Gå til innhold
Hundesonen.no

"Flokk" eller bare "bo sammen"?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Av de siste briardene jeg har hatt i hus, så var det mer flokk enn å bare bo sammen mht forholdet mellom Lotta og Babs (mor og datter) og mellom Babs og Willy, men de var aldri sånn at de sov sammen eller ville ligge inntil hverandre, men de hadde et godt forhold til hverandre :). Aldri noe bråk der.

Mellom Willy og Sofi er det vel mer sånn at Willy synes hun er en litt uforutsigbar plageånd (hvilket jeg kan holde med ham i), men etter litt murring de to første dagene, har han i stadig større grad akseptert henne, og jeg tror nok de vil bli en fin "flokk" når hun blir litt eldre og legger av seg den verste smiskingen og valpefaktene. Onkel Willy er nok hennes store idol :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt på siden av spørsmålet innser jeg, men da Tarik levde var det veldig tydelig at han bare "bodde sammen" med Ziva, han hadde aldri (i alle fall svært sjelden) noe glede av å ha henne sammen med seg. Han skulle vel helst ønsket at han var alene, mens Ziva trivdes mye bedre i "flokk" enn hun gjør nå som alenehund. Jeg er temmelig sikker på at selv om Tarik aldri var spesielt begeistret for Ziva, så var de to en flokk i hennes øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her er de som bor hjemme nå (3 stk 2 raser) en flokk, men de har alltid vært i flokk. De er jo født inn i flokken eller kommet inn som 2 mnd valper. Vi har hatt fra 2-6 hunder samtidig i nærmere 20 år og det har alltid vært en flokk, med unntak av ei tispe som ikke gikk med noen andre enn hannhunden vi har nå, det var også grunnen til at hun fikk et nytt hjem. Hos oss må de fungere sammen, de må ikke være BFF, men de må tolerere hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg budde heime, og det då var tre hundar, då var det kun min Coton og mamma sin som var i flokk. Mamma's tispe på 8 år og Etnaen min på 1 år gjekk overrens, men dei budde berre under samme tak.

Men mine to trur eg er i ein flokk. Dei kan sove side om side, bruke kvarandre som hodepute og leike saman. Catania må ha Pia heime når eg er ute, er ho heilt aleine blir det uling. Etter at Catania vart operert i sommar, var Pia veldig oppmerksom på Catania, og passa på ho. Litt spesielt og sjå på.
Dei kan sjølvsagt ryke i tottane på kvarandre i ny og ne, men når dei er skilt er alt som før igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg to hunder, men Chicka hadde i 8år en beste venninne i Am Akitaen Turbo, som dessverre døde fra oss oktober.

De var sammen så og si hver dag, og de hadde et helt utrolig flott flokk mentalitet, gikk alltid sammen, kunne dele godbiter (Chicka kunne være så frekk å ta ut godbiter av munnen til Turbo, om vi ikke passet på hun, uten at Turbo gjorde noe).

Dette var to ganske så dominante tisper og den rasen til Turbo er ofte ikke lett å få til et så godt samkjønnsforhold som disse damene hadde.
Var vi på besøk eller de sov over hos hverandre, så lå de alltid sammen og gjorde alt sammen, og de stelte hverandre :wub:

De mest rørende bildene jeg ser er av Talli og Blaze til @JeanetteH de er så skjønne der de ligger sammen og koser :wub::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjengen jeg har nå er både flokk og ikke flokk (9 i tallet) 8 fungerer helt fint sammen - det er Strih.dachs, Canario og Hygen. En av strihårene er litt sånn "uønsket i gjengen" men uten at det blir konflikter av den grunn - de andre ser bare litt ned på henne, og passer på at hun oppfører seg. Feriehunder og evt. besøk av egnet type, kan uten problem komme inn i gjengen

Men så er det Korthåren da.... Korthår lever på en annen planet enn Strihår. Før eller siden girer de seg opp.. Da smeller det. Uten unntak. Det har skjedd med samtlige Korthår som har bodd her - fra vidt forskjellige linjer. Det er alltid de som starter, og så rotter Strihårene seg sammen og tar Kortisen (de vet jo hvem som startet...) Men i små doser, og enkeltvis - går de fint sammen.

Kanskje det er litt det samme med andre konflikter nevnt i tråden her? Raser som er på ulike planeter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ber om at dere tar eventuelt uenigheter om hverandres hunder privat på PM eller med hverandre i virkeligheten. Kommer til å fjerne innlegg som fortsetter på det som er skrevet allerede (regner med dere som er blandet inn vet hva det gjelder). Føler dere at andre skriver urettferdig om deres hunder på forumet så prøv gjerne å løse det først ved å sende PM.

