Gå til innhold
Hundesonen.no

Læringslovene


Mirai

Recommended Posts

Mulig dumt spørsmål.

Hvem har kommet seg frem til læringslovene og bestemt at det er alfa og omega? Jeg vet det sikkert står i en eller annen bok jeg ikke har lest, hehe. Men hvordan kan vi vite at det ikke finnes noe mer? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg tenkt. Jeg blir faktisk litt oppgitt når alt skal forsvares med læringslovene - "basta bom fordi det står i læringslovene" uten at jeg sikter til noen spesielle. Hva om det er noe mer utover det? Er det ikke lov å tenke selv, og analysere situasjonen?

Og en ting til: Trenger en hundeeier å kunne elementær læringsteori for å få en hund opp i elite i lydighet? Jeg mener en hund som logrer og gjør øvelsene med iver og glede.

Trenger man å kunne begrepene i læringsteorien for å komme noen vei med hunden konkurransemessig?

Kun nysgjerrige spørsmål til de som føler at de kan svare på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Många av inlärningslagarna har ju de flesta koll på. Man fattar att om man ger hunden en godbit när den sätter sig så kommer den vilja sätta sig igen. Man förstår att hunden helst inte upprepar beteenden som den har fått obehag för etc. Utan sådan elementär förståelse för hur inlärning går till så tror jag att man har svårt att ta sig till elitlydnad. Men många som tävlar i elit har nog ingen aning om att det finns något som heter inlärningslagar, och lyckas ändå...

Man kan ju ifrågasätta naturlagarna också. Men då ska man nog ha lite att bygga det på, eller hur? Sen tror jag att folk gärna övertolkar inlärningsteorin en del, och lägger in sina egna måsten och "lagar". Allt är inte så enkelt som man kanske vill tro, men jag tror också att det finns några absoluta sanningar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg tenkt. Jeg blir faktisk litt oppgitt når alt skal forsvares med læringslovene - "basta bom fordi det står i læringslovene" uten at jeg sikter til noen spesielle. Hva om det er noe mer utover det? Er det ikke lov å tenke selv, og analysere situasjonen?

Og en ting til: Trenger en hundeeier å kunne elementær læringsteori for å få en hund opp i elite i lydighet? Jeg mener en hund som logrer og gjør øvelsene med iver og glede.

Trenger man å kunne begrepene i læringsteorien for å komme noen vei med hunden konkurransemessig?

Kun nysgjerrige spørsmål til de som føler at de kan svare på det.

er enig med Charlotte.... den som virkelig har mye kunnskap innrømmer at man kan ikke vite hva hunden/ulven tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er enig med Charlotte.... den som virkelig har mye kunnskap innrømmer at man kan ikke vite hva hunden/ulven tenker.

Det är därför inlärningspsykologin aldrig tar hänsyn till eller försöker analysera vad hunden tänker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig dumt spørsmål.

Hvem har kommet seg frem til læringslovene og bestemt at det er alfa og omega? Jeg vet det sikkert står i en eller annen bok jeg ikke har lest, hehe. Men hvordan kan vi vite at det ikke finnes noe mer? :?

Dyr og menneskers adferd og omgivelsenes innflytelse på adferd og adferdsendring har lenge vært et interessant tema for forskere, psykologer og andre interesserte.

De som vel har betydd mest ift læring og adferd er psykologen Skinner, som på 1900 tallet forsket mye på dette, samt Pavlov ( på 1900 tallet) som også forsket på adferd og biologiske fenomener(eks sikling...).

Man har alltid brukt ulike innfallsvinkler for å forklare adferd og læring.

Det er tre fagområder som er interessante når man snakker om hundetrening. Det er :

1. Biologi ( herunder etologi). De som studerte etologi mente at adferd i stor grad kunne forklares gjennom arvelige disposisjoner. Herfra stammer begrepene som dominans, lederskap, drifter, funksjoner o.l.

2. Psykologi.Herfra stammer adferdsanalysen som beskriver hvordan adferd formes i et samspill med omgivelsene. Tradisjonell læringspsykologi har sitt utspring fra adferdsanalysen. Herfra stammer bl.a. begrepene straff, generalisering og positiv forsterkning. Klassisk betinging/læring ble undersøkt av Pavlov og operant betinging/læring ble undersøkt av Skinner.

