Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære voksen hund å gå i trapper


mushi
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk en ny hund idag på ett år.

Jeg fant ut på Bastø-Fosen at hun ikke har gått i trapper før og måtte bære henne tre etasjer opp, hehe. Da vi kom hjem prøvde hun å gå rundt trappa og måte bære henne opp da og. Vi bor i andre etasje og hunden er 18 kilo, så hun må lære seg å gå opp. Den er av metall, har åpne trinn og små hull i trappetrinnene. Rimelig ekkelt altså.

Hvordan gå frem for å få henne det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulere med hund :)

Første jeg tenkte, var legg ut en rød løper. :innocent:

Hunder og trapp, har jeg faktisk vært borti med hunder som skal i nye hjem. De er så forskjellig som type. Tvang kan skape redsel, selv om de ikke direkte har det fra før, det er bare uvant.

Du kan prøve å legge godbit på annenhvert trappetrinn. Løs eller litt lang line er et poeng med all tilvenning, syns jeg i hvert fall. Sette dem i konflikt, distrahering, øke motivasjon, eller spille på redsel for å bli forlatt. Komme over bøygen uansett metode, med tanke på mulige trappebæreturer i framtiden. Jeg ville studert litt, gjort meg opp en mening hvilken metode som virker best på hunden du har fått.

Du kan for eksempel bære henne opp noen ganger, slippe en godbit på toppen, uten at hun merker det. Som hun må snuse etter. Så blir hun fiksert på det. Trapp=godbit på toppen. Spennende å høre hvordan dette går. Hun høres som en oppfinnsom type, ikke redd, og føler jeg ville funnet på et eller annet spennende på toppen. Eller ostebiter annenhvert trinn.

På pyser har jeg brukt en lang line og bare gått opp, stått med ryggen og ventet. De står og griner, jeg svarer ikke, med mye strev har de vent seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har en valp som ikke kan gå i trapper så bærer jeg den opp og setter den på nest siste trappetrinn en gang eller to, så et/to trinn nedenfor etter noen forsøk, osv. Til slutt farer de opp trappen hvor enkelt som helst.

Det samme kan sikkert gjøres andre veien også, men nedover ser ofte ut til å bare lære seg det av seg selv - da den ofte har følge med en/flere voksne som er sånn småville å komme seg ned (dvs ut av hagen og ned foran huset for å gå/reise på tur).

(Jeg har ingen trapper inne)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulere med hund  :)

 

Første jeg tenkte, var legg ut en rød løper.  :innocent:

 

Hunder og trapp, har jeg faktisk vært borti med hunder som skal i nye hjem. De er så forskjellig som type. Tvang kan skape redsel, selv om de ikke direkte har det fra før, det er bare uvant. 

 

Du kan prøve å legge godbit på annenhvert trappetrinn. Løs eller litt lang line er et poeng med all tilvenning, syns jeg i hvert fall. Sette dem i konflikt, distrahering, øke motivasjon, eller spille på redsel for å bli forlatt. Komme over bøygen uansett metode, med tanke på mulige trappebæreturer i framtiden. Jeg ville studert litt, gjort meg opp en mening hvilken metode som virker best på hunden du har fått. 

 

Du kan for eksempel bære henne opp noen ganger, slippe en godbit på toppen, uten at hun merker det. Som hun må snuse etter. Så blir hun fiksert på det.  Trapp=godbit på toppen. Spennende å høre hvordan dette går. Hun høres som en oppfinnsom type, ikke redd, og føler jeg ville funnet på et eller annet spennende på toppen. Eller ostebiter annenhvert trinn. 

 

På pyser har jeg brukt en lang line og bare gått opp, stått med ryggen og ventet. De står og griner, jeg svarer ikke, med mye strev har de vent seg til det. 

Når jeg har en valp som ikke kan gå i trapper så bærer jeg den opp og setter den på nest siste trappetrinn en gang eller to, så et/to trinn nedenfor etter noen forsøk, osv. Til slutt farer de opp trappen hvor enkelt som helst.

 

Det samme kan sikkert gjøres andre veien også, men nedover ser ofte ut til å bare lære seg det av seg selv - da den ofte har følge med en/flere voksne som er sånn småville å komme seg ned (dvs ut av hagen og ned foran huset for å gå/reise på tur).

(Jeg har ingen trapper inne)

 

Susanne

Skriver under begge disse to!

Vår går trapper, men det er to trapper han nekter å gå.

Den ene er stalltrappa, som er ganske bratt og åpen, er kun fjøla til trinnet (altså ikke noen "vegg" bak) og han ser jo rett ned. Han har forsåvidt høydeskrekk.

Den andre trappa er trappa i huset til mine oldeforeldre (altså en odelsgårs som vi får benytte) som er veldig bratt. Trinnene er også veldig korte, så når han omsider har turt å gå trappa selv er det ofte han snubler eller slår seg litt fordi trappa er så uvant, og det er så lite å stå på.

