Kloklipping

[Guest Belgerpia]

For meg er det forskjell på om en hund bare ikke liker eller har lyst til å klippe klør, eller om hunden faktisk er redd. For sistnevnte så synes jeg ikke det å gjøre hunden tryggere i en situasjon hvor den er redd, kan anses som dill og dall.

Jeg gjør ingen forskjell på om bikkja ikke har lyst eller er redd, den skal klippe klør uansett - og er den engstelig så hjelper det i alle fall ikke om eier LAGER MER DRAMA rundt kloklippingen. Trøsting, dytte inn godbiter, og i det hele tatt oppføre seg om det faktisk ER ett problem.

Er man lugn, samlet og bestemt (nei, bestemt og voldelig/sint er ikke det samme) så er sannsynligheten for at selv en hund som er redd tenker at det neppe er så mye å lage drama av.

[bardmand]

En kan fint være lugn, samlet og bestemt, også om man har bestemt seg for å bare klippe en klo eller en fot om dagen. Det har funket fint for meg og mine (bl.a. en omplasseringshund som visstnok var helt umulig å klippe klør på). Da får verken hunden eller jeg riktig tid til å stresse oss opp, uansett hvor tilbøyelige vi er til denslags.

[Tabris]

Jeg gjør ingen forskjell på om bikkja ikke har lyst eller er redd, den skal klippe klør uansett - og er den engstelig så hjelper det i alle fall ikke om eier LAGER MER DRAMA rundt kloklippingen. Trøsting, dytte inn godbiter, og i det hele tatt oppføre seg om det faktisk ER ett problem.

Er man lugn, samlet og bestemt (nei, bestemt og voldelig/sint er ikke det samme) så er sannsynligheten for at selv en hund som er redd tenker at det neppe er så mye å lage drama av.

Jeg lager ikke drama, og har fått min hund til å bli mindre redd gjennom min metode.

[Gjest]

Jeg lager ikke drama, og har fått min hund til å bli mindre redd gjennom min metode.

Enig. Det er forskjell på "å lage drama" og det å klekke ut en treningsplan for hunden.

[Renate A]

Men...hvorfor gidde å trene osv når @Belgerpia sin metode funker så å si med en gang?

Jeg gjør også som Belgerpia, har klippet mange som eier har sagt var redd, sinna og usikker under klipping, har gått hver gang når jeg ikke bryr meg om tullet dems

[Tabris]

Vi har forskjellige metoder, og hvis begge funker, hva er problemet da?

[Stine]

Her har det aldri vært noe dill, klipper alle på en gang. Noen ganger får de snop når jeg er ferdig med alle hundene, noen ganger ikke. Begynner de å tulle får de et kutt ut og jeg fortsetter. Det er bare et nødvendig onde vi må gjennom (akkurat som dusjing f.eks) og jeg gidder ikke bruke mer tid og energi på det enn jeg må

[Khela]

Frøya bet vilt rundt seg da vi fikk henne og skulle begynne å klippe klørne hennes. Fryktaggressiv hund. Og vi jobbet med henne på alt annet enn nødvendige "onder". Hun fikk på munnkurv de første gangene vi klipte, og da klipte vi bare alle klørne med en gang og ferdig med det. Et "kutt ut" når hun skapte seg. Fikk til slutt en hund som løftet potene selv når vi kom med tanga. Hun _likte_ det fortsatt ikke, og ga av og til uttrykk for det, men hun fant seg i at det bare var noe som måtte gjøres.

[TonjeM]

Jeg har prøvd begge metoder, "dill" og rett på. Rett på funker inntil du møter den hysteriske hunden, da er plutselig kloklipp en 2-mannsjobb. Etter å ha vært gjennom 7 hunder - 2 med dilleinnlæring på kloklipp og resten med rett-på-kloklipp, må jeg si at jeg synes dille-metoden er den beste altså. Strider løper og setter seg i sofaen for å få klippet klør når jeg tar frem klosaksen, Shy må fanges inn og bindes mens jeg klipper Strider - hun løper ellers og gjemmer seg og det er hassle. Strider liker absolutt ikke å klippe klør, men han finner seg i det. Sitter som en prest og bare venter på å få det overstått, helt avslappede poter, drar aldri til seg poten heller og jeg kan ha et passe fast grep og må aldri holde fast. Sånn var det med basenjien også, og jeg kunne klippe feil så det stod etter uten at hun ble betenkt (unntatt en gang med ny klosaks, da jeg hadde klippet henne feil 4 ganger på rad syntes hun at dette begynte å bli dumt).

