Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har plutselig blitt redd for alt mulig


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Plutselig har han begynt Ã¥ bli redd for dyna vÃ¥r(!), sofaputer om vi flytter pÃ¥ dem, fitnessballen min som ligger pÃ¥ stua, dunjakka og alt mulig som rører seg inne. 

 

Jeg mener Ã¥ huske at gammelhunden fikk noen sÃ¥nne tak i ettÃ¥rsalderen men ikke i sÃ¥nn grad. 

Og lapphunden som skal være sÃ¥ modig av seg!  :|

Vi synes ikke synd pÃ¥ han, og dikker ikke altsÃ¥. Han MÃ… faktisk gÃ¥ forbi den ballen og dyna flytter vi IKKE pÃ¥ om den henger ut forbi "stien" hans pÃ¥ rommet 

 

Er det vanlig, vil det gå over? Er det noe vi kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho hadde en periode hvor han var hylende redd visse ting. Hvis vi f.eks møtte på en brannhydrant var det så ille at enten måtte jeg gå omvei, eller bære han, for han låste seg helt og hyyyylte om jeg dro han med meg, hyyyylte når jeg løfte than også! Endte opp med at jeg satte han fra meg, og gikk bort og "koste" med brannhydranten og ga den godbiter. Tok vel 10-15 minutters tid så var den grei alikevel gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han?

Gira er ca 15mnd og hun er også litt skvetten for tiden.. blir plutselig redd for noe når vi er på tur, alt fra bøtter som ligger og slenger til presenninger. På kvelden er skyggene våre litt skumle.

Jeg regner med det går over, er ikke så bekymra for det ;)

Somregel stopper jeg bare opp ved tingene hun blir redd, så snuser hun på det også er det greit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, hunden din har nÃ¥ kommet inn i spøkelsesalderen. 

 

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

 

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

 

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

 

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka pÃ¥ Falcon i det minste  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, hunden din har nå kommet inn i spøkelsesalderen.

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka på Falcon i det minste :)

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

 

Mye forskjellig, men jeg har ikke funnet noe som funker ordentlig enda. Skal på kurs i kveld, så forhåpentligvis får jeg noen innspill da.

 

Jeg presser han iallefall ikke. Om han vil hilse på noen prøver jeg heller å presse de til å hilse på han :P Som regel blir folk redde når han starter å bjeffe, for han er tross alt SVÆR. Om noen kommer bort til oss for å spørre om de kan hilse, som gjerne er barn, så sier jeg at det går greit dersom han kan ta initiativ selv. Noen ganger tar han initiativ, andre ganger ikke. De gangene det ikke går så går vi videre. De gangene det går bra skryter jeg uhemmet. Når han skal ha fysisk kontakt utover litt snusing så blir vi der til han eller de som hilser blir lei.

 

Tror han har blitt bedre med barn i det minste, men så kan det brått være en dag hvor alt blir "reversert" og vi må starte på nytt igjen.

 

 
Edit: OT: Det verste som er, er voksne som prøver å ta kontakt med han bakfra. Som regel kommer de overraskende både på meg og han. Og da går det ALDRI bra. De fleste gir seg der og da, men enkelte ganger han folk fulgt etter på en måte. Da sier han ikke i fra, men gir en kraftig advarsel. Noe som ender opp med en skyllebøtte som regel. Enten den ene eller andre veien.
 
Utenom det så må jeg si at barn generelt er mye flinkere med dyr enn voksne. Sånn helt utrolig. Må virkelig spise ordene mine om at barn ikke har noe å gjøre med å gå tur med bikkjer altså.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 13 mnd og jeg er innmari glad for Ã¥ høre at dette gjelder flere! 

Han skal mentalbeskrives til vÃ¥ren og jeg sÃ¥ bare sÃ¥nn passe frem til det mÃ¥ jeg innrømme. Men da er det altsÃ¥ hÃ¥p for oss! 

Heldigvis er han tøffere ute enn inne. Ute kan vi klappe pÃ¥ en kjempefarlig statue og da hilser han pÃ¥ den. (tisser gjerne ogsÃ¥ litt pÃ¥ den faktisk) Men den dyna..nei den liker vi IKKE. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...