Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Chihuahua hanne på 1,5 år. Han markerer inne, vel å merke lite når jeg selv er hjemme, men med engang han blir alene, markerer han på lekene til dattra mi, å bæsjer inne i leketeltet hennes. Dette skjer HVER gang vi forlater huset. Kan ikke ta han med meg heller, for når vi kommer inn i nye hus på besøk, så markerer han å gjør fra seg, selv om han nylig har vært ute...

Nå er jeg så lei av dette, at jeg vet ikke mine arme råd!

Hjelp!!!

Skrevet

Kan du fortelle litt om rutinene dere gjorde dere da han var valp?

Jeg kan også fortelle at dessverre så hadde vi en del småhunder inne da jeg jobbet på en kennel som var "kløppere" til å markere inne. Eiere fortalte ofte at dette også var tilfellet hjemme.

Skrevet

Var fosterhjem for en hannhund i ca samme alder en gang, han var akkurat som du beskriver. Det vi gjorde var å vaske absolutt alt med et middel for å fjerne urinlukt. Når vi var borte ble han plassert på hundesoverommet, med håp om at han ikke skulle markere nært soveplassen sin. Vasket nøye hver gang han markerte likevel. Yngste barnet i huset var da i to-årsalderen, og det var jo dermed masse interessante leker rundt om i huset. Om hannhunden viste interesse for noe som var ungen sitt, ble han avledet med sine egne leker, fikk ros og ble så luftet. Stengte i tillegg alle dører i huset, så han ikke fikk gå som han ville, og noen var alltid i samme rom så han ble holdt øye med. Var han med på besøk andre steder var han alltid i bånd, fikk snuse en gang rundt i huset, og så bedt om å ligge pent, så det var lett å se om han ble urolig - noe som førte til litt mer lufting. Han fikk ikke kjeft om han markerte inne, da han viste tendenser til å være nervøs. Kun masse ros når han var flink ute. Etter en måned hadde han sluttet med alt sånt tull, og fant sitt for-alltid-hjem.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke peiling overhodet, og det beste er jo å få trent det bort(har ingen tips ang hvordan). Men jeg har hørt om dette: http://www.petshopgirls.no/html-sider/Boyband.html

Kan det være noe? Jeg vet ikke om det er "dyreplageri" eller om det funker osv, det kan kanskje noen andre svare på? Det er vel kanskje en lettvindt løsning, men hvis dere har prøvd det meste så kan det jo være en midlertidig løsning eventuelt.

Skrevet

Har hatt god erfaring med kjemisk kastrering av min som drev med tilsvarende markering i samme alder. Noen uker etterpå var markeringen 3 ggr pr dag, borte

  • Like 1
Skrevet

Han har ikke seperasjonsangst da?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tenker det samme. Høres ut som stress og redsel for å være alene. Google separasjonsangst og alene-hjemme-trening, prøv å finne metoder for å stresse ned hunden din. Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...