3. Vetrinærmedisin. Skader, hormonforandringer, sykdom mm har også en direkte innvirkning på adferd.

Adferd og læring ( kall det gjerne læringslovene) har regler som er like sikre som tyngdekraften og alle andre fysiske lover. Så det er ikke noe noen tilfeldigvis tror. Dette er vitenskapelig bevist og forsket på i over 100 år.

Mange tror også at klikkertrening er noe nytt.

Les artikkelen under:

"Ekteparet Breland var på slutten av 1930-tallet studenter hos Burrhus Frederic Skinner (en av tidenes mest kjente psykologer, blant annet opphav til teorien om operant betinging).

De arbeidet blant annet med et hemmelig prosjekt i forkant av andre verdenskrig hvor de forsøkte å trene duer til å lede bomber fram til et mål. Prosjektet ble en suksess, selv om det aldri ble tatt i bruk i praksis.

Ekteparet Breland startet etterhvert i 1943 (før studiene var ferdig) opp et eget firma (Animal Behavior Enterprises) som utførte kommersielle treningsoppdrag av dyr. Målet deres var: “to train any animal to do anything within the animal’s physiological and neurological capabilities”. Man kan trygt si at dette var et mål de nådde. Det var i dette arbeidet Keller antagelig var først ute med å bruke en betinget forsterker. Keller arbeidet med å trene hunder for gjeting og annet distansearbeid og hadde derfor behov for å forsterke adferd over avstand. Han forsøkte da å bruke en slags klikker til å “bridge the time between the behavior and the delivery of the reinforcer” (for å si det med hans egne ord). Denne lyden kalte han en “bridging stimulus”. Keller brukte altså en treningstilnærming basert på operant betinging med en betinget forsterker, akkurat som vi gjør i den “moderne” klikkertreningen.

Det er interessant å tenke på hvordan denne treningsmetoden hadde spredt seg dersom ikke den andre verdenskrigen hadde startet. Mange mener at krigen bidro til å befeste den militære modellen for hundetrening blant folk. Jeg skal ikke spekulere for mye i det, men jeg skal innrømme at tanken umiddelbart virker ha noe for seg. Etter krigen kom mange unge tilbake til sine respektive hjem etter å ha vært soldater i flere år, år som de kanskje egentlig skulle brukt til utdanning. Mange av disse kom imidlertid hjem etter å ha lært noe, nemlig den militære tilnærmingen til hundetrening. Denne kunnskapen benyttet de videre, og det ble startet en rekke virksomheter etter krigen som har formet mye av den tankegangen som de neste 40 årene dominerte hundetreningen. Ekteparet Breland hadde selv satt seg det mål at de skulle bevege seg inn i hundemiljøet, men der opplevde de å møte døve ører. Med Marians egne ord:

We knew there were so many dogs in the country and people always wanted to get them trained. So we thought this would be a cinch. We’d tell people about this new humane way of training and they’d be talking to us by the thousands. Nobody listened to us.

På 1950-tallet ble Keller leid inn av Marineland for å utvikle et treningsprogram for marine pattedyr. I løpet av noen uker lagde Keller et system for denne treningen som fremdeles blir benyttet den dag i dag. Ekteparet Breland arbeidet i denne perioden sammen med en rekke andre trenere som er kjente den dag i dag, som for eksempel Karen Pryor.

Tidlig på 1960-tallet ble Marian og Keller engasjert av den amerikanske marinen for å lære opp delfintrenere. Det var i dette arbeidet at ekteparet stiftet bekjentskap med Bob Bailey og startet opp et samarbeid med ham. Bob ble etterhvert litt av en pioner i forhold til trening av delfiner til å utføre arbeid ute på åpent hav, og i 1965 ble han ansatt i Animal Behavior Enterprises (ABE) som forskningsdirektør. Senere samme år døde dessverre Keller Breland, og Bob overtok da styringen av ABE. Marian og Bob giftet seg forøvrig i 1976.

