Gå til innhold
Hundesonen.no

Spm. om brukskrav for NUCH


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Jeg har noen spm. om dette med brukskrav for å kunne få NUCH. Malamuteklubben driver å diskuterer dette nå, og det kommer til å være en stor sak på årsmøtet. I utgangspunktet syns jeg dette høres supert ut i forhold til å bevare rasens bruksegenskaper og hindre deling mellom bruks og show (vil absolutt ikke at malamuten skal utvikle seg i den retning som f.eks. siberian husky er delt). Men så er det dette med hvor nødvendig det er? Rasen er per nå kjent som en aktiv bruks- og turhund, men jeg syns jeg likevel ser en trend på at endel eksemplarer ikke har "hode" nok til å utføre jobben de er avlet frem for.

Det er ikke gjort en kartlegging for å undersøke behovet bak å innføre brukskrav. Klubben jobber nå med RAS, men arbeidet er ikke ferdig.

Det jeg lurer på er hvilke forarbeid som ble gjort før brukskrav ble gjennomført på din rase?

Var det et skrikende behov for det, eller ble det innført for å forebygge show-tendenser i deres rase?

Har innføringen hatt en positiv effekt?

Diskuter gjerne for og i mot :)

Som jeg skrev er jeg i utgangspunktet veldig positiv til dette, men jeg skulle gjerne vist litt mer om hvordan det er gjort på andre raser. Jeg kan nok litt for lite om dette til egentlig å kunne ha en sterk mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig intr tema dette. Vi har i min rase foreløpig ikke brukskrav til NUCH. Om det kommer, det får en se på. Som regel er det i de leire som ikke bruker hundene til annet enn utstilling motstanden er størst om brukskrav, men de har et poeng, og det er innsnevring av avlsmaterialet. DOG; en MÅ jo ikke kun bruke NUCH-hunder i avl da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig intr tema dette. Vi har i min rase foreløpig ikke brukskrav til NUCH. Om det kommer, det får en se på. Som regel er det i de leire som ikke bruker hundene til annet enn utstilling motstanden er størst om brukskrav, men de har et poeng, og det er innsnevring av avlsmaterialet. DOG; en MÅ jo ikke kun bruke NUCH-hunder i avl da :)

Det er det argumentet som har kommet sterkest frem fra de som er i mot; innsnevring av avlsmaterialet. For meg henger ikke det helt på greip da kravet i forbindelse med utstilling er good. Alle hunder som har good og bedre vil få godkjenning av NAMK (om resterende krav er oppfylt da såklart).

EDIT: en annen ting jeg tenker er at jeg syns det skal være naturlig at oppdrettere av slike raser vil få testa flest mulig hunder for deres bruksegenskaper. Ved å innføre et brukskrav vil flere hunder bli testet (man kan få godkjent en-spanntest også, så trenger ikke kun være sledekjøring).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig avhengig av hvor strenge brukskrav raseklubben ønsker å innføre, da. Det behøver jo ikke innebære heftige premieringer, men noe som indikerer at hundene har viktige iboende egenskaper. Også om brukskravene kan oppnås hvor enn i landet man bor er viktig synes jeg (innenfor rimelig reiseavstand). Det er en av årsakene til at det er trøblete å skulle innføre brukskrav for portis innenfor vannarbeid. Det er innmari kort sesong i Norge hva gjelder muligheten til å konkurrere i sjø/innsjø. Det krever visse temperaturer. Noen steder i landet lar det seg knapt gjøre i det hele tatt - å selv skulle uti vannet med hunden i kaldt vann. Vi på Østlandet kan holde på halve året, mens de oppi nord ikke kan nesten i det hele tatt. Da blir det veldig urettferdig synes nå jeg - at alle østlandshundene skal få det til, men at ingen i nord kan.

Men dersom alle som har rasen i utgangspunktet kan klare å oppnå brukskravene med sine hunder, selvsagt med trening som grunnlag, er det litt enklere. Tenker jeg...