Så med tanke på avslappethet, frivillighet etc tror jeg jeg går for dillemetoden altså. Tiden investert i starten der er vel verdt det når man klipper klør ofte (klipper klør hver 3. dag vi). Ikke at jeg gidder noen dille-innlæring på Shy da.. så mye hassle er det ikke tross alt.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror det kommer litt an på person hvilken metode som funker best jeg. Noen klarer rett og slett ikke å bare være nøytrale og bestemte og bare gjøre det. Og klarer du ikke det, men nøler og blir usikker eller sint, så er det sikkert bedre å dille og styre på. Om du klarer å bare gjøre det, så tror jeg det er det aller beste. Da er det ekstremt fort gjort, hundene blir ikke usikre eller redde og man blir fort ferdig. Alle hundene jeg har sett som har sliti med kloklipp har eier enten vært usikker eller dilla

Jeg bare gjør det (prøver å ta det som en kosestund med små trøtte valper, men ikke godis der heller). Alle jeg har hatt syns det har vært helt greit og det har funka veldig bra på andres hunder jeg har klipt på også. Loke til @Mud prøvde jo å skape seg med store, fine hvite tenner. Jeg tok han rolig og bestemt tilbake og klippa videre og det var ikke mer tull tida jeg passa han. Men metoden funker dårlig på hunder som er så hysteriske at man ikke klarer å holde dem skikkelig fast, for da blir det kaving og styr, og det er værre enn å dille litt. Så har du først kommet dit at du har en liten hysterisk åme i fanget, så kan det hende du må ta en gradvis innlæring rett og slett fordi du ikke klarer å holde hunden så godt fast uten å skade den. Da har du selvfølgelig feila i utgangspunktet da, men det hender jo man gjør det og må rette opp.

Kloklipp er jo egentlig fryktelig enkelt. Ta en hund og en klotang og klipp så langt du kan uten at du treffer nærva

[Tabris]

Det kommer ikke bare an på på personen, men også hunden. Ozu var redd og rykket i labben, nærmest ufrivillig. Jeg tror ikke en redd hund blir mindre redd, og rykker mindre i labben, av å få en streng "Kutt ut!". At jeg holdt meg rolig hjalp heller ikke, han sprellet og rykket uansett.

Det som faktisk hjalp for oss, var å belønne med godbit. Gi positive assosiasjoner til kloklipp. Det førte til mye mindre rykking i labbene og at han nå ligger i ro.

Så kommer det også an på hva slags metode man ønsker å bruke. Jeg ønsker ikke å trene med (positiv) straff, spesielt ikke i situasjoner hvor hunden er redd/usikker. (Hvis bare det å forholde seg rolig hjelper, så er jo ikke det positiv straff. Men om man kjefter på hunden - som i seg selv enten er et ubehag eller et trussel om et ubehag - så snakker vi positiv straff).

[Mud]

Jeg bare gjør det (prøver å ta det som en kosestund med små trøtte valper, men ikke godis der heller). Alle jeg har hatt syns det har vært helt greit og det har funka veldig bra på andres hunder jeg har klipt på også. Loke til @Mud prøvde jo å skape seg med store, fine hvite tenner. Jeg tok han rolig og bestemt tilbake og klippa videre og det var ikke mer tull tida jeg passa han.

Loke er jo premieeksempel på hvordan det kan gå hvis man diller for mye.

Han trodde jo helt oppriktig at han kunne VELGE å ikke klippe klørne ( eller børstes, eller ta på halsbånd, eller være i ro, eller flytte seg fra sofaen etc etc ) når jeg fikk han

Det kan man jo faktisk ikke i mitt hus, men han måtte jo alltids teste med nye siden det hadde fungert såpass glimrende å fekte litt med tenner og gjøre seg skummel alle andre plasser han hadde bodd.

Han testet andre (spesielt menn) frem til den dagen han døde han, bare fordi det virket så ypperlig når han var valp og unghund ...

