Gå til innhold
Hundesonen.no

9 mnd gammel tispe i hus, ta inn 1 år gammel hannhund av samme rase?


Recommended Posts

Skrevet

Vi har en 9 mnd gammel tispe, og har lyst på selskap til henne. I nærheten her er det en 1 år gammel hannhund av samme rase som skal omplasseres. Er det galskap å tenke i de baner?

Redd det blir mye krig om hvem som er sjefen, siden den nye er eldst, men den yngste har bodd der lengst etc.

Kommer sikkert ikke til å gjøre det, men har sååå lyst på en til. *sukk*

Skrevet

Det pleier å gå fint med tispe/hann.

Ville vært mer bekymret over alderen deres og at de nærmer seg de "grusomme tenårene". Er du sikker på at du orker dobbelt opp? Er jo en ganske energisk rase du har. :)

  • Like 2
Skrevet

Og har tispen hatt løpetid enda? Kan jo bli mye stress for hannen om det blir flytting, omstilling til nye eiere OG løpetid på en og samme gang.

Skrevet

Jeg ville ikke vært så bekymret for rangkonflikt mellom hundene, men to unghunder er veldig mye jobb. Med mindre begge er ganske veloppdratte og enkle begge to, muligens uansett, så kan du regne med at begge vil påvirke hverandre og bli mer opptatte av hverandre enn av deg. De vil "glemme" deler av oppdragelsen og du må gjøre mye av treningen på nytt med de sammen. To unghunder er mer enn dobbelt så mye jobb som med én, selv om det er koslig med to.

Jeg ville heller enten ventet et års tid eller å til hun er voksen, eventuelt sett etter en omplasseringshund som er et par år eldre enn henne.

  • Like 3
Skrevet

Kan jo legge til at Noma hadde akkurat passert 2 år da vi fikk Fant i hus, og selv det antok jeg å være litt "trøblete". Jeg hadde rett. Noma var ung i hodet, klønete (men leken og snill mot valpen). De har blitt skikkelig knoll og tott og girer hverandre en del opp. Allikevel har det vært stor endring på Noma i det siste. Hun er nå bikket 3 år, og har nok endelig blitt voksen. Nå er det Fant som er unghund og gjør mye rart og er litt døv, selv om han har vært verdens enkleste hele veien ellers. :) Jeg tror jeg selv hadde følt at to av Fant nå hadde vært for mye. Han må lære å beherske seg litt mer. Han er nå 15 måneder gammel.

Skrevet

Tispe og hann kriger sjeldent, som de andre her ville jeg vært mer bekymret for arbeidsmengde ifht og skulle oppdra, miljøtrene og sosialisere to unge hunder samtidig. De bør jo ha litt tid for seg selv, noe som krever mer av dere og om dere er ute med de sammen og en får et problem (la oss si utagering eller stress i visse situasjoner) så er det mye verre med to, fordi de gjerne girer opp hverandre, mer vekt og holde kontroll på, mer stress på begge, vanskeligere og komme igjennom og få avbrutt og vanskeligere og få trent på.

Det trenger jo selvfølgelig ikke og bli noen problemer i det hele tatt, men man bør ta høyde for alder på begge to og at de begge har et par runder med pubertet igjen OG at ingen av de er voksne enda, så uansett hvor greie de måtte være nå så vet man ikke hvilken problemer man kan støte på de neste par år. Men orker man, og har kapasitet til og gi individuell oppfølging der/når det trengs så er det jo bare og kjøre på :)

Skrevet

Høres ut som om det kan være lurt å vente litt ja. I utgangspunktet hadde vi lyst til å avle på henne, og så beholde en tispevalp. Nå er vi litt usikre på det med valp, fordi Emmy har en tett tårekanal som jeg er litt usikker på om ødelegger avlsplanene våre. Hun er utrolig pen og rasetypisk og med nydelig gemytt, så hun hadde vært flott i avl, men aner ikke om tette tårekanaler er arvelig?

*sporer av min egen tråd* :P

Skrevet

Vi har en tispe på 1,5 år, og fikk for en mnd siden en hann på samme alder. Det har gått veldig bra, de er gode lekekamerater. Men man må jo ha tid til hund, noe vi heldigvis har, ellers kan det bli problemer. Hun er blanding husky/terrier, han er husky, likevel er det stille som på et gamlehjem inni huset. Har det mye å si hvilken rase man har kanskje, om det går bra?

Skrevet

Høres ut som om det kan være lurt å vente litt ja. I utgangspunktet hadde vi lyst til å avle på henne, og så beholde en tispevalp. Nå er vi litt usikre på det med valp, fordi Emmy har en tett tårekanal som jeg er litt usikker på om ødelegger avlsplanene våre. Hun er utrolig pen og rasetypisk og med nydelig gemytt, så hun hadde vært flott i avl, men aner ikke om tette tårekanaler er arvelig?

*sporer av min egen tråd* :P

Hør med oppdretteren din og evnt avlsrådet til din rase ;) De kan svare deg angående arvelighet, det er ikke sikkert planene deres går i dass. men det er nok minst ett år til regner jeg med?

jeg ville ventet til hunden din er eldre før nr2. to unghunder er mye jobb og jeg ville nok hatt 2 år mellom dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...