Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer du på knurring?


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Jeg regner med du vet det at klikkertrening og aggressiv hund ikke har noen sammenheng i seg selv? Det var en tåpelig insinuasjon.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det var ingen insinuasjon. Det var bare en beskrivelse av hvordan den hunden var oppdratt, slik at ingen skulle la seg forlede til å tro at han knurret og var aggressiv fordi han ble "korrigert". Han hadde ingen "ekstern" grunn til å vise den adferden han viste, hvilket var MITT poeng. Du er litt vel hårsår ift dette med positiv dressur noen ganger :huh: …og drar dermed slutninger litt for raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Damer damer: slik jeg leser dere så rumler/knurrer både Mim sine og Kaja sine hunder like skummelt. Noe sier meg at mim sin bare "rumler" når han blir jagd ned fra sofaen. Han stiller seg ikke opp på

Anser som knurring som helt naturlig, og alle hunder som knurrer er ikke dust i hodet nei. Men å ta vekk språket hos en hund, anser jeg ikke som naturlig. Om man ikke tar med den prating og bromlingen

Knurring er stort sett greit. Det er språk, noe jeg ønsker at de skal ha! Ingen av mine knurrer mot meg, med unntak av da Tuf gikk på kortison og spiste ALT han fant og jeg prøvde å ta det fra han. Da

Jeg har hatt en hund som har knurret til meg pga usikkerhet. Det var en drittbikkje.

Jeg fikk vekk absolutt all knurring etc mot meg og oppnådde full tillit ved hjelp av å ikke presse han eller gå i konflikt.

Og så har jeg hatt en som kom uoppdragen og med litt for mye meninger ( annkom 4 dager etter tidligere nevnte drittbikkje tok en tur over regnbuebroen) , på han ga jeg jevnt beng i lyd og protester og kjørte på med mitt.

Det funket det også.

Fort.

Jeg har aldri møtt knurring med korrigering.

Hverken verbalt eller fysisk.

Jeg nedlater meg ikke til å krangle med uoppdragne bikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjq min likte ikke besøk, hun knurra og bjeffa (usikker). Nå ligger hun hjerne på fanget til besøk. Hun bjeffet på tur, nå kan hun hilse på tur, evnt ikke fly bort å bjeffe. Det fungerte for henne. Positiv trening fungerte ikke.

Ellie har aldri knurret, men bruker bjeffing på samme måte. Vi brukte kun belønning, og hadde en litt "stakkars deg som er redd" holdning de første leveårene, hun ble overhode ikke bedre. Etterhvert som jeg har fått mer erfaring har jeg blitt mer bestemt og Ellie har blitt eldre. Nå får hun streng beskjed om å kutte ut. Det har ført til at hun har blitt mye mer sosial. Bjeffer aldri på folk vi møter på tur lenger, kan ha menn og barn på besøk og hun er helt seg selv. Før måtte vi sette henne bort om vi skulle ha besøk. Tror hun fikk for mye ansvar i situasjonene og at når vi er tydelige nå så har hun blitt mer trygg. Og hun trives mye bedre med å være sosial og få kos, og slippe å være så usikker. Hun tør mye mer nå.

Så den milde metoden med å belønne på god avstand bare for å se på det skumle f.eks, økte bare frykten - mens det å være streng (i det ligger det jo en trussel om at hvis hun ikke hører så kommer det straff) viste seg å faktisk være den "snilleste" metoden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg skrev nedenstående quote så føler jeg meg truffet. Har akkurat nå kommet hjem fra besøk på sykehjemmet til modern der vi har tilbragt hele lørdagskvelden. Vi er der to/tre/fire ganger i uka. Bikkjene mine er med og storkoser seg. Det er 18-20 gamle snupper som bor på avdelingen, de bruker rullator og rullestol og et par er ikke helt orientert i dagene som går. Alle beboerne og de ansatte elsker dem og klapper og koser og prater med dem, bikkjene går akkurat hvor de vil på hele avdelingen, på alle rommene og begge oppholdsrommene. Bikkjene mine er noe av det mest stødige og sosiale og omgjengelige hundene jeg vet om. Ikke bare på sykehjemmet, jeg kan ta dem med overalt. Selv om eldstemann er som jeg har beskrevet nedenfor. Overfor meg.

Så derfor reagerer jeg på at du bastant kan skrive at "Hunder som knurrer på mennesker er ikke helt bra mentalt i mitt hode. Ei heller hunder som knurrer på eier fordi en må ned fra sofa."

