Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Scenario:

Man har flere kull å velge i mellom i en rase hvor MH er fremmedord, og man ikke kjenner linjene personlig.

Jada, man skal jo rundt å hilse litt og sånn, men alle som har vært med en stund vet at å møte ei tispe i hjemmemiljø ikke alltid gir det korrekte inntrykket.

I et av de mest aktuelle kullene har tispa utrolig nok gått MH.

Mhen er etter ditt skjønn veldig bra (jada, litt lite lek, men jeg er ikke ute etter en malle) og viser en sosial og stabil hund med god avreagering. Det er ingen gjenstående redsel i noen momenter og hunden scorer bra på det sosiale og 1 på skudd.

Den eneste andre i slekta til det kommende kullet du finner MH på er en tidligere hannvalp etter nevnte tispe.

Den scorer bra på det sosiale, helt opp til håndtering : der får han 1.

Resten av MHen viser god avreagering og lite hot. 3 på skudd.

Det sosiale (og avreagering ) er det absolutt viktigste for deg i valg av ny valp, tett fulgt av skudd.

Ingen av de andre aktuelle kullene har noen som helst dokumentasjon på det mentale, på hannhunden har man bare upartiske bekreftelser på at bikkja er flott i kropp og sinn.

Ville du overhodet vektlagt tispas MH i valg av kull? ( det tidligere avkommet kan være en mandagsvalp fra et mandagskull med en mandagsfar...)

Skrevet

Verdiløs vil jeg ikke si den er, men du får ta den for det den er og ikke noe mer. Litt avhengig av rase og oppdretter så vil du kanskje få et inntrykk av mentaliteten? Hvordan er den generelt i rasen? Er rasen plaget med mye dårlig mentalitet ville jeg sett på det som viktigere at linjene var kartlagt, så godt det lar seg gjøre da, vha mentaltest.

  • Like 1
Skrevet

Det sosiale og lydberørthet er utfordringene i rasen.

Nå har jeg gått igjennom Mhn til sånn ca alle i rasen som er testet ( i Sverige, har ikke dogweb men rasen er uansett ekstremt liten i Norge og ingen av de aktuelle kullene er Norske) , og det sto generelt ikke sååå dårlig til som jeg fryktet. Noen skrotbikkjer var det jo, men de fleste hadde 1-2 på skudd, grei avreagering og scorte greit på det sosiale. Men jeg så flere enn det avkommet (fra andre linjer) som scorte greit på det sosiale opp til håndtering, noe jeg synes er rart på en rase som krever mye pelsstell frem til 1 årsalder.

Edit: jeg vil faktisk påstå at tispa scorte noe bedre enn gjennomsnittet av rasen på det som er viktig for meg.

Hun scorte 5 på spøken, men avreagerte og hilste balansert på fig etterpå. Det er greit å bli redd liksom, men get over it, og det gjorde hun. Ellers var Mhen stort sett strøken etter hva jeg ønsker i en familiehund.

Skrevet

Det sosiale og lydberørthet er utfordringene i rasen.

Nå har jeg gått igjennom Mhn til sånn ca alle i rasen som er testet ( i Sverige, har ikke dogweb men rasen er uansett ekstremt liten i Norge og ingen av de aktuelle kullene er Norske) , og det sto generelt ikke sååå dårlig til som jeg fryktet. Noen skrotbikkjer var det jo, men de fleste hadde 1-2 på skudd, grei avreagering og scorte greit på det sosiale. Men jeg så flere enn det avkommet (fra andre linjer) som scorte greit på det sosiale opp til håndtering, noe jeg synes er rart på en rase som krever mye pelsstell frem til 1 årsalder.

Edit: jeg vil faktisk påstå at tispa scorte noe bedre enn gjennomsnittet av rasen på det som er viktig for meg.

Hun scorte 5 på spøken, men avreagerte og hilste balansert på fig etterpå. Det er greit å bli redd liksom, men get over it, og det gjorde hun. Ellers var Mhen stort sett strøken etter hva jeg ønsker i en familiehund.