[Tabris]

Det virker som om ordet "dilling" brukes til å beskrive veldig mye forskjellig. Hvis dilling betyr f.eks at en hund kan velge å gjøre som den vil, og at det å flekke tenner fører til at den slipper å klippe klør - da er det ikke dilling jeg holder på med. Ozu har aldri sluppet å klippe klør og aldri flekket tenner når jeg klippet klør.

I min verden har det å trene bort usikkerhet ingenting med dilling å gjøre. Det er jo bare trening. Men som ordet "drittbikkje" så tror jeg "dilling" er et ord som inkluderer mye forskjellig for ulike mennesker, og er derfor et ord som ikke sier meg så mye.

[Mud]

Det virker som om ordet "dilling" brukes til å beskrive veldig mye forskjellig. Hvis dilling betyr f.eks at en hund kan velge å gjøre som den vil, og at det å flekke tenner fører til at den slipper å klippe klør - da er det ikke dilling jeg holder på med. Ozu har aldri sluppet å klippe klør og aldri flekket tenner når jeg klippet klør.

I min verden har det å trene bort usikkerhet ingenting med dilling å gjøre. Det er jo bare trening. Men som ordet "drittbikkje" så tror jeg "dilling" er et ord som inkluderer mye forskjellig for ulike mennesker, og er derfor et ord som ikke sier meg så mye.

jeg har tatt klikkertrenerutdanning og bruker de prinsippene i det meste jeg gjør med dyr, inkl håndtering.

Klikkertrening trenger ikke bety dilling, om det er med eller uten godbiter.

Metodene er rimelig like de jeg brukte på problemhester som ung og håpefull. Vennlig, bestemt og man slipper aldri unna med dårlig oppførsel selv om jeg ikke straffer. Jeg lar aldri en hund ( eller kanin) slippe når de protesterer. Jeg bruker gjerne ekstra tid når de bråker og avslutter heller når de har roet seg. Da vanker det gjerne en godbit.

[Guest 2ne]

Vennlig, bestemt og man slipper aldri unna med dårlig oppførsel selv om jeg ikke straffer. Jeg lar aldri en hund ( eller kanin) slippe når de protesterer. Jeg bruker gjerne ekstra tid når de bråker og avslutter heller når de har roet seg.

Det er sånn de fleste av oss gjør det, vil jeg tro

[Mud]

Det er sånn de fleste av oss gjør det, vil jeg tro

nettopp..

Det er sånn man stort sett gjør det, uavhengig av hva det kalles.

[TonjeM]

Det er sånn de fleste av oss gjør det, vil jeg tro

Nemlig! Ingen som slipper unna kloklipp her heller, men jeg synes det er veldig mye greiere med en hund som like gjerne klipper klør som han setter seg på kommando, eller går inn i dusjen og bare stiller seg opp klar for elendighet - ingen tvang overhodet. Hvis han skulle nekte en gang (har ikke skjedd enda), så vil det fort bli tvang ja. Klør må klippes, følger av rulling i ekle ting må fjernes, sånn er det jo. Men jeg synes det er veldig behagelig at bikkja gjør det tilsynelatende frivillig enda han ikke liker det. Og det får man med (den rette typen) "dilling". Det er jo dill og det er dill mener jeg.. og sikkert det andre mener også.

[Guest 2ne]

Nemlig! Ingen som slipper unna kloklipp her heller, men jeg synes det er veldig mye greiere med en hund som like gjerne klipper klør som han setter seg på kommando, eller går inn i dusjen og bare stiller seg opp klar for elendighet - ingen tvang overhodet. Hvis han skulle nekte en gang (har ikke skjedd enda), så vil det fort bli tvang ja. Klør må klippes, følger av rulling i ekle ting må fjernes, sånn er det jo. Men jeg synes det er veldig behagelig at bikkja gjør det tilsynelatende frivillig enda han ikke liker det. Og det får man med (den rette typen) "dilling". Det er jo dill og det er dill mener jeg.. og sikkert det andre mener også.

Det er ikke noe "nemlig" med det. Å holde fast en hund som ikke vil noe, har flere ganger blitt kalt mye rart her på sonen, om ikke direkte mishandling, så har det vært invadering av intimsoner, overtråkking av grenser, mangel på forståelse av hundespråk, manglende respekt osv..