Admin IW.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

OT @ Er det lov å dele videoen på facebook. De er så herlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en hund, men moren hans har i perioder vært mye med oss, lengste er vel litt over to uker i strekk, ved to anledninger.

De to tror jeg uten tvil er en flokk. Du ser tvert igjennom på begge at de bare digger hverandre. Det er gjensynsglede for hver minste ting, de stoler på hverandre og tåler mye mer fra hverandre enn noen andre. Min har mindre intimsone enn sin mor, og hadde det vært opp til ham skulle de nok helst smeltet sammen til en :P Og selv om hun har større behov for privatliv tolererer hun mye fra ham. De kan lenge ligge og bare nusse og kose på hverandre, og leker veldig fint i lag. En fryd å se på! Og null styring fra oss må til for at de skal gå sammen. De bare sameksisterer.

9673046A-0623-495A-ACF2-011AE9C00664_zps

Tror Thorvald og hans bror og kunne vært likedan, men de har ikke vært sammen like mye som Thorvald og mor, så kan ikke si det med sikkerhet.

Thorvald og unghunden som bor med mora hans har også vært mye i lag, de kunne blitt en bra flokk, men de hadde nok trengt litt styring. Der er det liksom bare 95% match, mens Thorvald og mor er 100% :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie og Kasko er flokk. Definitivt. Begge får hysterisk anfall om den andre går ut uten den, de spiser sammen, sover sammen, leker sammen - i det heletatt. Lupin er litt mer "odd man out". Ute var alle tre helt klart flokk før han dro, inne ville han stort sett bare være i fred, kunne dele sofa med de andre, men aldri noe mer. Så vledig spent på hvordan det blir når han kommer tilbake.

Da jeg hadde Kahlo så var de nok mer flokk alle tre, men lup var nok litt outsideren der og. Om han bare er sær eller om hans høyhet bare ikke liker kasko, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leah og Nora er helt klart en flokk, Nora er veldig glad i puddelen sin hun :ahappy: De er veldig søte sammen, leker mye sammen og sover mye sammen, og har et kveldsrituale der Leah blir vasket i ørene av Nora :heart:

Tror alle hunder som har bodd her har vært flokk, men noen har hatt tettere bånd enn andre. Nora hadde tette bånd med Stina som bodde her i noen måneder, og nå med Leah, men jeg tror det har mer med Nora å gjøre enn noe annet. Hun liker å være en av flere, hun trives i selskap med andre hunder, hun er veldig tolerant ovenfor andres oppførsel. Sannsynligvis fordi hun er litt tomsete og litt pysete, så hun syns det er greit å ha noen å støtte seg til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellies versjon: Balrog er min personlige slave.
Balrogs versjon: Ellie er den fine fine tispa mi, og hun elsker meg like høyt tilbake :wub:

Edit: Men hun der isdronningen er ganske så glad i han innerst inne da. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

Å de er så fine!! :heart::heart::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaffel er flokk med Bamse, og store deler av resten av verda. Bamse er flokk med meg, sambuar og sønn.

Vaffel behandler Bamse litt som han behandler oss, vil gjerne sitte på fanget, leike, vaske og sove sammen. Bamse er litt sånn "gah, du igjen", men godtar å bli vaska litt av og til, og det hender dei herjer ute i lag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor sammen med ei venninne. Hun har en hund og jeg har to. Eldste tispa mi har vært alenehund hele livet, fram til hun var 3 år, da kom det et schäferkrapyl på 8 uker inn i heimen. De første dagene var hun litt sånn "Hva ER det du har dratt inn i huset da mor? Skal den ikke reise snart??" men etter de dagene har de vært bestevenner. Eldste tispa er ikke veldig glad i nærkontakt med andre hunder(eller kontakt med hunder generelt), så hun vil ikke sove sammen med noen av de hun bor med. Men ellers så leker de sammen og har det mye morro sammen. De har røket i tottene på hverandre etpar ganger etter at minsten ble skikkelig unghund, gjerne litt rang-kamp dem i mellom osv. men de har alltid funnet ut av det selv, og det er ikke ofte de ryker sammen. Stort sett er det schäferen som legger BCmixen i bakken og brøler "Sjerp deg for svarte!" når BCmixen er teit. Hunden til venninna mi bor bare under samme tak og er ikke "med" i flokken til mine to.

