Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

La oss si at jeg har en hypotetisk venn som er i en situasjon der hun egentlig bare har lyst til å komme seg ut av huset. Hun sliter med konsentrasjonsvansker, økt tretthet (sover opp mot 14-15 timer om dagen), hun klarer ikke glede seg over andres glede, alt dette grunnet en depresjon.

Depresjonen er i store mengder forårsaket av hennes mor som ikke alltid er like grei, men det er også kommet av frykt for framtiden, det at alt skal være perfekt og trusler om at hunden hennes snart blir avlivet fordi moren (som faktisk tok initiativet til å skaffe den) ikke orker at den går i beina på henne.

Det hele ender opp i at hun ikke orker å gå ut på sosiale ting, hun låser seg inne på rommet sitt det meste av dagen og det er veldig vanskelig for foreldrene og vi som er rundt, å få tak i henne.

Hun har også sagt at karakterene hennes nå går rett vest fordi hun ikke klarer å lese før prøver. Hun har ikke energi, men hvis hun prøver å lese så går på en måte alt i surr (vet ikke helt hva som skjer. noe med at linjene går i hverandre elns). Dette kombinert med "flink-pike"-syndromet gjør jo at stresset bare øker, og hun har noen ganger fått nesten panikkanfall før prøver, men også bare midt i en time. Da bare gråter og gråter og gråter hun helt ukontrollerbart.

Jeg synes det er grusomt å se på. Hun har sagt at hun vurderer å flytte ut, bare ta med seg bikkja og komme seg ut, for det er nok moren som er det desidert vanskeligste. Vi har en klassekamerat som bor i et kollektiv/bofellesskap der det er et ledig rom. Det er lov med hund, men det bor en kanin der som hunden har reagert på før. Jeg har i hvert fall troen på at det er mulig å trene bort, for de har vært på hytte sammen, der de klikkertrente hunden og da ble det bedre men ikke helt perfekt.

Hun har også jobb, men det blir nok for mye å balansere skole, eksamener, hund og mye deltidsjobb. Men hun har sagt at foreldrene (i hovedsak faren) er villig til å hjelpe med leie/hundemat.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Synes egentlig hele greia er veldig vanskelig, så jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal si når hun spør meg om hva jeg ville gjort..

EDIT: Det er forresten ikke snakk om mishandling eller noe sånt, men mer kommentarer og psykiske ting som tærer på sinnet.

EDIT2: Hun går også til lege for å se om det er noe mer som er "galt". Legen har allerede sagt at hun trenger psykolog og mest sannsynlig medisiner, men han har også tatt prøver som skal sjekke noen sykdommer som skaper tretthet. Tror det blant annet var stoffskifte(?).

Skrevet

Jeg tror jo egentlig også at det er den beste løsningen. Tror det blir lettere å jobbe med ting når man ikke har en mor som det hengende over seg hele tiden.

Og også det å komme seg til noen som faktisk bryr seg om henne. Det tror jeg hun har utrolig godt av.

Skrevet

Flytt ut om hun har mulighet til det økonomisk, men få også hjelp! Hjelpelærer/helsesøster på skolen, psykologen som legen snakker om osv.

Uavhengig av hva som er problemet så har hun det vanskelig og jeg tror en psykolog kan være til god hjelp. Man trenger ikke å være helt forskrudd psykisk eller dypt deprimert for å ha behov for eller utbytte av å gå til psykolog. Jeg kom til psykolog pga depresjon men fortsatte lenge etter at depresjonen var borte, rett og slett for å ha en profesjonell person å kaste tanker med og finne ut av meg selv som person.

  • Like 9
Skrevet

Flytt ut om hun har mulighet til det økonomisk, men få også hjelp! Hjelpelærer/helsesøster på skolen, psykologen som legen snakker om osv.

Uavhengig av hva som er problemet så har hun det vanskelig og jeg tror en psykolog kan være til god hjelp. Man trenger ikke å være helt forskrudd psykisk eller dypt deprimert for å ha behov for eller utbytte av å gå til psykolog. Jeg kom til psykolog pga depresjon men fortsatte lenge etter at depresjonen var borte, rett og slett for å ha en profesjonell person å kaste tanker med og finne ut av meg selv som person.

Jeg er helt enig! Har lenge prøvd å få henne til å gå til helsesøster, for jeg har sett at hun har slitt lenge, men det har liksom eskalert de siste to månedene. Tror hun synes det er veldig vanskelig. Det å på en måte innrømme at hun ikke er så flink som hun mener at hun skal være. Det blir liksom et nederlag.

Det er jo økonomien som er den største frykten også, tror jeg. Det å klare å jobbe nok til å betale 5000,- pr/mnd, pluss hundemat, samtidig som hun ikke må jobbe så mye at bikkja blir stående alene hele tiden. Men hvis hun får hjelp av foreldrene så tror jeg det skal gå.

Skrevet

Bor foreldrene sammen? Kanskje hun kan prate med faren om hvordan situasjonen er?

Flytte vil jo gi avstand og pusterom, men hun bør også få hjelp utenfra. På helsestasjoner kan det også finnes tilbud for ungdom. Der er ofte terskelen lav bare for å komme innom å ta en prat.

Det finnes jo stipender også i forhold til det økonomiske. Hvor gammel er hun?

Skrevet

Jeg sier også flytt, jeg vil tro situasjonen bare vil bli verre om hun blir værende. Det å isolere seg kan også veldig fort bli selvforsterkende, og det å ha et trygt godt nettverk rundt seg er utrolig viktig da (og hjemmemiljøet er jo det som virkelig skal være trygt). Og ja, det er fryktelig vanskelig å ta det steget å gå til psykolog, men du kan jo prøve å si til henne at av og til så kan man ikke greie å ordne alt selv uten at det betyr at det er et nederlag. Livet kan være veldig tungt til tider, og da er det egentlig bare fornuftig å bruke de midlene man har tilgjengelig for å komme seg videre. Lykke til :)

  • Like 1
Skrevet

Du kan fortelle venninnen din at hun er så absolutt ikke alene i verden, og hun må på ingen måte føle at det er et nederlag å søke hjelp! Slik jeg forstår det utifra hva du skriver, så har hun allerede begynt å se på løsninger og alternativer, og bare det at hun klarer å jobbe burde hun være stolt av :) Som flere her skriver: Flytt ut. Jeg kjente meg veldig godt igjen i det du skriver, og jeg endte opp med å flytte ut da jeg fylte 16. Hadde en vanskelig mor, en skoleflink storesøster å leve opp til, og konsentrasjonsvansker. Måtte ha litt (en god del) hjelp av pappaen min økonomisk, men i ettertid er jeg utrolig glad jeg turte å ta det steget at jeg flyttet. Tror venninnen din hadde hatt godt av det også. Håper ting blir lettere for henne etter hvert :)

  • Like 3
Skrevet

Hun var hos helsesøster i dag :) Så jeg håper det kan bli bedre om en liten stund. Men jeg tror hun kommer til å ha godt av å både få en profesjonell å snakke samt å flytte ut. Så det blir nok til det

Skrevet

Jeg var i samme situasjon da jeg var 17. Jeg flytta ut i egen leilighet og ting ble 10 ganger bedre med en gang!

Hadde et veldig turbulent forhold med min mor, men etter jeg flytta så er vi nesten bestevenner! Bare det å få sine egne rutiner, slippe å tenke hva andre hjemme mener hun skal gjøre etc blir mye lettere. Gjorde hvertfall det for meg!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...