Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Plutselig har han begynt Ã¥ bli redd for dyna vÃ¥r(!), sofaputer om vi flytter pÃ¥ dem, fitnessballen min som ligger pÃ¥ stua, dunjakka og alt mulig som rører seg inne. 

 

Jeg mener Ã¥ huske at gammelhunden fikk noen sÃ¥nne tak i ettÃ¥rsalderen men ikke i sÃ¥nn grad. 

Og lapphunden som skal være sÃ¥ modig av seg!  :|

Vi synes ikke synd pÃ¥ han, og dikker ikke altsÃ¥. Han MÃ… faktisk gÃ¥ forbi den ballen og dyna flytter vi IKKE pÃ¥ om den henger ut forbi "stien" hans pÃ¥ rommet 

 

Er det vanlig, vil det gå over? Er det noe vi kan gjøre?

Skrevet

Terho hadde en periode hvor han var hylende redd visse ting. Hvis vi f.eks møtte på en brannhydrant var det så ille at enten måtte jeg gå omvei, eller bære han, for han låste seg helt og hyyyylte om jeg dro han med meg, hyyyylte når jeg løfte than også! Endte opp med at jeg satte han fra meg, og gikk bort og "koste" med brannhydranten og ga den godbiter. Tok vel 10-15 minutters tid så var den grei alikevel gitt!

Skrevet

Hvor gammel er han?

Gira er ca 15mnd og hun er også litt skvetten for tiden.. blir plutselig redd for noe når vi er på tur, alt fra bøtter som ligger og slenger til presenninger. På kvelden er skyggene våre litt skumle.

Jeg regner med det går over, er ikke så bekymra for det ;)

Somregel stopper jeg bare opp ved tingene hun blir redd, så snuser hun på det også er det greit ;)

Skrevet

Gratulerer, hunden din har nÃ¥ kommet inn i spøkelsesalderen. 

 

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

 

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

 

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

 

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka pÃ¥ Falcon i det minste  :)

Skrevet

Gratulerer, hunden din har nå kommet inn i spøkelsesalderen.

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka på Falcon i det minste :)

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

 

Mye forskjellig, men jeg har ikke funnet noe som funker ordentlig enda. Skal på kurs i kveld, så forhåpentligvis får jeg noen innspill da.

 

Jeg presser han iallefall ikke. Om han vil hilse på noen prøver jeg heller å presse de til å hilse på han :P Som regel blir folk redde når han starter å bjeffe, for han er tross alt SVÆR. Om noen kommer bort til oss for å spørre om de kan hilse, som gjerne er barn, så sier jeg at det går greit dersom han kan ta initiativ selv. Noen ganger tar han initiativ, andre ganger ikke. De gangene det ikke går så går vi videre. De gangene det går bra skryter jeg uhemmet. Når han skal ha fysisk kontakt utover litt snusing så blir vi der til han eller de som hilser blir lei.

 

Tror han har blitt bedre med barn i det minste, men så kan det brått være en dag hvor alt blir "reversert" og vi må starte på nytt igjen.

 

 
Edit: OT: Det verste som er, er voksne som prøver å ta kontakt med han bakfra. Som regel kommer de overraskende både på meg og han. Og da går det ALDRI bra. De fleste gir seg der og da, men enkelte ganger han folk fulgt etter på en måte. Da sier han ikke i fra, men gir en kraftig advarsel. Noe som ender opp med en skyllebøtte som regel. Enten den ene eller andre veien.
 
Utenom det så må jeg si at barn generelt er mye flinkere med dyr enn voksne. Sånn helt utrolig. Må virkelig spise ordene mine om at barn ikke har noe å gjøre med å gå tur med bikkjer altså.
  • Like 2
Skrevet

Han er 13 mnd og jeg er innmari glad for Ã¥ høre at dette gjelder flere! 

Han skal mentalbeskrives til vÃ¥ren og jeg sÃ¥ bare sÃ¥nn passe frem til det mÃ¥ jeg innrømme. Men da er det altsÃ¥ hÃ¥p for oss! 

Heldigvis er han tøffere ute enn inne. Ute kan vi klappe pÃ¥ en kjempefarlig statue og da hilser han pÃ¥ den. (tisser gjerne ogsÃ¥ litt pÃ¥ den faktisk) Men den dyna..nei den liker vi IKKE. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...