelt har jeg et godt inntrykk av gemyttet, glade og omgjengelige hunder som viser glede med hele seg. :) Har selv aldri møtt på en hundeaggressiv Cocker, heller ikke sky, men ikke alle er like happy-go-lucky heller såklart. Snakker da om den engelske.

En i familien med Labrador ønsker mindre hund neste gang og skal da ha Cocker, ser en del likheter mellom dem faktisk, selvom Cockeren nok ikke er like eager to please med noe mer meninger, hehe, men langt ifra "terrier" igjen føler jeg.

Jeg er forresten ikke opphengt i hvordan en hund "burde" se ut eller utseendet i det hele tatt, og kjente veldig godt en tidligere som alltid ble helt kortklippet hver vår.

Men vær såklart nøye med oppdretter da det er en veldig populær rase så det sikkert finnes en del rart også, og at tunge hengeører medfører en del stell i seg selv da de lett får infeksjon/betennelse, og at enkelte også får cherry eye eller veldig hengende hud rundt øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det du sier ang whippet. Min er kjempe lettlært og gjør alt for godbit og leke. Helt til hun plutselig ikke gidder (kan være etter 1 min, eller 2 timer). Tror hun kan bli bra i agility, men mer jobb for meg enn en hund som alltid er med.

Det er en ting jeg setter enormt pris på med staffen, han er ALLTID med, med 100% innsats når vi trener - og det er ikke et punkt jeg er villig til å fire så mye på med hund nr 2, jeg tror jeg hadde gått rimelig fort lei trening med hunden dersom den ikke var like med som meg og plutselig gikk lei midt i ei treningsøkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting jeg setter enormt pris på med staffen, han er ALLTID med, med 100% innsats når vi trener - og det er ikke et punkt jeg er villig til å fire så mye på med hund nr 2, jeg tror jeg hadde gått rimelig fort lei trening med hunden dersom den ikke var like med som meg og plutselig gikk lei midt i ei treningsøkt :P

Da ville jeg ikke gått for whippet. Joda, det finnes whippets med lekelyst og treningsglede, men det er ikke rasen man kjøper om man ønsker en hund som skal være på. Jeg kjøpte Blaze (sheltien) nettopp fordi Felix ikke oppfylte mine ønsker om treningsvillig hund. Han synes ikke det er sånn kjempestas, rett og slett.

For meg personlig finnes det ikke moro å trene en hund som heller kunne tenke seg å løpe en tur i skogen, enn å absolutt måtte gjøre noe for den pølsebiten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working cocker spaniel har vel mindre pels hvis jeg ikke tar feil? :) De krever vel mer enn familiecockere da. Men tenker du jaktlabbe kan du nok tenke working typen her også? Eller kanskje jeg ikke skal uttale meg, jeg vet ikke hvor mye workingtypen krever :P

Har trent sammen med ei lita cocker tispe. Veldig fin hund, men mye pelsstell sier eier. Det tar tid med børsting og klipping for å holde pelsen i ok stand selv om den ikke er ustillingshund. Hun er vanskelig å trene fordi alt av lukter på bakken er mer spennende enn godbit og leke - hun kan bli stående og lukte leeenge og kommer det en annen hund for å lukte på hva hun sniffer på så forsvarer hun "lukt-flekken" sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working cocker spaniel har vel mindre pels hvis jeg ikke tar feil? :) De krever vel mer enn familiecockere da. Men tenker du jaktlabbe kan du nok tenke working typen her også? Eller kanskje jeg ikke skal uttale meg, jeg vet ikke hvor mye workingtypen krever :P

Har trent sammen med ei lita cocker tispe. Veldig fin hund, men mye pelsstell sier eier. Det tar tid med børsting og klipping for å holde pelsen i ok stand selv om den ikke er ustillingshund. Hun er vanskelig å trene fordi alt av lukter på bakken er mer spennende enn godbit og leke - hun kan bli stående og lukte leeenge og kommer det en annen hund for å lukte på hva hun sniffer på så forsvarer hun "lukt-flekken" sin :P

Jeg tenker ikke jaktlabbe nei, det ble bare foreslått av noen andre ;-) Jeg tror nok ikke det blir en working-wariant av noen, det holder garantert med en "vanlig" type og en lettere pels er ikke da nok argument for meg for å velge jaktvarianten :)

Ang. ressursforsvar på cocker, jeg synes det virker som om det er veldig, veldig utbredt altså. Og mtp på pelsen, så er jeg nok redd det ikke er helt hva jeg så fort meg, jeg hadde vel håpet at den var okei å klippe helt kort og holde den der, men skjønner jo at det er litt mer komplekst enn som så, så jeg føyer et nytt kriterie til lista mi:

-korthåret

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rope høyere* field spaniel? :-) de skal ha grei håndterbar pels!

Ellers så tror jeg pinscher kan passe deg ;-) Du har østerisk pinscher også, men den er litt sjelden.

Stemmer at fielden har enklere /mindre pels en cocker :)

Kanskje noe å ta en titt på. Det blir sannsynligvis noen kull i Norge framover av denne rasen :) Nå er jeg litt usikker på hva du er ute etter mest i en hund, men jeg har hvertfall falt på field spaniel som neste hund. :) Men ja bare siden du vurderte cocker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rope høyere* field spaniel? :-) de skal ha grei håndterbar pels!

Ellers så tror jeg pinscher kan passe deg ;-) Du har østerisk pinscher også, men den er litt sjelden.

Beklager, det var ikke meningen å overse den forrige posten din :)! Jeg har kikket altså, jeg bare synes pelsen så noe ala det samme ut som cockeren sin? Noe mindre ja, men hva med kvist kvast, bading og føning, må det bli en del av hverdagen med denne også?

Edit: Fant dette om størrelsen på Fielden: 43-46 cm og en vekt på 18-25 kg. Det blir jo litt i største laget for hva jeg hadde sett for meg, går vi først opp dit er det igjen ikke langt opp til Labrador, som da er det opplagte valget om vi begynner å komme litt opp i størrelse. Men det var jo absolutt ikke et dumt forslag :D

Er fielden ganske tung i kroppen? Ser på de målene jeg fant i standarden og tenker at det der kunne jo passa til en Staff på den høyden der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er sikkert ikke denne rasen aktuell lenger siden du egentlig har stryket langhåret vekk fra lista, men siden du i utgangspunktet lurte på cocker og kan strekke deg litt oppover på størrelse, så synes jeg virkelig du skal vurdere springeren! Min erfaring er med den engelske, men du kan jo titte på welsh også.

For det første har den en god del mindre pels enn cockeren. Synes ikke min drar med seg spesielt mye snø og kvist inn, ihvertfall ikke noe mer enn kooikeren. Pelsen er ganke så selvrensende og jeg synes den floker seg svært lite. Den må klippes innimellom om den skal den holdes sunn og pen. Gode springeroppdrettere er som regel behjelpelige med det, men spanielklubben arrangerer også trimmekurs hvis man har lyst til å lære å gjøre det selv.

Du skal lete lenge for å finne en aggressiv eller samkjønnsagressiv springer. Generelt har de et veldig vennlig gemytt ovenfor både hunder og folk. De er førerorienterte og som regel veldig lettmotiverte til å trene hva enn det måtte være :)

Angående størrelse er min tispe 50cm høy og ca 21 kg.

Ta en titt på denne rasepresentasjonen som på en ærlig måte tar for seg springeren både positivt og negativt.

Luna 11,5 år (ikke i utstillingsklipp, men i en praktisk hverdagsklipp :) ) :
1381797_558133710908876_1346190360_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...