Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie vs Border collie


AnkiogBonita
 Share

Recommended Posts

Border collie er en såpass varierende rase (veldig mye ulike individer og linjer) at det er vanskelig å si noe generelt om rasen. Ift det jeg har sett av rasene i treningssammenheng (konkurranselydighet) så har de korthårede colliene vært konsentrerte, men veldig rolige (treige) og litt vanskelige å regulere intensiteten. Har sett mye ulike langhårde - noen arbeidsskinn uten grenser og andre veldig forsiktige og rolige. Innen border collie finner man alt dette, men stort sett ser jeg de som enklere hunder å regulere intensiteten på (da mener jeg at de lettere lar seg gire opp/roes ned). I det store og hele er det veldig stor forskjell på collie og border collie på alle måter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei border collie tispe på snart 11 år, og er egentlig helfrelst når det kommer til border collie.

Er i tankeboksen ang hund nr 2, og har vært det lenge. Men da hatt fokus på toller, sheltie eller ny bc. Men har fått sansen for collie, og lurer litt på hvordan det er å ha en collie i hverdagen.

Skal ha bc igjen, men å prøve ny rase frister veldig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har BC og passer ofte (langhårs)Collien til min søster. Han er en rolig, tålmodig og forsiktig fyr, litt engstelig av seg. Han er f.eks. redd for trapper og glatte gulv (veldig praktisk....). Han kan ikke sammenlignes med en BC. Men igjen - kun ett individ og der begrenses min erfaring.

Vakker er han dog. Himmel :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg liten erfaring med collien (korthåret) men litt har jeg da skaffet meg de siste månedene med egen (og årene med sikling). Sammenlignet med det meste jeg ser av BC så er min seigere og litt vanskeligere å motivere. Han gir lettere opp, men er også en liten bebis på 7mnd som snart skal inn i puberteten. Han er en særdeles rolig hund, skapper veldig godt av hjemme, selv når det har vært noen rolige uker (som da jeg brakk foten før jul). Sånn før det hørtes ut som om jeg beskriver en lat sofahund. Han er vært trenbar, bare ikke like intens som en (i mine øyne) typisk BC.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har BC og passer ofte (langhårs)Collien til min søster. Han er en rolig, tålmodig og forsiktig fyr, litt engstelig av seg. Han er f.eks. redd for trapper og glatte gulv (veldig praktisk....). Han kan ikke sammenlignes med en BC. Men igjen - kun ett individ og der begrenses min erfaring.

Vakker er han dog. Himmel :wub:

Heldigvis er det ikke noe problem å finne individer som ikke har dette, om man er litt nøye på oppdretter og linjevalg.

Jeg synes det er ganske forskjellige raser, kort og lang er selvsagt nærmere hverandre men har endel forskjeller også. Jeg kunne feks aldri ha tenkt meg å bodd med BC fordi de blir for intense for meg, og synes mine har mer enn nok i seg av det jeg ønsker siden jeg ikke har noe planer om konkurranse på høyere nivå, det er og forblir en hobby og jeg liker og trene. Tror jeg hadde irritert meg grønn over deres væremåte rett og slett.

Nå er jo Tetris vært usedvanlig rolig @SiriEveline , både mine korte og de lange lar seg motivere veldig lett med både mat og leke og utrolig lett å motivere opp i fart, men de holder ikke ut på samme måte og har ikke det ekstra giret som BC'n har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er nok mye mer drifter i en BC enn i collien, jevnt over, selv om du vil finne individforskjeller innen begge raser. Der er noen som konkurerer med collie i høyere klasser, men langt flere med BC.
Collien gjeter ikke like intenst etter feks joggere og biler osv ute, selv om jeg nå har to der jeg må trene bort tendensen til å ville nappe meg i leggen når jeg slår over til joggetempo ute. Den ene av mine (den langpelsede) har også ganske tydelige gjeterinstinkter som kommer frem feks under lek med andre hunder. Hun er også mye mer stressbar og urolig enn både den andre korthårs-collien jeg har nå og den jeg hadde. De to sistnevnte er/var rolige individer innen dørs, har av-knapp jeg styrer uten problem, og er veldig fører-orienterte. Og den kortisen jeg har nå har mye energi og stor utholdenhet, energi og arbeidslyst, men er likevel utrolig lett å styre.Hun var nok ene ytterdelen av det kullet på 10 som hun kom fra (de to jeg har nå er søstre til @SiriEveline ´s hund), så der vil variere også innen kull hva hvor intense de er. Min Bia er nok mye mer intens og energisk enn Tetris.

Selv føler jeg at BC blir for intenst for min del, og jeg orker ikke skulle bruke tid på å legge lokk på egenskaper/drifter jeg ikke ønsker eksponert i hverdagen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo Tetris vært usedvanlig rolig @SiriEveline , både mine korte og de lange lar seg motivere veldig lett med både mat og leke og utrolig lett å motivere opp i fart, men de holder ikke ut på samme måte og har ikke det ekstra giret som BC'n har.

Jeg sammenlignet han med den typiske BC'en jeg møter på treninger, han er jo ikke seig eller vanskelig å motivere i forhold til f.eks. de ridgebackene jeg har vært borti.

Du har jo selv sett arbeidslysten hans som jeg absolutt føler er godt tilstede, men han detter nok litt raskere ut. I tillegg er han ung, og mye kommer nok i modningsprosessen.

Selv passer det meg utmerket med en hund jeg klarer å følge med i svingene til, en BC har jeg følelsen av at jeg alltid hadde hengt flere skritt bak. Jeg tror også at jeg har fått mer enn nok arbeidslyst i ham, og jeg har trua på at han kan bli godkjent redningshund (tiden vil vise).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...