-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Tok bilder i dag, med tanke pÄ dagboken, og innsÄ at det ikke er noe nytt Ä melde, utover ny frisyre. SpanielÞrene mÄtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang  -
NÄr du ber om en Þvelse eller tar en strafferunde sÄ belÞnner du bjeffingen med at det skjer noe. SÄ det beste er at det ikke skjer noe. Hva med Ä prÞve konsekvent time-out i bilen? Eller lÊr Ä bjeffe pÄ kommando og stoppe Ä bjeffe pÄ kommando. Om du ber han om Ä slutte Ä bjeffe sÄ husk Ä tell til tre fÞr du belÞnner, ellers belÞnner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belÞnning for bjeff. -
Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbĂ„ndet) og tatt en pĂ„ stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi stĂ„r i hvil, hvor han skuespiller avslappet for Ă„ komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Ăker bare i stress. Bedt om Ăžvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og sĂ„ belĂžnnet det med en leke for Ă„ gi ham litt godfĂžlelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for Ă„ fĂ„ meg til Ă„ utfĂžre den adferden. Avledet med Ă„ ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i Ăžyeblikket vi gjĂžr det. Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. GĂ„r opp i stress fordi han blir sĂ„ret og synes jeg er urettferdig. Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig Ă„ velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med Ă„ slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet nĂ„r jeg forstĂ„r/synes at han bjeffer av sĂ„kalte legitime Ă„rsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det. Â
-
Motviljen mot utgangsstilling fremstÄr som dÞd, men puberteten truer i horisonten, sÄ utsteder ingen dÞdsattest ennÄ. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! à fÄ utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nÞling akkompagnert av et oppgitt sukk fÞr han kommer inn, nÄr han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden. Vi har en god periode ..sÄ god at noe fokus nÄ er over pÄ mindre viktige ting som sportsÞvelser. FÞrste sitt under innkalling serverte Eddis i forrigÄrs, pÄ fÞrste forsÞk. Det var et nydelig Þyeblikk. Flere repetisjoner med stÄ under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine Þyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utfÞrelsen vÄr, fordi mestringsfÞlelsen fra Ä tro vi er flinke er hva som driver oss. MestringsfÞlelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus pÄ hva som er feil medfÞrer frustrasjoner, uteblivende mestring, dÄrlig stemning, dÄrlig samspill og Þdelegger relasjonen - og hva er da poenget med Ä ha og trene hund? Sitt begynte bli upÄlitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt Ä vÊre begeistret. Bare forventet Ä fÄ sitt pÄ cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er. Av utfordringer vi nÄ har - skjÞnt det fÞles som et hÄn Ä bruke det ordet om vansker med Þvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer: Spin - ogsÄ kjent som snurr rundt. Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger hÄndsignal. Kommer konsekvent lÞpende inn for Ä gjÞre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-pÄ-stedet hÄndsignal, som har vÊrt en nÞkkel til flere andre Þvelser har forelÞpig ikke hjulpet.  'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer fÞrst. Verken ordet eller hÄndsignal gir ham noe forstÄelig hint. Her mÄ det spinnes fÞr det kan twirles. SÄnn er loven. Hva som mÄ til for Ä fÄ en lovendring - det blir spennende Ä finne ut av. Punkt 1 og 3 gÄr seg sikkert til med mer trening, men pÄ punkt 2 er jeg helt blank forelÞpig. Ingen ideer om hvordan lÞse det der. Heldigvis opplever Edeward en glede i Þvelsene som ikke bare handler om belÞnningene. Han LIKER Ä spinne og twirle og rygge og gÄ mellom beina mine og sendes frem til target og sÄnt. Det er noe Ä gjÞre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gÄ fot ogsÄ er i ferd med Ä kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan dÞyve eksistensiell angst og kjedsomhet med. Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre sÄ. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
-
Jeg ser ingen skam med Ă„ slite med Ă„ trene gĂ„ pent i bĂ„nd. Noe av det vanskeligste Ă„ fĂ„ en hund stabil pĂ„. Ikke mĂ„l deg mot de som har fĂ„tt det til eller la noen andre fĂ„ demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund. Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig fĂžrerorientert hund, sĂ„ hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som Ă„ komme fremover. Den jeg har nĂ„ kan ikke bare gĂ„. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de mĂ„ gis fortlĂžpende sĂ„ han ikke rekker Ă„ kjede seg. BelĂžnning med lek er bedre enn mat pĂ„ min. EnerginivĂ„et er hĂžyt, det blir mye stresshormoner nĂ„r sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utlĂžser endorfiner, som kontrer kortisol. FĂ„r ikke samme effekten av Ă„ belĂžnne med mat, det risikerer jeg at stresset bare Ăžker, dersom maten er av hĂžy verdi. Min girer seg opp i forkant nĂ„r han vet vi skal ut pĂ„ tur, noe som resulterer i outbursts nĂ„r vi kommer ut. Ă leke litt fĂžr vi gĂ„r avgĂ„rde, slippe ut litt damp pĂ„ en kontrollert mĂ„te, det har en beroligende effekt. At enkelte fnyser av verktĂžy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktĂžyene pĂ„ sosiale medier, men de lever jo ogsĂ„ av kunder som trenger hjelp med gĂ„ pent i bĂ„nd trening, sĂ„ det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbĂ„nd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade pĂ„ strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbĂ„nd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder bĂ„ndet, noe som aldri skjer i selen. Jeg har begynt trene min pĂ„ Ă„ gĂ„ med grime fordi han nĂŠrmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre fĂžre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljĂžer. Grime kan brukes i bymiljĂž, hvor han ikke bykser, men sĂ„ har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tĂžr bruke grime fĂžr byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbĂ„nd. OgsĂ„: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg pĂ„ hjernen og lite mottakelig for ny lĂŠring, glemmer ting den kan, selektiv hĂžrsel, lett distrahert, nysgjerrig sĂžkende pĂ„ omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, nĂ„r mer moden.Â
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.