Her gjør vi et sprang fram i tid og returnerer til hundens verden fram mot dagen i dag. Som nevnt tidligere opplevde Breland og Bailey at hundefolket var lite lydhøre overfor de nye treningsideene som de framsatte. I løpet av 1980-tallet begynte imidlertid ting å endre seg. Karen Pryor kom i 1984 med den første utgaven av boka “Don’t Shoot the Dog”. Boka ble opprinnelig skrevet som en guide til mellommenneskelige forhold og Karen selv har uttalt at hun først mislikte tittelen boka fikk (tittelen ble satt av forlaget). Men tittelen fenget, og i løpet av de neste årene fikk den voldsomt stor oppmerksomhet. Den store suksessen til boka skyldes nok hovedsakelig at den lykkes veldig bra med å gi publikum en lett forståelig versjon av kunnskap som lenge har vært kjent blant andre dyretrenere og psykologer. Ryktet begynte etterhvert å spre seg om denne “nye” måten å trene hunder på. Sammen med Gary Wilkes (en profesjonell hundetrener som muligens var den første siden Keller Breland til å benytte klikker i treningen av mange ulike hunderaser innenfor mange ulike settinger) reiste Karen rundt og holdt en rekke seminar noe som bidro til at klikkertrening-snøballen virkelig begynte å rulle…"

Denne fant jeg på nettet ( en hjemmeside til en som har flat), skrevet av Morten ? ( stod ikke etternavn).

Og akuratt internett er nå den store sprederen ang opplysning og har i stor grad bidratt til at snøballen fortsatt ruller....(selv om vi har 10 grader og regn i januar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på det samme. Det virker iblant som om læringslovene "er alt". :roll:

Jeg har svært vanskelig for å tro at hundens flokkinstinkt ikke spiller inn i visse situasjoner, og jeg klarer ikke helt å se at det ikke skulle finnes noe som heter "dominanse" eller "rang" mellom menneske og hund, og at dette igjen ikke skal være med på å påvirke hvordan hunder oppfører seg... Det samme gjelder andre instinkter. Instinkter påvirker alle dyr, både mennesker og hunder.

Noen snakker om læringslovene som om dette er den "absolutte sannhet", men om 10 år kan det hende man har en annen "lov"/"sannhet" man kan peke på.... :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på det samme. Det virker iblant som om læringslovene "er alt". :roll:

Jeg har svært vanskelig for å tro at hundens flokkinstinkt ikke spiller inn i visse situasjoner, og jeg klarer ikke helt å se at det ikke skulle finnes noe som heter "dominanse" eller "rang" mellom menneske og hund, og at dette igjen ikke skal være med på å påvirke hvordan hunder oppfører seg... Det samme gjelder andre instinkter. Instinkter påvirker alle dyr, både mennesker og hunder.

Noen snakker om læringslovene som om dette er den "absolutte sannhet", men om 10 år kan det hende man har en annen "lov"/"sannhet" man kan peke på.... :?

Självklart gäller det för all vetenskap. Allt är inte perfekt eller sant för evigt. Däremot väljer jag hellre att lyssna på vetenskapen än gammal folktro, jag tror helt enkelt att det är mer underbygt och bygger mer på fakta. Att det finns "inlärningslagar" innebär ju inte att det inte finns etologiska fakta som spelar in. Självlklart har hundar flockinstinkt, självklart beter sig en häst annorlunda än en kanin. Det betyder inte att de lagar som finns kring hur levande varelser lär sig inte gäller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg vel helt dum, men hva er læringsloven??
Nei for all del..Tvert imot, så er du klok som spør og ikke avviser dem som enkelte gjør.. uten å vite hva de avviser.

Kort og enkelt fortalt,..all operant (viljestyrt)atferd alt med ryggrad har..er styrt av to ting..

Å oppnå en belønning/fordel...eller å unngå straff/ubehag.

Atferd som ikke forsterkes/belønnes..Minker eller forsvinner og atferd som belønnes/forsterkes.. opprettholdes eller øker.

Forsterkere: Primær og sekundærforserkere. Mat er et eksempel på primærforsterker fordi hunden "bare må ha det" .Et signal/tegn som forteller at maten er på vei... blir da en sekundærforserker.I vår daglige dont opplever vi eksempler på dette hele tiden og det styrer hverdagen vår.

