Gå til innhold
Hundesonen.no

Mental vs fysisk "kondis" og forventning


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg vet jeg er litt treg noen ganger, men... jeg kom på i dag at hunder kan vel bli vant med, og forvente, mental trening på lignende måte som fysisk mosjon?

Hvis en hund er vant med en viss mengde fysisk mosjon i hverdagen, så vil den jo etterhvert opparbeide seg både tilhørende kondis og en forventning/behov for den mengden fysisk mosjon den er vant med for å være fornøyd.

Noe lignende kan vel kanskje også sies om mental aktivisering? Tidligere trente jeg Ozu temmelig sporadisk, og det var dermed heller ikke noe han viste at han forventet i hverdagen (bortsett fra å tilby atferder på tur når han ville ha godbit). Men etter jeg nå har begynt å mengdetrene ved hjelp av klikkertrening, så har jeg sett at han tar mer initiativ til aktivisering med meg, inne. Vil leke, vil trene, vil tilby atferder, vil ha oppmerksomhet.

Det virker som om han nå rett og slett forventer og ønsker en viss mengde mental trening i hverdagen for å være fornøyd, i tillegg til den fysiske mosjonen. Dette er selvsagt bare gøy, men er dette noe dere også har merket hos deres hunder? Får den en mental "kondis" og forventning på samme måte som for fysisk mosjon?

Jeg har lest at dette kan komme som en bieffekt/konsekvens av klikkertrening, men hadde liksom trodd at forventning og behov for mental trening i hverdagen på den måten som beskrevet ovenfor var nærmest forbeholdt BCer og maller. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker forskjell på varga, vi trener mye på vår, sommer, høst og ikke så mye på vinteren, merker stor forskjell når mentalaktivisering avtar, men ikke på måten du beskriver, det har nok mer med måten du trener på muligens kombinert med økt kapasitet eller forventning. Jeg merker bare at fysisk aktivitet ikke kan erstatte mentaltrening, varga blir mer urolig på en måte, mindre fornøyd, vet ikke helt hva jeg skal si om det for hun gjør ikke noe galt eller stresser veldig, men hun er liksom bare ikke like fornøyd, selv om vi gjerne er mer ute. Også merker jeg jo godt nå at jeg må begynne og opparbeide ny treningskondis, rimelig raskt utbrent på de første treningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt hva du mener med at det ene ikke kan erstatte det andre. Ozu har fortsatt vel så mye behov som fysisk utfoldelse som før (noe som han vil få mer av nå som våren er på vei).

Han har bare blitt en helt annen hund de siste ukene. I dag var vi på en hovedtur hvor vi hadde noen småøkter med ulik trening på selve turen. Så har vi trent flere småøkter utover kvelden på nye triks. Deretter var vi til slutt og gikk siste turen for kvelden. Vanligvis ville han nå vært "ferdig for kvelden" og gått og lagt seg - men jeg tuller ikke når jeg sier at han har sittet ved siden av meg over en halvtime i strekk (!) og trent enkel og "kjedelige" ting som fingertarget, håndtarget, sitt og "hvile haka på låret" med tørrfor som godbiter og meg med musikk på ørene og halvengasjert. Og etter en full halvtime med dette så måtte jeg ta en pause på begges vegne, og fem minutter senere var han klar igjen.

Hadde aldri trodd at han kunne være slik, og jeg ser at jeg må begynne og legge inn en slags kommando eller signal som forteller at "nå er det nok" så vi kan ta pause. Men det virker som om han har opparbeidet seg et slags behov for mental trening på samme måte som han har behov for fysisk trening i hverdagen. Jeg har aldri sett det før, så synes det er utrolig fascinerende - i hvert fall fra en i utgangspunktet ikke så treningsmotivert hund/rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mental kondis og behov er ikke nødvendigvis det samme, ei heller stress, og linjene her kan være hårfine. Det første jeg ville gjort om hunden min begynte slik hadde vært og ikke la han bestemme når, rett og slett for at det ikke skal utvikle seg til en stress/mas/tigge greie, som er noe helt annet enn mentalkondis og jobbebehov :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant, det kan hårfint slå over i tigging. Men jeg gir ham aldri noe uten at han må "jobbe" for det først. Det som for meg også er en hårfin balanse er det å sette grenser og si at "nå skal vi ikke jobbe så nå vil du ikke få noe" og det og ikke ødelegge hans motivasjon. Det er nettopp hans motivasjon for å jobbe jeg har slitt mest med, og dermed er jeg veldig forsiktig med å ikke gjøre noe som kan ødelegge dette når han nå selv begynner å vise interesse.

Så det er en balansegang mellom å få ham til å "spare" energien til våre egentlige treninger uten å ødelegge motivasjonen hans når han selv tilbyr atferder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit nok at han må jobbe for det, men om han kommer og tilbyr masse adferder selv, når han ønsker, og får belønning for det så er det jo egentlig tigging. Og ikke noe som egentlig krever veldig høy mentalkondis. enkel trening med synlig forsterker er jo ikke veldig krevende for hunden. Og dette kan raskt bekke over til en hund som stresser og ikke klarer og slå seg helt til ro, men heller går rundt og maser og forventer, heller enn og slappe av.

