Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere når kun én er hjemme


Recommended Posts

Skrevet

Det er en finurlig greie Meesha har, som jeg funderer litt på. Han er rett og slett mye mer gira og "up there" når både samboeren min og jeg er hjemme.

 

Når bare jeg er hjemme, ligger han enten i sofaen, under stuebordet eller i senga si og sover, slapper av eller tygger på en leke. Innimellom kommer han bort til meg, blir klødd litt i nakken, og om jeg vil kose sitter han på fanget mitt en stund. Reagerer fint lite om jeg går rundt mellom rom, vil kanskje være med på do en gang, men stort sett er han "umerkelig".

 

Når bare samboeren min er hjemme, ligger han som regel i sengen vår på soverommet og sover eller slapper av, eller trør rundt og tygger på en leke.

 

Når vi begge er hjemme, derimot, er det mye mer "liv" i han. Det går spesielt ut over samboeren min. Han tygger på buksen hans, biter han i armene, hopper oppetter beina hans når han går osv. Jeg har sagt til sambo at han må sette litt tydeligere grenser for hva som er greit og ikke, for når han begynner sånn er det alltid jeg som må gå bort til hunden og geleide han til plassen sin evt. til time-out på soverommet, for det er liksom meg han hører mest på. Om en av oss går ut av stua og lukker døra bak oss, står Meesha ved stuedøra og venter evt. begynner å pipe masse. Dersom vi sitter i sofaen skal Meesha "alltid" være oppå samboeren min og bite han i armene.

 

Jeg skjønner ikke helt dette. NÃ¥r han bare er med én av oss, er han kjemperolig og veldig lettvint (hvertfall med meg, og sÃ¥nn jeg har skjønt sambo er det ikke noe problem nÃ¥r han er alene med han). NÃ¥r vi begge to er hjemme, er det rett og slett litt plagsomt. 

 

Hva kan grunnene til dette være? Burde jeg snakke med min samboer om at han også må vise hunden tydeligere hvordan man skal oppføre seg (ikke bare dytte han ned fra sofaen, men vise han til plassen sin og be han legge seg når han blir irriterende)? Er "legg deg" og time-out en fornuftig måte å korrigere på?

Skrevet

Eg veit ikkje heilt, men vår yngste har og ei "greie" med forskjellig oppførsel etter kven han er med.

 

Så lenge eg er heime er han rolig og grei, men om sambuaren min er aleine med han kan han visst vere ganske så plagsom og urolig. (Han er forøvrig rolig når han er heime aleine utan folk.)

Når sønnen min er heime er han konsekvent ekstremt glad, heile dyret strålar. Kan vere noko intenst opptatt av han men er generelt grei.

 

Min eigen lille tolkning av det er at pluttemannen har absolutt minst med han å gjere, så han har muligens ikkje fått lært inn "av-knapp" i lag med han?

Når pluttesønnen er her så skjer det derimot meir, heile "flokken" er samla, og han og guten er rett og slett bestevenner. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...