Gå til innhold
Hundesonen.no

Læringslovene


Mirai

Recommended Posts

Mulig dumt spørsmål.

Hvem har kommet seg frem til læringslovene og bestemt at det er alfa og omega? Jeg vet det sikkert står i en eller annen bok jeg ikke har lest, hehe. Men hvordan kan vi vite at det ikke finnes noe mer? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg tenkt. Jeg blir faktisk litt oppgitt når alt skal forsvares med læringslovene - "basta bom fordi det står i læringslovene" uten at jeg sikter til noen spesielle. Hva om det er noe mer utover det? Er det ikke lov å tenke selv, og analysere situasjonen?

Og en ting til: Trenger en hundeeier å kunne elementær læringsteori for å få en hund opp i elite i lydighet? Jeg mener en hund som logrer og gjør øvelsene med iver og glede.

Trenger man å kunne begrepene i læringsteorien for å komme noen vei med hunden konkurransemessig?

Kun nysgjerrige spørsmål til de som føler at de kan svare på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Många av inlärningslagarna har ju de flesta koll på. Man fattar att om man ger hunden en godbit när den sätter sig så kommer den vilja sätta sig igen. Man förstår att hunden helst inte upprepar beteenden som den har fått obehag för etc. Utan sådan elementär förståelse för hur inlärning går till så tror jag att man har svårt att ta sig till elitlydnad. Men många som tävlar i elit har nog ingen aning om att det finns något som heter inlärningslagar, och lyckas ändå...

Man kan ju ifrågasätta naturlagarna också. Men då ska man nog ha lite att bygga det på, eller hur? Sen tror jag att folk gärna övertolkar inlärningsteorin en del, och lägger in sina egna måsten och "lagar". Allt är inte så enkelt som man kanske vill tro, men jag tror också att det finns några absoluta sanningar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg tenkt. Jeg blir faktisk litt oppgitt når alt skal forsvares med læringslovene - "basta bom fordi det står i læringslovene" uten at jeg sikter til noen spesielle. Hva om det er noe mer utover det? Er det ikke lov å tenke selv, og analysere situasjonen?

Og en ting til: Trenger en hundeeier å kunne elementær læringsteori for å få en hund opp i elite i lydighet? Jeg mener en hund som logrer og gjør øvelsene med iver og glede.

Trenger man å kunne begrepene i læringsteorien for å komme noen vei med hunden konkurransemessig?

Kun nysgjerrige spørsmål til de som føler at de kan svare på det.

er enig med Charlotte.... den som virkelig har mye kunnskap innrømmer at man kan ikke vite hva hunden/ulven tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er enig med Charlotte.... den som virkelig har mye kunnskap innrømmer at man kan ikke vite hva hunden/ulven tenker.

Det är därför inlärningspsykologin aldrig tar hänsyn till eller försöker analysera vad hunden tänker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig dumt spørsmål.

Hvem har kommet seg frem til læringslovene og bestemt at det er alfa og omega? Jeg vet det sikkert står i en eller annen bok jeg ikke har lest, hehe. Men hvordan kan vi vite at det ikke finnes noe mer? :?

Dyr og menneskers adferd og omgivelsenes innflytelse på adferd og adferdsendring har lenge vært et interessant tema for forskere, psykologer og andre interesserte.

De som vel har betydd mest ift læring og adferd er psykologen Skinner, som på 1900 tallet forsket mye på dette, samt Pavlov ( på 1900 tallet) som også forsket på adferd og biologiske fenomener(eks sikling...).

Man har alltid brukt ulike innfallsvinkler for å forklare adferd og læring.

Det er tre fagområder som er interessante når man snakker om hundetrening. Det er :

1. Biologi ( herunder etologi). De som studerte etologi mente at adferd i stor grad kunne forklares gjennom arvelige disposisjoner. Herfra stammer begrepene som dominans, lederskap, drifter, funksjoner o.l.

2. Psykologi.Herfra stammer adferdsanalysen som beskriver hvordan adferd formes i et samspill med omgivelsene. Tradisjonell læringspsykologi har sitt utspring fra adferdsanalysen. Herfra stammer bl.a. begrepene straff, generalisering og positiv forsterkning. Klassisk betinging/læring ble undersøkt av Pavlov og operant betinging/læring ble undersøkt av Skinner.

