Gå til innhold
Hundesonen.no

Mental vs fysisk "kondis" og forventning


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg vet jeg er litt treg noen ganger, men... jeg kom på i dag at hunder kan vel bli vant med, og forvente, mental trening på lignende måte som fysisk mosjon?

Hvis en hund er vant med en viss mengde fysisk mosjon i hverdagen, så vil den jo etterhvert opparbeide seg både tilhørende kondis og en forventning/behov for den mengden fysisk mosjon den er vant med for å være fornøyd.

Noe lignende kan vel kanskje også sies om mental aktivisering? Tidligere trente jeg Ozu temmelig sporadisk, og det var dermed heller ikke noe han viste at han forventet i hverdagen (bortsett fra å tilby atferder på tur når han ville ha godbit). Men etter jeg nå har begynt å mengdetrene ved hjelp av klikkertrening, så har jeg sett at han tar mer initiativ til aktivisering med meg, inne. Vil leke, vil trene, vil tilby atferder, vil ha oppmerksomhet.

Det virker som om han nå rett og slett forventer og ønsker en viss mengde mental trening i hverdagen for å være fornøyd, i tillegg til den fysiske mosjonen. Dette er selvsagt bare gøy, men er dette noe dere også har merket hos deres hunder? Får den en mental "kondis" og forventning på samme måte som for fysisk mosjon?

Jeg har lest at dette kan komme som en bieffekt/konsekvens av klikkertrening, men hadde liksom trodd at forventning og behov for mental trening i hverdagen på den måten som beskrevet ovenfor var nærmest forbeholdt BCer og maller. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker forskjell på varga, vi trener mye på vår, sommer, høst og ikke så mye på vinteren, merker stor forskjell når mentalaktivisering avtar, men ikke på måten du beskriver, det har nok mer med måten du trener på muligens kombinert med økt kapasitet eller forventning. Jeg merker bare at fysisk aktivitet ikke kan erstatte mentaltrening, varga blir mer urolig på en måte, mindre fornøyd, vet ikke helt hva jeg skal si om det for hun gjør ikke noe galt eller stresser veldig, men hun er liksom bare ikke like fornøyd, selv om vi gjerne er mer ute. Også merker jeg jo godt nå at jeg må begynne og opparbeide ny treningskondis, rimelig raskt utbrent på de første treningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt hva du mener med at det ene ikke kan erstatte det andre. Ozu har fortsatt vel så mye behov som fysisk utfoldelse som før (noe som han vil få mer av nå som våren er på vei).

Han har bare blitt en helt annen hund de siste ukene. I dag var vi på en hovedtur hvor vi hadde noen småøkter med ulik trening på selve turen. Så har vi trent flere småøkter utover kvelden på nye triks. Deretter var vi til slutt og gikk siste turen for kvelden. Vanligvis ville han nå vært "ferdig for kvelden" og gått og lagt seg - men jeg tuller ikke når jeg sier at han har sittet ved siden av meg over en halvtime i strekk (!) og trent enkel og "kjedelige" ting som fingertarget, håndtarget, sitt og "hvile haka på låret" med tørrfor som godbiter og meg med musikk på ørene og halvengasjert. Og etter en full halvtime med dette så måtte jeg ta en pause på begges vegne, og fem minutter senere var han klar igjen.

Hadde aldri trodd at han kunne være slik, og jeg ser at jeg må begynne og legge inn en slags kommando eller signal som forteller at "nå er det nok" så vi kan ta pause. Men det virker som om han har opparbeidet seg et slags behov for mental trening på samme måte som han har behov for fysisk trening i hverdagen. Jeg har aldri sett det før, så synes det er utrolig fascinerende - i hvert fall fra en i utgangspunktet ikke så treningsmotivert hund/rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mental kondis og behov er ikke nødvendigvis det samme, ei heller stress, og linjene her kan være hårfine. Det første jeg ville gjort om hunden min begynte slik hadde vært og ikke la han bestemme når, rett og slett for at det ikke skal utvikle seg til en stress/mas/tigge greie, som er noe helt annet enn mentalkondis og jobbebehov :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant, det kan hårfint slå over i tigging. Men jeg gir ham aldri noe uten at han må "jobbe" for det først. Det som for meg også er en hårfin balanse er det å sette grenser og si at "nå skal vi ikke jobbe så nå vil du ikke få noe" og det og ikke ødelegge hans motivasjon. Det er nettopp hans motivasjon for å jobbe jeg har slitt mest med, og dermed er jeg veldig forsiktig med å ikke gjøre noe som kan ødelegge dette når han nå selv begynner å vise interesse.

Så det er en balansegang mellom å få ham til å "spare" energien til våre egentlige treninger uten å ødelegge motivasjonen hans når han selv tilbyr atferder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit nok at han må jobbe for det, men om han kommer og tilbyr masse adferder selv, når han ønsker, og får belønning for det så er det jo egentlig tigging. Og ikke noe som egentlig krever veldig høy mentalkondis. enkel trening med synlig forsterker er jo ikke veldig krevende for hunden. Og dette kan raskt bekke over til en hund som stresser og ikke klarer og slå seg helt til ro, men heller går rundt og maser og forventer, heller enn og slappe av.

