Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksfolk; hvilke treningsmetoder bruker dere?


millemonk

Recommended Posts

Nok et treningsmetode-spørsmål - vi er vel egentlig drittlei nå, men. :wink:

Jeg lurer rett og slett bare på hva slags treningsmetoder dere som driver med bruks/redning/tjenestehunder/rik etc. bruker.

(Positiv/negativ straff og forsterkning, eller nordenstam/järverud/klikker om dere vil)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klickerträning :lol:

Men jag kan väl inte riktigt klassa mig som äkta bruksmänniska innan jag börjar tävla med Missy. Twiggy blev bara godkänd i B-spår (högre klass i Sverige) och tränade sök och rapport utan att komma till tävling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klickerträning :lol:

Men jag kan väl inte riktigt klassa mig som äkta bruksmänniska innan jag börjar tävla med Missy. Twiggy blev bara godkänd i B-spår (högre klass i Sverige) och tränade sök och rapport utan att komma till tävling.

Det teller for meg så lenge dere driver aktivt med noe!

Jeg liker godt "klikker"filosofien, og har litt lyst til å bruke det fullt ut på hunden min, men det er litt vanskelig(ere) å trene på en helt annen måte enn resten av miljøet - og siden jeg har lyst til å prøve litt bruks, hadde det vært fint å høre litt om metodevalg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok et treningsmetode-spørsmål - vi er vel egentlig drittlei nå, men. :wink:

Jeg lurer rett og slett bare på hva slags treningsmetoder dere som driver med bruks/redning/tjenestehunder/rik etc. bruker.

(Positiv/negativ straff og forsterkning, eller nordenstam/järverud/klikker om dere vil)

Jeg trener redningshund og bruker kun klikkerprinsippene :lol:

Dvs Positiv forsterkning og negativ straff. Mange bruker også teknikker som f.eks. baklengskjeding.

Dette fungerer aldeles utmerket og bygger opp under det vi har behov for, nemlig selvstendige , utholdende, kreative, samarbeidsvillige og søksivrige hunder. I mitt lag er det omtrent ingen lenger som bruker positiv straff, for vi ser at hundene fungerer like bra om ikke bedre ved andre metoder.

Har trent en hund tidligere også etter disse prinsippene. Hun var godkjent redningshund i 5 år og vi deltok på mange leteaksjoner. Jeg fikk oppleve at måten vi trente på gjorde at jeg fikk en stabil og pålitelig søkshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok et treningsmetode-spørsmål - vi er vel egentlig drittlei nå, men. :wink:

Jeg lurer rett og slett bare på hva slags treningsmetoder dere som driver med bruks/redning/tjenestehunder/rik etc. bruker.

(Positiv/negativ straff og forsterkning, eller nordenstam/järverud/klikker om dere vil)

Nå har ikke vi heller begynt å konkurrere, men her trenes det med klikker og belønning hvertfall.

:lol:

(RIK trening)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ennå ikke fått konkurrert på blodspor prøve fordi Cita må mentaltestes først (og det er bare schæferklubben som arrangerer mentaltesting, og det skjer èn gang i året!). Men vi trener blodspor - og felt og såvidt begynt med rundering (rundering er for komplisert for meg til at jeg kan konkurrere, hehe) på hjemmebasis. Jeg benytter meg av klikkertrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar. Nå ble jeg positivt overrasket. :)

(Ikke forstå det dithen at jeg synes det er negativt med dem som bruker positiv straff; jeg ble positivt overrasket fordi jeg selv har lyst til å bruke negativ straff, og lurte på hvordan det lå an)

Men et tilleggsspørsmål; hvordan definerer man hva som er positiv straff? Jeg sier nå NEI til hunden min for å få ham til å avbryte det han driver med. Jeg sier det "bestemt" (eller kontant, om du vil) og i varierende styrke - av og til i vanlig toneleie, andre ganger ganske høyt.

Vil dere definere dette som positiv straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et tilleggsspørsmål; hvordan definerer man hva som er positiv straff? Jeg sier nå NEI til hunden min for å få ham til å avbryte det han driver med. Jeg sier det "bestemt" (eller kontant, om du vil) og i varierende styrke - av og til i vanlig toneleie, andre ganger ganske høyt.  

Vil dere definere dette som positiv straff?

