Gå til innhold
Hundesonen.no

Katteklor i øyet


Recommended Posts

:pinch: :sint_01:Gaaahhh blir så irritert på de kattene som er å sniker rundt i hagen vår! Vi har brukt tusenvis av kroner på å gjerde inn hagen vår så hundene får vært løse, men så kommer det inn katter selv om. Det er flere ganger jeg har hylt med hjertet i halsen når de har løpt etter katter før, og i mårres skjedde det igjen. Jeg slapp de ut på do når jeg stod opp og jeg ser i stuevinduet at de løper etter en katt som blir trengt opp i et hjørne ved gjerdet. Mer så jeg ikke for jeg løp ut i full fart og da hadde katten kommet seg unna og opp i et tre.

Jeg så når jeg kom inn at Nitro var rød i øyet. Halve pupillen var blodrød og sår oppe over øyelokket. Jeg ringte veterinæren og spurte hva som var best å gjøre og hun ville jeg skulle komme med han. 2 timer etter det hadde skjedd var jeg hos veterinæren og han fikk øyedråper og antibiotika. Det var veldig begrenset på hva hun kunne se/gjøre siden det er en liten kjellerklinikk langt ute på bygda. Men hun sa at vi skulle prøve dette en ukes tid.

Han er nå ganske hoven og rød. Men han har fått to runder dråper og fikk tabelett tidligerere i dag.

Jeg kjenner at jeg ikke er så bekymret, men vet jo at kattebitt/klor kan være alvorlig i øyeområdet.

Men jeg satser på at det skal gå bra! Noen som har opplevd lignende?

(vet ikke hvordan det gikk med katten, den satt i treet halve dagen før den forsvant, men tror det gikk bra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min brors hund fikk katteklor på øyet. Hun fikk øyedråper som hun tok i 10 eller 14 dager (husker ikke helt) og en eller annen slag seig guffe som også ble druppet i øyet. Husker ikke hva de ulike greie var, men noe var nok antibiotika. Hun ble helt fin igjen, selv om det så veldig ille ut i starten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte dryppe Troja, som hun heter de siste dagene. Hun er kjempepyse og ville heller ikke. Hun peip med en gang hun så flaska:p Heldigvis gjør hun som hun beskjed om, så var bare å beordrei sitt. Du får det nok til skal du se :) God bedring til voffen din!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd at hunden min fikk katteklor på øyet. Det var 1 cm langt, og såpass dypt at det bare var flaks øyet ikke ble punktert i følge dyrlegen. Det ble øyedråper i et par uker, og det grodde sabla fort! Synet holdt seg, og såret forsvant. Hvis man så veldig nøye etter kunne man se en bitteliten hvit strek på øyet i ettertid, men det var også alt.

Jeg husker at jeg synes det var veldig skummelt og leit hele greia, og alt som har med øyet å gjøre ser jo veldig stygt ut, men jeg tror det plagde meg mer enn det plagde hunden. Det går nok helt fint hos dere også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko har fått revna den hinna innerst mot øyekroken, så hun har en del som ligger litt løst ut på sjølve øyeballen. Hun fikk antibiotika i salveform vi skulle ha på øyet i en del dager, og har vært fin siden. (At vi måtte rulle henne inn i dyna og legge oss oppå henne for å få på den fordømrade salva trenger vi ikke snakke om... :whistle: )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn fikk også et rift på øye da han var valp. Det var hovent, rant og øyet hadde begynt å bli hvitt. Han fikk fucitalmic øyedråper + smertestillende. Det er nesten helt bra nå, kun en hvit "stripe" igjen man ser hvis man kikker godt etter. Vi brukte fucitalmic to ganger daglig i 1 mnd, og nå skal han egentlig få det en gang daglig men det blir gjerne en gang i uka.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste hund ble angrepet av en katt som han kjente godt. Katten angrep samme øye to ganger, og det ble både en rift på øyet og et skikkelig dypt stikksår.

Mange uker med antibiotikadråper før øyet roet seg. Selv etter vi sluttet å dryppe var øyet litt rødt og fuktig. I følge dyrlegen skyldes dette at traumet mot øyet var så stort at det ville ta tid før det ble normalt.

Nå, noen år senere, har han nedsatt syn på det aktuelle øyet, pluss at han begynner å få katarakt på det skadde øyet.

Veterinæren sa at han mest sannsynlig ville få senskader pga det dype stikket inn på øyet.

Han klarer seg fint med ett øye, men forsøker å unngå alle katter nå :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...