3. Vetrinærmedisin. Skader, hormonforandringer, sykdom mm har også en direkte innvirkning på adferd.

Adferd og læring ( kall det gjerne læringslovene) har regler som er like sikre som tyngdekraften og alle andre fysiske lover. Så det er ikke noe noen tilfeldigvis tror. Dette er vitenskapelig bevist og forsket på i over 100 år.

Mange tror også at klikkertrening er noe nytt.

Les artikkelen under:

"Ekteparet Breland var på slutten av 1930-tallet studenter hos Burrhus Frederic Skinner (en av tidenes mest kjente psykologer, blant annet opphav til teorien om operant betinging).

De arbeidet blant annet med et hemmelig prosjekt i forkant av andre verdenskrig hvor de forsøkte å trene duer til å lede bomber fram til et mål. Prosjektet ble en suksess, selv om det aldri ble tatt i bruk i praksis.

Ekteparet Breland startet etterhvert i 1943 (før studiene var ferdig) opp et eget firma (Animal Behavior Enterprises) som utførte kommersielle treningsoppdrag av dyr. Målet deres var: “to train any animal to do anything within the animal’s physiological and neurological capabilities”. Man kan trygt si at dette var et mål de nådde. Det var i dette arbeidet Keller antagelig var først ute med å bruke en betinget forsterker. Keller arbeidet med å trene hunder for gjeting og annet distansearbeid og hadde derfor behov for å forsterke adferd over avstand. Han forsøkte da å bruke en slags klikker til å “bridge the time between the behavior and the delivery of the reinforcer” (for å si det med hans egne ord). Denne lyden kalte han en “bridging stimulus”. Keller brukte altså en treningstilnærming basert på operant betinging med en betinget forsterker, akkurat som vi gjør i den “moderne” klikkertreningen.

Det er interessant å tenke på hvordan denne treningsmetoden hadde spredt seg dersom ikke den andre verdenskrigen hadde startet. Mange mener at krigen bidro til å befeste den militære modellen for hundetrening blant folk. Jeg skal ikke spekulere for mye i det, men jeg skal innrømme at tanken umiddelbart virker ha noe for seg. Etter krigen kom mange unge tilbake til sine respektive hjem etter å ha vært soldater i flere år, år som de kanskje egentlig skulle brukt til utdanning. Mange av disse kom imidlertid hjem etter å ha lært noe, nemlig den militære tilnærmingen til hundetrening. Denne kunnskapen benyttet de videre, og det ble startet en rekke virksomheter etter krigen som har formet mye av den tankegangen som de neste 40 årene dominerte hundetreningen. Ekteparet Breland hadde selv satt seg det mål at de skulle bevege seg inn i hundemiljøet, men der opplevde de å møte døve ører. Med Marians egne ord:

We knew there were so many dogs in the country and people always wanted to get them trained. So we thought this would be a cinch. We’d tell people about this new humane way of training and they’d be talking to us by the thousands. Nobody listened to us.

På 1950-tallet ble Keller leid inn av Marineland for å utvikle et treningsprogram for marine pattedyr. I løpet av noen uker lagde Keller et system for denne treningen som fremdeles blir benyttet den dag i dag. Ekteparet Breland arbeidet i denne perioden sammen med en rekke andre trenere som er kjente den dag i dag, som for eksempel Karen Pryor.

Tidlig på 1960-tallet ble Marian og Keller engasjert av den amerikanske marinen for å lære opp delfintrenere. Det var i dette arbeidet at ekteparet stiftet bekjentskap med Bob Bailey og startet opp et samarbeid med ham. Bob ble etterhvert litt av en pioner i forhold til trening av delfiner til å utføre arbeid ute på åpent hav, og i 1965 ble han ansatt i Animal Behavior Enterprises (ABE) som forskningsdirektør. Senere samme år døde dessverre Keller Breland, og Bob overtok da styringen av ABE. Marian og Bob giftet seg forøvrig i 1976.

