Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

:pinch: :sint_01:Gaaahhh blir så irritert på de kattene som er å sniker rundt i hagen vår! Vi har brukt tusenvis av kroner på å gjerde inn hagen vår så hundene får vært løse, men så kommer det inn katter selv om. Det er flere ganger jeg har hylt med hjertet i halsen når de har løpt etter katter før, og i mårres skjedde det igjen. Jeg slapp de ut på do når jeg stod opp og jeg ser i stuevinduet at de løper etter en katt som blir trengt opp i et hjørne ved gjerdet. Mer så jeg ikke for jeg løp ut i full fart og da hadde katten kommet seg unna og opp i et tre.

Jeg så når jeg kom inn at Nitro var rød i øyet. Halve pupillen var blodrød og sår oppe over øyelokket. Jeg ringte veterinæren og spurte hva som var best å gjøre og hun ville jeg skulle komme med han. 2 timer etter det hadde skjedd var jeg hos veterinæren og han fikk øyedråper og antibiotika. Det var veldig begrenset på hva hun kunne se/gjøre siden det er en liten kjellerklinikk langt ute på bygda. Men hun sa at vi skulle prøve dette en ukes tid.

Han er nå ganske hoven og rød. Men han har fått to runder dråper og fikk tabelett tidligerere i dag.

Jeg kjenner at jeg ikke er så bekymret, men vet jo at kattebitt/klor kan være alvorlig i øyeområdet.

Men jeg satser på at det skal gå bra! Noen som har opplevd lignende?

(vet ikke hvordan det gikk med katten, den satt i treet halve dagen før den forsvant, men tror det gikk bra)

Skrevet

Huff, kjempekjedelig med katteklor i øyet :hmm:

Har ikke hørt om så mange som har fått det tidligere, men jeg regner jo med at det kommer til å gå fint så lenge det ikke er dypt inn i øyet?

God bedring til Nitro :hug:

  • Like 1
Skrevet

Min brors hund fikk katteklor på øyet. Hun fikk øyedråper som hun tok i 10 eller 14 dager (husker ikke helt) og en eller annen slag seig guffe som også ble druppet i øyet. Husker ikke hva de ulike greie var, men noe var nok antibiotika. Hun ble helt fin igjen, selv om det så veldig ille ut i starten :)

  • Like 1
Skrevet

Det er bra å høre! Han er ganske hoven nå, men får se i morgen hvordan det ser ut. Det værste blir å få i den dråpen i øyet, alene, med en diger hund som ikke vil. :P Typisk at samboer skulle reise bort akkurat nå. Jeg får legge han på gulvet og sette meg oppå han. hehe.

Skrevet

Jeg måtte dryppe Troja, som hun heter de siste dagene. Hun er kjempepyse og ville heller ikke. Hun peip med en gang hun så flaska:p Heldigvis gjør hun som hun beskjed om, så var bare å beordrei sitt. Du får det nok til skal du se :) God bedring til voffen din!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har opplevd at hunden min fikk katteklor på øyet. Det var 1 cm langt, og såpass dypt at det bare var flaks øyet ikke ble punktert i følge dyrlegen. Det ble øyedråper i et par uker, og det grodde sabla fort! Synet holdt seg, og såret forsvant. Hvis man så veldig nøye etter kunne man se en bitteliten hvit strek på øyet i ettertid, men det var også alt.

Jeg husker at jeg synes det var veldig skummelt og leit hele greia, og alt som har med øyet å gjøre ser jo veldig stygt ut, men jeg tror det plagde meg mer enn det plagde hunden. Det går nok helt fint hos dere også!

Skrevet

Aiko har fått revna den hinna innerst mot øyekroken, så hun har en del som ligger litt løst ut på sjølve øyeballen. Hun fikk antibiotika i salveform vi skulle ha på øyet i en del dager, og har vært fin siden. (At vi måtte rulle henne inn i dyna og legge oss oppå henne for å få på den fordømrade salva trenger vi ikke snakke om... :whistle: )

  • Like 4
Skrevet

Bjørn fikk også et rift på øye da han var valp. Det var hovent, rant og øyet hadde begynt å bli hvitt. Han fikk fucitalmic øyedråper + smertestillende. Det er nesten helt bra nå, kun en hvit "stripe" igjen man ser hvis man kikker godt etter. Vi brukte fucitalmic to ganger daglig i 1 mnd, og nå skal han egentlig få det en gang daglig men det blir gjerne en gang i uka.. :P

Skrevet

Min eldste hund ble angrepet av en katt som han kjente godt. Katten angrep samme øye to ganger, og det ble både en rift på øyet og et skikkelig dypt stikksår.

Mange uker med antibiotikadråper før øyet roet seg. Selv etter vi sluttet å dryppe var øyet litt rødt og fuktig. I følge dyrlegen skyldes dette at traumet mot øyet var så stort at det ville ta tid før det ble normalt.

Nå, noen år senere, har han nedsatt syn på det aktuelle øyet, pluss at han begynner å få katarakt på det skadde øyet.

Veterinæren sa at han mest sannsynlig ville få senskader pga det dype stikket inn på øyet.

Han klarer seg fint med ett øye, men forsøker å unngå alle katter nå :heart:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...