Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjeldent man får lyst å bli vegetarianer, men...


Gjest
 Share

Recommended Posts

Sånn litt på siden (men allikevel ikke), men det derre vårslippet er så herlig å se på :) Det er noe av det fineste vi vet her, når de løper rundt og er lykkelige og koser seg ute. Vi slipper ut så fort det er mulig, og tar dem inn så sent det er forsvarlig - jeg er ikke ofte med på gårdsgreiene våre, men akkurat vårslippet må jeg få med meg så ofte jeg kan :wub:

Da jeg var liten og drømte om hest brukte jeg kyrne våre til å stelle med som substitutt. Tok med meg børstene jeg fikk i pennyklubben og gikk i fjøset, der stod de klare og bare ventet på å bli børsta, en etter en på rekke :wub: Kyr er søte dyr med hver sin individuelle personlighet. Flere hadde favorittsteder på kroppen å bli børsta på, så de fikk alltid ekstra kos på de stedene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den ene kua som basically er en HUND - ruller rundt i gresset! Halloi liksom :wub: Det kan jo ikke være biffen min som løper rundt der. Gjør nesten litt vondt i sjela. De skal iallefall ha det bra før de blir biff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal iallefall ha det bra før de blir biff...

Enig! De fleste i Norge driver ganske bra (sverige aner jeg ikke noe om), det kunne selvfølgelig vært bedre, men jeg har stort sett ikke dårlig samvittighet når jeg spiser norskt kjøtt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig :D

Kuene våre går ute hele året (de er ikke melkekuer), men når vi åpner gjerdet fra skogen og ned til enga de skal gresse på om sommeren oppfører de seg på samme måte.

Det kan jo ikke være biffen min som løper rundt der. Gjør nesten litt vondt i sjela.

Mamma og pappa pleier å kalle våre kuer for "ruslebiffene" sine når de koser med de :lol: Det er jo ganske merkelige bånd man lager med de når man står og klapper på de en dag og vet at denne skal ligge på tallerkenen om et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er livredd kuer, men de er så kule når de er glade :). Men skumle...

Jeg skjønner imidlertid ikke greia med at de ikke kan være ute om vinteren jeg da, det har jeg aldri skjønt og kommer neppe til å skjønne - joda, de behøver kanskje ikke ut når det er minus 20 grader, men noen timer i ned til minus ti ville de sikkert satt pris på tenker jeg.

Ikke langt fra der jeg bor er det en melkebonde som har kyrne sine ute hele året så lenge vær og føreforhold tillater det. Om sommeren på beite, vinterstid har de ett noe mer avgrensa område med stor forhekk som hele tiden er fylt med mat. Sånn skal kuer ha det tenker jeg hver gang jeg kjører forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia Kjøttkuer (som mine foreldre driver med) er det ikke noe i veien for at kan gå ute hele året. Melkekuer derimot har jeg skjønt at det kan by på større problemer for. Det er ofte melking, og jeg ser for meg at det kan være litt av et stress å få inn 200 kuer til melking to ganger om dagen. Selvom jeg selvfølgelig er enig i at de burde få gå ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

@Belgerpia Kjøttkuer (som mine foreldre driver med) er det ikke noe i veien for at kan gå ute hele året. Melkekuer derimot har jeg skjønt at det kan by på større problemer for. Det er ofte melking, og jeg ser for meg at det kan være litt av et stress å få inn 200 kuer til melking to ganger om dagen. Selvom jeg selvfølgelig er enig i at de burde få gå ute.

Men de fikser det jo om sommeren :)

Jeg liker gårder som lar dyra gå ute lengst mulig :) Og mest mulig, vel - selv om jeg skulle ønske hesten var inne noen timer før jeg kommer i dag så han hadde vært tørr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om hvertfall en gård, med melkekuer som har kuene ute hele året. De går på løsdrift. De går selv inn morgen å kveld for å bli melket og springer ut etterpå. Vinter som sommer. Det kan ikke være såå vanskelig å få til?

Ellers, herlig film! Lykkelige kuer er kos :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fikser det jo om sommeren :)

:)

Nei desverre så er det ikke krav om at kyr i løsdriftsfjøs skal gå på beite lengre, har de luftegård er det godt nok derfor trenger de ikke jage ut og inn 200 kyr mårra og kveld på sommeren. Og det synes jeg er et stort tilbakeskritt fra krav om beite til at de istedet får gå i liten gjørmete luftegård :(

Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange melkebønder har 200 kuer da?