Her gjør vi et sprang fram i tid og returnerer til hundens verden fram mot dagen i dag. Som nevnt tidligere opplevde Breland og Bailey at hundefolket var lite lydhøre overfor de nye treningsideene som de framsatte. I løpet av 1980-tallet begynte imidlertid ting å endre seg. Karen Pryor kom i 1984 med den første utgaven av boka “Don’t Shoot the Dog”. Boka ble opprinnelig skrevet som en guide til mellommenneskelige forhold og Karen selv har uttalt at hun først mislikte tittelen boka fikk (tittelen ble satt av forlaget). Men tittelen fenget, og i løpet av de neste årene fikk den voldsomt stor oppmerksomhet. Den store suksessen til boka skyldes nok hovedsakelig at den lykkes veldig bra med å gi publikum en lett forståelig versjon av kunnskap som lenge har vært kjent blant andre dyretrenere og psykologer. Ryktet begynte etterhvert å spre seg om denne “nye” måten å trene hunder på. Sammen med Gary Wilkes (en profesjonell hundetrener som muligens var den første siden Keller Breland til å benytte klikker i treningen av mange ulike hunderaser innenfor mange ulike settinger) reiste Karen rundt og holdt en rekke seminar noe som bidro til at klikkertrening-snøballen virkelig begynte å rulle…"

Denne fant jeg på nettet ( en hjemmeside til en som har flat), skrevet av Morten ? ( stod ikke etternavn).

Og akuratt internett er nå den store sprederen ang opplysning og har i stor grad bidratt til at snøballen fortsatt ruller....(selv om vi har 10 grader og regn i januar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på det samme. Det virker iblant som om læringslovene "er alt". :roll:

Jeg har svært vanskelig for å tro at hundens flokkinstinkt ikke spiller inn i visse situasjoner, og jeg klarer ikke helt å se at det ikke skulle finnes noe som heter "dominanse" eller "rang" mellom menneske og hund, og at dette igjen ikke skal være med på å påvirke hvordan hunder oppfører seg... Det samme gjelder andre instinkter. Instinkter påvirker alle dyr, både mennesker og hunder.

Noen snakker om læringslovene som om dette er den "absolutte sannhet", men om 10 år kan det hende man har en annen "lov"/"sannhet" man kan peke på.... :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på det samme. Det virker iblant som om læringslovene "er alt". :roll:

Jeg har svært vanskelig for å tro at hundens flokkinstinkt ikke spiller inn i visse situasjoner, og jeg klarer ikke helt å se at det ikke skulle finnes noe som heter "dominanse" eller "rang" mellom menneske og hund, og at dette igjen ikke skal være med på å påvirke hvordan hunder oppfører seg... Det samme gjelder andre instinkter. Instinkter påvirker alle dyr, både mennesker og hunder.

Noen snakker om læringslovene som om dette er den "absolutte sannhet", men om 10 år kan det hende man har en annen "lov"/"sannhet" man kan peke på.... :?

Självklart gäller det för all vetenskap. Allt är inte perfekt eller sant för evigt. Däremot väljer jag hellre att lyssna på vetenskapen än gammal folktro, jag tror helt enkelt att det är mer underbygt och bygger mer på fakta. Att det finns "inlärningslagar" innebär ju inte att det inte finns etologiska fakta som spelar in. Självlklart har hundar flockinstinkt, självklart beter sig en häst annorlunda än en kanin. Det betyder inte att de lagar som finns kring hur levande varelser lär sig inte gäller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg vel helt dum, men hva er læringsloven??
Nei for all del..Tvert imot, så er du klok som spør og ikke avviser dem som enkelte gjør.. uten å vite hva de avviser.

Kort og enkelt fortalt,..all operant (viljestyrt)atferd alt med ryggrad har..er styrt av to ting..

Å oppnå en belønning/fordel...eller å unngå straff/ubehag.

Atferd som ikke forsterkes/belønnes..Minker eller forsvinner og atferd som belønnes/forsterkes.. opprettholdes eller øker.

Forsterkere: Primær og sekundærforserkere. Mat er et eksempel på primærforsterker fordi hunden "bare må ha det" .Et signal/tegn som forteller at maten er på vei... blir da en sekundærforserker.I vår daglige dont opplever vi eksempler på dette hele tiden og det styrer hverdagen vår.