Dette ble et knotete innlegg - sorry :P

Når det gjelder bruksklasse på utstilling synes jeg personlig det er noe ordentlig tull. Bruksklasse har ikke egentlig noen funksjon overhode, da tildeling av CK, CERT og CACIB like gjerne gjøres i de øvrige klassene. Det er en "show-off"-klasse sånn sett. :P Jeg har sansen for at raser har brukskrav hvis de er oppnåelige for en raserepresentant av gjennomsnittlig sort, men er i mot at det finnes en egen bruksklasse på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nå er det faktisk slik at bruksklassen er det ikke så veldig mange år siden mistet sin funksjon. For de rasene med krav for cert så MÅTTE man stille i bruksklassen for å motta dette.
Og "være i mot" bruksklassen blir for dumt syns jeg. Hvorfor skal man ikke være stolt over å stille i den klassen? Hvorfor skal man ikke kunne vise at den bikkjen faktisk også er funksjonell i forventede drifter?
Det er vel ikke noe mer show off enn å stille å Champion klassen?

AK har fått brukskrav i Norge fra 2015. De har det fra før i Sverige og Finland.
Kravene er lagt på utdeling av cert (ergo du kan ikke samle før du er premiert). Og da lagt på det som er bruksområde for rasen og i de sportens som er beregner som avl og egenskap måling for rasen. Dette er i hundesport bruksprogrammen rik/Ipo/NBF og gjeting +kåringsprøve.
Kravene er satt til opprykk neste klasse eller godkjent gjeting/kåringsprøve. Lave krav da noe her rett og slett ligger på førerens evne til å trene hunden og ikke kun egenskapene. Føreren skal jo faktisk lære hunden noe. Så lave nok krav for at en nybegynner skal klare det, men samtidig minimuns nivå for hva man kan forvente av drifter i en AK. Gjererhundeprøve fins det pr.d.d ikke noen annen og lettere prøve enn det kravet som er satt.
Det burde ikke skremme folk fra rasen. Men samtidig holder folk seg kanskje borte som kun er ute etter en "show hund"
Da flere av de prøvene også krever mentaltest etter en viss alder for å starte så får man en vinn-vinn situasjon da det også gjerne gjør at flere gjennomfører det.
(Det er iallfall argumentene jeg hadde når det ble godkjent på årsmøte etter min innstendig og forslag)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig intr tema dette. Vi har i min rase foreløpig ikke brukskrav til NUCH. Om det kommer, det får en se på. Som regel er det i de leire som ikke bruker hundene til annet enn utstilling motstanden er størst om brukskrav, men de har et poeng, og det er innsnevring av avlsmaterialet. DOG; en MÅ jo ikke kun bruke NUCH-hunder i avl da :)

Men Sibir har brukskrav for Uch i Sverige og Finland? Motvirker det på noen måte show/bruks delingen der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Men Sibir har brukskrav for Uch i Sverige og Finland? Motvirker det pÃ¥ noen mÃ¥te show/bruks delingen der? 

 

Brukskravene for Uch i Finland er ikke store greiene, mens i Sverige er det ganske vanskelig. Svenske showhuskyfolk drar til Norge for å stille ut. Jeg synes JeanetteH har mange gode argumenter i sitt innlegg og jeg sier meg enig der- brukskrav før NUCH tittel gjør muligens at færre skaffer seg rasen for å ene og alene drive med utstilling.

 

Om brukskravene for SH (eller AM) ikke blir alt for vanskelige kan brukskrav kanskje stimulere flere til Ã¥ teste hunden(e) sin(e)? I trekksammenheng gjør det kanskje at folk kan fÃ¥ øynene opp for egenskaper de ikke ser i utstillingsringen.  Og som er viktige for rasen som polar trekkhund

