Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg satt og tenkte på hva som kan være gode og lure spørsmål å stille oppdretter under første møte. Jeg er rimelig grønn på fronten, men har jo noen tanker om logiske spørsmål. Hva spør dere om? Hva skulle dere ønske dere spurte om som dere kanskje glemte i øyeblikket?

Jeg tenker selv det er lurt å spør om gemytt på foreldre, sykdom som kan finnes hos rase, eventuelt sykdommer/plager som ligger på linjene eller nær slekt. (tenker også på HD/AD her)

Skrevet

Jeg spør egentlig ikke så mye jeg, jeg sjekker selv det jeg kan ang hd osv på nett, hundene (eller hvertfall mor) treffer jeg jo og kan observere selv, og utover det så går det mest i og bare snakke sammen og se hvilket inntrykk man får, både hva gjelder hundehold, mennesketype, mål med avl osv.

Og helt ærlig, det jeg ikke får sjekket selv ser jeg ikke helt poenget i og spørre om da jeg faktisk ikke venter at oppdretter jeg ikke kjenner hadde sagt at jonei, faren er jo litt ustabil da, eller at det er masse sykdommer ute og går... Finnes for all del de som er 100% ærlige også, men jeg hadde ikke tatt oppdretters ord for god fisk uten videre, med mindre jeg kjenner vedkomende godt. Og det går ikke bare på uærlighet heller, men rett og slett at deres oppfatning av hva som er bra eller dårlig kan være helt annerledes enn min,ergo kan det jo hende at oppdretter svare, helt ærlig, at de synes ting står bra til, mens jeg hadde kanskje ikke tenkt det samme.

Skrevet

Jeg ville nok sjekket opp det meste du nevner her på forhånd. Ikke noe i veien for å ta det opp med oppdretter, men jeg hadde følt det mere allright å kunne ha en samtale om det, i stedet før "jeg spør - oppdretter svarer". Dessuten er det jo en trygghet å sitte med slik viktig kunskap selv.

Det første møte med oppdretter kan dere prate om løst og fast, danne deg et inntrykk av vedkommede og hundeholdet, spørre om hennes/hans hunder og valper osv.

Skrevet

Ting som kan sjekkes på nett sjekker man først (eks HD).

Jeg ville f.eks spurt om hvorfor de har gjort kombinasjonen din eventuelle/fremtidige valp kommer fra. Og jeg tenker som så at en god oppdretter vil kunne si mye mer enn at hundene er friske, har minimumskravene og er snille :P

En oppdretter som virkelig lever for dette vil vel kunne skrive side opp og side ned om sin kombinasjon? :)

  • Like 2
Skrevet

Spør hvilke negative sider hundene som skal parres har. Om det ikke finnes noen, så er det i seg selv bekymringsverdig. Ingen hunder er perfekte, og noe negativt må de klare å påpeke, ihvertfall som oppdrettere :)

Ellers det du føler for der og da i øyeblikket :) Det du lurer på. Ingen spørsmål er dumme ;)

  • Like 1
Skrevet

En oppdretter ville kunne si mye rart, og det er det som er poenget mitt, spiller jo ingen rolle om det er snakk om helse, gemytt, hvorfor denne kombinasjonen etc etc. Enten det faktisk er det de tror de holder på med eller det er et spill for galleriet. Ikke alltid like enkelt og vite hva som er hva før evt etterpåklokskapen setter inn. Spes om man ikke er så dreven selv. Skitprat er skitprat uansett, det er dessverre ikke alltid så lett og vite hva som er hva når man ikke selv vet hva det riktige svaret er.

Men selvfølgelig, noe mer enn hd resultater vil man gjerne ha og gå etter, og der bruker jeg som sagt tiden på og bare samtale med oppdretter, snakke om det som faller seg inn, og uten og drive utspørring eller ha konkrete spm bare danne meg et bilde av hvem er denne personen, hvilket hundehold og syn har h*n, hva baseres oppdrettet på osv. Og da burde man få dekt alt man trenger vell? Siste rest må jo da nesten gå på magefølelse.

