Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker at folk som har røytefrie hunder burde ha uttalelsesforbud i saker om hund i seng eller ei.........

For ja, hadde jeg hatt røytefrie hunder så hadde de fått lov til å være i senga - men jeg har to som RØYTER, den minste MYE mer enn den største og det er uaktuelt at noen av de får være i senga på regelmessig basis, Nå er ikke størstemann noe problem egentlig, han ligger i beinenden i ti minutter - den lille derimot, hun breier seg midt i senga under dyna og blir 12 kilo dødvekt til man står opp om morran.

Begge røyter - den minste noe helt forjævlig - å ha henne i senga når hun røyter er bare ikke ett tema. Men jeg gidder ikke å mase med å lære dem at senga er off limit og bruke masse tid og kjas på å løfte ned og å rigge til senger osv. på soverommet - de får sove i stua og gangen og ferdig med det. Vil ikke ha hund på rommet.

Skrevet

Da han var liten så lå han i senga i begynnelsen fordi han var så liten. Vi prøvde en stund med å få han i bur - på gulvet - men hadde for det første ikke hjerte til å lukke igjen burdøra (massiv hyling og houdini virksomhet for å komme seg ut), og for det andre en seng som var så lav at tassen klatret (eller mer kravlet) oppi med en gang noen lukket øynene.

I tillegg så klarte vi ikke å være konsekvente på det fordi vi egentlig synes det var veldig koslig, på tross av at vi hadde en periode hvor valpen alltid lå mellom oss med ryggen mot meg og sparket mannen i ryggen for å få han unna...

Kjenner igjen dette ;) Nå har vi egentlig gitt litt opp. Prøvde to netter med å være superkonsekvente, fikk to hele netter med uling og null søvn. Hun er bare så superbestemt når hun vil noe :gaah:

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga :P

Får jeg se om jeg prøver å få henne ut igjen når hun har blitt litt større og hører litt mer etter hva jeg sier ;)

Skrevet

Jeg tenker pick your battles. Du får ned hunden fra senga senere dersom du ønsker det. Men jeg tenker at du bør tenke etter om du gir deg fordi hun maser, eller om du gir deg fordi du egentlig ikke bryr deg nok om forbudet fra senga til å håndheve det. Det siste er greit, men det første bør du tenke mer igjennom.

Vi har gått over til å lyve å si at dalmisen sover på gulvet :innocent: Det er fremdeles koslig og spesielt mannen klarer ikke å motstå det nye trikset ved å legge hodet oppå sengekanten (nå har vi veldig høy seng) å stirre på oss med verdens søteste øyne Heldigvis har vi bare en, ble derimot litt redd når mannen fant en annonse på finn om en engelsk mastiff valp som ikke hadde funnet et hjem (lille Reidar).

Skrevet

Jeg ville tatt hunden inn på soverommet, i hvertfall.

Vi har ikke hatt vår hund så veldig lenge, og han er en selskapssjuk kar som ikke trives alene. Vi har buret hans på soverommet med åpen dør, det legger han seg inn i helt av seg selv. Vi har vært strenge på at han ikke får komme opp i senga fra dag en, og konsekvent dyttet ham ned når han prøvde seg. Han gjorde opptil flere forsøk, og prøver seg med en labb innimellom, men han får ikke lov. Så jeg tenker at dere klarer å venne valpisen av å sove i senga hvis dere vil, og så lenge dere har et godt alternativ. Hvis hun føler seg trygg i buret sitt, ta det med inn på soverommet! Det er jo soveplassen hennes allerede, hun trenger bare tryggheten i at dere er i nærheten :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg jugde også om at hunden min sover i senga i dag :icon_redface: Til en kollega som spurte hvor han sov og i samme åndedrag sa et forskrekket: "For han sover ikke i senga vel??". Da kunne jeg jo ikke si det, så jeg sa han sov på gulvet jeg.. Jada... Han starter i hvert fall på gulvet, i senga si, men i løpet av natta kommer han opp til meg :innocent:

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Og apropos det, så var jeg på et foredrag med Lars Fält, som sa tydelig at han synes ikke det var noe rart om samarbeidet mellom hund og fører ikke var på topp dersom hunden var for seg selv, uten mennesket sitt, 16 timer i døgnet. Hvordan kunne man da forlange at man skulle være et super team på trening, når bikkja var overlatt til seg selv to tredjedeler av døgnet? Dette kan jo selvfølgelig diskuteres, men det er verdt å tenke over i hvert fall.

