Gå til innhold
Hundesonen.no

"Flokk" eller bare "bo sammen"?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Av de siste briardene jeg har hatt i hus, så var det mer flokk enn å bare bo sammen mht forholdet mellom Lotta og Babs (mor og datter) og mellom Babs og Willy, men de var aldri sånn at de sov sammen eller ville ligge inntil hverandre, men de hadde et godt forhold til hverandre :). Aldri noe bråk der.

Mellom Willy og Sofi er det vel mer sånn at Willy synes hun er en litt uforutsigbar plageånd (hvilket jeg kan holde med ham i), men etter litt murring de to første dagene, har han i stadig større grad akseptert henne, og jeg tror nok de vil bli en fin "flokk" når hun blir litt eldre og legger av seg den verste smiskingen og valpefaktene. Onkel Willy er nok hennes store idol :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt på siden av spørsmålet innser jeg, men da Tarik levde var det veldig tydelig at han bare "bodde sammen" med Ziva, han hadde aldri (i alle fall svært sjelden) noe glede av å ha henne sammen med seg. Han skulle vel helst ønsket at han var alene, mens Ziva trivdes mye bedre i "flokk" enn hun gjør nå som alenehund. Jeg er temmelig sikker på at selv om Tarik aldri var spesielt begeistret for Ziva, så var de to en flokk i hennes øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her er de som bor hjemme nå (3 stk 2 raser) en flokk, men de har alltid vært i flokk. De er jo født inn i flokken eller kommet inn som 2 mnd valper. Vi har hatt fra 2-6 hunder samtidig i nærmere 20 år og det har alltid vært en flokk, med unntak av ei tispe som ikke gikk med noen andre enn hannhunden vi har nå, det var også grunnen til at hun fikk et nytt hjem. Hos oss må de fungere sammen, de må ikke være BFF, men de må tolerere hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg budde heime, og det då var tre hundar, då var det kun min Coton og mamma sin som var i flokk. Mamma's tispe på 8 år og Etnaen min på 1 år gjekk overrens, men dei budde berre under samme tak.

Men mine to trur eg er i ein flokk. Dei kan sove side om side, bruke kvarandre som hodepute og leike saman. Catania må ha Pia heime når eg er ute, er ho heilt aleine blir det uling. Etter at Catania vart operert i sommar, var Pia veldig oppmerksom på Catania, og passa på ho. Litt spesielt og sjå på.
Dei kan sjølvsagt ryke i tottane på kvarandre i ny og ne, men når dei er skilt er alt som før igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg to hunder, men Chicka hadde i 8år en beste venninne i Am Akitaen Turbo, som dessverre døde fra oss oktober.

De var sammen så og si hver dag, og de hadde et helt utrolig flott flokk mentalitet, gikk alltid sammen, kunne dele godbiter (Chicka kunne være så frekk å ta ut godbiter av munnen til Turbo, om vi ikke passet på hun, uten at Turbo gjorde noe).

Dette var to ganske så dominante tisper og den rasen til Turbo er ofte ikke lett å få til et så godt samkjønnsforhold som disse damene hadde.
Var vi på besøk eller de sov over hos hverandre, så lå de alltid sammen og gjorde alt sammen, og de stelte hverandre :wub:

De mest rørende bildene jeg ser er av Talli og Blaze til @JeanetteH de er så skjønne der de ligger sammen og koser :wub::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjengen jeg har nå er både flokk og ikke flokk (9 i tallet) 8 fungerer helt fint sammen - det er Strih.dachs, Canario og Hygen. En av strihårene er litt sånn "uønsket i gjengen" men uten at det blir konflikter av den grunn - de andre ser bare litt ned på henne, og passer på at hun oppfører seg. Feriehunder og evt. besøk av egnet type, kan uten problem komme inn i gjengen

Men så er det Korthåren da.... Korthår lever på en annen planet enn Strihår. Før eller siden girer de seg opp.. Da smeller det. Uten unntak. Det har skjedd med samtlige Korthår som har bodd her - fra vidt forskjellige linjer. Det er alltid de som starter, og så rotter Strihårene seg sammen og tar Kortisen (de vet jo hvem som startet...) Men i små doser, og enkeltvis - går de fint sammen.