Huruvida det är positivt straff eller inte beror inte på vad du gör, utan på vad som händer med beteendet. Om du tillför något (tex. ett "nej") och beteendet blir mindre sannolikt så är det per definition positivt straff. Om hunden gör om samma sak lika ofta och lika mycket, eller kanske till och med mer än tidigare, så är det inte positivt straff. Så enkelt är det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huruvida det är positivt straff eller inte beror inte på vad du gör, utan på vad som händer med beteendet. Om du tillför något (tex. ett "nej") och beteendet blir mindre sannolikt så är det per definition positivt straff. Om hunden gör om samma sak lika ofta och lika mycket, eller kanske till och med mer än tidigare, så är det inte positivt straff. Så enkelt är det :)

Ah.

Da er det positiv straff - ellers hadde det jo vært svært liten vits i å bruke det (om han ikke hadde avbrutt handlingen, med andre ord).

Men jeg trodde nei/feil ble brukt også innen klikkertrening? Da avbrytes vel også handlingen, dvs at hunden ikke gjentar det samme igjen?

Når jeg tenker meg om så blir det kanskje annerledes likevel, siden min hund på "nei" ikke skal gjenta handlingen NOENGANG (f.eks. aldri mer bite i sokken), mens en klikkertreners hund bare får et signal om at det ikke er riktig handling akkurat NÅ, men dne kan godt prøve det igjen en annen gang.

Ja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker meg om så blir det kanskje annerledes likevel, siden min hund på "nei" ikke skal gjenta handlingen NOENGANG (f.eks. aldri mer bite i sokken), mens en klikkertreners hund bare får et signal om at det ikke er riktig handling akkurat NÅ, men dne kan godt prøve det igjen en annen gang.

En klikkertrener som bruker "feil" sender et signal til hunden om at "det du gjør nå får du ingen belønning for". Men "feil", "nei", timeout eller hva man enn vil bruke som klikkertrener - så fungerer det kun når man har kontroll over forsterkerene. Om hunden min leker med en sokk er det ikke lurt å si feil (om jeg vet at hun ikke vil slippe den). For da har man ikke kontroll over det som forsterker atferden til hunden, nemlig det å tygge på den deilige sokken. Derimot kan jeg bruke et feil-signal om jeg har kontroll over alle forsterkere, f.eks når man får besøk og hunden hopper opp. Da kan man si "feil" til hunden og de besøkende kan snu ryggen til/gå sin vei og hunden oppnår ikke oppmerksomheten. En klikkerklok hund vil ganske fort forstå at den eneste måten å oppnå oppmerksomhet på er å ha alle beina plantet på bakken. Altså, et feilsignal til en klikkertrent hund trenger ikke å bety at den godt kan gjøre det igjen ved en annen anledning.

Ps, jeg bruker sjelden feilsignalet på min hund. Det tar uansett ikke lange tiden før hun forstår at det ikke nytter å hoppe opp på besøkende - selv uten noe feilsignal (bare fjerning av forsterker). Men det er godt å bruke f.eks under trening når jeg skal tydelig avbryte en treig innkalling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Handler91: oki, jeg skjønner.

Men (sorry gnål, men jeg prøver å få taket på nyansene), er det ikke forskjell på hundens reaksjon også?

Det er ikke så farlig om jeg kan kalle treningsmetodene mine for negativ eller positiv straff, men jeg ønsker virkelig ikke en hund som jobber for å unngå straff.

Jeg oppfatter hunden min som ganske "hard", i betydningen at han ikke legger seg ned og gråter selv om han får en korreksjon. Jeg benytter ikke fysisk straff på ham, men bruker altså "nei". Da slutter han (som oftest :roll: ) med det han driver med, og finner på noe annet i stedet.

Hvordan tror du/dere dette påvirker motivasjonen hans, og hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hva skal jeg si... jeg er vel en Järverud-klikker: Positiv forsterkning og negativ straff bruker jeg aktivt. I skogarbeide bruker jeg ikke (til meget lite) påvirkning.

Mye spontan opptak og hundens egen nysjerrighet. Det tar litt lengre tid, me jeg kommer ut med en bedre hund som trenger lite hjelp for å løse problemer. Min filosofi i skogen er at hunden har naturlige instinkter når det gjelder nese arbeid (og nysjerrighet)og hvis man bare legger forholdene til rette så vil den finne ut av det selv.

I lydighet så bruker jeg mye minne bilde (fot har jeg trent inn ved det), bruker noe påvirkning ved nye øvelser, men fjerner det fort og belønner ønsker atferd som hunden tilbyr. (har faktisk nylig tatt i bruk klikker etter at jeg har prøvd flere ganger uten det største engasjemange, så vi lot den ligge til tiden var inne. og nå var det det :wink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...