Dessuten kan det jo raskt hende at du får litt ekstra motivasjon i øktene når han vil, men ikke får, da blir det kanskje ekstra gøy når han først får. Trenger jo ikke være noe voldsomt negativt som dreper treningsviljen hans liksom, det er jo nok at han ikke får når han maser, også kan jo du starte en økt ikke så lenge etter, når du sier det. En lett økt som blir morsom og enkel for hunden, som bygger forventninger og positivitet uten at det er han som styrer showet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, det du skriver er egentlig en liten "wake up-call" for å unngå tigging og stress før det har blitt for etablert. Jeg har bare vært redd for at hvis han ikke får belønning for å tilby atferder, så vil han slutte å tilby atferder. Når det er motivasjon som har vært min store bøyg, så er det den jeg er mest redd for å ødelegge, om du ser hva jeg mener. :)

Men god måte og løse det på, tror jeg skal se litt på det fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg føler det kommer mye ann på hvordan jeg er her hjemme i hverdagen. Nå gikk Ivo fra å være en hund som levde et utrolig aktivt liv. Vi trente i norsk redningshunder 2 dager i uken, trente lydighet 2 dager i uken og agility 1 dag i uken. Dette var de faste treningene og ofte ble det her i helger ol. Mye turer og mye trim uteom også. Han var med meg på joggeturer flere ganger i uken, gikk løs på gården flere dager i uken når jeg stelte med sauene osv. Til å faktisk over natte bli en sofahund. Jeg kan faktisk ikke huske at han maste en eneste gang om verken tur eller aktivisering. Jeg var veldig syk i 1år og han var mer klengete på det viset at han skulle være med meg hele tiden. Ligge ved siden av meg og var i beina på meg hele tiden, men sånn har han alltid vær når jeg er syk eller har en dårlig dag. Alle hundene mine har egentlig vært sånn at hvis jeg er syk og ligger store deler av dagen og er "rolig" hjemme så ligger de og sover hele dagen de også.

Er det full aktivitet her hjemme og jeg går ut døren flere ganger til dagen så er Ivo mer masete hvis han ikke har fått nok aktivisering de siste dagene. Han kan være fornøyd med turer i en periode men føler aldri han blir helt tilfreds uten mental trening. Jeg synes mental trening er noe han blir mer fornøyd med enn fysisk trening. Nå har altid mine hunder vært rolige hjemme og prøver aldri å herje eller å starte aktivitet, men jeg merker at han ikke har fått sitt på det viset at han reiser seg opp så fort jeg reiser meg, står omtrent og hopper i beina mine når jeg skal ut døren. Så er han mer energisk når han beveger seg her hjemme. Normalt sett går han rolig men når energi nivået er på topp så blir det mer brå bevegelser og "lettere på potene". Dårlig forklart men ja.

Så hvis jeg er syk eller han får det han trenger av mental og fysisk trim så er han rolig og sover hele dagene. Er jeg frisk og aktiv og han ikke får det han trenger så er han mer energisk og "klar" så fort han tror det er turer eller noen på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå mener jeg ikke å være slem, men det du beskriver kobler jeg ikke til hverken motivasjon i trening eller mental utholdenhet. Jeg ser på det som masing og tigging om aktivitet. En motivert hund blir ikke umotivert av at den ikke får mase seg til "trening" hele tida.

Mine hunder trener i perioder veldig mye lydighet og søksøvelser, men de tigger ikke trening inne forde. Hverken i de periodene de får veldig mye mental trening eller i de periodene det er mindre mental trening. Om de prøver seg på å få i gang aktivitet blir de alltid oversett (eller får beskjed om å legge seg). Det er jeg som bestemmer når vi skal trene, og de får ikke noe mindre motivasjon i trening forde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mener jeg ikke å være slem, men det du beskriver kobler jeg ikke til hverken motivasjon i trening eller mental utholdenhet. Jeg ser på det som masing og tigging om aktivitet. En motivert hund blir ikke umotivert av at den ikke får mase seg til "trening" hele tida.

Helt enig :)

Bare med fleskedyret her som eksempel; hun ble trent mye og jevnt i LP fra valpestadiet. Konkurrerte opp til kl.3 og begynte med litt freestyle ++. Så bråstoppet jeg all trening med henne pga helse hos både meg og hund + at jeg ble lei. Ingen egentlig forskjell på hunden i hverdagen for det. Og om jeg innimellom børster litt støv av noen øvelser for moro skyld - så er motivasjonen helt i taket...

Blir jo for så vidt noe det samme med jakthundene - den jobben de gjør i skauen krever langt mer av hodet enn noen trening jeg kan gi dem. Men det er jo ikke noe de gjør hver dag (langt i fra) eller at de krever å aktiviseres utenom jakt/jakttrening. (de får jo sef. masse fysisk mosjon, men ikke mentalt. Ei heller går de på vegga om den fysiske biten uteblir - sånn er det bare innimellom..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...