Kanskje det er litt det samme med andre konflikter nevnt i tråden her? Raser som er på ulike planeter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ber om at dere tar eventuelt uenigheter om hverandres hunder privat på PM eller med hverandre i virkeligheten. Kommer til å fjerne innlegg som fortsetter på det som er skrevet allerede (regner med dere som er blandet inn vet hva det gjelder). Føler dere at andre skriver urettferdig om deres hunder på forumet så prøv gjerne å løse det først ved å sende PM.

Admin IW.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

OT @ Er det lov å dele videoen på facebook. De er så herlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en hund, men moren hans har i perioder vært mye med oss, lengste er vel litt over to uker i strekk, ved to anledninger.

De to tror jeg uten tvil er en flokk. Du ser tvert igjennom på begge at de bare digger hverandre. Det er gjensynsglede for hver minste ting, de stoler på hverandre og tåler mye mer fra hverandre enn noen andre. Min har mindre intimsone enn sin mor, og hadde det vært opp til ham skulle de nok helst smeltet sammen til en :P Og selv om hun har større behov for privatliv tolererer hun mye fra ham. De kan lenge ligge og bare nusse og kose på hverandre, og leker veldig fint i lag. En fryd å se på! Og null styring fra oss må til for at de skal gå sammen. De bare sameksisterer.

9673046A-0623-495A-ACF2-011AE9C00664_zps

Tror Thorvald og hans bror og kunne vært likedan, men de har ikke vært sammen like mye som Thorvald og mor, så kan ikke si det med sikkerhet.

Thorvald og unghunden som bor med mora hans har også vært mye i lag, de kunne blitt en bra flokk, men de hadde nok trengt litt styring. Der er det liksom bare 95% match, mens Thorvald og mor er 100% :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie og Kasko er flokk. Definitivt. Begge får hysterisk anfall om den andre går ut uten den, de spiser sammen, sover sammen, leker sammen - i det heletatt. Lupin er litt mer "odd man out". Ute var alle tre helt klart flokk før han dro, inne ville han stort sett bare være i fred, kunne dele sofa med de andre, men aldri noe mer. Så vledig spent på hvordan det blir når han kommer tilbake.

Da jeg hadde Kahlo så var de nok mer flokk alle tre, men lup var nok litt outsideren der og. Om han bare er sær eller om hans høyhet bare ikke liker kasko, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leah og Nora er helt klart en flokk, Nora er veldig glad i puddelen sin hun :ahappy: De er veldig søte sammen, leker mye sammen og sover mye sammen, og har et kveldsrituale der Leah blir vasket i ørene av Nora :heart:

Tror alle hunder som har bodd her har vært flokk, men noen har hatt tettere bånd enn andre. Nora hadde tette bånd med Stina som bodde her i noen måneder, og nå med Leah, men jeg tror det har mer med Nora å gjøre enn noe annet. Hun liker å være en av flere, hun trives i selskap med andre hunder, hun er veldig tolerant ovenfor andres oppførsel. Sannsynligvis fordi hun er litt tomsete og litt pysete, så hun syns det er greit å ha noen å støtte seg til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellies versjon: Balrog er min personlige slave.
Balrogs versjon: Ellie er den fine fine tispa mi, og hun elsker meg like høyt tilbake :wub:

Edit: Men hun der isdronningen er ganske så glad i han innerst inne da. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

Å de er så fine!! :heart::heart::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaffel er flokk med Bamse, og store deler av resten av verda. Bamse er flokk med meg, sambuar og sønn.

