Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Recommended Posts

Skrevet

Rotta har vært ganske ivrig, men etter at vi flytta har jeg blitt litt streng og kjedelig i hjemkomsten :P Han hopper ikke ned fra senga/sofaen eller der han ligger før jeg hilser på han. Veksler endel mellom å komme inn og slippe han ut for å tisse, eller gå rett inn og late som han ikke fins i flere minutter for så å kose litt. Han kan ta litt av hvis ikke, blir mye sleiking i fjeset, det liker jeg ikke :P så prøver å fjerne spenninga ved at jeg kommer hjem, også fordi han ikke skal ligge med høye forventninger om at jeg skal komme hjem :)

Skrevet

Hvis Arthur møter meg i døren, veeeeldig glad og litt trist, så vet jeg at han har gjort noe galt..:P I går var det å spise overmadrassen i sengen til lunsj. Hvis han ikke har gjort noe galt, så ligger han langstrak i sengen og sover som en stein, jeg må rope på ham for at han skal våkne :wub:

Jeg foretrekker at han er sånn passe glad jeg. Hvis han er ekstremt glad så tenker jeg at han har hatt det grusomt mens han har vært alene, og da får jeg vondt i mammahjertet mitt :hmm:

Skrevet

Thorvald er rolig og samlet. Stort sett ligger han i sofaen eller på soverommet, og jeg må gjerne komme helt inn i huset og oppsøke ham før jeg får en reaksjon :P Da vil han logre masse, strekke seg der han ligger, også reise seg roooolig opp eller hoppe rolig ut av sofaen og så gå mot meg, logrende, gjespende og strekker seg på annethvert steg. Når han kommer helt bort får han masse kos og stryker seg inntil beina mine som en katt. Setter jeg meg på gulvet vil han gni hodet sitt imot fanget mitt og rulle rundt i fanget mitt. Aldri bjeff eller annen lyd enn høylydt gjesping, bare koooos :wub:

Syns det er helt perfekt hilserutine jeg. Vet jeg ikke hadde orka bjeff og tjas og mas, så glad jeg slipper å måtte dempe han. Han er snart tre år, og dette hilserutinet har han hatt siden han var unghund ca :)

Skrevet

Birk, vorstehn jeg hadde som tenåring, pleide å speide fra stuevinduet når han visste det nærma seg. Når han så meg gående ned gata kasta han seg rundt, raste ned trappene, åpna ytterdøra (!), og kom som en kanonkule rett i magen på meg. Det hele minna veldig om Tommy&Tigern. (Pappa pleide å stå i vinduet og flire av dette.)

Nå om dagen derimot...For det meste er de med meg i bilen uansett hvor jeg er, men om de skulle være hjemme er det ikke mye hilsing.
Delta varsler når hun hører noen komme inn døra. Når jeg slipper dem ut av soverommet mitt er hund mest opptatt av å sjekke om det har skjedd noe i resten av huset, mens huskyen springer til døra og sier tydelig i fra om at han må pisse. Enkelt og greit. Jeg kan kanskje få en suss eller noe når vi har vært på tur... :getlost:

Skrevet

Sånn er shibaen når kjentfolk kommer. Pappa sitter på verandran så han er ikke alene ute i bånd (sånn før folk klager):

Både han og akitaen må plukke opp noe å vise meg. Akitaen foretrekker sko, mens shibaen tar det han finner. <3 Også knekker de på midten begge to!

Skrevet

Når jeg har vært lenge borte (typ noen uker) får Ace helt raptus fordi han ikke vet hvor han skal gjøre av seg fordi han er såååååååå glad for at jeg er hjemme. Må hente noe å bære på, også synger han litt (koselyder fra langt nedi magen), mens han ikke vet om han skal sitte, stå, dekke eller hoppe på fanget :wub::wub:

Skrevet

Oskar logrer veldig og har jeg vært en stund borte får jeg ofte en leke i tillegg.

Mocca har ikke helt lært å roe ned enda og det er hopp og sprett.

Hilser aldri på henne får hun setter seg på puta si, så når jeg har mint henne på det forter hun seg på puta og det blir suss og klemmer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...