Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt tullete tittel, men jeg kunne tenke meg å høre litt om hvilke fremgangsmåter dere bruker ved innlæring/trening på spor.

Selv tenker jeg automatisk godbitspor når jeg planlegger å sette igang sportrening med ny hund, men det er lenge siden sist og noen har kanskje kommet på noen geniale måter som funker enda bedre enn det gode gamle pølsesporet :-)

Beskrivelse av min type godbitspor:

- Starter med å gå opp flere korte, rette spor med mange godbiter i fotavtrykkene mine, gjerne med sporoppsøk fra første spor. Sporet avsluttes med en liten neve godbiter, evt. lek.
- Kort spor= 20 meter, mange godbiter: ca hver 20 cm, +/- noe for å variere.
- Etterhvert økes lengden på sporet, ulike typer underlag, vinkler legges til.

- Jeg går gjerne flere spor etter hverandre, men med en liten pause imellom.

Guest Michellus
Skrevet

Angus: Samme måte som deg egentlig. Han er nå veldig sentrert i sporet, men har ikke hodet nedi bakken hele tiden etter jeg fjernet godbitene i sporet (overvær + spor går han). Gikk sist et spontanspor med ball i enden (jeg har alltid sendt han på sporet før) og gikk mye bedre enn han noen gang har gjort.

Alice: Spontanspor med ball i enden. Nå har hun gått spor før, men aldri med meg. La ut et ca 100 meter langt spor, en vinkel og ball i enden. Fungerte gull det også :) Hun støvsuger bakken naturlig, så det var null problem for henne.

Mye kommer vel kanskje an på om man trener spor for moro skyld, for NBF eller for RIK. Jeg har skjønt at IPO sporet skal være veldig presist, selvsikkert, sentrert og rolig. Man får trekk om hunden går utenfor sporkjernen, dobbeltsjekker, går upresist osv (correct me if I'm wrong). I NBF går du spor alene med hunden (unntatt i D-sporet hvor dommer er med hele veien) og målet er å ha med alle pinnene "hjem", og man bedømmes på det punktet. I C, B og A er det sporoppsøk hvor hunden også bedømmes. Etter hva jeg har skjønt kan hunden egentlig spore som den vil, så lenge man går riktig vei og får med alle gjenstandene inn.

Skrevet

I skog: gikk vanlig innover i skogen, ca 100 m med en vinkel, leke ved sporslutt. Lot det ligge to timers tid før jeg gikk det med hund. Hadde et enkelt sporoppsøk op 2-3 meter der jeg møtte sporet på skrå så det var lett å velge riktig vei.

På hardt underlag: omtrent som beskrevet i første post.

Skrevet

Jeg begynte sporinnlæring sammen med NRH. Hunden hadde allerede mye figurantsug etter å ha fått søke på overværet.

Vi begynte med at hunden fikk se figurant gå ut med en leke og gjemme seg. Men nå fikk hunden bare gå fremover om den hadde nesen i bakken. Min hund ble ALT for gira av å vite at figuranten var der ute så begynte nesten med en gang å heller legge en leke ut, og la hunden se at noe ble lagt ut men også at personen kom tilbake tomhendt. SÅ fikk ikke hunden se noe lengre og vi begynte å gå lengre spor med vinkler. Innlæring skjedde på hard snø, is, asfalt og noe løsere snø og enkelte spor med litt barmark.

Vi brukte ikke godbiter i sporet med mindre vi måtte. En golden fikk godbitspor alle de andre fikk leker. Nå bruker vi fortsatt leker men er i gang med innlæring av dekkmarkering. Desverre skadet hunden min seg i går og måtte sy så vi går glipp av noen sportreninger.

Men vi har trent aktivt sammen med NRH-sporgruppen i en måned og hunden går nå ca 200-300m spor med vinkler og vendinger. Begynte tidlig med å også gå korte asfaltspor.

Skrevet

Jeg trener NBF spor med mine :)

Spontanspor på ca 60- 80 m, ca halvveis lå en snusboks med 1 godbit i. Ny boks med godbit i slutten av sporet til Lykke, og leke i enden til Harly.

Pinner introduserer jeg etter at hunden har gått noen få spor.

Skrevet

Her går det i godbit spor. Trener RIK-spor og vil ha nøyaktighet og ett dypt og rolig spor. Finner mine egne veier å gå underveis :P Min instruktør-guru, sier godbiter i slutten, Margrete sier pøsj, gjør som jeg vil og legger ball i slutten. Nix begynte å gjøre andre ting i sporet og jeg måtte øke forventningene. Nå går det unna, men ikke for fort, da jeg har lagt ut godbiter og utfordringer.

Gjenstander er RIK-gjenstander (skinn, tre"kloss" og stoff) og dekk markeringer. Den lærer jeg inn utenfor sporet og legger det i korte spor som brått er på nybegynner stadiet. Jeg har valgt å shape inn disse uten ekstra ting som snusbokser. Det ble bare ekstra å vimse rundt med for meg.

Skrevet

Godbitspor har jeg prøvd en gang - never again (pølsebiter har lett for å sette seg fast i rillene under støvlene feks, hassle å stå der og balansere på 1 ben og pirke pølse uten å ødelegge sporet man har møysommelig lagt så langt..) men nå går ikke vi IPO spor heller.

Spontan spor her, eventuelt kan man jo binde bikkja, stå og leke med en leke foran den litt og så bare gå avgårde - komme tilbake til bikkja etterpå og sette den på sporet - hujedamig som det går!

Spor er det aller aller morsomste jeg gjør med biskene - men det er mye jobb å legge spor, særlig når man begynner å måle sporlengde i km. Vi har begynt med menneskespor for både Strider og Shy, og siden gått over til blodspor, klovspor, ferskspor - og Strider kan man bare sette på et hvilket som helst spor og han følger det.

Begge hunder blir belønnet med ball når vi kommer til sporslutt (har ball i lomma, legger det ikke som sluttgjenstand)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...