All atferd du, jeg eller alle andre som skriver inlegg her inne, har blir styrt av disse læringslovene. Enten for å oppnå en fordel eller for å unngå et ubehag. det er derfor du går i butikken...går på kino. går ut for å danse..eller vasker gulv, skifter på sengen..ja alt er underlagt loven om å oppnå noe..eller unngå noe. det er umulig å komme utenom dem, så de som kjemper med nebb og klør i mot dem, kjemper en allerede tapt kamp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en ting til: Trenger en hundeeier å kunne elementær læringsteori for å få en hund opp i elite i lydighet? Jeg mener en hund som logrer og gjør øvelsene med iver og glede.

Trenger man å kunne begrepene i læringsteorien for å komme noen vei med hunden konkurransemessig?

rett meg gjerne om jeg tar feil, men etter hvordan jeg har oppfattet det, spiller det ingen rolle hvor mye du vet og kan om læringslovene.. for de er der uansett. Det er bare hvordan alle mennesker og dyr fungerer og lærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Edith Piaf" - går utfra at du har vært inne på "cæcarogcaleb" Morten er fra Tromsø.

Brte sico. sitat

"rett meg gjerne om jeg tar feil, men etter hvordan jeg har oppfattet det, spiller det ingen rolle hvor mye du vet og kan om læringslovene.. for de er der uansett. Det er bare hvordan alle mennesker og dyr fungerer og lærer."

Godt sagt.

For å åpne et vindu, en dør, måke sne, stoppe på rødt lys, gå en tur, kjøpe en sjokolade alt reguleres av læringsloven.

Om døren står åpen og du lukker den fordi det trekker kald luft inn er det fordi du har lært at det er lurt for å unngå å bli kald.

Om du kjøper en sjokolade fordi det er godt, er det fordi du har lært at det er godt.

Den kalde luften er en neg. forsterker. Den fjerner du ved å lukke døren.

Sjokoladen er en pos. forsterker. Den forsterker deg når du spiser den, og får deg til å kjøpe det flere ganger.

Om du spiser ute på resturant og finner maten utrolig god vil du gå tilbake til den resturanten. Og motsatt om du finner hår i suppen.

Å stoppe på rødt lys. Først har du lært det av dine foreldre at det er noe man skal, så lærer du det på skolen, så hos kjørelæreren. Å til slutt kanskje hos Politiet, eller etter et krasj.

Hvordan du har lært det. Først fordi det er farlig og man kan dø om man ikke gjør det. Så fordi det er en lov som er slik i trafikken. Så fordi du ønsker et førerkort å må følge lovene, så fordi det er dyrt å ikke gjøre det.

Hunder lærer også, de har instinkter, men det har ikke noe med læringsloven å gjøre.

Det er ikke et instinkt å gå perfekt fot, ligge 10 min med skjult fører, rygge i vinkler, krype i vinkler, stå under marsj, stå under innkalling osv. Det er lært ved å enten pos. forsterke (neg. straffe) hunden for å gjøre det, eller neg. forsterke (pos straffe) den for alt den ikke gjør rett.

Det er et instinkt å søke, men det er ikke et instinkt å søke etter narkotika, sopp, råte, savnede - det er lært. Fordi å finne de tingene har blitt forsterket.

Menneske babyer blir lagt til Mors bryst bare minutter etter at det er født og begynner å patte, det er et instinkt. Men det er ikke et instinkt å drikke brus, det er lært.

Et tvilstilfelle. Melketramping hos hunder er et instinkt, men de kan fortsette med det når de er voksne, gjerne som et resultat av stress. Det kan like godt være opprettholdt av forsterkning.

Så til begreps jungelen. Dominans, hierarki og rang.

Kort. Dette er begreper som brukes om den sosiale settingen innad i en flokk mellom individer av samme art. Det brukes i menneske verden, mellom mennesker og det brukes i dyreverden mellom dyr av samme art. Misbruk av disse begrepene får konsekvenser som "du skal kunne ta fra hunden griseøret", "du skal kunne ta fra hunden maten" "du skal avvise hunden" " du må få den til å underkaste seg" " du skal, du skal". Det som skjer og er synliggjort hos Fjellanger Hunde skole er at alle tolker dette forskjellig. I tillegg ligger det betydelige brudd på samhandling, en ulv vil forsvare maten sin uansett hvorpå den står i et hierarki innad i en ulveflokk, så det er å se på som et angrep. Samme med maten. Å avvise alle hundens initiativ, bygger også på misforstått lederskap, en ulv som blir avvist fra en flokk vil være en påhengsulv - en utstøtt.