Bastant og bastant. Mine meninger er da mine meninger. Så få du ha dine. Mine hunder får ikke knurre til meg, eller andre. Begge romler om jeg må flytte de når de sover, men de knurrer ikke. Vesentlig forskjell (i mitt hode).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bastant og bastant. Mine meninger er da mine meninger. Så få du ha dine. Mine hunder får ikke knurre til meg, eller andre. Begge romler om jeg må flytte de når de sover, men de knurrer ikke. Vesentlig forskjell (i mitt hode).

Er det virkelig det? Både "rumling" og knurring er da lyd som markerer protest på det du gjør? Når går "rumlingslyd" over til å bli knurring og ikke akseptabelt i ditt hode?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig det? Både "rumling" og knurring er da lyd som markerer protest på det du gjør? Når går "rumlingslyd" over til å bli knurring og ikke akseptabelt i ditt hode?

Mine lager sånn lyd som vi gjerne lager "øhmhmhmm" (ha ha ha veldig vanskelig å skrive.. :P) knurring er for meg når de er ordentlig sure. Jeg hører hvertfall en skikkelig forskjell, ser forskjell i kroppen. Romlingen gjør de i søvne. Ikke i våken "klar til å ta deg" tilstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine lager sånn lyd som vi gjerne lager "øhmhmhmm" (ha ha ha veldig vanskelig å skrive.. :P) knurring er for meg når de er ordentlig sure. Jeg hører hvertfall en skikkelig forskjell, ser forskjell i kroppen. Romlingen gjør de i søvne. Ikke i våken "klar til å ta deg" tilstand.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og mine hunder har også forskjellige måter å knurre på, men jeg mener fortsatt det er knurring. Og med knurring trenger de vel ikke alltid å være klar til å ta deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og mine hunder har også forskjellige måter å knurre på, men jeg mener fortsatt det er knurring. Og med knurring trenger de vel ikke alltid å være klar til å ta deg?

Nei det trenger de ikke, men jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine lager sånn lyd som vi gjerne lager "øhmhmhmm" (ha ha ha veldig vanskelig å skrive.. :P) knurring er for meg når de er ordentlig sure. Jeg hører hvertfall en skikkelig forskjell, ser forskjell i kroppen. Romlingen gjør de i søvne. Ikke i våken "klar til å ta deg" tilstand.

Det er jo like vel en muntlig protest på det som skjer, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo like vel en muntlig protest på det som skjer, sant?

Ja?

Hvis du spør meg om jeg kan ta oppvasket og jeg svarer nei. Så er det en muntlig protest.

Hvis du spør meg om jeg kan ta oppvasken og jeg brøler NEI, Så er det også en muntlig protest.

Den ene er verre enn den andre. Jeg ignorerer bromling, fordi det aldri fører noen vei og det neste gang fortsatt bare er bromling.

Hunden blir flyttet på og sover videre.

Jeg ignorerer ikke knurring, for av min erfaring så kan det fort eskalere om de kommer noen vei med det. Jeg sier ikke at min erfaring og min måte å gjøre det på er det eneste rette. Jeg handler utifra egne erfaringer. Jeg trener mine hunder etter metoder jeg selv har sett og prøvd har fungert. Det er ikke noe i veien at andre gjør det på sin måte, dersom det fungerer for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damer damer: slik jeg leser dere så rumler/knurrer både Mim sine og Kaja sine hunder like skummelt. Noe sier meg at mim sin bare "rumler" når han blir jagd ned fra sofaen. Han stiller seg ikke opp på fire stive, stiv kropp, hardt blikk rett på Mim og tunga som en slange og knurrer fra haletippen. DET er en krappy bikkje! Asti kan fint finne på brumle og snakke litt om sin mening om ting, men han bruker det ikke for å regulere avstand. Det er rett og slett når han får beskjed om gjøre seg litt mindre i sofaen. Nei det synes han ikke noe om, jeg kan sitte på gulvet om jeg trenger så mye plass. Han gjør seg mindre, men slettes ikke uten protester. Eller kloklipp, han må prate seg gjennom kloklipp, men jeg er ikke redd han. Redd hadde jeg blitt om resten av kroppen fortalte meg at her er det en trussel. Knurring i seg selv er ikke farlig, knurring inkludert skummelt kroppsspråk er farlig.

Så om jeg møter en hund som knurrer til fremmede som ikke engang har prøvd å ta kontakt og stadig søker avstand, med tilhørende kroppsspråk, tenker jeg skrap. Reserverthet er jo også rasebetinget, jeg tenker at om f.eks en ovtcharka knurrer til meg fordi jeg går rett mot og skal hilse, så vil jeg ikke si at det er skrap, men kanskje litt for mye ovtcharka. Møter jeg en hund som stiller seg med fire stive og stirrer på meg med lyd; uæ, tør ikke! Møter jeg tufs av en hund som brummer litt fordi jeg tilfeldigvis sto for nære, men han ikke har kroppspråk som sier at jeg bør passe meg, vel da flirer jeg av dusten med meninger, men provoserer jo ikke. Den har jo gitt meg en beskjed uten kroppsspråk at den ikke vil ha meg så nære. Det er så himla mange nyanser i knurring som man må ta hensyn til.