Det som var litt artig, var at venninna mi hadde en DPvalp en periode, og den var i flokk med schäferen min, men ikke med eldste tispa mi. Gamlingen til venninna mi hadde også mer tålmodighet med DPvalpen enn han hadde med schäfertrollet. Som han ikke tålte trynet på de første mndene.

Det virker litt som om hundene vet litt hvem som er mine og dine. Nemi og Tuva er liksom mine hunder, og fungerer bra sammen fordi jeg eier begge to. Dino, gamlingen er roomie sin, og er da "alene". Det hjelper vel ikke akkurat at han ikke liker å leke med andre hunder, da mye av relasjonen mellom mine hunder bygges gjennom lek på forskjellige måter.

Så det blir spennende da, når kjæresten skal få seg hund og vi en gang flytter sammen. Om den blir innvidd i "min" flokk, eller om den blir utenforstående. Det kommer nok veldig an på om den er valp eller voksen og personlighet vil jeg tro. Tuva er sær på hvilke hunder hun liker, Nemi er også litt sær, men ikke på samme måte som Tuva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er ikke særlig inkluderene hverken for hver andre eller andre :P Men de lever sammen uten bråk og helt klart flokk ute blant andre hunder, da står de sammen i tykt og tynt. Litt storebror som hater lillesøster, men finner seg IKKE i at andre hater henne. Potensielle kjærester får halga opp i fjeset og jagd til *******... Vi kan godt ta inn andre hunder i huset, men de blir ikke brått inkludert her. De er fremmede og er her på nåde til de reiser igjen. Vet ikke hvordan det hadde blitt over tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hundene jeg har hatt sammen har hatt stor glede av hverandre. Bortsett fra Jonas ( jrt) og Loke ( svarting) . Det var aldri noen krangling - bortsett fra den ene gangen Jonas prøvde å ta bamsen til Loke - men det var ikke leking heller.

Jonas hadde stor glede av at Loke vannapporterte pinner da. Han kunne jo bare stå på land og ta de i mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er flokk,evt bande :D . Med en gubbe og to siamesiske tvillinger :) De to eldste har røket sammen en gang da den yngste av dem begynte å bli voksen,og det glemmer gamlefar aldri. Så de to er veldig forsiktige med hverandre i lek og herjing. Allikevel hadde nok alle tre valgt hverandre framfor oss mennesker om de måtte velge :) Det med egen flokk synes ekstra godt når vi går tur med venninneflokken på 5 whippetjenter,en borzoi og et fugleskremsel (altså MANGE jenter). Om det blir litt avstand mellom oss to mennesker så klumper gutta seg sammen med rette flokken,selv om de er aldri så glade i jentene :),jeg har en med helårsbåndtvang så han går jo da med meg. Når vi hadde omplasseringsspetakkelet her i 8 mnd var de veldig hensynsfulle selv om de to yngste stort sett kjører full rulle hele dagen. Han fikk alltid være i fred og de behandlet ham som luft. Det blir litt mye testosteron av og til,men mindre og mindre ettersom de gror til. Nå er yngste 4 og det er veldig lenge siden noen viste fingeren til hverandre :) Det skjer bare når venninnehunden har løpetid. Eierne lar henne gå løs hele året og hun pleier å få komme inn. Men når hun har løpetid står hun bare utenfor gjerdet før hun blir kommandert hjem,og da er det litt høye haler og mye hormoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi foreløpig bare én hund, men han er den typen som ville laget seg en flokk av hva enn han hadde fått tilbudt. Han er veldig hundeorientert og elsker alle andre hunder på et nivå vi mennesker bare kan drømme om. Det finnes virkelig ikke noe bedre. Om den andre hunden er like enig, kommer jo helt an på den. En vakker dag skal han få seg sin etterlenktede kompis, så får vi håpe den har et snev av samme euforiske opplevelse av å leve i flokk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en veldig grei flokk her hjemme, som består av fire tisper på ni, fem, tre og et halvt og snart to, av tre forskjellige raser. Det var litt skurring i starten mellom de to mellomste, som også er de som er nærmest hverandre i alder og rang. De har hatt et par diskusjoner, men vi tolererer heller ikke at de prøver å starte noe seg i mellom. Alle kan være sammen ute som inne, og det er veldig viktig for meg (oss). Jeg har hatt hunder som ikke har passet inn i min flokk tidligere, og det er ikke noe hyggelig for hverken hunder eller eiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...