Nå ble det kanskje litt OT, beklager :flowers:

Skrevet

Valpen min sover hvor han vil :P Han fikk sove i senga mi frem til han fylte 6 måneder og jeg flytta sammen med kjæresten. Da ble det rett og slett ikke plass lenger, men han får ligge i den om han vil ellers på dagen. Han har senga si på soverommet hjemme, og reiseburet på soverommet vi bruker når vi er hos moren min. Han klarer fint å sove alene, men jeg liker å ha ham i nærheten siden det er enklere for ham vekke meg når han må ut om morgenen. Å venne ham av å hoppe opp i senga når vi la oss tok en stund, og det ble en del sutring og sukking, men det var gjort i løpet av noen dager. Bare å være konsekvent:)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Skrevet

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga :P

Neida, det er jo ikke flaut vøtt, for man bare forklarer med den største selvfølge at valper har godt av å føle varme og trygghet fra sitt menneske når de er små, det medfører også at de ofte sover gjennom hele natta og ikke nødvendigvis trenger å opp for å tisse. De fleste jeg har snakket med har kjøpt den forklaringen, faktisk :). Det er mulig jeg ikke ser rykningene i ansiktet til dem jeg snakker med, eller ikke forstår at de snakker bak min rygg, men det driter jeg i grunnen en himla lang marsj i :). Mitt liv, mine valg :D.

Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet :aww:. Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Skrevet

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet :aww:. Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott :sleep: Hu mor trenger litt pelsterapi :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott :sleep: Hu mor trenger litt pelsterapi :icon_redface:

:lol: :lol:

Skrevet

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Herregud, jeg er så enig! De sover alltid inne sammen med meg, nettopp fordi jeg vil ha dem så tett på som mulig når jeg omsider får vært sammen med dem. Nå har jeg shibaer som liker at jeg drar på jobb, og i tillegg to stykker, så det er nok som vanlig jeg som lider mest ved adskillelsen, men likevel. :P

Nå røyter de begge så grusomt at jeg ikke kan ha dem på soverommet (også pga allergi), og det skjærer meg i hjertet...

Skrevet

Jeg tror det går fint å ha hunden i senga under oppveksten, det er ikke umulig å lære den fra det senere. Du kan benytte tiden til å lære inn en skikkelig "Gå ned" kommando. Enkelt som bare det, start i sofaen og tren på det på kveldene, og etterhvert over til senga. Gi SKIKKELIG gode belønningsgodbiter under innlæringen, som f.eks. småsmå biter kylling (de dufter så godt, så bare duften er nesten belønning god nok).

Jeg tror det tok en halv kveld å få hundene her til å forstå hva "gå ned" var, og siden satt den lærdommen inne.

Av mine to hunder er det bare tispen som foretrekker å ligge i sengen blant oss mennesker, men hun har sin egen seng på gulvet ved siden av sengen og ligger egentlig mest der. Hannhunden min foretrekker alltid sin egen seng, og kommer sjelden eller aldri opp i sengen for å ligge der. Han kan hoppe opp og hilse når han ser menneskene våkner, da blir han jo glad, men bare for å hilse, ikke sove der. Så selv om hunden har lov, er det ikke sikkert hunden velger det senere likevel.

Tispen min derimot kan foretrekke å ligge i sengen vår noen ganger, og får lov. Men blir det for trangt og for mye bevegelser og rastløs soving av hunden (sånn at hun forstyrrer oss), så får hun kommando om å gå ned. Og gjør det. Null problem.

Så la valpen din få legge seg i senga om den nå vil det, og benytt tiden til å lære inn en knallgod "Gå ned" kommando. Kanskje også en god "Legg deg" kommando :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...