Omtrent ingen tror jeg. 18 melkekyr er vel det "optimale" i forhold til subsidier, og ser på landbruksdepartementets hjemmesider at gjennomsnittelig antall melkekyr på melkebruk lå på 21 i 2010.

Dette med utegang er min største kampsak når det kommer til landbruket i Norge. Generelt synes jeg landbruket i Norge driftes på ett helt greit nivå, men tilgang på uteplass for både gris og ku burde vært lovpålagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange melkebønder har 200 kuer da?

Det er jo ikke så mange men de store melkebrukene begynner å få en god del dyr iforhold til de 20-30 kyr et "vanlig" melkebruk i Norge har pleid å ha. Skal man tjene nok penger for å forsvare innkjøp av utstyr og oppbygging av driftsbygninger må man ha mer og mer kyr formå orverleve så gårdene i norge kommer til å bli bare større og større - det er iallefall jeg sikker på.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så melkekuer flest må stå innendørs hele vinteren fordi at kanskje en håndfull bønder har så mye som 200 melkekuer og derfor har problemer med å få melket dem?

Jeg ville jo heller trodd de sto inne om vinteren pga faren for melkefeber. De jurene er ikke spesielt godt beskyttet mot kulde, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så melkekuer flest må stå innendørs hele vinteren fordi at kanskje en håndfull bønder har så mye som 200 melkekuer og derfor har problemer med å få melket dem?

Jeg ville jo heller trodd de sto inne om vinteren pga faren for melkefeber. De jurene er ikke spesielt godt beskyttet mot kulde, liksom.

Kyr som står på bås har en lovfestet rett til fem uker ute på beite i året. Dyr som går i løsdrift har ikke denne retten hvis fjøset har en liten luftegård de kan gå ut i på sommeren, og en stor grunn til at de ikke har krav på beite er fordi det er vanskelig å kombinere løsdrift med melkerobot med å få beite ute. Dette fordi ei båsku melkes til vanlig to ganger om dagen og kan derfor tas inn mårra og kveld for å melkes, mens ei løsdriftku melkes oftere av roboten og dete r ikke bare bare å ta 50+ kyr ut og inn mange ganger om dagen slik at roboten får melket alle når de skal melkes. Desverre, jeg synes det skulle vært krav om at de og skal beite fem uker i året...

Når det gjelder vinter så vil jeg tro det er jurbetennelse man er redd for, melkekyr har jo svære jur som jeg vil tro blir kaaaalde av å være i dyp snø :P I tillegg til at det ikke er tradisjon for å ha kyr ute på vinterhalvåret. Men det er jo noen som har de ute på finværsdager men det er tungvindt når gjerder er nedsnøet osv osv.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så mange men de store melkebrukene begynner å få en god del dyr iforhold til de 20-30 kyr et "vanlig" melkebruk i Norge har pleid å ha. Skal man tjene nok penger for å forsvare innkjøp av utstyr og oppbygging av driftsbygninger må man ha mer og mer kyr formå orverleve så gårdene i norge kommer til å bli bare større og større - det er iallefall jeg sikker på.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Se innlegget mitt over. Så mange er det ikke som driver på veldig stor skala, for da hadde de trekt opp gjennomsnittet veldig. Det er greit at man må utvide med flere kyr for å få det til å gå rundt, men det skal ikke gå på bekostning av dyrevelferden. Man bør ikke ta på seg mer enn det man vet man kan tilby tilfredstillende stell. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent ingen tror jeg. 18 melkekyr er vel det "optimale" i forhold til subsidier, og ser på landbruksdepartementets hjemmesider at gjennomsnittelig antall melkekyr på melkebruk lå på 21 i 2010.

Dette med utegang er min største kampsak når det kommer til landbruket i Norge. Generelt synes jeg landbruket i Norge driftes på ett helt greit nivå, men tilgang på uteplass for både gris og ku burde vært lovpålagt.

Gjennomsnittlig antall melkekyr har økt fra 17 i 2004 til 24 i 2013. (http://www.nationen.no/tunmedia/faerre-jordbruksbedrifter-med-husdyr) Det er ei stor økning. Og jeg er helt enig med deg i at man ikke burde ta på seg flere dyr enn man kan stelle men trenden viser at det blir større og større besetninger og det tror jeg ikke er bra. Men vil man overleve som bonde så er det desverre det som må gjøres selv om det kan ende opp med å gå på bekostning av dyrevelferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennomsnittlig antall melkekyr har økt fra 17 i 2004 til 24 i 2013. (http://www.nationen.no/tunmedia/faerre-jordbruksbedrifter-med-husdyr) Det er ei stor økning. Og jeg er helt enig med deg i at man ikke burde ta på seg flere dyr enn man kan stelle men trenden viser at det blir større og større besetninger og det tror jeg ikke er bra. Men vil man overleve som bonde så er det desverre det som må gjøres selv om det kan ende opp med å gå på bekostning av dyrevelferden.