All atferd du, jeg eller alle andre som skriver inlegg her inne, har blir styrt av disse læringslovene. Enten for å oppnå en fordel eller for å unngå et ubehag. det er derfor du går i butikken...går på kino. går ut for å danse..eller vasker gulv, skifter på sengen..ja alt er underlagt loven om å oppnå noe..eller unngå noe. det er umulig å komme utenom dem, så de som kjemper med nebb og klør i mot dem, kjemper en allerede tapt kamp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en ting til: Trenger en hundeeier å kunne elementær læringsteori for å få en hund opp i elite i lydighet? Jeg mener en hund som logrer og gjør øvelsene med iver og glede.

Trenger man å kunne begrepene i læringsteorien for å komme noen vei med hunden konkurransemessig?

rett meg gjerne om jeg tar feil, men etter hvordan jeg har oppfattet det, spiller det ingen rolle hvor mye du vet og kan om læringslovene.. for de er der uansett. Det er bare hvordan alle mennesker og dyr fungerer og lærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Edith Piaf" - går utfra at du har vært inne på "cæcarogcaleb" Morten er fra Tromsø.

Brte sico. sitat

"rett meg gjerne om jeg tar feil, men etter hvordan jeg har oppfattet det, spiller det ingen rolle hvor mye du vet og kan om læringslovene.. for de er der uansett. Det er bare hvordan alle mennesker og dyr fungerer og lærer."

Godt sagt.

For å åpne et vindu, en dør, måke sne, stoppe på rødt lys, gå en tur, kjøpe en sjokolade alt reguleres av læringsloven.

Om døren står åpen og du lukker den fordi det trekker kald luft inn er det fordi du har lært at det er lurt for å unngå å bli kald.

Om du kjøper en sjokolade fordi det er godt, er det fordi du har lært at det er godt.

Den kalde luften er en neg. forsterker. Den fjerner du ved å lukke døren.

Sjokoladen er en pos. forsterker. Den forsterker deg når du spiser den, og får deg til å kjøpe det flere ganger.

Om du spiser ute på resturant og finner maten utrolig god vil du gå tilbake til den resturanten. Og motsatt om du finner hår i suppen.

Å stoppe på rødt lys. Først har du lært det av dine foreldre at det er noe man skal, så lærer du det på skolen, så hos kjørelæreren. Å til slutt kanskje hos Politiet, eller etter et krasj.

Hvordan du har lært det. Først fordi det er farlig og man kan dø om man ikke gjør det. Så fordi det er en lov som er slik i trafikken. Så fordi du ønsker et førerkort å må følge lovene, så fordi det er dyrt å ikke gjøre det.

Hunder lærer også, de har instinkter, men det har ikke noe med læringsloven å gjøre.

Det er ikke et instinkt å gå perfekt fot, ligge 10 min med skjult fører, rygge i vinkler, krype i vinkler, stå under marsj, stå under innkalling osv. Det er lært ved å enten pos. forsterke (neg. straffe) hunden for å gjøre det, eller neg. forsterke (pos straffe) den for alt den ikke gjør rett.

Det er et instinkt å søke, men det er ikke et instinkt å søke etter narkotika, sopp, råte, savnede - det er lært. Fordi å finne de tingene har blitt forsterket.

Menneske babyer blir lagt til Mors bryst bare minutter etter at det er født og begynner å patte, det er et instinkt. Men det er ikke et instinkt å drikke brus, det er lært.

Et tvilstilfelle. Melketramping hos hunder er et instinkt, men de kan fortsette med det når de er voksne, gjerne som et resultat av stress. Det kan like godt være opprettholdt av forsterkning.

Så til begreps jungelen. Dominans, hierarki og rang.

Kort. Dette er begreper som brukes om den sosiale settingen innad i en flokk mellom individer av samme art. Det brukes i menneske verden, mellom mennesker og det brukes i dyreverden mellom dyr av samme art. Misbruk av disse begrepene får konsekvenser som "du skal kunne ta fra hunden griseøret", "du skal kunne ta fra hunden maten" "du skal avvise hunden" " du må få den til å underkaste seg" " du skal, du skal". Det som skjer og er synliggjort hos Fjellanger Hunde skole er at alle tolker dette forskjellig. I tillegg ligger det betydelige brudd på samhandling, en ulv vil forsvare maten sin uansett hvorpå den står i et hierarki innad i en ulveflokk, så det er å se på som et angrep. Samme med maten. Å avvise alle hundens initiativ, bygger også på misforstått lederskap, en ulv som blir avvist fra en flokk vil være en påhengsulv - en utstøtt.

