Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Chihuahua hanne på 1,5 år. Han markerer inne, vel å merke lite når jeg selv er hjemme, men med engang han blir alene, markerer han på lekene til dattra mi, å bæsjer inne i leketeltet hennes. Dette skjer HVER gang vi forlater huset. Kan ikke ta han med meg heller, for når vi kommer inn i nye hus på besøk, så markerer han å gjør fra seg, selv om han nylig har vært ute...

Nå er jeg så lei av dette, at jeg vet ikke mine arme råd!

Hjelp!!!

Skrevet

Kan du fortelle litt om rutinene dere gjorde dere da han var valp?

Jeg kan også fortelle at dessverre så hadde vi en del småhunder inne da jeg jobbet på en kennel som var "kløppere" til å markere inne. Eiere fortalte ofte at dette også var tilfellet hjemme.

Skrevet

Var fosterhjem for en hannhund i ca samme alder en gang, han var akkurat som du beskriver. Det vi gjorde var å vaske absolutt alt med et middel for å fjerne urinlukt. Når vi var borte ble han plassert på hundesoverommet, med håp om at han ikke skulle markere nært soveplassen sin. Vasket nøye hver gang han markerte likevel. Yngste barnet i huset var da i to-årsalderen, og det var jo dermed masse interessante leker rundt om i huset. Om hannhunden viste interesse for noe som var ungen sitt, ble han avledet med sine egne leker, fikk ros og ble så luftet. Stengte i tillegg alle dører i huset, så han ikke fikk gå som han ville, og noen var alltid i samme rom så han ble holdt øye med. Var han med på besøk andre steder var han alltid i bånd, fikk snuse en gang rundt i huset, og så bedt om å ligge pent, så det var lett å se om han ble urolig - noe som førte til litt mer lufting. Han fikk ikke kjeft om han markerte inne, da han viste tendenser til å være nervøs. Kun masse ros når han var flink ute. Etter en måned hadde han sluttet med alt sånt tull, og fant sitt for-alltid-hjem.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke peiling overhodet, og det beste er jo å få trent det bort(har ingen tips ang hvordan). Men jeg har hørt om dette: http://www.petshopgirls.no/html-sider/Boyband.html

Kan det være noe? Jeg vet ikke om det er "dyreplageri" eller om det funker osv, det kan kanskje noen andre svare på? Det er vel kanskje en lettvindt løsning, men hvis dere har prøvd det meste så kan det jo være en midlertidig løsning eventuelt.

Skrevet

Har hatt god erfaring med kjemisk kastrering av min som drev med tilsvarende markering i samme alder. Noen uker etterpå var markeringen 3 ggr pr dag, borte

  • Like 1
Skrevet

Han har ikke seperasjonsangst da?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tenker det samme. Høres ut som stress og redsel for å være alene. Google separasjonsangst og alene-hjemme-trening, prøv å finne metoder for å stresse ned hunden din. Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...