Dessuten kan det jo raskt hende at du får litt ekstra motivasjon i øktene når han vil, men ikke får, da blir det kanskje ekstra gøy når han først får. Trenger jo ikke være noe voldsomt negativt som dreper treningsviljen hans liksom, det er jo nok at han ikke får når han maser, også kan jo du starte en økt ikke så lenge etter, når du sier det. En lett økt som blir morsom og enkel for hunden, som bygger forventninger og positivitet uten at det er han som styrer showet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, det du skriver er egentlig en liten "wake up-call" for å unngå tigging og stress før det har blitt for etablert. Jeg har bare vært redd for at hvis han ikke får belønning for å tilby atferder, så vil han slutte å tilby atferder. Når det er motivasjon som har vært min store bøyg, så er det den jeg er mest redd for å ødelegge, om du ser hva jeg mener. :)

Men god måte og løse det på, tror jeg skal se litt på det fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg føler det kommer mye ann på hvordan jeg er her hjemme i hverdagen. Nå gikk Ivo fra å være en hund som levde et utrolig aktivt liv. Vi trente i norsk redningshunder 2 dager i uken, trente lydighet 2 dager i uken og agility 1 dag i uken. Dette var de faste treningene og ofte ble det her i helger ol. Mye turer og mye trim uteom også. Han var med meg på joggeturer flere ganger i uken, gikk løs på gården flere dager i uken når jeg stelte med sauene osv. Til å faktisk over natte bli en sofahund. Jeg kan faktisk ikke huske at han maste en eneste gang om verken tur eller aktivisering. Jeg var veldig syk i 1år og han var mer klengete på det viset at han skulle være med meg hele tiden. Ligge ved siden av meg og var i beina på meg hele tiden, men sånn har han alltid vær når jeg er syk eller har en dårlig dag. Alle hundene mine har egentlig vært sånn at hvis jeg er syk og ligger store deler av dagen og er "rolig" hjemme så ligger de og sover hele dagen de også.

Er det full aktivitet her hjemme og jeg går ut døren flere ganger til dagen så er Ivo mer masete hvis han ikke har fått nok aktivisering de siste dagene. Han kan være fornøyd med turer i en periode men føler aldri han blir helt tilfreds uten mental trening. Jeg synes mental trening er noe han blir mer fornøyd med enn fysisk trening. Nå har altid mine hunder vært rolige hjemme og prøver aldri å herje eller å starte aktivitet, men jeg merker at han ikke har fått sitt på det viset at han reiser seg opp så fort jeg reiser meg, står omtrent og hopper i beina mine når jeg skal ut døren. Så er han mer energisk når han beveger seg her hjemme. Normalt sett går han rolig men når energi nivået er på topp så blir det mer brå bevegelser og "lettere på potene". Dårlig forklart men ja.

Så hvis jeg er syk eller han får det han trenger av mental og fysisk trim så er han rolig og sover hele dagene. Er jeg frisk og aktiv og han ikke får det han trenger så er han mer energisk og "klar" så fort han tror det er turer eller noen på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå mener jeg ikke å være slem, men det du beskriver kobler jeg ikke til hverken motivasjon i trening eller mental utholdenhet. Jeg ser på det som masing og tigging om aktivitet. En motivert hund blir ikke umotivert av at den ikke får mase seg til "trening" hele tida.

Mine hunder trener i perioder veldig mye lydighet og søksøvelser, men de tigger ikke trening inne forde. Hverken i de periodene de får veldig mye mental trening eller i de periodene det er mindre mental trening. Om de prøver seg på å få i gang aktivitet blir de alltid oversett (eller får beskjed om å legge seg). Det er jeg som bestemmer når vi skal trene, og de får ikke noe mindre motivasjon i trening forde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mener jeg ikke å være slem, men det du beskriver kobler jeg ikke til hverken motivasjon i trening eller mental utholdenhet. Jeg ser på det som masing og tigging om aktivitet. En motivert hund blir ikke umotivert av at den ikke får mase seg til "trening" hele tida.

Helt enig :)

Bare med fleskedyret her som eksempel; hun ble trent mye og jevnt i LP fra valpestadiet. Konkurrerte opp til kl.3 og begynte med litt freestyle ++. Så bråstoppet jeg all trening med henne pga helse hos både meg og hund + at jeg ble lei. Ingen egentlig forskjell på hunden i hverdagen for det. Og om jeg innimellom børster litt støv av noen øvelser for moro skyld - så er motivasjonen helt i taket...

Blir jo for så vidt noe det samme med jakthundene - den jobben de gjør i skauen krever langt mer av hodet enn noen trening jeg kan gi dem. Men det er jo ikke noe de gjør hver dag (langt i fra) eller at de krever å aktiviseres utenom jakt/jakttrening. (de får jo sef. masse fysisk mosjon, men ikke mentalt. Ei heller går de på vegga om den fysiske biten uteblir - sånn er det bare innimellom..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...