Skrevet

Som oppdretter setter jeg pris på spørsmål fra valpekjøpere. Jeg prøver jo å informere om alt jeg kan, men ofte går enkelte ting i glemmeboken. Samtidig kan små ting som en valpekjøper er opptatt av kanskje ikke føles like "viktig" for meg. Så spørsmål om hvilke tanker jeg har for kombinasjonen når det kommer til mentalitet, helse og bruksegenskaper setter jeg pris på. Om det er egenskaper/ adferd som er typiske for disse linjene. Det er jo utrolig mange ting med en kombinasjon en valpekjøper ikke har mulighet for å finne ut via internett og databaser. om man ikke føler man kan stole på svarene til oppdretter mener jeg man bør finne en annen oppdretter som man føler tillitt til.

Skrevet

Som oppdretter setter jeg pris på spørsmål fra valpekjøpere. Jeg prøver jo å informere om alt jeg kan, men ofte går enkelte ting i glemmeboken. Samtidig kan små ting som en valpekjøper er opptatt av kanskje ikke føles like "viktig" for meg. Så spørsmål om hvilke tanker jeg har for kombinasjonen når det kommer til mentalitet, helse og bruksegenskaper setter jeg pris på. Om det er egenskaper/ adferd som er typiske for disse linjene. Det er jo utrolig mange ting med en kombinasjon en valpekjøper ikke har mulighet for å finne ut via internett og databaser. om man ikke føler man kan stole på svarene til oppdretter mener jeg man bør finne en annen oppdretter som man føler tillitt til.

Det har ikke noe med at man nødvendigvis føler misstillit, jeg hadde aldri kjøpt valp fra noen jeg følte var uærlige, problemet er jo og vite hvem man kan stole på og hvem man ikke kan stole på, det vet man liksom ikke før man kjenner folk godt. Og som nevnt så er det dette med og legge forskjellig i ting. Derfor sjekker jeg det jeg kan også bruker jeg tiden jeg har til og bli best mulig kjent med oppdretter, og da kommer jo slikt frem, så får man bruke magefølelsen basert på det man har og gå på av fakta og følelser. Min erfaring er ihvertfall at tanker rundt avl, hundehold etc kommer jo frem naturlig når man snakker sammen, man trenger ikke drive tusen spm. Selv om man selvfølgelig skal spørre om man har noe konkret man lurer på. Jeg har et par slike bak meg, og jeg hadde ikke hatt sjans til og vite det jeg vet nå, da. Det er mange "selgere" der ute i oppdretterverdenen. Folk som vet akkurat hva de skal si og hvordan de skal si det, som ikke alltid er like enkle og gjennomskue, og det er dessverre realiteten.

Skrevet

Jeg har i alle fall en rase hvor enkelte (store) helseproblem dysses ned av svært mange oppdrettere; og ingen har det på sine linjer naturligvis :P og det er også store forskjeller i gemytt, som kan "maskeres" med oppdragelse.

Ikke at jeg er generelt mistroisk ovenfor oppdrettere heller, men mennesker vil alltid ha ulik virkelighetsoppfatning og vekte ting forskjellig. Når man kjenner noen såpass dårlig som man gjerne gjør i møte med en oppdretter, er det fort gjort å snakke litt forbi hverandre; eller i alle fall at man som valpekjøper kanskje ikke ser helt klart for seg det oppdretter forsøker å formidle.

Den enkleste måten å bekrefte at oppdrettet produserer sunne hunder, at oppdretter selv er støttende og engasjert i valpekjøperne, og aller viktigst: for å finne ut om jeg faktisk liker linjene (og ikke bare hundene til oppdretter slik som h*n har oppdratt dem) er å hilse på valpekjøpere og deres hunder. De oppdretterne jeg har vært i kontakt med, har heldigvis bare sett det som positivt at jeg kjører 4 timer hver vei for å hilse på hunder fra linjene deres, da :P

  • Like 1
Skrevet

Enig med @Pim ang det å kontakte tidligere valpekjøpere! Da kan man få et litt mer nyansert bilde av oppdretter og deres hunder.
Det er i alle fall det jeg har gjort tidligere, og det jeg kommer til å gjøre igjen når det nærmer seg. Kjenner selv hvor vanskelig det er å skulle sno seg rundt i denne jungelen, spesielt mtp at jeg bor i Finnmark. Jeg kan ikke fly norden rundt å hilse på folk liksom, det lar seg bare ikke gjøre :P

Skrevet

Ang det dere sier med å sjekke ting på nett. Hvor finner man info om HD? Og er det mulig at oppdretter røngter og ikke sender inn resultatet, og dermed skjuler feil og mangler?