Se der ja, du fant bedre tall enn meg. Veldig enig i det du sier, synd at forbrukerene ikke er villig til å betale litt mer for god dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kyr som står på bås har en lovfestet rett til fem uker ute på beite i året. Dyr som går i løsdrift har ikke denne retten hvis fjøset har en liten luftegård de kan gå ut i på sommeren, og en stor grunn til at de ikke har krav på beite er fordi det er vanskelig å kombinere løsdrift med melkerobot med å få beite ute. Dette fordi ei båsku melkes til vanlig to ganger om dagen og kan derfor tas inn mårra og kveld for å melkes, mens ei løsdriftku melkes oftere av roboten og dete r ikke bare bare å ta 50+ kyr ut og inn mange ganger om dagen slik at roboten får melket alle når de skal melkes. Desverre, jeg synes det skulle vært krav om at de og skal beite fem uker i året...

Jeg ser ikke helt at det skal være kjempeproblematisk at også løsdriftkuer melkes 2 ganger i døgnet? Vi gjorde da det med løsdriftkuene på landbruksskolen når jeg gikk der. Det var rett nok ikke 200 kuer der, men det var så vidt jeg husker litt større enn gjennomsnittelig kufjøs (mulig det var mye lavere enn dagens gjennomsnitt, det er 20 år siden :P ). Hvorfor går ikke det an med løsdriftfjøs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt at det skal være kjempeproblematisk at også løsdriftkuer melkes 2 ganger i døgnet? Vi gjorde da det med løsdriftkuene på landbruksskolen når jeg gikk der. Det var rett nok ikke 200 kuer der, men det var så vidt jeg husker litt større enn gjennomsnittelig kufjøs (mulig det var mye lavere enn dagens gjennomsnitt, det er 20 år siden :P ). Hvorfor går ikke det an med løsdriftfjøs?

Jeg kan for lite om løsdrift da vi har hatt båsdrift selv, men i løsdrift med melkerobot (iallefall i noen merker) så velger kua selv når hun vil melkes og hvor ofte - dvs at ei ku kan bli melka mange flere ganger enn to ganger om dagen og er vant til dette. Også er det veldig mange som har bygd store fjøs på steder der det er for langt unna til godt beite. Det vanskeliggjør det å ha et stort antall dyr ute siden de da ikke kommer seg inn til roboten når de vil melkes hvis de er mange kilometer unna.

Men det er absolutt ikke umulig å få det til hvis man legger innsats, penger og vilje til! :) Jeg kunne aldri tenkt meg til å bare hatt dyra inne, de fortjener å få komme ut og kose seg.

Her feks er en bonde som får det til selv om han har løsdrift og melkerobot og han sier mye fornuftig:

"For meg dreier dette med beiting seg om samvittighet i forhold til dyrevelferd. Vi har bygd hus til dyra fordi vi ikke har klima her i landet til å ha dem ute hele året, men vi ser jo at dyra setter pris på å være ute i det fri og man trenger ikke mye medfølelse for å forstå det. Når vi som mennesker har tatt på oss rollen som dyrepassere, innebærer det faktisk et ansvar for at dyra skal ha det så bra som mulig, sier Horneman."

http://www.bondebladet.no/bondebladet/beiter-med-melkerobot/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har løsdrift og robot. Man kan fint ha løsdrift og melkestall for eksempel. Da er det ikke noe problem å sette dem på beite på dagen etter første melking og hente dem igjen på kvelden, naboen har det.

Pga roboten, der kua melker når den selv vil og etter behov ( her ser vi at snittet ligger på 2,9 melkinger pr dag - dvs at mange kyr ønsker å bli melket mer enn to ganger i døgnet for å unngå melkespreng) så må den ha tilgang til roboten 24 timer i døgnet. Derfor får ikke melkekyra her gå på beite. Sinkyr og kviger får gå på beite. Nå er det lovbestemt med tilgang på luftegård (hurra!!) Så da får de lufta seg, med rundt 50 kyr som melker til enhver tid så må det være størrelse på luftegården og det er den største utfordringen her - få til en luftegård som er stor nok, og som ikke tråkkes/drites ned på 0,nix og av en slik art at faktisk kyra går ut og bruker den. Og gjerne da med tilgang til beite og skog. Veldig spent på hvordan det blir nå til sommern.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...