Masing/forventning

[ChristinB]

Jeg tror jeg har klart å headline dette riktig Det er hvertfall slik jeg oppfatter det.

Nå etter nyttår, etter vi har kommet skikkelig i gang med turene og treningen igjen (jeg fikk barn i høst, og på grunn av mye bekkenproblemer før fødsel har jeg måttet gå meg i gang en periode, for ikke å få vondt) så har vi fått et lite problem her. Vel, kanskje ikke egentlig et problem, for det er ingen arferd som påvirker mer enn at det er litt slitsomt å høre på.

Bjønn blir masete når han tror vi skal ut på tur. Ikke masete som i pipete, men han sukker og stønner og uffer seg. Blir liggende på samme sted som han lå før han trodde vi skal ut, en følger meg med øynene, eller ved å snu nakke/hode på andre siden, slik at han kan følge meg hele tiden. Og hm-hm, hm-hu, hm, store gjesper som slutter i lyd eller lydløs piping, der han liksom puster som om han skulle pipe, men det kommer ingen lyd. Dette kommer gjerne i forbindelse med at jeg går på badet eller at jeg kler på barna. Og det er jo greit nok, for jeg ser jo hvorfor, for det er ting jeg alltid gjør før vi skal ut også; jeg går på badet og ordner meg, setter opp håret etc, og jeg kler på barn dersom vi ikke skal på tur aleine.

Masinga kommer uansett om vi skal ut på tur med ham, eller om vi bare gjør oss i stand til å reise noe sted uten ham (og får da verdens tristeste øyne når vi går ut og stenger døra uten at Bjønn får bli med), eller om jeg bare er innom badet og ordner ting uten at vi skal noe spesielt.

Jeg ser på det som glede-seg-masing, utålmodig-masing, forventning om å komme ut på tur. Som nevnt er det ikke egentlig plagsomt, annet enn at det blir litt mye lyd. For å avlære dette, så har jeg begynt å gå på badet og gjøre det jeg skal før tur (skifte klær, sette opp hår) en liten stund før vi faktisk skal ut, for å prøve å bryte badet=tur, og etter ca 5 minutter så gir det seg. Dog er jeg litt usikker på om dette er riktig fremgangsmåte, eller om det bare vil påføre stress? Jeg ser liksom ingen annen måte å gjøre det på heller.. Forventningen når jeg kler på barn er vanskelig å få bort, for jeg kan ikke kle på dem, hvertfall ikke minsten, så lenge før vi skal ut, for da vil det bli for varmt.

Er jeg på rett spor? Hvordan ville dere gjort det? Er det bedre å bare overse ham og la han mase, i stedet for å prøve å bli kvitt maset?

[Cavalierflat]

Jeg ville fortsatt med det samme som du gjør, altså ikke alltid la han tro at han skal være med på noe når dere kler på dere osv. Men også belønnet han hvis han ligger og er helt stille.

Når han skal være med ut på tur ville jeg ikke sluppet han ut før han er helt rolig og ikke kommer med lyder i det hele tatt

[Kaja]

Jeg hadde fortsatt som du samr gitt han beskjed om å være stille:)

[ChristinB]

Han får beskjed om å være tyst, og da er han tyst til jeg begynner på noe nytt. Så fort han vet han skal være med - får beskjed om sitt når vi setter på sko - så sitter han som en prest, tyst, og venter på å få lov å gå ut. Går aldri ut gjennom døra uten lov

[ChristinB]

Men det er greit, da vet jeg at jeg er på riktig spor takk!

[roxie88]

Ikke relevant for spørsmålet ditt men ville bare si at det høres jo ut som han er flink selv om han blir ivrig, når jeg kler på meg turbuksa kommer den ene min sin løpende og jukker på beinet mitt

Sent from my iPhone using Tapatalk

[ChristinB]

Ja, så det er et bagatellproblem slik egentlig, kanskje men til tider slitsomt da han ligger og har det sååå kjett bare for at jeg går på badet.