Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennelhoste og smitte.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

En av hundene mine har fått kennelhoste. Hva gjør jeg da med de andre hundene? Kan hundene som ikke har fått det være ute og å gå tur? Er redd for smitte til andre hunder. Eller må alle hundene holdes inne i karantene i to ukers tid? Må da alle hundene holdes borte fra hundekurs da en av hundene er midt i ett hundekurs periode akkurat nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan smittes kennelhoste? Kan det smittes uten nærkontakt og en meter mellom hundene som feks. når vi går tur på hver vår side av veien i ett byggefelt? Vi går ikke på tur med den hunden som har kennelhoste men har flere hunder uten kennelhoste.

Hvor lenge er det sjanse på at andre kan bli smittet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å få kennelhoste på mine hunder,vet at jeg klappet/hilste på en hund som var smittet (men uten symptomer på det tidspunktet),og gikk inn og klappet/koste på mine egne hunder. Altså mine hunder var ikke borti hunden som var smittebærende..

Så det smitter dessverre fort.

Jeg holdt vel mine borte fra andre hunder i 2-3 uker,og var nøye med å ikke ta på/la andres hunder lukte på meg/hendene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med det å gå turer med andre hunder jeg har som ikke har fått kennelhoste? Eller må jeg la være å gå tur i to-tre uker med alle hundene? Problemet er da hvis en av de andre hundene mine også får kennelhoste så blir det først to uker inne også to uker inne til og da blir det en måned uten tur. Hva om da den tredje hunden får kennelhoste også etter det og da blir det seks uker helt i karantene inne? Jeg lar selvfølgelig ingen hunder hilse på hundene mine eller klapper noen men hvis jeg går turer så er det stor sannsynlighet at jeg må passere andre fremmende hunder når vi går på hver vår side av veien på ett boligstrøk. Kan hunder smittes da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Nå har hund (1) hatt kennelhoste i en uke. Hund (2) og hund (3) har vært i karantene og ikke hilst på andre hunder. Hvor lenge kan Hund (2) og hund (3) være smittefarlige? Hvor lang tid tar det til jeg er garantert at ikke hund (2) og hund (3) kan få kennelhoste selv?

Hund (1) lar jeg ikke være ute eller hilse på andre før tidligst en uke etter siste hosteanfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.nordstrand-dyreklinikk.no/aktuelt/53

Ifølge ovenstående link,er inkubasjonstiden 3 til 10 dager (tiden det tar fra smitte til utbrudd av sykdom).

Noen mener sykdommen varer i 1-2 uker,andre 2-3 uker.

Uansett så mener jeg at siden det smitter så fort som det gjør,så er det bedre med en ekstra uke med forsiktighet,enn å utsette andres hunder for smitte.

Du vet nemlig ikke om en av hundene du møter evt har nedsatt immunforsvar...

Så heller en uke for mye,enn den ene for lite :)

Og selv om hund 2 og 3 ikke er syke,så kan de allikevel være smittebærende.

Så behandle dem som syke,du. Det ville ihvertfall jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...