Når det kommer til håndteringsbiten, så har antakelig ikke håndtering hos eier og håndteringen på en MH noen spesiell sammenheng. Jeg har sett det på mange briarder også - de har da ikke noe problem med å bli håndtert mht pelsstell hos eier, eller i utstillingsringen der eier er støtte, men sliter med håndteringen på MH fordi hunden der faktisk må forholde seg til et fremmed menneske på egen hånd, uten den støtten den får på utstilling f eks. Så akkurat den biten ville jeg kanskje ikke vært så skeptisk til.

De hundene jeg har vært borti som har scoret lavt på håndteringen på MH har fungert helt fint i familiene sine, uten problemer med verken barn eller andre som kommer på besøk. Jeg vet også at eierne har blitt veldig overrasket over resultatet på MH fordi DE aldri har lagt merke til at hunden har vært "lite håndterbar" for fremmede.

  • Like 2
Skrevet

Scenario:

Man har flere kull å velge i mellom i en rase hvor MH er fremmedord, og man ikke kjenner linjene personlig.

Jada, man skal jo rundt å hilse litt og sånn, men alle som har vært med en stund vet at å møte ei tispe i hjemmemiljø ikke alltid gir det korrekte inntrykket.

I et av de mest aktuelle kullene har tispa utrolig nok gått MH.

Mhen er etter ditt skjønn veldig bra (jada, litt lite lek, men jeg er ikke ute etter en malle) og viser en sosial og stabil hund med god avreagering. Det er ingen gjenstående redsel i noen momenter og hunden scorer bra på det sosiale og 1 på skudd.

Den eneste andre i slekta til det kommende kullet du finner MH på er en tidligere hannvalp etter nevnte tispe.

Den scorer bra på det sosiale, helt opp til håndtering : der får han 1.

Resten av MHen viser god avreagering og lite hot. 3 på skudd.

Det sosiale (og avreagering ) er det absolutt viktigste for deg i valg av ny valp, tett fulgt av skudd.

Ingen av de andre aktuelle kullene har noen som helst dokumentasjon på det mentale, på hannhunden har man bare upartiske bekreftelser på at bikkja er flott i kropp og sinn.

Ville du overhodet vektlagt tispas MH i valg av kull? ( det tidligere avkommet kan være en mandagsvalp fra et mandagskull med en mandagsfar...)

MH-en forteller kanskje noe om oppdretteren? Vedkommende har kanskje skjønt at man må ta hunden ut av det vanlige hjemmemiljøet og belaste den for å få frem hva som egentlig bor i hunden. Det kan tyde på at oppdretter virkelig legger vekt på at avlsdyr skal ha bra mentalitet.

Skrevet

@Siri : takk! Da slipper jeg stusse på den! Jeg har ikke tenkt slik på det...

@ELH : oppdretter har flere raser som normalt ikke går Mh, han tester alle sine. DET er positivt i mine øyne.

Han fokuserer på mentalitet, helse og innavlsgrad først - utstilling sist.

Men det kan det jo hende de andre gjør også, uten at de har papirer å vise frem *sukk*

  • Like 2
Skrevet

Men om han er den eneste som går MH så betyr i det minste det at oppdretteren HAR en fokus på dette. Og antagelivis har eller er på vei til å opparbeide seg kunnskap om dette.

Så hvorfor forkaste en slik oppdretter som faktisk prøver få en oversikt på mentaliteten vs en oppsretter som aldri har tenkt tanken og mener det man ser er 100% nok og man kan avgjøre det helt selv.

Personlig hadde jeg da heller støttet den oppdretteren som går MH og hørt hva de selv mener om de MHene som er gått, deres tanker og hva de mener er normalen for rasen. Enn noen som mener utstilling er en god nok mentaltest (for å sette det på spissen).

Skrevet

Limer avkommets MH inn her også jeg.

Moren gjorde det dårligere på spøken og bedre på skudd og det sosiale.