Å underkaste seg er nok et sosialt begrep mellom individer av samme art. For hva gjør de berømte ulvene, de unngår aggresjon og slosskamp ved rituelle handlinger som blir beskrevet som dempende signaler. Det vi prøver på av og til blir sett på som aggresjon, konfliktskapende atferd, og hunden demper, og mer er at vi kan finne på å gjøre det utfra moralske grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å åpne et vindu, en dør, måke sne, stoppe på rødt lys, gå en tur, kjøpe en sjokolade alt reguleres av læringsloven.

Om døren står åpen og du lukker den fordi det trekker kald luft inn er det fordi du har lært at det er lurt for å unngå å bli kald.

Om du kjøper en sjokolade fordi det er godt, er det fordi du har lært at det er godt.

Den kalde luften er en neg. forsterker. Den fjerner du ved å lukke døren.

Sjokoladen er en pos. forsterker. Den forsterker deg når du spiser den, og får deg til å kjøpe det flere ganger.

Om du spiser ute på resturant og finner maten utrolig god vil du gå tilbake til den resturanten. Og motsatt om du finner hår i suppen.  

 

Å stoppe på rødt lys. Først har du lært det av dine foreldre at det er noe man skal, så lærer du det på skolen, så hos kjørelæreren. Å til slutt kanskje hos Politiet, eller etter et krasj.  

Hvordan du har lært det. Først fordi det er farlig og man kan dø om man ikke gjør det. Så fordi det er en lov som er slik i trafikken. Så fordi du ønsker et førerkort å må følge lovene, så fordi det er dyrt å ikke gjøre det.

Hunder lærer også, de har instinkter, men det har ikke noe med læringsloven å gjøre.

Det er ikke et instinkt å gå perfekt fot, ligge 10 min med skjult fører, rygge i vinkler, krype i vinkler, stå under marsj, stå under innkalling osv. Det er lært ved å enten pos. forsterke (neg. straffe) hunden for å gjøre det, eller neg. forsterke (pos straffe) den for alt den ikke gjør rett.  

Det er et instinkt å søke, men det er ikke et instinkt å søke etter narkotika, sopp, råte, savnede -  det er lært. Fordi å finne de tingene har blitt forsterket.  

Menneske babyer blir lagt til Mors bryst bare minutter etter at det er født og begynner å patte, det er et instinkt. Men det er ikke et instinkt å drikke brus, det er lært.

Et tvilstilfelle. Melketramping hos hunder er et instinkt, men de kan fortsette med det når de er voksne, gjerne som et resultat av stress. Det kan like godt være opprettholdt av forsterkning.

Så til begreps jungelen. Dominans, hierarki og rang.  

Kort. Dette er begreper som brukes om den sosiale settingen innad i en flokk mellom individer av samme art. Det brukes i menneske verden, mellom mennesker og det brukes i dyreverden mellom dyr av samme art. Misbruk av disse begrepene får konsekvenser som "du skal kunne ta fra hunden griseøret", "du skal kunne ta fra hunden maten" "du skal avvise hunden" " du må få den til å underkaste seg" " du skal, du skal". Det som skjer og er synliggjort hos Fjellanger Hunde skole er at alle tolker dette forskjellig. I tillegg ligger det betydelige brudd på samhandling, en ulv vil forsvare maten sin uansett hvorpå den står i et hierarki innad i en ulveflokk, så det er å se på som et angrep. Samme med maten. Å avvise alle hundens initiativ, bygger også på misforstått lederskap, en ulv som blir avvist fra en flokk vil være en påhengsulv - en utstøtt.  

Å underkaste seg er nok et sosialt begrep mellom individer av samme art. For hva gjør de berømte ulvene, de unngår aggresjon og slosskamp ved rituelle handlinger som blir beskrevet som dempende signaler. Det vi prøver på av og til blir sett på som aggresjon, konfliktskapende atferd, og hunden demper, og mer er at vi kan finne på å gjøre det utfra moralske grunner.

veldig bra innlegg! Lett å forstå, og fint skrevet med gode eksempler:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...