Brukte samme metode som Susanne (det å forlate han nede og legge seg oppe hjelper ikke - i stallen står han og bjeffer/klynker, og i huset bare finner han seg et teppe på stua å sove på) med å sette han på nest øverste trappetrinn og la han gå selv.

I stallen vil han ikke gå verken opp eller ned, men dette har hjulpet på i huset! Nå går han opp og ned helt selv, men er ofte han tråkker feil og seiler ned resten av trappa på magen

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dekt trinna med noe først og fremst, jeg har flere ganger vært vitne til at hunder river av seg neglen i slike trapper, og det er fryktelig vondt :( Utover det så er det jo bare og velge seg en metode da, utifra hva du liker og hvordan hunden er. Personlig hadde jeg nok bare hatt på bånd og gått, lagt på press og slippe opp når den tar et skritt, gjenta, så lenge det er en normalt oppegående hund, evt kunne jeg kanskje strekt meg til lokking med godbiter (om hunden var interessert og tok det kjapt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dekt trinna med noe først og fremst, jeg har flere ganger vært vitne til at hunder river av seg neglen i slike trapper, og det er fryktelig vondt :(

Ja, de er skikkelig skumle altså, tør ikke la hunden min gå på slikt underlag, da jeg selv har blitt fortalt om slike ulykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er skikkelig skumle altså, tør ikke la hunden min gå på slikt underlag, da jeg selv har blitt fortalt om slike ulykker.

Jeg har bodd her i tre år med min andre hund som har hekseklør og det har gått fint. Aner ikke hvordan det skal være mulig å permanent dekke til trinnene?

Da vi skulle ut i går kveld for å tisse måtte hun veldig ut. Jeg var litt streng og dro henne med meg. Hun gikk litt nølende ned, men frivillig. Fikk masse ros.

På vei opp ville hun gå rundt, men jeg sa at det gikk ikke, også gikk vi opp trappa også selv om det var litt skummelt :)

Takk for mange fine råd, håper det går fint idag også. :) Det eneste hun har opplevd før igår var en hestegård i Spania. Synes hun tar det meste utrolig bra, alt er nytt for henne.

Sent from my Nexus 5 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg fikk en ny hund idag på ett år.

Jeg fant ut på Bastø-Fosen at hun ikke har gått i trapper før og måtte bære henne tre etasjer opp, hehe. Da vi kom hjem prøvde hun å gå rundt trappa og måte bære henne opp da og. Vi bor i andre etasje og hunden er 18 kilo, så hun må lære seg å gå opp. Den er av metall, har åpne trinn og små hull i trappetrinnene. Rimelig ekkelt altså.

Hvordan gå frem for å få henne det?

Jeg har bodd her i tre år med min andre hund som har hekseklør og det har gått fint. Aner ikke hvordan det skal være mulig å permanent dekke til trinnene?

Da vi skulle ut i går kveld for å tisse måtte hun veldig ut. Jeg var litt streng og dro henne med meg. Hun gikk litt nølende ned, men frivillig. Fikk masse ros.

På vei opp ville hun gå rundt, men jeg sa at det gikk ikke, også gikk vi opp trappa også selv om det var litt skummelt :)

Takk for mange fine råd, håper det går fint idag også. :) Det eneste hun har opplevd før igår var en hestegård i Spania. Synes hun tar det meste utrolig bra, alt er nytt for henne.

Sent from my Nexus 5 using Tapatalk

Dekk til trappa - selv om det har gått greit med din andre hund så skal jeg love deg at det kan gå skikkelig skikkelig ille med sånne metalltrapper - jeg har sett hunder fått røsket ut klørne på sånne trapper - det er skikkelig PYTON.

Dra på loppemarked og kjøp lange filleryer og legg oppover. Funker fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd her i tre år med min andre hund som har hekseklør og det har gått fint. Aner ikke hvordan det skal være mulig å permanent dekke til trinnene?

Da vi skulle ut i går kveld for å tisse måtte hun veldig ut. Jeg var litt streng og dro henne med meg. Hun gikk litt nølende ned, men frivillig. Fikk masse ros.

På vei opp ville hun gå rundt, men jeg sa at det gikk ikke, også gikk vi opp trappa også selv om det var litt skummelt :)

Takk for mange fine råd, håper det går fint idag også. :) Det eneste hun har opplevd før igår var en hestegård i Spania. Synes hun tar det meste utrolig bra, alt er nytt for henne.

Sent from my Nexus 5 using Tapatalk

Gratulerer med ny hund! :)

Hunden til venninnen min ble trappevegrer etter å ha mistet klør (ved flere anledninger) i ståltrappa der hun bodde. Enkleste og billigste løsning ble billige dørmatter fra Ikea og strips. Siden hun var leietager og delte trapp med andre i oppgangen tok hun å stripset mattene fast på den ene siden av trappa. På den måten var resten av trappa praktisk ståltrapp, mens den ene siden ble hundevennlig. Hunden hennes hadde null problem med å gå i trappene så lenge den gikk på dørmattene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...