Knurrer bikkja til unger, da er det klar beskjed om å kutte ut og fjerne dyret. Hadde bikkjene mine vært truende mot familiens barn når de var mindre, så tenker jeg faktisk skrap eller skikkelig drittalle foreldre/eiere som ikke sørger for at bikkja ikke blir plaget så den MÅ gå til språk for å slippe. Da er det ikke noen andres feil enn eier/foreldre som ikke følger med i timen. Bruker hunden språk bare fordi barnet kommer over gulvet, vel da er det brått skrap.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg lite fornuftig å komme med, kjenner jeg. Minstehunden knurrer masse fordi vi har forsterket det. Hun knurrer kjempehøyt og nilogrer i håp om en godbit. Akk ja. Når vi sier med pusestemme: "Nei og nei, er du aggressiv, du da", blir det enda mer lyd. Schempeskummel, er hun. Skikkelig crappy! Neida, bare tull. Men hun kan snappe litt til hunder hun syns leker for voldsomt eller er for intense i å snuse henne her og der. Altså, når jeg syns primadonnanykkene hennes er urettferdige, får hun beskjed, når jeg syns det er på sin plass, får hun da lov til å si fra. Hun har ganske lav terskel for å si fra, fordi hun er en liten prinsesse og alle andre hunder kan oppføre seg sånn hun syns er passende rundt henne. Nå har hun bodd hos oss i, tja @SiriEveline , er det 2,5 år, eller noe? Hun enda aldri bitt noen, eller sloss med en annen hund. Når du er 6 kilo, stort sett går løs og er rimelig sosial, regner jeg med at hun har hodet på ganske rett plass.

Han andre vi har, knurrer en masse. Han leker med lyd. Senest i går, måtte en liten irsk setter (fire mndr) fyke litt att og fram, før han fant ut at den onkelen med mye lyd, egentlig var dødskul. Eieren til setteren måtte også få et lite kurs i grekersisten :P Det kunne ikke ramle meg inn å avlære ham å bruke lyd mens han leker. Scilos og Tinka kan dra i hver sin ende av en pinne og det høres ut som om de vil drepe hverandre. Men de har aldri vært sure på hverandre, noensinne, ever. Tinka vinner forresten alltid.

Scilos tåler forresten lite håndtering. Han dopes ned når vi skal ta pels og poter. Han går rett i panikk og det er ikke noe poeng med pedagogiske tilnærminger. Han bærer nok på en del traumer og har noen arr som tilsier at alle fire beina har vært bundet sammen. Velkommen i heimen for å prøve å stelle ham :) Men at han er iddiot når han skal stelles, eller friker helt ut i dødsangst når han bindes til et tre i skogen (bare i skogen), betyr da ikke at bikkja er en drittbikkje i andre situasjoner.

Jeg har hatt drittbikkje. Det er noe helt annet. Ja, en ting til. Alle mine hunder har prøvd meg ut ved å knurre, hvis jeg vil ha den plassen de ligger på i sofaen. Jeg har bare måkt dem ned med et "særlig" (jfr. 2ne), så har de slutta med det. Nå er det flere år siden sist, èn gang er nok, liksom :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg lite fornuftig å komme med, kjenner jeg. Minstehunden knurrer masse fordi vi har forsterket det. Hun knurrer kjempehøyt og nilogrer i håp om en godbit. Akk ja. Når vi sier med pusestemme: "Nei og nei, er du aggressiv, du da", blir det enda mer lyd. Schempeskummel, er hun. Skikkelig crappy! Neida, bare tull. Men hun kan snappe litt til hunder hun syns leker for voldsomt eller er for intense i å snuse henne her og der. Altså, når jeg syns primadonnanykkene hennes er urettferdige, får hun beskjed, når jeg syns det er på sin plass, får hun da lov til å si fra. Hun har ganske lav terskel for å si fra, fordi hun er en liten prinsesse og alle andre hunder kan oppføre seg sånn hun syns er passende rundt henne. Nå har hun bodd hos oss i, tja @SiriEveline , er det 2,5 år, eller noe? Hun enda aldri bitt noen, eller sloss med en annen hund. Når du er 6 kilo, stort sett går løs og er rimelig sosial, regner jeg med at hun har hodet på ganske rett plass.

Ja guri som tida flyr, 2.5år snart 3 høres ganske riktig ut!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...