Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer dere god velferd hos hunden?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg sier meg fullstendig enig med @2ne her. Av og til må hunder gjøre ting de ikke vil, selv om de er redde eller stresset. Tenker på hvor mange hunder som må sederes bare for en enkel kloklipp - fordi eier ikke har turd å tvinge dem. Jeg synes det er dårlig velferd å bekrefte hundens redsler ved å "respektere deres grenser". Eller for eksempel sette en hund i en situasjon hvor den får lov til å stresse og kave seg opp ved å utagere, vokte, trave hvileløst rundt, what ever, fordi man skal respektere hundens språk og grenser og på død og liv ikke være hundens diktator.

Skrevet

Det er jo en balansegang her da. Å gjøre det som er til det beste til hunden vil jo ikke nødvendigvis bestemmes av hva hunden til enhver tid vil, det er jo mennesket som må vurdere det. Mener å huske det står i en eller annen dyrevelferdslov (?) at det ikke er lov til å trene og behandle dyr med unødvendig bruk av ubehag/smerte. Så lenge det finnes en metode for å klippe negler (som eksempel) uten ubehag, er det ikke nødvendig med bruk av ubehag. Det betyr ikke at man skal skåne hunden for absolutt alt som er vondt her i verden. Problemet/utfordringen ligger vel i at det finnes ulik tolkning av hva som regnes som "unødvendig bruk av ubehag/smerte", og det vil være forskjell på hvert individ om hva som oppleves som ubehag/smerte.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel ikke noen her som mener at man ikke skal stelle hunden sin når det gjelder klør og pels, etc, selv når dette ikke er populært hos hunden. Jeg er helt enig med idastef, hvordan man takler det er en balansegang.

Det å lytte til det hunden sin sier betyr IKKE at man unngår situasjoner som hunden synes er ubehagelig. Det betyr bare at man trener hunden på disse situasjonene på hunden sine premisser. Om min hund er redd fremmede så tar jeg ikke med den til Karl Johan en lørdag og går i vrimlet av folk, men jeg starter på en måte som hunden takler og jobber meg videre. Å "sette en hund i en situasjon hvor den får lov til å stresse og kave seg opp ved å utagere, vokte, trave hvileløst rundt, what ever" som Emilie skriver, ja det er dårlig velferd, dèt! Da tar jeg heller ut hunden fra den situasjonen. Å dempe hundens sitt språk ved å "leke diktator" gjør jo neppe at hunden mår bedre.

  • Like 1
Skrevet

Menneh - hvor mange her har hund for hunden sin del? Jeg har hund for min del, og her er det jeg som er sjef. Det er jeg som bestemmer alt her, ikke bikkjene. De har det ikke så verst likevel tror jeg :P

  • Like 8
Skrevet

Jeg har hund for min egen del. De får pels-og klostell mm, mat, godbiter, kos, kjærlighet, trening, mosjon, dressur, vaksiner -og helsestell med nødvendig behandling og avliving når jeg ser at DET er den beste velferden for dem. De behandles godt, uten noen form for fysisk straff. De blir "hørt" ift hva de "har å si", men det betyr ikke at jeg nødvendigvis tar det de "sier" til etterretning. Og de kommanderes når jeg syns de bør kommanderes, til feks å legge seg ned og ta livet med ro. Og jeg syns (og mine hundevenner syns) mine hunder behandles godt. God hundevelferd. :)

Skrevet

Takk for så mange svar! :) Spennende og lese.

For øvrigt vil jeg bare si at ja, jeg ønsker diskusjoner, men i utgangspunktet så ønsker jeg deres personlige meninger. Med det sagt så respektere hverendre og at alle ikke syns detsamme. Jeg vet at dette er et stort tema og også noe som defineres forskjellig utfra hvordan man tenker, og det er, som noen nevnte en balansegang. Dette er også et ganske så" vagt" tema og ikke minst et vanskeligt ett, fordi det finnes ikke noe riktig svar siden vi faktisk ikke vet hvordan hunden tenker og føler i alle situasjoner, men vi kan skape oss en bild. Og utfra deres bilder kan vi kanskje få en større overblikk :)

Fortsett å kom med tanker og funderinger, syns dette er et veldigt interessant emne, å også utrolig viktigt :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg synes i grunn at «the five freedoms» er greie å ha som grunnleggende regler for god velferd hos dyr.

Freedom from hunger and thirst
By providing enough fresh water and the right type and amount of food to keep them fit.

Freedom from discomfort
By making sure that animals have the right type of environment including shelter and somewhere comfortable to rest.

Freedom from pain, injury and disease
By preventing them from getting ill or injured and by making sure animals are diagnosed and treated rapidly if they do.

Freedom to express normal behaviour
By making sure animals have enough space, proper facilities and the company of other animals of their own kind.

Freedom from fear and distress
By making sure their conditions and treatment avoid mental suffering.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...