Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvordan trener dere inn stå under marsj? Det er jo en bronsemerkeøvelse, så da er det vel enkelt og sikkert derfor jeg ikke finner en tråd om dette fra før, men i hodet mitt synes jeg det er knotete å lære inn, og da blir det jo vanskelig da...

Vi har prøvd en metode som vi lærer på bronsemerkekurset vi går nå, men jeg synes det går litt smått, så jeg er ikke sikker på at det er den beste måten for oss. Også fikk vi en ny input på hvordan det kan gjøres på klikkerkurs i helga, og den skal vi jo prøve på, men jeg vil også gjerne ha input på hva dere gjør :)

Skrevet

Jeg lærte det inn ved å rygge med hunden foran meg. De aller fleste hunder vil stoppe en eller annen gang, og da er det bare å være rask og belønne. Jeg syns det funket best enten å kaste godbit rett til hunden, eller å ha godbit/leke liggende bak hunden som den får løpe til. Gjentar dette til hunden har forstått at det er å stoppe den får belønning for, og begynner deretter å legge på kommando. Når hunden stopper på kommando, begynner jeg å ta øvelsen inn i fotgående. Dette har fungert bra på mine hunder i alle fall :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg begynner med å lære dem å stoppe forran meg mens jeg gå sakte baklengs. Aller først fanger jeg frivillige stopper (de fleste hunde stopper litt etterhvert når du går sakte bakover med dem forran). Da belønner jeg direkte med en gang de stopper. Ganske kjapt krever jeg at de står litt og litt lengre før de får belønninga si (som jeg kaster til/bak dem). Jeg legger på kommando så snart de har forstått prinsippet om å stoppe og bli stående (altså, jeg legger på kommandoen før øvelsen er ferdig, tidligere enn klikkertrenere). Så øker jeg farta mi, fortsatt baklengs, øker tida de må stå stille (men belønner fortsatt stoppen innimellom) og hvor langt fra jeg går. Øker selvfølgelig ikke alle tre delene i samme økta, men gjør det parallelt. Når hunden kan stoppe på kommando og bli stående mens jeg går videre i normalt gangtempo, begynner jeg å gradvis snu meg så hunden går i en form for frivillig fot (på riktig side). Når jeg snur meg senker jeg i starten gangfarten min igjen. Når ståkommandoen sitter der også, så går jeg fot med kommando og kommanderer stå.

Skrevet

Har egentlig gjort akkurat slik som Snusmumrikken beskriver, det har fungert fint på min. I perioder hvor han har fått litt tripping i ståen har jeg gått tilbake til scratch. Han tok i alle fall den metoden innmari fort, så har ikke erfaring med andre metoder.

Skrevet

Nå prøvde jeg igjen, jeg synes vi har jobba ganske mye med dette i det siste, men uten at poletten har døtti ned. Det har liksom vært litt på "lykke og fromme". Men på klikkerkurset i helga ble vi forklart noe lignende du bruker @Snusmumrikk. Jeg trente litt på det på kurset i dag, bittelitt etter vi kom hjem, og en kombinasjon med å sette ned tempoet i FVF, så ser det ut som om det har gått opp et bittelite lys i hvert fall :) Så da krysser vi fingre for at det går seg til, eller så får vi starte mer på scratch igjen.

Takker og bukker alle mann :flowers:

Skrevet

Jeg dro stå under marsj rett fra fvf, jeg :lol:

Stoppet han litt med hånden foran snuten, klikket akkurat idet han stoppet. Han kunne stå og bli og rygge og stå fra før av, så det ble ganske enkelt for oss, tok det på et par-fire forsøk. Har i etterkant kastet ball så den smeller i marka akkurat når kommandoen kom for å få opp litt fart i momentet.

Kort forklart!

Skrevet

Ja, vi begynte med å stoppe rett fra fvf, med godbit foran for å stoppe, men da ble han så opphengt i godbiten så han fikk ikke med seg hva han faktisk gjorde. Men jeg tror det er mest meg som knoter altså, ikke bikkja. Sånn er det vel som oftest? ;) Håper det løsner nå!

Skrevet

Me trente masse stå først, klikk+kaste godbit når han stod, og så bevegde eg meg sakte bakover når han hadde skjønt at ståing var greia me dreiv med. Og då tilbydde han stå frivillig. Me har ikkje kome så veldig mykje lenger enn det, men det er fordi me ikkje har øvd. :D Edit: la til litt.

Skrevet

Ja, vi begynte med å stoppe rett fra fvf, med godbit foran for å stoppe, men da ble han så opphengt i godbiten så han fikk ikke med seg hva han faktisk gjorde. Men jeg tror det er mest meg som knoter altså, ikke bikkja. Sånn er det vel som oftest? ;) Håper det løsner nå!

Ulempen med denne metoden er jo at du lærer inn øvelsen med en hjelper du senere må fjerne, og som du selv har erfart, blir det ofte vanskeligere for dem å forstå hva de får belønning for. :)

Skrevet

Ja, det er det jeg har savna. Når han ikke må ta eget initiativ og tenke ut den rette løsningen, så er han heller ikke bevisst hva han gjør. Og når jeg da har prøvd uten godbit, men bare med hånda, leter han etter godbiten.... Men får håpe det går bedre nå. Virker sånn :)

Skrevet

Jeg lærer alltid hundene mine stå, ikke frys :)

Dvs før jeg lærer de stå under marsj skal de har en forståelse for at stå betyr akkurat det "stå på alle 4 bena". På lik linje som jeg vil ha en forståelse for sitt og ligg før jeg gjør det under marsj eller lignene.

