Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulykkelige hunder


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Sansa har vært på juleferie i 2 måneder mes vi ha pusset opp her hjemme. Hun har alltid vært en skikkelig gladhund med mye energi og morsomme sprell.

Nå er hun mer stille, gjør ikke så mye ut av seg osv. Hun ser rett og slett litt ulykkelig ut :( Nå har jo menneskebarnet blitt større og kommer seg fram over alt osv. Dette gjør jo at vi må passe litt ekstra på siden ungen og hunden stadig oppsøker hverandre. Jeg prøver å være bevisst på å fjerne ungen og ikke alltid bortvise Sansa. Jeg som tenkte at jeg aldri skulle bli en av dem som omplasserer hunden sin fordi de får barn.

Det gnager på meg at hun ser så trist ut. Jeg føler at hun kanskje burde bo hos noen andre hvor hun får deres fulle oppmerksomhet og får utfolde seg som hun vil :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kan ikke bare ha blitt voksen da?

Om hun har en litt kjip periode nå så tror jeg det uansett vil rette seg når hun og babyen får mer glede av hverandre.

Liker hun drakamp? Barn vs hund i drakamp er ofte en suksess. Ball-lek og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 19 måneder og har ikke hatt løpetid enda. Hun er i tillegg til lubben til tross for slankefor og daglige løpetider med svigersøster da hun var på ferie der. Kanksje jeg rett og slett bør ta henne med til legen for en helsjekk.

Jeg synes det er kjempetrist å se at hun er så fjern. Hun tar ikke initiativ til noen ting. Hun logrer litt på tur om jeg drar fram godis og gir henne enkle kommandoer. Hun elsket drakamper med oss og babyen før, men nå drar hun et par ganger før hun bare går bort og legger seg. Hele gnisten er liksom borte. Hadde hun vært gammel så hadde jeg trodd at hun hadde blitt mett av dage og vurdert avlivning for det virker som om livskvaliteten er så lav :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/17/2014 at 9:08 PM, Fillerya skrev:

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Hun holder ikke lenger noe til i Sandvika, men i Slemmestad sentrum, som jeg enda tviholder på selvom jeg har flyttet. Marie Molberg, Dyrlege Håkon Øverland & co.

Virkelig ikke ute etter penger, mange ganger jeg har vært litt hysterisk og hun bare har bedt meg vente eller sagt at det er unødvendig å bruke penger på, utrolig flink på håndtering samt kunnskapsrik.

Håper det finnes en naturlig forklaring på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

En liten oppdatering. Hun fikk første løpetid for ca to uker siden, så noe av adferden kan jo ha hatt sammenheng med dette. Vi har hatt besøk av svigersøster noen dager og da lyste Sansa opp som en sol og var tilbake til sitt gamle jeg minuttet etter at hun kom inn døra. Derfor tror vi at hjemmesituasjonen vår ikke er helt optimal for henne :(

Svigersøster har tatt med seg Sansa hjem og rapporterer at hun er samme gamle-happy-go-lucky der nå. Svigers skal tenke på om de har lyst til å overta henne permanent, men siden de har en hund fra før av (det kan bli mye med to hunder, de går fint overens) og siden svigersøster skal flytte ut til høsten er det ikke sikkert at de vil. Jeg håper virkelig at de har lyst til å ha Sansa, for å gi henne bort og aldri omgås henne igjen vil være fryktelig trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/20/2014 at 12:00 AM, Raksha skrev:

Ååååh :hug: Var jo ikke dette vi ville lese da... TulleSansa :hug: Håper veldig at svigers kan overta, kanskje dere kan få henne hjem igjen når ting er litt mer som hun trenger det?

Ja, men en sånn løsning så er det jo en mulighet for å få henne tilbake. Vi har uansett garantert dem at vi skal passe Sansa når de skal bort og på ferie og slike ting :)

  På 3/20/2014 at 8:00 AM, MegaMarie skrev:

Er det mulig at hun ikke helt trives med barnet?

Utrolig lei situasjon :(

Jeg vet ikke. Hun fotfølger barnet. Krabber ungen til kjøkkenet, så følger Sansa med. Hun legger seg alltid i nærheten av der barnet er, gjerne inntil. Dersom barnet blir for voldsomt, legger hun seg i et annet rom/langt unna og får være i fred.

Det blir jo mindre fokus på Sansa nå som vi har barn, og hun får ikke herje rundt som hun gjorde da hun var yngre. Jeg har lagt merke til at hun er mer glad på tur når det bare er oss to og vi ikke har med vogna. Da får hun jo mer oppmerksomhet og vi trener litt enkle øvelser og sånt. Det blir fort litt mye masing på Sansa når vi går tur med vogn. Hun går foran vogna, surrer seg rundt vogna, drar for mye til siden. Vi må stoppe ofte for å ordne med ungen osv. For meg virker hun rett og slett litt ulykkelig.

Skulle ønske vi hadde hus med hage. Da kunne hun vært mye ute og så kunne turene vært kvalitetstid med bare oss. Når hun er hos svigers elsker hun å ligge ute på trappa og hun vil være mer ute enn inne. Det er lettere å bare gå ut og aktivisere henne uten å måtte ta med ungen.

Det som er så leit er at jeg ser at både ungen og Sansa har en enorm glede av hverandre, det er vi som ikke strekker til og klarer å fylle begges behov. Derfor håper jeg virkelig at Sansa ikke forsvinner helt ut av livene våre, for jeg tror faktisk ikke vi kommer til å ha hund igjen :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...