Nå har jeg forstått det at enkelte raser skal være testet (og fri) for å avles med, men spesielt for raser som er kjent for å være sunn og frisk. Har jo sett diskusjoner om å lete etter feil osv.. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ting som kan sjekkes på nett sjekker man først (eks HD).

Jeg ville f.eks spurt om hvorfor de har gjort kombinasjonen din eventuelle/fremtidige valp kommer fra. Og jeg tenker som så at en god oppdretter vil kunne si mye mer enn at hundene er friske, har minimumskravene og er snille :P

En oppdretter som virkelig lever for dette vil vel kunne skrive side opp og side ned om sin kombinasjon? :)

Dette her synes jeg er gode poenger. Jeg ville innhenta all mulig informasjon fra nettet først, da ikke bare DogWeb, men nettsider som raseklubb og oppdretterens egen, og stilt spørsmål utfra hva som slo meg mens jeg leste. Som ny valpekjøper er det veldig mange ting en rett og slett ikke tenker på å spørre om, så jeg vil vel også si at det er tillitsvekkende dersom oppdretter tar seg tid til å forklare ting som ballesteiner, bittfeil, HD, AD, temperament og tannskifte, og ikke minst at de faktisk kan svare på alle spørsmål, også de kritiske. Jeg ville også spurt rett ut om de negative sidene både med rasen og oppdretterens egne hunder, dersom vedkommende ikke tar opp dette på egenhånd. Det siste er definitivt det beste.

Ang det dere sier med å sjekke ting på nett. Hvor finner man info om HD? Og er det mulig at oppdretter røngter og ikke sender inn resultatet, og dermed skjuler feil og mangler?

Nå har jeg forstått det at enkelte raser skal være testet (og fri) for å avles med, men spesielt for raser som er kjent for å være sunn og frisk. Har jo sett diskusjoner om å lete etter feil osv.. :)

Dette registreres i DogWeb. Om du ikke har tilgang sjøl, kan en annen som er medlem av NKK sjekke ting for deg. :)

  • Like 1
Skrevet

Dette her synes jeg er gode poenger. Jeg ville innhenta all mulig informasjon fra nettet først, da ikke bare DogWeb, men nettsider som raseklubb og oppdretterens egen, og stilt spørsmål utfra hva som slo meg mens jeg leste. Som ny valpekjøper er det veldig mange ting en rett og slett ikke tenker på å spørre om, så jeg vil vel også si at det er tillitsvekkende dersom oppdretter tar seg tid til å forklare ting som ballesteiner, bittfeil, HD, AD, temperament og tannskifte, og ikke minst at de faktisk kan svare på alle spørsmål, også de kritiske. Jeg ville også spurt rett ut om de negative sidene både med rasen og oppdretterens egne hunder, dersom vedkommende ikke tar opp dette på egenhånd. Det siste er definitivt det beste.

Dette registreres i DogWeb. Om du ikke har tilgang sjøl, kan en annen som er medlem av NKK sjekke ting for deg. :)

Man kan også sjekke opp i sverige hunddata og i finland sin hundedatabase. Om oppdretter bruker utenlandske hannhunder, evnt hunder med kull i andre land.

Skrevet

Man kan også sjekke opp i sverige hunddata og i finland sin hundedatabase. Om oppdretter bruker utenlandske hannhunder, evnt hunder med kull i andre land.

Enig, veldig lurt! Og hvis en som jeg er helt tilbakestående i feks bruk av KoiraNet, kan en spørre Janson om hjelp. :D
Skrevet

Jeg spør ikke først og fremst fordi at jeg ikke kan sjekke om ting sjøl, det har jeg som regel gjort på forhånd, jeg spør for å høre hva og hvordan oppdretter svarer på spørsmålene mine. Blir ingenting negativt nevnt, veit jeg at oppdretter juger, blir negative ting nevnt, så veit jeg at oppdretter i det minste er klar over det, og kommer de med negative ting jeg ikke har spurt om, så veit jeg at de ikke prøver å skjule noe.

Så jeg spør om helse, tanken bak kombinasjonen, hvordan hundene er med folk, andre hunder og i miljø, hva den mest negative tingen med kombinasjonen er, så tar jeg det derfra :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...