Mine valper lærer å bli stelt med i sofaen de, mens jeg ser på tv. Da får/må de sitte i fanget, og jeg klemmer og kjenner på de, og jeg legger de noen ganger på ryggen bare for å lære de at det ikke er skummelt. Det er jeg som bestemmer når vi avslutter sånt, så blir det protester, så holder vi på til valpen har roet seg igjen. For meg, som har jobbet med å stelle andres ustellbare hunder, så er det viktig at mine hunder er håndterbare, og det er noe jeg lærer de å bli, mer eller mindre ubevisst, nettopp fordi jeg ikke sitter og overtenker hvordan og hvorfor jeg gjør det. Jeg bare gjør det, med ro og selvsikkerhet, uten å bli stressa eller sint. Jeg har til nå ikke trengt å være voldelig mot en valp for å få den til å gjøre som jeg vil.

[Tabris]

Det er ikke noe "nemlig" med det. Å holde fast en hund som ikke vil noe, har flere ganger blitt kalt mye rart her på sonen, om ikke direkte mishandling, så har det vært invadering av intimsoner, overtråkking av grenser, mangel på forståelse av hundespråk, manglende respekt osv..

Og det å velge en annen metode, dvs gjøre hunden trygg gjennom å gi den positive assosiasjoner med belønning, blir kalt for dilling, dill og dall, lage drama osv. Det er kanskje en menneske-ting mer enn en sonen-ting, det å omtale andre metoder enn de man selv bruker i lite flatterende ordelag.

[Mud]

Det er ikke noe "nemlig" med det. Å holde fast en hund som ikke vil noe, har flere ganger blitt kalt mye rart her på sonen, om ikke direkte mishandling, så har det vært invadering av intimsoner, overtråkking av grenser, mangel på forståelse av hundespråk, manglende respekt osv..

Mine valper lærer å bli stelt med i sofaen de, mens jeg ser på tv. Da får/må de sitte i fanget, og jeg klemmer og kjenner på de, og jeg legger de noen ganger på ryggen bare for å lære de at det ikke er skummelt. Det er jeg som bestemmer når vi avslutter sånt, så blir det protester, så holder vi på til valpen har roet seg igjen. For meg, som har jobbet med å stelle andres ustellbare hunder, så er det viktig at mine hunder er håndterbare, og det er noe jeg lærer de å bli, mer eller mindre ubevisst, nettopp fordi jeg ikke sitter og overtenker hvordan og hvorfor jeg gjør det. Jeg bare gjør det, med ro og selvsikkerhet, uten å bli stressa eller sint. Jeg har til nå ikke trengt å være voldelig mot en valp for å få den til å gjøre som jeg vil.

ironisk nok var dette tema når jeg tok klikkertreningutdanning. Vi ble faktisk oppfordret til å ta tak i nakkeskinnet til hunden ( ikke røske eller påføre smerte) og belønne for at de skulle bli komfortabel med røff håndtering, fordi det faktisk oppstår situasjoner for enhver hundeeier hvor man må ta tak i det man får tak i , holde fast etc.

[Guest 2ne]

ironisk nok var dette tema når jeg tok klikkertreningutdanning. Vi ble faktisk oppfordret til å ta tak i nakkeskinnet til hunden ( ikke røske eller påføre smerte) og belønne for at de skulle bli komfortabel med røff håndtering, fordi det faktisk oppstår situasjoner for enhver hundeeier hvor man må ta tak i det man får tak i , holde fast etc.

Okay? Jeg pleier ikke helt å gjøre det sånn selv, men det funker sikkert Jeg pleier bare å gi de litt dyp massasje-ish jeg, funker fint det og

[TonjeM]

Muligens digresjon, men for mange år siden gikk jeg på et kurs hvor vi ble fortalt at vi skulle slå hunden hver dag - under lek - dvs leke heftig med den hver dag for å vende den til håndtering. Personlig så tror jeg ikke sånn fysisk lek egentlig lærer inn noe om håndtering.. langt fra å bli røska rundt i under lek og å måtte sitte stille for kloklipp.

