Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

:pinch: :sint_01:Gaaahhh blir så irritert på de kattene som er å sniker rundt i hagen vår! Vi har brukt tusenvis av kroner på å gjerde inn hagen vår så hundene får vært løse, men så kommer det inn katter selv om. Det er flere ganger jeg har hylt med hjertet i halsen når de har løpt etter katter før, og i mårres skjedde det igjen. Jeg slapp de ut på do når jeg stod opp og jeg ser i stuevinduet at de løper etter en katt som blir trengt opp i et hjørne ved gjerdet. Mer så jeg ikke for jeg løp ut i full fart og da hadde katten kommet seg unna og opp i et tre.

Jeg så når jeg kom inn at Nitro var rød i øyet. Halve pupillen var blodrød og sår oppe over øyelokket. Jeg ringte veterinæren og spurte hva som var best å gjøre og hun ville jeg skulle komme med han. 2 timer etter det hadde skjedd var jeg hos veterinæren og han fikk øyedråper og antibiotika. Det var veldig begrenset på hva hun kunne se/gjøre siden det er en liten kjellerklinikk langt ute på bygda. Men hun sa at vi skulle prøve dette en ukes tid.

Han er nå ganske hoven og rød. Men han har fått to runder dråper og fikk tabelett tidligerere i dag.

Jeg kjenner at jeg ikke er så bekymret, men vet jo at kattebitt/klor kan være alvorlig i øyeområdet.

Men jeg satser på at det skal gå bra! Noen som har opplevd lignende?

(vet ikke hvordan det gikk med katten, den satt i treet halve dagen før den forsvant, men tror det gikk bra)

Skrevet

Huff, kjempekjedelig med katteklor i øyet :hmm:

Har ikke hørt om så mange som har fått det tidligere, men jeg regner jo med at det kommer til å gå fint så lenge det ikke er dypt inn i øyet?

God bedring til Nitro :hug:

  • Like 1
Skrevet

Min brors hund fikk katteklor på øyet. Hun fikk øyedråper som hun tok i 10 eller 14 dager (husker ikke helt) og en eller annen slag seig guffe som også ble druppet i øyet. Husker ikke hva de ulike greie var, men noe var nok antibiotika. Hun ble helt fin igjen, selv om det så veldig ille ut i starten :)

  • Like 1
Skrevet

Det er bra å høre! Han er ganske hoven nå, men får se i morgen hvordan det ser ut. Det værste blir å få i den dråpen i øyet, alene, med en diger hund som ikke vil. :P Typisk at samboer skulle reise bort akkurat nå. Jeg får legge han på gulvet og sette meg oppå han. hehe.

Skrevet

Jeg måtte dryppe Troja, som hun heter de siste dagene. Hun er kjempepyse og ville heller ikke. Hun peip med en gang hun så flaska:p Heldigvis gjør hun som hun beskjed om, så var bare å beordrei sitt. Du får det nok til skal du se :) God bedring til voffen din!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har opplevd at hunden min fikk katteklor på øyet. Det var 1 cm langt, og såpass dypt at det bare var flaks øyet ikke ble punktert i følge dyrlegen. Det ble øyedråper i et par uker, og det grodde sabla fort! Synet holdt seg, og såret forsvant. Hvis man så veldig nøye etter kunne man se en bitteliten hvit strek på øyet i ettertid, men det var også alt.

Jeg husker at jeg synes det var veldig skummelt og leit hele greia, og alt som har med øyet å gjøre ser jo veldig stygt ut, men jeg tror det plagde meg mer enn det plagde hunden. Det går nok helt fint hos dere også!

Skrevet

Aiko har fått revna den hinna innerst mot øyekroken, så hun har en del som ligger litt løst ut på sjølve øyeballen. Hun fikk antibiotika i salveform vi skulle ha på øyet i en del dager, og har vært fin siden. (At vi måtte rulle henne inn i dyna og legge oss oppå henne for å få på den fordømrade salva trenger vi ikke snakke om... :whistle: )

  • Like 4
Skrevet

Bjørn fikk også et rift på øye da han var valp. Det var hovent, rant og øyet hadde begynt å bli hvitt. Han fikk fucitalmic øyedråper + smertestillende. Det er nesten helt bra nå, kun en hvit "stripe" igjen man ser hvis man kikker godt etter. Vi brukte fucitalmic to ganger daglig i 1 mnd, og nå skal han egentlig få det en gang daglig men det blir gjerne en gang i uka.. :P

Skrevet

Min eldste hund ble angrepet av en katt som han kjente godt. Katten angrep samme øye to ganger, og det ble både en rift på øyet og et skikkelig dypt stikksår.

Mange uker med antibiotikadråper før øyet roet seg. Selv etter vi sluttet å dryppe var øyet litt rødt og fuktig. I følge dyrlegen skyldes dette at traumet mot øyet var så stort at det ville ta tid før det ble normalt.

Nå, noen år senere, har han nedsatt syn på det aktuelle øyet, pluss at han begynner å få katarakt på det skadde øyet.

Veterinæren sa at han mest sannsynlig ville få senskader pga det dype stikket inn på øyet.

Han klarer seg fint med ett øye, men forsøker å unngå alle katter nå :heart:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...