Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunden Akira


linesuhr
 Share

Recommended Posts

Sist lørdag hentet jeg og min samboer @MariusJ hjem denne søte jenta for å ha på prøve i noen dager. Hun heter Akira og er en 2 år gammel blanding av Rottweiler/Svensk Lapphund og Rottweiler/Border Collie.

post-12905-0-35109600-1392036126.jpg

post-12905-0-28978900-1392036139.jpg

Vi bestemte ganske raskt, hun var kommet for å bli :ahappy: Hun er den perfekte hunden for oss, som både går og løper ganske ofte i fjellet.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så pen hun er! Synes hun så ganske liten ut (hvertfall på første bildet) for å ha mye Rottweiler i seg, hvor stor er hun? :) Veldig fint av dere å velge omplasseringshund også!

Ja, hun er ganske petite, veier bare 23 kg :) Vi har rett og slett ikke mulighet å oppdra en valp nå, derfor var det enkelt å gå for en omplasseringshund. Hun er godt oppdratt, så vi var heldige som fant henne :ahappy:

FOR et blikk :wub:

Så artig at dere er fra Bø forresten. Jeg er oppvokst i Sigerfjord og hunden min kommer fra Bø :)

Så gøy! Vi har sett at det er noen whippet'er her i Bø. De er så flotte! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FOR et blikk :wub:

Så artig at dere er fra Bø forresten. Jeg er oppvokst i Sigerfjord og hunden min kommer fra Bø :)

Whippet sto på lista over aktuelle raser vi vurderte, og da jeg så en annonse for whippet fra Bø-oppdretter på Finn i fjor, så hadde jeg veldig lyst på. Meeen.. Som @linesuhr skriver, så er vi litt i beit for tid til å gi full fokus og den tålmodighet som en liten valp trenger. Så da Akira dukket opp, og det var perfect match, var det bare å gripe sjansen og ta imot henne som nytt familiemedlem.

Hun er superskjønn, oppmerksom, snill og veldig keen på å lære(eller var det keen på godbiter kanskje...). Noe som var viktig for oss var å ta til oss en hund som også orket å bli med på lange og raske løpeturer i fjellet. Med gener fra border collie og en vekt på 23 så var det vel ikke noe å lure på, men etter dagens lange løpetur i fjellet er all tvil i alle fall borte. Akira er en perfekt "trail dog" og treningspartner! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-12905-0-06638200-1392479411.jpg

Det viser seg at hun er et skikkelig "pinnedyr". Det finnes ikke noe som er morsommere enn at vi kaster pinne som hun kan rase etter å hente tilbake. Og jo større, jo bedre!

Jeg prøvde å gi henne en godbit for å avlede henne fra en diger pinne som vi rett og slett ikke orka å kaste (større enn den på bildet), men hun enset ikke godbiten :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 5 weeks later...

Og nå begynner hu jaggu å føle seg skikkelig hjemme her. Vi har allerede begynt å sette opp sofaputene for at hun ikke skal ligge i sofaen om natta istedenfor på sitt nye flotte saueskinn. Men nå har hun altså funnet ut at å ligge på duken på stuebordet om natta er en kjempefin erstatning for sofaen. Ramp! :blink:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...