[Gjest]

Hunder er vel ulike de også, som folk flest. Bia liker ikke å klippe klør, men har forstått at ho ikke slipper unna. Hun sitter i sofaen ved siden av meg, og får ikke gå ned før jeg er ferdig. Jeg holder labben og klipper to klør om gangen før en godbit. Og hun vet at der kommer en godbit så derfor sitter hun stille. Hun selger seg gjerne for mat….
Sara er litt mer tverr der. Men der holder det at mannen min bare holder i halsbåndet med et par fingre - slik at hun VET at han holder henne "fast", mens jeg bare klipper. Undervegs får hun noen godbiter og etterpå får hun noe hun syns er veldig godt (leverpostei, kremost el). Jeg diller ikke, men syns det er greit om hundene får positive assosiasjoner også til kloklipp.
Jeg har hatt hunder som absolutt ikke VIL klippe klør (et par av de jeg har overtatt som voksne) Da har mannen min bare holdt dem fast mens jeg har klippet raskt alle klørne. Og så har de fått leverpostei etterpå. Man gjør det man må for å få klippet klør, for det kan bli en både smertefull og dyr affære om man slurver med det.

[Pringlen]

Jeg har prøvd begge metoder, "dill" og rett på. Rett på funker inntil du møter den hysteriske hunden, da er plutselig kloklipp en 2-mannsjobb. Etter å ha vært gjennom 7 hunder - 2 med dilleinnlæring på kloklipp og resten med rett-på-kloklipp, må jeg si at jeg synes dille-metoden er den beste altså. Strider løper og setter seg i sofaen for å få klippet klør når jeg tar frem klosaksen, Shy må fanges inn og bindes mens jeg klipper Strider - hun løper ellers og gjemmer seg og det er hassle. Strider liker absolutt ikke å klippe klør, men han finner seg i det. Sitter som en prest og bare venter på å få det overstått, helt avslappede poter, drar aldri til seg poten heller og jeg kan ha et passe fast grep og må aldri holde fast. Sånn var det med basenjien også, og jeg kunne klippe feil så det stod etter uten at hun ble betenkt (unntatt en gang med ny klosaks, da jeg hadde klippet henne feil 4 ganger på rad syntes hun at dette begynte å bli dumt).

Så med tanke på avslappethet, frivillighet etc tror jeg jeg går for dillemetoden altså. Tiden investert i starten der er vel verdt det når man klipper klør ofte (klipper klør hver 3. dag vi). Ikke at jeg gidder noen dille-innlæring på Shy da.. så mye hassle er det ikke tross alt.

Men avslappede og "frivillige" hunder ved kloklipp kan man da få uten "dill" ?? Her tropper de fleste frivillig opp når klotanga kommer fram. Men dill driver vi ikke med....

[Renate A]

Det kommer ikke bare an på på personen, men også hunden. Ozu var redd og rykket i labben, nærmest ufrivillig. Jeg tror ikke en redd hund blir mindre redd, og rykker mindre i labben, av å få en streng "Kutt ut!". At jeg holdt meg rolig hjalp heller ikke, han sprellet og rykket uansett.

Det som faktisk hjalp for oss, var å belønne med godbit. Gi positive assosiasjoner til kloklipp. Det førte til mye mindre rykking i labbene og at han nå ligger i ro.

Så kommer det også an på hva slags metode man ønsker å bruke. Jeg ønsker ikke å trene med (positiv) straff, spesielt ikke i situasjoner hvor hunden er redd/usikker. (Hvis bare det å forholde seg rolig hjelper, så er jo ikke det positiv straff. Men om man kjefter på hunden - som i seg selv enten er et ubehag eller et trussel om et ubehag - så snakker vi positiv straff).

Jeg bruker minst mulig prating når jeg gjør ting med hunder som er usikre, bruker aldri "kutt ut" og har ikke sinna kroppspråk, er like vanlig som om jeg skulle børstet eller kost med dem feks.

Da Chicka kom til meg var hun litt usikker, men etter at jeg viste med meg selv at dette her er helt greit, så ble hun helt rolig.

Jeg pleide å gi hun et par god biter i løpet av klippingen og da brukte jeg rolig "flink jente".

Nå er hun kjempe flink med å klippe klør, tror at Chicka hadde jazzet seg mye mer opp om jeg hadde begynt med "dille" metode, da hadde hun blitt usikker på meg...det er vel kanskje fordi jeg ikke er smiskende i det hele tatt?