Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har plutselig blitt redd for alt mulig


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Plutselig har han begynt Ã¥ bli redd for dyna vÃ¥r(!), sofaputer om vi flytter pÃ¥ dem, fitnessballen min som ligger pÃ¥ stua, dunjakka og alt mulig som rører seg inne. 

 

Jeg mener Ã¥ huske at gammelhunden fikk noen sÃ¥nne tak i ettÃ¥rsalderen men ikke i sÃ¥nn grad. 

Og lapphunden som skal være sÃ¥ modig av seg!  :|

Vi synes ikke synd pÃ¥ han, og dikker ikke altsÃ¥. Han MÃ… faktisk gÃ¥ forbi den ballen og dyna flytter vi IKKE pÃ¥ om den henger ut forbi "stien" hans pÃ¥ rommet 

 

Er det vanlig, vil det gå over? Er det noe vi kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho hadde en periode hvor han var hylende redd visse ting. Hvis vi f.eks møtte på en brannhydrant var det så ille at enten måtte jeg gå omvei, eller bære han, for han låste seg helt og hyyyylte om jeg dro han med meg, hyyyylte når jeg løfte than også! Endte opp med at jeg satte han fra meg, og gikk bort og "koste" med brannhydranten og ga den godbiter. Tok vel 10-15 minutters tid så var den grei alikevel gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han?

Gira er ca 15mnd og hun er også litt skvetten for tiden.. blir plutselig redd for noe når vi er på tur, alt fra bøtter som ligger og slenger til presenninger. På kvelden er skyggene våre litt skumle.

Jeg regner med det går over, er ikke så bekymra for det ;)

Somregel stopper jeg bare opp ved tingene hun blir redd, så snuser hun på det også er det greit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, hunden din har nÃ¥ kommet inn i spøkelsesalderen. 

 

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

 

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

 

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

 

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka pÃ¥ Falcon i det minste  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, hunden din har nå kommet inn i spøkelsesalderen.

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka på Falcon i det minste :)

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

 

Mye forskjellig, men jeg har ikke funnet noe som funker ordentlig enda. Skal på kurs i kveld, så forhåpentligvis får jeg noen innspill da.

 

Jeg presser han iallefall ikke. Om han vil hilse på noen prøver jeg heller å presse de til å hilse på han :P Som regel blir folk redde når han starter å bjeffe, for han er tross alt SVÆR. Om noen kommer bort til oss for å spørre om de kan hilse, som gjerne er barn, så sier jeg at det går greit dersom han kan ta initiativ selv. Noen ganger tar han initiativ, andre ganger ikke. De gangene det ikke går så går vi videre. De gangene det går bra skryter jeg uhemmet. Når han skal ha fysisk kontakt utover litt snusing så blir vi der til han eller de som hilser blir lei.

 

Tror han har blitt bedre med barn i det minste, men så kan det brått være en dag hvor alt blir "reversert" og vi må starte på nytt igjen.

 

 
Edit: OT: Det verste som er, er voksne som prøver å ta kontakt med han bakfra. Som regel kommer de overraskende både på meg og han. Og da går det ALDRI bra. De fleste gir seg der og da, men enkelte ganger han folk fulgt etter på en måte. Da sier han ikke i fra, men gir en kraftig advarsel. Noe som ender opp med en skyllebøtte som regel. Enten den ene eller andre veien.
 
Utenom det så må jeg si at barn generelt er mye flinkere med dyr enn voksne. Sånn helt utrolig. Må virkelig spise ordene mine om at barn ikke har noe å gjøre med å gå tur med bikkjer altså.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 13 mnd og jeg er innmari glad for Ã¥ høre at dette gjelder flere! 

Han skal mentalbeskrives til vÃ¥ren og jeg sÃ¥ bare sÃ¥nn passe frem til det mÃ¥ jeg innrømme. Men da er det altsÃ¥ hÃ¥p for oss! 

Heldigvis er han tøffere ute enn inne. Ute kan vi klappe pÃ¥ en kjempefarlig statue og da hilser han pÃ¥ den. (tisser gjerne ogsÃ¥ litt pÃ¥ den faktisk) Men den dyna..nei den liker vi IKKE. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...