Erfaringer med Cocker spaniel?

[Nilia]

Hei

Noen med erfaring med Cocker Spaniel som kan fortelle meg litt erfaringe med rasen?
Har hatt papillon i en del år, og har nå en papillontispe som blir 9 år til sommeren nå. og har tidligere hatt Flatcoated retriever.
Vi har alltid hatt 2 eller 3 hunder i hus, og nå etter vi dessverre måtte ta farvel med papillonhannen vår i fjor høst, så er det et stort savn og litt tomt. Og jeg leker litt med tanken på en hund til igjen etter hvert. Jeg har ikke lyst på miniatyrhund,denne gangen, men en mellomstor hund, og jeg har alltid hatt sansen for Cocker spaniel (Engelsk Cocker da). Jeg har fått et godt inntrykk av gemyttet deres sånn jevnt over. Jeg tror også denne rasen har et aktivitetsnivå som passer meg/oss veldig godt,er veldig glad i å gå i skog og mark når vi har mulighet. Men jeg lurer litt på hvordan det er med cockeren sånn helsemessig?
For en del år siden opplevde vi å miste retriveren vår pga magedreining, noe jeg håper jeg aldri vil måtte oppleve igjen. Og jeg ser også etter en rase som ikke er noe spesielt plaget med luftrørskollaps, slik mange miniatyrhunder er (bl.a vår papillon).

Blir veldig glad for svar og innspill

[Annik]

Jeg vokste opp med cocker spaniel i hus(og det er den eneste rasen jeg har hatt mer enn et individ av), og jeg vil påstå at enkleste måte å beskrive de på er happy, go lucky! Men det er en del variasjoner i linjene og jeg har hørt om flere cocker spaniel'er som har slitt med ressursforsvar. Dette er kanskje noe man burde ha i tankene?

Helsemessig er det vel ørene som kan bli det største problemet med tanke på det våte været vi har i Norge, så ørebetennelse forekommer hos rasen.

[Chako]

  På 2/10/2014 at 10:15 PM, Nilia skrev:

Hei

Noen med erfaring med Cocker Spaniel som kan fortelle meg litt erfaringe med rasen?

Har hatt papillon i en del år, og har nå en papillontispe som blir 9 år til sommeren nå. og har tidligere hatt Flatcoated retriever.

Vi har alltid hatt 2 eller 3 hunder i hus, og nå etter vi dessverre måtte ta farvel med papillonhannen vår i fjor høst, så er det et stort savn og litt tomt. Og jeg leker litt med tanken på en hund til igjen etter hvert. Jeg har ikke lyst på miniatyrhund,denne gangen, men en mellomstor hund, og jeg har alltid hatt sansen for Cocker spaniel (Engelsk Cocker da). Jeg har fått et godt inntrykk av gemyttet deres sånn jevnt over. Jeg tror også denne rasen har et aktivitetsnivå som passer meg/oss veldig godt,er veldig glad i å gå i skog og mark når vi har mulighet. Men jeg lurer litt på hvordan det er med cockeren sånn helsemessig?

For en del år siden opplevde vi å miste retriveren vår pga magedreining, noe jeg håper jeg aldri vil måtte oppleve igjen. Og jeg ser også etter en rase som ikke er noe spesielt plaget med luftrørskollaps, slik mange miniatyrhunder er (bl.a vår papillon).

Blir veldig glad for svar og innspill

Nå har jeg ikke noen egen erfaring med rasen, men har ei venninne som har cocker. Cocker er ensbetydende med lykke, de har en hale som logrer konstant. De er veldig happy hunder som ble skrevet over her. Det eneste jeg vet om av problemer med gemytt er ressursforsvar såkalt cockeraggresjon som noen linjer sliter med. Jeg tror det har blitt bedre den siste tiden, men viktig å være nøye med valg av oppdretter slik jeg har forstått. I tillegg til ører vet jeg at det kan forekomme problemer med øyne.

[Nilia]

Tusen takk for svar dere
Har også hørt om cockeragressjon og dette med øre og øyne. Er nok viktig å være nøye med oppdretter ja, som med andre raser hehe.
Veldig kjekt å høre at de er happy go lucky som dere skriver, er sånn jeg har fått litt inntrykk av jeg også Absolutt sansen for rasen, så vi får se fremover

[SandyEyeCandy]

Jeg har ei venninne som har gått fra dvergsnuser til cocker (og som har en fransk bulldog fra før), og hun virker kjempefornøyd og har både fått en superlykkelig hund og en hund kan trene akkurat hva hun vil med. Hun har bruker her inne, så jeg skal be henne ta en titt på tråden din.

[May-Iren Nordnes]

Hei!

Det er altså jeg som er venninnen som @SandyEyeCandy refererer til

Jeg kjenner en del cockere og ca. 50% av disse har ressursforsvar ift. mat i varierende grad. Rasen er svært matglad (på grensen til "sykelig", så det er nok noe av grunnen). Men dette er det jo bare å utnytte til sin fordel i trening Pass på vekta, de kan ha lett for å legge på seg! Min hund, Sirius Black (jepp, en helsvart cocker på 9 måneder ), har overhodet ikke vist noen tegn til ressursforsvar heldigvis. Men jeg er obs på det og behandler alle hunder som om de har det for å unngå og forebygge. Dvergschnauzeren min hadde ressursforsvar ovenfor andre hunder, men ikke mennesker. Bytt, bytt, bytt! Jeg tar aldri noe fra hundene uten å bytte med noe godt eller bedre, med mindre det er farlig for hunden.