1a.Kontakt hälsning : 4

1b.Kontakt samarb. : 2

1c.Kontakt hantering: 1

2a.Lek 1 leklust : 1

2b.Lek 1 gripande : 2

2c.Lek 1 grip/dragk : 1

3a 1.Förföljande : 1

3a 2.Förföljande : 1

3b 1.Gripande : 1

3b 2.Gripande : 1

4.Aktivitet : 3

5a.Avst.lek intresse: 3

5b.Avst.lek hot/aggr: 3

5c.Avst.lek nyfiken : 1

5d.Avst.lek leklust : 1

5e.Avst.lek samarb. : 1

6a.Överr. rädsla : 2

6b.Överr. hot/agg : 3

6c.Överr. nyfikenhet: 2

6d.Överr. kv. rädsla: 2

6e.Överr. kv. intr. : 1

7a.Ljud rädsla : 3

7b.Ljud nyfikenhet : 4

7c.Ljud kv. rädsla : 1

7d.Ljud kv. intresse: 1

8a.Spöken hot/agg : 3

8b.Spöken kontroll : 4

8c.Spöken rädsla : 2

8d.Spöken nyfikenhet: 3

8e.Spöken kontakt : 3

9a.Lek 2 leklust : 2

9b.Lek 2 gripande : 1

10.Skott : 2

Over er avkommet... 2 på skudd...jeg løy, har sett for mange mh..

Skrevet

Med fare for å overanalysere og feiltolke fordi vi ikke faktisk har sett hunden i situasjonene :P Avkommet har åpenbart et større problem med å bli stjålet fra hundefører enn den har med å hilse på folk, da er de ikke nødvendigvis kjempeinteressert i å leke med "tyven" heller. Den går ikke bort til kjeledressen før hundefører sitter på huk, og fører må gå halvveis til skrammelet før den går bort dit, og fører må helt inntil spøkelsene for at den skal sjekke ut de også, så den er jo ikke spesielt interessert i å finne ut av ting på egenhånd :P Men den besvarer kontaktforsøk på spøkelsene, så jeg antar at den ikke har et problem med folk så lenge de ikke prøver å stjele den. Den har heller ingen andre store redsler/reaksjoner, så den er vel ikke så kjempegæern den her.. Kjedelig, men jeg ville ikke avskrevet moren pga denne MH'en :)

Skrevet

Rasen skal ikke finne på for mye på egenhånd ( i motsetning til visse mer kreative raser jeg har hatt :P ) og en Puli som ignorerer det faktum at det står et rart menneske og gjør seg til i en busk og heller fokuserer på filla er en veldig rar Puli :P

De skal være ekstremt førerorienterte og overlegne uten å være redde.

Det er jo derfor de er så himla enkle å ha løs...

Så resten av MHn synes jeg stort sett er slik jeg ser for meg en Puli SKAL reagere.

Skrevet

Med tanke på hva slags hunder du har hatt før, er du ikke redd for at du skal synes den er drit-kjedelig? Det ville jeg vært :P

Skrevet

Etter at jeg fikk barn kjeder jeg meg ikke så fort lengre :P

Og de er ikke kjedelige i den forstand, Amalie for eksempel var veldig kvikk og leken frem til dagen hund døde, de er bare VELDIG førerorienterte..

Skrevet (endret)

Etter at jeg fikk barn kjeder jeg meg ikke så fort lengre :P

Og de er ikke kjedelige i den forstand, Amalie for eksempel var veldig kvikk og leken frem til dagen hund døde, de er bare VELDIG førerorienterte..

Jeg hadde AH når jeg hadde små barn jeg, og han var KJEDELIG allikevel :P Veldig grei for ungene, han lot de være i fred og var generelt sett uinteressert i alt som foregikk, og det er rett nok behagelig, men kjedelig.. Og jeg har en veldig førerorientert hund i Nora, men hun er nysgjerrig og leken allikevel, det er et av hennes mest sjarmerende trekk det ;)

Jeg mener ikke å være kritisk eller si at du velger feil eller noe, jeg bare har kjent på det selv hva jeg vil ha i en hund. Og en hund som ikke vil leke, og som ikke vil sjekke ut ting, og som bare dilter rundt.. Det er ikke en hund jeg ville trives noe større med. Eller, Dina var strengt tatt en sånn hund (hun sjekket ut ting da), og jeg trivdes veldig godt med henne, men jeg ville ikke hatt en sånn hund igjen. Jeg personlig foretrekker hunder som det er litt mer liv i, litt mer temperament, litt mer med, rett og slett :P

EDIT: Bare for å presisere :P Jeg hadde ikke sett for meg at du ville velge en "sånn" type hund frivillig, om du skjønner hva jeg mener? Ikke noe galt, vi kan ikke alle like de samme type hundene (og nå presiserer jeg for alle de som ikke har hunder som er sånn jeg foretrekker - jeg veit at de stort sett vil synes at de hundene jeg syns er morsomme, er masete, og det er greit det og, vi liker som sagt forskjellige ting), men jeg har aldri sett for meg deg med en sånn type hund. Du har liksom hatt belger, jack og toller.. Dette er vel ikke helt det? :P

Endret av 2ne
Skrevet

Men de er jo faktisk lekne :P Det bare synes ikke så godt på Mh...