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å høre hva dere tenker rundt dette! Når det gjelder kravene som er foreslått for AM så er de relativt greie å gjennomføre (spesielt test nr. 1 og 2), men samtidig så viser de at hunden er brukbar. Det er per nå 5 malamutetester (nr 1 og 2 + 3,4 eller 5 gir trekkhundch.), og forslaget er at brukskravet skal være at en av disse testene gjennomføres og bestås. For de som kun har en hund (eller to), så er test nr.1 enspannstest med 30/35 (tispe/hann) kgs pulk i 10 km med en hastighet på minimum 8 km/t. Dette bør være greit gjennomførbart om man har en brukbar malamute :) Om man ikke vil gå på ski kan dette også tas med slede. Ellers er de andre testene lengre og utføres gjerne med flere hunder (de andre testene er også fult gjennomførbare med få hunder, bare at det er endel lengre; 2x30 km, 120-150 km på 2 dager, 100-200 km, og over 200 km. Her også med vektkrav og minimumstid). Disse testene arrangeres også av distriktsklubbene rundt om i Norge, og man har flere muligheter. Jeg ser altså på dette kravet som fult overkommelig for de som bare har en malamute, og for de som konkurrerer med større spann :)

Jeg hÃ¥per at rasen skal beholdes som en hund for frilufts- og bruksfolk. Jeg hÃ¥per derfor at et slikt krav kan holde folk som bare vil stille en pen hund unna rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt delte meninger i hodet mitt ang. brukskrav for championat og cert.

 

Krav for championat er i utgangspunktet positivt. Det man mÃ¥ være klar pÃ¥ er at kravene skal representere noe rasetypisk og som har en verdi i avl. Hvis man setter krav som er sÃ¥ generelle og enkle at alle hunder med 4 bein, og evt. en viss størrelse kan greie det - sÃ¥ skyter  man seg litt i leggen. PÃ¥ den mÃ¥ten at det ikke hindrer deling av rasen i utst./bruks linjer. Derimot fÃ¥r man show-oppdrettere som skryter pÃ¥ seg Ã¥ avle topp brukbare hunder (for de har jo greid brukskravet) og dermed lurer valpekjøpere...

 

Det blir mye av det samme med brukskrav for cert. Det er samme OBS OBS med hvor man legger lista..  MEN her kan det i tillegg slÃ¥ litt begge veier. Mange brukskrav lar seg ikke gjennomføre før hunden har nÃ¥dd en viss alder. For eksempel. jaktpremieringer (og trekk???)krever ofte litt alder pÃ¥ hunden før den er prøveklar. Har man derimot lettere alternativer, vil showoppdretterene selvsagt velge letteste vei, og resultatet kan bli at de med reelle brukshunder ikke gidder Ã¥ stille juniorer og unghunder...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt delte meninger i hodet mitt ang. brukskrav for championat og cert.

 

Krav for championat er i utgangspunktet positivt. Det man mÃ¥ være klar pÃ¥ er at kravene skal representere noe rasetypisk og som har en verdi i avl. Hvis man setter krav som er sÃ¥ generelle og enkle at alle hunder med 4 bein, og evt. en viss størrelse kan greie det - sÃ¥ skyter  man seg litt i leggen. PÃ¥ den mÃ¥ten at det ikke hindrer deling av rasen i utst./bruks linjer. Derimot fÃ¥r man show-oppdrettere som skryter pÃ¥ seg Ã¥ avle topp brukbare hunder (for de har jo greid brukskravet) og dermed lurer valpekjøpere...

 

Det blir mye av det samme med brukskrav for cert. Det er samme OBS OBS med hvor man legger lista..  MEN her kan det i tillegg slÃ¥ litt begge veier. Mange brukskrav lar seg ikke gjennomføre før hunden har nÃ¥dd en viss alder. For eksempel. jaktpremieringer (og trekk???)krever ofte litt alder pÃ¥ hunden før den er prøveklar. Har man derimot lettere alternativer, vil showoppdretterene selvsagt velge letteste vei, og resultatet kan bli at de med reelle brukshunder ikke gidder Ã¥ stille juniorer og unghunder...

mange gode tanker her ogsÃ¥ synes jeg! Brukskrav burde være slik at det skal være litt vanskelig Ã¥ oppnÃ¥ 1 premie. Men samtidig gjennomførbart om en legger litt jobb i det. Og om hunden er god nok, da sÃ¥klart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...