Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Chihuahua hanne på 1,5 år. Han markerer inne, vel å merke lite når jeg selv er hjemme, men med engang han blir alene, markerer han på lekene til dattra mi, å bæsjer inne i leketeltet hennes. Dette skjer HVER gang vi forlater huset. Kan ikke ta han med meg heller, for når vi kommer inn i nye hus på besøk, så markerer han å gjør fra seg, selv om han nylig har vært ute...

Nå er jeg så lei av dette, at jeg vet ikke mine arme råd!

Hjelp!!!

Skrevet

Kan du fortelle litt om rutinene dere gjorde dere da han var valp?

Jeg kan også fortelle at dessverre så hadde vi en del småhunder inne da jeg jobbet på en kennel som var "kløppere" til å markere inne. Eiere fortalte ofte at dette også var tilfellet hjemme.

Skrevet

Var fosterhjem for en hannhund i ca samme alder en gang, han var akkurat som du beskriver. Det vi gjorde var å vaske absolutt alt med et middel for å fjerne urinlukt. Når vi var borte ble han plassert på hundesoverommet, med håp om at han ikke skulle markere nært soveplassen sin. Vasket nøye hver gang han markerte likevel. Yngste barnet i huset var da i to-årsalderen, og det var jo dermed masse interessante leker rundt om i huset. Om hannhunden viste interesse for noe som var ungen sitt, ble han avledet med sine egne leker, fikk ros og ble så luftet. Stengte i tillegg alle dører i huset, så han ikke fikk gå som han ville, og noen var alltid i samme rom så han ble holdt øye med. Var han med på besøk andre steder var han alltid i bånd, fikk snuse en gang rundt i huset, og så bedt om å ligge pent, så det var lett å se om han ble urolig - noe som førte til litt mer lufting. Han fikk ikke kjeft om han markerte inne, da han viste tendenser til å være nervøs. Kun masse ros når han var flink ute. Etter en måned hadde han sluttet med alt sånt tull, og fant sitt for-alltid-hjem.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke peiling overhodet, og det beste er jo å få trent det bort(har ingen tips ang hvordan). Men jeg har hørt om dette: http://www.petshopgirls.no/html-sider/Boyband.html

Kan det være noe? Jeg vet ikke om det er "dyreplageri" eller om det funker osv, det kan kanskje noen andre svare på? Det er vel kanskje en lettvindt løsning, men hvis dere har prøvd det meste så kan det jo være en midlertidig løsning eventuelt.

Skrevet

Har hatt god erfaring med kjemisk kastrering av min som drev med tilsvarende markering i samme alder. Noen uker etterpå var markeringen 3 ggr pr dag, borte

  • Like 1
Skrevet

Han har ikke seperasjonsangst da?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tenker det samme. Høres ut som stress og redsel for å være alene. Google separasjonsangst og alene-hjemme-trening, prøv å finne metoder for å stresse ned hunden din. Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...