Jeg tror aldri jeg så Amalie i en drakamp da, men ball og pipeleker tiltet hun helt på i en alder av 14, og det er typisk Puli.

Men ellers så dilter de stort sett etter deg som en snikende fillerye ja...

Akkurat nå synes jeg det er helt greit. Om 15 år skal jeg uansett ha Terv :aww:

Edit: kanskje om kortere tid, hvis pappaen til avkommet plutselig går for 50/50 etterhvert.... Tviler, men det kan jo skje...

  • Like 1
Skrevet

Du skriver i første innlegget at det sosiale er absolutt viktigst for deg i en ny valp, tenker du da at den skal være glad i alt av mennesker, unger osv osv? For det er jo ikke slik en puli er avlet, den har i århundrer blitt avlet for å være reservert mot mennesker- selv om den selvsagt skal elske menneskeflokken "sin" ;) Så resultatene på det sosiale på MH ville jeg ikke lagt så veldig mye vekt på sånn egentlig, jeg ville heller sett på helheten på hunden. Og det er jo kjempebra at den ene oppdretteren har brukt MH - det viser jo en interesse for mentalteten til bikkja tenker jeg iallefall :)

Det jeg ville virkelig ha undersøkt hvor vokal foreldredyrene er - de jeg vet om som har både pumi og puli sier at bjeffinga til pumien er ingenting iforhold til bjeffinga til pulien så da tenker jeg shitt det må være mye lyd i de :P Og jeg har fått høre at lyden i en viss grad er "arvelig" så jeg ville spurt oppdrettere hvor vokale de er, og i hva slags situasjoner de lager lyd :)

Skrevet

Vi skal ha Puli, ikke labrador. Den kan godt være reservert, men den skal ikke knurre eller bite.

Vokalen til Pulien kjenner vi godt til og er godt forberedt på :P

Begge har også jobbet med lyd før, jeg har en jrt som knapt bjeffet før han ble 15 år og sær pga oppdragelse, og Amalie gikk fra å være ei kjeftasmelle til å bare varsle når noe skjedde.

Det kan vi leve med.

Vi vet jo hva vi går til, samboer har hatt rasen i 14 år og jeg tilbragte mye tid med henne det siste året :)

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Angus fikk 4, 4 og 1 på kontaktmomentene. Hilste på Belgerpia, ble gjerne stjålet med på tur, men han ble veldig usikker, og trakk seg unna når han plutselig skulle håndteres av henne. Like etterpå (mellom momentene) hoppet han rett på henne og lot seg bli nedklådd :)

Skrevet

Angus fikk 4, 4 og 1 på kontaktmomentene. Hilste på Belgerpia, ble gjerne stjålet med på tur, men han ble veldig usikker, og trakk seg unna når han plutselig skulle håndteres av henne. Like etterpå (mellom momentene) hoppet han rett på henne og lot seg bli nedklådd :)

Syns det hørtes ut som en hund som normalt hilser, men har en sosial usikkerhet med en gang den kjenner litt press og den premisser/valgmuligheter forsvinner :)

Guest Michellus
Skrevet

Syns det hørtes ut som en hund som normalt hilser, men har en sosial usikkerhet med en gang den kjenner litt press og den premisser/valgmuligheter forsvinner :)

Enig i den beskrivelsen :)

Skrevet

En del av ungarerne har også stor intimsone, så om du ikke tilhører flokken, og hunden ikke spesifikt er blitt trent på håndtering av fremmede, så vil den sprette unna /evt si i fra.
Så om tispa selv er sosial hadde jeg ikke lagt noe i det ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...