Mange går i fellen å lære hunden en "frys" framfor å lære de hva faktisk stå betyr og er. Men da sliter man gjerne senere i program.

Selv gikk jeg så langt som å lære hunden min at stå betydde "hopp på 4 strake bein og plant bena" Da fikk jeg en veldig momentant stå i øvelsene.

Skrevet

Jeg lærer alltid hundene mine stå, ikke frys :)

Dvs før jeg lærer de stå under marsj skal de har en forståelse for at stå betyr akkurat det "stå på alle 4 bena". På lik linje som jeg vil ha en forståelse for sitt og ligg før jeg gjør det under marsj eller lignene.

Mange går i fellen å lære hunden en "frys" framfor å lære de hva faktisk stå betyr og er. Men da sliter man gjerne senere i program.

Selv gikk jeg så langt som å lære hunden min at stå betydde "hopp på 4 strake bein og plant bena" Da fikk jeg en veldig momentant stå i øvelsene.

Høres ut som om jeg har gjort noe lignenede, men det var ikke "the klikkerway" da :)

Skrevet

Høres ut som om jeg har gjort noe lignenede, men det var ikke "the klikkerway" da :)

Jeg klikket det fram :)

  • 2 weeks later...
Skrevet
Jeg har en sånn som ikke skjønner det helt, så vi knoter mye med det. Har prøvd flere metoder, m.a.o. ;) For det som ofte er knøvlete i tillegg til å få en stå, er jo å kunne gå bak hunden uten at den snur seg! (I alle fall er det et av våre problem).
Det som fungerer best for oss er avstandsbelønning. Nå i det siste, når vi tok opp LP-treninga igjen, så har jeg brukt å ha en stor, fin plastboks (type isboks på 1 liter, men man kan jo bruke alt som er synlig) som jeg slenger 4-5 godbiter i. Om man har en hund som er veldig glad i godis og action trenger man nok ikke så mange, jeg har den kresne typen som trenger mye belønning, spesielt i innlæring.
Det jeg da gjør er at jeg går fvf FRA boksen, gjør helomvending, går litt tilbake (helst et stykke fra boksen, siden jeg har en rase som synes det beste i verden er å løpe), sier stå (nå har vi lært inn den, men den sitter ikke helt, og må læres inn på nytt, skal jeg innrømme), når hun da står, så går jeg fra henne, venter, går tilbake, og siden hun vet at belønninga kommer i den retninga hun allerede står vendt mot, så snur hun seg ikke etter meg. Når jeg da kommer opp på siden av henne og har stått der noen sekunder sier jeg "vær så god", også fyker hun for å hente godsakene. For hennes del er det morsomste å oppnå nærmest toppfart før hun kan stupe ned i boksen, så avstandsbelønninga funker fint på den :)
  • Like 1
Skrevet

Jeg har lært henne dekk, stå og sitt fra begynnelsen av med klikker. Hun kunne ordene og hva det betydde. Så begynte jeg med fvf og hun stod men snudde seg når jeg gikk bak henne. Begynte så med å bruke omvendt lokking og nå står hun hele øvelsen.

  • Like 1
Skrevet

Og jeg som trodde vi var på vei framover med denna... Men neida! Vi har vært på trening i dag, og det er helt tydelig at det er absolutt null og niks forståelse for kommandoen stå. På den "gode gamle måten" som vi har øvd inn hjemme, med armer og ben i alle kanter omtrent, så står han. Og når han først står, så står han! Absolutt!

Men, jeg har da en liten million hjelpere som jeg må fjerne og det har tatt så lang tid å komme dit vi er nå, så skal jeg fjerne en og hen hjelper så kan vi ikke stå under marsj før bikkja er 10... Så nå skal jeg prøve ny metode, den flere har tipset om over her, belønne frivillig stå mens jeg går baklengs osv. Vi skal liksom ta bronsemerke om to uker, men vi får nå se da ;) Alt det andre sitter veldig bra, så vi får krysse fingrene!

Skrevet

Hva om du prøver å ha avstandsbelønning BAK ham når du sier stå? Bruk gjerne en godbit eller ball som du kaster over hodet hans for å få ham til å stå i starten, ganske snart "kaster" du uten å ha godbit/ball, og roser masse + gir frisignal til avstandsbelønninga om han stopper. Han kommer nok til å trenge noen ganger på å skjønne HVA du roser for, men når han har skjønt det kan du gradvis droppe kastearma (bruk bare venstre håndledd når du kaster, mindre å få vekk).

Min stoppa ikke, så jeg måtte hoppe og si STÅÅÅÅÅ! med håndflater og alt, og da stoppa hun laaaangsomt :P Men det ordna seg på et vis (gudene vet hva som egentlig fungerte, nå står hun bare jeg sier "stå!" på rett måte...)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...