Hengende øyne/tunge øyelokk kan være et problem på rasen, det samme med ørebetennelser og noe allergi. Sirius har superfine øyne som overhodet ikke henger, noe jeg er veldig glad for Jeg passer på å klippe inni ørene ofte og holde de lette slik at de får nok luft og tørke de skikkelig inni når han er våt.

Også var det pelsstellet...til tross for at jeg har hatt dvergschnauzer, så hater jeg pelsstell som pesten. Før satte jeg bort pelsstellet, men denne gangen gjør jeg det selv. Jeg har gått på kurs og investert i skikkelig utstyr (trimmebord, sakser, børster, shampo osv.) Jeg børster han skikkelig ca. 2-3 ganger pr. uke og klipper han faktisk annenhver helg litt og litt siden jeg ikke gidder lange seanser. Det finnes mange folk som gjør det for deg også, men det ER mye pelsstell på en cocker uansett, og de svarte har mest pels Jo lysere cocker, jo mindre pels. Selv om du evt. setter bort pelsstellet til andre er det fortsatt veldig mye jobb. De skal klippes, barberes og nappes (ryggpelsen skal ALDRI klippes da den blir ødelagt. Der skal det nappes). I tillegg til dette røyter de også litt. Pelsen vokser som ugress, det er nesten så den vokser mens du ser på Viktig å være klar over! Jeg har dog blitt litt mer fan av pelsstell enn jeg var, nå er det nesten litt koselig (siden jeg tar litt og litt). Venn hunden til å stå på trimmebord og bli håndtert med en gang du får den Jeg holder fanene på beina litt kortere enn utstillingsklippen fordi vi er i skogen hver dag. Snøballer i pelsen er et problem. Jeg har skaffet rasen på tross av pelsstellet. Vurderte den tidligere, men droppet det den gangen pga. pelsen. Denne gangen gav jeg det en sjanse siden alt annet matcher og jeg har ikke angret et sekund!

Dette var det negative, NÅ kommer det positive:

Rasen er helt fantastisk! Happy-go lucky hunder (jeg ville ha en sosial rase som passer til frallen også, og her har jeg skutt blink!), praktisk størrelse (ikke for stor og ikke for liten), sosial uten å tippe over, halen logrer hele døgnet, super AV-knapp inne og veldig PÅ på trening, super til spor, kløv og lydighet (det er det jeg driver med, han skal bli konkurransehunden i flokken), smart, treningsvillig, lett å belønne med lek og mat, går fint overens med hunder, folk og barn (jeg jobber som pedagogisk leder i en barnehage i Oslo med nesten utelukkende flerkulturelle barn hvor mange er redd for hunder. Sirius har vært med i et prosjekt i barnehagen hvor han har kurert opptil flere barn for hundeskrekk og blitt hele barnehagens maskot som de spør etter hver dag. Denne hunden er et unikum med barn, altså! ) , vakker, hardfør (elsker all slags vær!), holder seg i nærheten når han er løs. Lista er lang og det er ikke uten grunn at rasen er såpass populær som den er

"Cocker rage" kan forekomme på enkelte linjer og mest på de røde, men dette er sjeldent (det er bevisst jobbet med siden 90-tallet).

Om jeg anbefaler rasen? JAAAAA! Det er det beste rasevalget jeg noen gang har tatt, og for første gang føler jeg at jeg har funnet rasen i mitt hjerte

[Nilia]

tusen tusen takk for svar!! Og så herlige bilder!!

For meg høres det ut som det er mer positivt med rasen enn negativt iallefall ut i fra hva jeg ser på som negativ og positivt Pelsstell skremmer ikke meg heldigvis hihi, bortsett fra napping, det har jeg aldri prøvd før.
Jeg kunne tenkt meg å startet med LP/lydighet igjen, vi drev med det når vi hadde flatcoated retriever. Snuste også litt på sportrening, og syntes det virket spennende. Men aller mest savner jeg nok en god og glad turkompis. Etter vi mistet hannhunden vår (papillon) så har det ikke vært så kjekt *sukk*. Papillontispa vår er ikke så innmari glad i å gå tur i drittvær og iallefall ikke hvis hun blir våt hehe. hun er litt fisefin, noe hannhunden vår ikke var hehe han var en skikkelig turhund som elsket skog og mark. Og nå begynner også tispa også dra litt på årene, men det virker som om hun savner en hund til i huset egentlig.

Har tidligere hatt en hund som viste tegn til ressursforsvar på mat og slike ting men dette fikk vi jobbet med, og hunden hadde ikke det etter hvert
Men jeg tenker det er viktig å være nøye med oppdretter, ser etter en oppdretter som er opptatt av god helse og gemytt på sine hunder. Jeg har det ikke travelt med å skaffe hund, så kan bruke god tid på det

Gode råd tas i mot med takk