Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Falcon har i lengre tid bjeffet på folk når vi er ute, og jeg har akseptert det til en viss grad da han har blitt noe bedre. Det vil si at han ikke bjeffer på alle lenger, og lar enkelte komme bort til han.

I går var det fest her, og jeg tenkte å utnytte anledningen til å gi han litt sosial trening med mennesker. Altså, før det ble mye folk og mye lyd. Først kommer dama til roomie, og ei venninne. Han hilser, snur på helen, og legger seg. Så kommer to kompiser av roomie og da steiler bikkja. Bjeffer noe helt sinnssykt og gjemmer seg bak klesvaska mi.

Jeg ble litt sjokkert i begynnelsen, for han har aldri bjeffet på noen hos oss før. Tok han med opp i en annen stue og ventet det litt ut. Det skulle vise seg at vennene hans skulle sove over, og da tenkte jeg at det gikk over litt etterhvert.

Men nei...

Det har blitt verre. Han flekker riktignok ikke tenner, men han "gjemmer" seg ikke lenger. Han står rett opp og ned, løper litt i sirkler rundt de og bjeffer voldsomt.

Jeg finner situasjonen totalt uakseptabel. En ting er å være litt skeptisk i begynnelsen, men det her er bare helt...Sinnssykt. Har prøvd å få de andre til å gi godis, og da går det bra i fem sekunder (litt småskeptisk hele veien) før han begynner igjen. Prøver å kalle han inn på plass, men han blir heeeelt døv. Har prøvd å gi skryt når han har tatt iniativ. Setter meg også ned sammen med de som kommer inn, og presser på ingen måte.

Bah, slitsomt.

Skrevet

Nå er vel ikke han sååå gammel? Mistenker at det er spøkelsesalderen som har slått inn. Zelda hadde litt av samme greia når hun var ca. 8-15 måneder, men i dag er hun lugn og dritkul når fremmede kommer. :)

Hvis det ikke endrer seg i løpet av et par måneder så er det nok en treningssak.

(ble litt kort svar som kanskje bagatelliserer litt, men det er fordi jeg innbiller meg at det har en sammenheng med alderen hans)

Skrevet

Det høres jo bare ut som usikkerhet, at det er en ulempe forstår jeg, men det positive er jo at det antagelig blir bedre, og det er også stor sannsynlighet for at dette bare er en periode :) Jeg ville droppet alt som har med kontakt og gjøre, ingen godbiter, ingen hilsing (fra menneskene sin side). Alle mennesker som kommer inn ignorerer hunden. Vil hunden bort og snuse, la han, men fortsatt og ignorer, ikke ta kontakt, bare la han gjøre sin greie i fred. Vil han gå unna så la han, og la han komme tilbake når han føler seg trygg på det. Vet du at det kommer folk som blir redde/usikre på slik oppførsel så vær heller føre var og ha hunden på et annet rom, i bånd, bak en grind etc slik at den ikke får mulighet til og komme bort og bjeffe. Kjenner du folk som ikke bryr seg om slikt så hør med dem om de blir med og trener litt med deg.

Og om hunden ikke klarer og bli trygg på situasjonen ila besøket så be de besøkende om og ignorere hunden hele tiden. Dette vil jo mest sannsynlig bli bedre så det er jo ikke slik at hunden din må ignoreres resten av livet, men i starten så bør folk ignorere så lenge som nødvendig og ikke ta kontakt før hunden er helt trygg på situasjonen.

Den andre måten er jo den som går på kontroll og lydighet, du komanderer hunden til og bli på plassen sin (feks), og der får den være i fred.

Edit: Jeg har jo en hund som er usikker på folk, og hun er nok også i rett/feil situasjon truende til og gjøre alvor av truslene sine. Hun bjeffer ikke, men kommer det folk inn hit (også de vi kjenner godt) så brummer hun fra langt nede i magen, sirkler rundt med høy haleføring og stivt kroppsspråk og bust i alle retninger. Hun er 4 år og kommer nok ikke til og bli helt bra noen gang (er andre ting som ligger til grunn her enn hormoner/trening),dog gjør hun ingenting så lenge folk ikke bryr seg. Så vår evige løsning er at hun bare får være slik når det kommer folk jeg vet ikke bryr seg om henne, de bare kommer inn og later som hun ikke er der, 3 min senere er det greit. Folk som er redde, da lukker jeg døren til stua mens jeg slipper inn folk, så får hun stå der og bjeffe og avreagere litt mens de kommer inn, også får hun beskjed om og legge seg på plassen sin når vi kommer inn, hører hun ikke blir hun fraktet dit av meg. Etter noen min på plassen sin hvor hun har fått observere på avstand, erfart at dette mennesket ikke kom og forsøkte og presse seg på og avreagert så er alt helt greit igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...