Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere når kun én er hjemme


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det er en finurlig greie Meesha har, som jeg funderer litt på. Han er rett og slett mye mer gira og "up there" når både samboeren min og jeg er hjemme.

 

Når bare jeg er hjemme, ligger han enten i sofaen, under stuebordet eller i senga si og sover, slapper av eller tygger på en leke. Innimellom kommer han bort til meg, blir klødd litt i nakken, og om jeg vil kose sitter han på fanget mitt en stund. Reagerer fint lite om jeg går rundt mellom rom, vil kanskje være med på do en gang, men stort sett er han "umerkelig".

 

Når bare samboeren min er hjemme, ligger han som regel i sengen vår på soverommet og sover eller slapper av, eller trør rundt og tygger på en leke.

 

Når vi begge er hjemme, derimot, er det mye mer "liv" i han. Det går spesielt ut over samboeren min. Han tygger på buksen hans, biter han i armene, hopper oppetter beina hans når han går osv. Jeg har sagt til sambo at han må sette litt tydeligere grenser for hva som er greit og ikke, for når han begynner sånn er det alltid jeg som må gå bort til hunden og geleide han til plassen sin evt. til time-out på soverommet, for det er liksom meg han hører mest på. Om en av oss går ut av stua og lukker døra bak oss, står Meesha ved stuedøra og venter evt. begynner å pipe masse. Dersom vi sitter i sofaen skal Meesha "alltid" være oppå samboeren min og bite han i armene.

 

Jeg skjønner ikke helt dette. NÃ¥r han bare er med én av oss, er han kjemperolig og veldig lettvint (hvertfall med meg, og sÃ¥nn jeg har skjønt sambo er det ikke noe problem nÃ¥r han er alene med han). NÃ¥r vi begge to er hjemme, er det rett og slett litt plagsomt. 

 

Hva kan grunnene til dette være? Burde jeg snakke med min samboer om at han også må vise hunden tydeligere hvordan man skal oppføre seg (ikke bare dytte han ned fra sofaen, men vise han til plassen sin og be han legge seg når han blir irriterende)? Er "legg deg" og time-out en fornuftig måte å korrigere på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg veit ikkje heilt, men vår yngste har og ei "greie" med forskjellig oppførsel etter kven han er med.

 

Så lenge eg er heime er han rolig og grei, men om sambuaren min er aleine med han kan han visst vere ganske så plagsom og urolig. (Han er forøvrig rolig når han er heime aleine utan folk.)

Når sønnen min er heime er han konsekvent ekstremt glad, heile dyret strålar. Kan vere noko intenst opptatt av han men er generelt grei.

 

Min eigen lille tolkning av det er at pluttemannen har absolutt minst med han å gjere, så han har muligens ikkje fått lært inn "av-knapp" i lag med han?

Når pluttesønnen er her så skjer det derimot meir, heile "flokken" er samla, og han og guten er rett og slett bestevenner. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...