Å underkaste seg er nok et sosialt begrep mellom individer av samme art. For hva gjør de berømte ulvene, de unngår aggresjon og slosskamp ved rituelle handlinger som blir beskrevet som dempende signaler. Det vi prøver på av og til blir sett på som aggresjon, konfliktskapende atferd, og hunden demper, og mer er at vi kan finne på å gjøre det utfra moralske grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å åpne et vindu, en dør, måke sne, stoppe på rødt lys, gå en tur, kjøpe en sjokolade alt reguleres av læringsloven.

Om døren står åpen og du lukker den fordi det trekker kald luft inn er det fordi du har lært at det er lurt for å unngå å bli kald.

Om du kjøper en sjokolade fordi det er godt, er det fordi du har lært at det er godt.

Den kalde luften er en neg. forsterker. Den fjerner du ved å lukke døren.

Sjokoladen er en pos. forsterker. Den forsterker deg når du spiser den, og får deg til å kjøpe det flere ganger.

Om du spiser ute på resturant og finner maten utrolig god vil du gå tilbake til den resturanten. Og motsatt om du finner hår i suppen.  

 

Å stoppe på rødt lys. Først har du lært det av dine foreldre at det er noe man skal, så lærer du det på skolen, så hos kjørelæreren. Å til slutt kanskje hos Politiet, eller etter et krasj.  

Hvordan du har lært det. Først fordi det er farlig og man kan dø om man ikke gjør det. Så fordi det er en lov som er slik i trafikken. Så fordi du ønsker et førerkort å må følge lovene, så fordi det er dyrt å ikke gjøre det.

Hunder lærer også, de har instinkter, men det har ikke noe med læringsloven å gjøre.

Det er ikke et instinkt å gå perfekt fot, ligge 10 min med skjult fører, rygge i vinkler, krype i vinkler, stå under marsj, stå under innkalling osv. Det er lært ved å enten pos. forsterke (neg. straffe) hunden for å gjøre det, eller neg. forsterke (pos straffe) den for alt den ikke gjør rett.  

Det er et instinkt å søke, men det er ikke et instinkt å søke etter narkotika, sopp, råte, savnede -  det er lært. Fordi å finne de tingene har blitt forsterket.  

Menneske babyer blir lagt til Mors bryst bare minutter etter at det er født og begynner å patte, det er et instinkt. Men det er ikke et instinkt å drikke brus, det er lært.

Et tvilstilfelle. Melketramping hos hunder er et instinkt, men de kan fortsette med det når de er voksne, gjerne som et resultat av stress. Det kan like godt være opprettholdt av forsterkning.

Så til begreps jungelen. Dominans, hierarki og rang.  

Kort. Dette er begreper som brukes om den sosiale settingen innad i en flokk mellom individer av samme art. Det brukes i menneske verden, mellom mennesker og det brukes i dyreverden mellom dyr av samme art. Misbruk av disse begrepene får konsekvenser som "du skal kunne ta fra hunden griseøret", "du skal kunne ta fra hunden maten" "du skal avvise hunden" " du må få den til å underkaste seg" " du skal, du skal". Det som skjer og er synliggjort hos Fjellanger Hunde skole er at alle tolker dette forskjellig. I tillegg ligger det betydelige brudd på samhandling, en ulv vil forsvare maten sin uansett hvorpå den står i et hierarki innad i en ulveflokk, så det er å se på som et angrep. Samme med maten. Å avvise alle hundens initiativ, bygger også på misforstått lederskap, en ulv som blir avvist fra en flokk vil være en påhengsulv - en utstøtt.  

Å underkaste seg er nok et sosialt begrep mellom individer av samme art. For hva gjør de berømte ulvene, de unngår aggresjon og slosskamp ved rituelle handlinger som blir beskrevet som dempende signaler. Det vi prøver på av og til blir sett på som aggresjon, konfliktskapende atferd, og hunden demper, og mer er at vi kan finne på å gjøre det utfra moralske grunner.

veldig bra innlegg! Lett å forstå, og fint skrevet med gode eksempler:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...