Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Rotta har vært ganske ivrig, men etter at vi flytta har jeg blitt litt streng og kjedelig i hjemkomsten :P Han hopper ikke ned fra senga/sofaen eller der han ligger før jeg hilser på han. Veksler endel mellom å komme inn og slippe han ut for å tisse, eller gå rett inn og late som han ikke fins i flere minutter for så å kose litt. Han kan ta litt av hvis ikke, blir mye sleiking i fjeset, det liker jeg ikke :P så prøver å fjerne spenninga ved at jeg kommer hjem, også fordi han ikke skal ligge med høye forventninger om at jeg skal komme hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Arthur møter meg i døren, veeeeldig glad og litt trist, så vet jeg at han har gjort noe galt..:P I går var det å spise overmadrassen i sengen til lunsj. Hvis han ikke har gjort noe galt, så ligger han langstrak i sengen og sover som en stein, jeg må rope på ham for at han skal våkne :wub:

Jeg foretrekker at han er sånn passe glad jeg. Hvis han er ekstremt glad så tenker jeg at han har hatt det grusomt mens han har vært alene, og da får jeg vondt i mammahjertet mitt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald er rolig og samlet. Stort sett ligger han i sofaen eller på soverommet, og jeg må gjerne komme helt inn i huset og oppsøke ham før jeg får en reaksjon :P Da vil han logre masse, strekke seg der han ligger, også reise seg roooolig opp eller hoppe rolig ut av sofaen og så gå mot meg, logrende, gjespende og strekker seg på annethvert steg. Når han kommer helt bort får han masse kos og stryker seg inntil beina mine som en katt. Setter jeg meg på gulvet vil han gni hodet sitt imot fanget mitt og rulle rundt i fanget mitt. Aldri bjeff eller annen lyd enn høylydt gjesping, bare koooos :wub:

Syns det er helt perfekt hilserutine jeg. Vet jeg ikke hadde orka bjeff og tjas og mas, så glad jeg slipper å måtte dempe han. Han er snart tre år, og dette hilserutinet har han hatt siden han var unghund ca :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birk, vorstehn jeg hadde som tenåring, pleide å speide fra stuevinduet når han visste det nærma seg. Når han så meg gående ned gata kasta han seg rundt, raste ned trappene, åpna ytterdøra (!), og kom som en kanonkule rett i magen på meg. Det hele minna veldig om Tommy&Tigern. (Pappa pleide å stå i vinduet og flire av dette.)

Nå om dagen derimot...For det meste er de med meg i bilen uansett hvor jeg er, men om de skulle være hjemme er det ikke mye hilsing.
Delta varsler når hun hører noen komme inn døra. Når jeg slipper dem ut av soverommet mitt er hund mest opptatt av å sjekke om det har skjedd noe i resten av huset, mens huskyen springer til døra og sier tydelig i fra om at han må pisse. Enkelt og greit. Jeg kan kanskje få en suss eller noe når vi har vært på tur... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er shibaen når kjentfolk kommer. Pappa sitter på verandran så han er ikke alene ute i bånd (sånn før folk klager):

Både han og akitaen må plukke opp noe å vise meg. Akitaen foretrekker sko, mens shibaen tar det han finner. <3 Også knekker de på midten begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har vært lenge borte (typ noen uker) får Ace helt raptus fordi han ikke vet hvor han skal gjøre av seg fordi han er såååååååå glad for at jeg er hjemme. Må hente noe å bære på, også synger han litt (koselyder fra langt nedi magen), mens han ikke vet om han skal sitte, stå, dekke eller hoppe på fanget :wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar logrer veldig og har jeg vært en stund borte får jeg ofte en leke i tillegg.

Mocca har ikke helt lært å roe ned enda og det er hopp og sprett.

Hilser aldri på henne får hun setter seg på puta si, så når jeg har mint henne på det forter hun seg på puta og det blir suss og klemmer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...