Vaffel behandler Bamse litt som han behandler oss, vil gjerne sitte på fanget, leike, vaske og sove sammen. Bamse er litt sånn "gah, du igjen", men godtar å bli vaska litt av og til, og det hender dei herjer ute i lag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor sammen med ei venninne. Hun har en hund og jeg har to. Eldste tispa mi har vært alenehund hele livet, fram til hun var 3 år, da kom det et schäferkrapyl på 8 uker inn i heimen. De første dagene var hun litt sånn "Hva ER det du har dratt inn i huset da mor? Skal den ikke reise snart??" men etter de dagene har de vært bestevenner. Eldste tispa er ikke veldig glad i nærkontakt med andre hunder(eller kontakt med hunder generelt), så hun vil ikke sove sammen med noen av de hun bor med. Men ellers så leker de sammen og har det mye morro sammen. De har røket i tottene på hverandre etpar ganger etter at minsten ble skikkelig unghund, gjerne litt rang-kamp dem i mellom osv. men de har alltid funnet ut av det selv, og det er ikke ofte de ryker sammen. Stort sett er det schäferen som legger BCmixen i bakken og brøler "Sjerp deg for svarte!" når BCmixen er teit. Hunden til venninna mi bor bare under samme tak og er ikke "med" i flokken til mine to.

Det som var litt artig, var at venninna mi hadde en DPvalp en periode, og den var i flokk med schäferen min, men ikke med eldste tispa mi. Gamlingen til venninna mi hadde også mer tålmodighet med DPvalpen enn han hadde med schäfertrollet. Som han ikke tålte trynet på de første mndene.

Det virker litt som om hundene vet litt hvem som er mine og dine. Nemi og Tuva er liksom mine hunder, og fungerer bra sammen fordi jeg eier begge to. Dino, gamlingen er roomie sin, og er da "alene". Det hjelper vel ikke akkurat at han ikke liker å leke med andre hunder, da mye av relasjonen mellom mine hunder bygges gjennom lek på forskjellige måter.

Så det blir spennende da, når kjæresten skal få seg hund og vi en gang flytter sammen. Om den blir innvidd i "min" flokk, eller om den blir utenforstående. Det kommer nok veldig an på om den er valp eller voksen og personlighet vil jeg tro. Tuva er sær på hvilke hunder hun liker, Nemi er også litt sær, men ikke på samme måte som Tuva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er ikke særlig inkluderene hverken for hver andre eller andre :P Men de lever sammen uten bråk og helt klart flokk ute blant andre hunder, da står de sammen i tykt og tynt. Litt storebror som hater lillesøster, men finner seg IKKE i at andre hater henne. Potensielle kjærester får halga opp i fjeset og jagd til *******... Vi kan godt ta inn andre hunder i huset, men de blir ikke brått inkludert her. De er fremmede og er her på nåde til de reiser igjen. Vet ikke hvordan det hadde blitt over tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hundene jeg har hatt sammen har hatt stor glede av hverandre. Bortsett fra Jonas ( jrt) og Loke ( svarting) . Det var aldri noen krangling - bortsett fra den ene gangen Jonas prøvde å ta bamsen til Loke - men det var ikke leking heller.

Jonas hadde stor glede av at Loke vannapporterte pinner da. Han kunne jo bare stå på land og ta de i mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er flokk,evt bande :D . Med en gubbe og to siamesiske tvillinger :) De to eldste har røket sammen en gang da den yngste av dem begynte å bli voksen,og det glemmer gamlefar aldri. Så de to er veldig forsiktige med hverandre i lek og herjing. Allikevel hadde nok alle tre valgt hverandre framfor oss mennesker om de måtte velge :) Det med egen flokk synes ekstra godt når vi går tur med venninneflokken på 5 whippetjenter,en borzoi og et fugleskremsel (altså MANGE jenter). Om det blir litt avstand mellom oss to mennesker så klumper gutta seg sammen med rette flokken,selv om de er aldri så glade i jentene :),jeg har en med helårsbåndtvang så han går jo da med meg. Når vi hadde omplasseringsspetakkelet her i 8 mnd var de veldig hensynsfulle selv om de to yngste stort sett kjører full rulle hele dagen. Han fikk alltid være i fred og de behandlet ham som luft. Det blir litt mye testosteron av og til,men mindre og mindre ettersom de gror til. Nå er yngste 4 og det er veldig lenge siden noen viste fingeren til hverandre :) Det skjer bare når venninnehunden har løpetid. Eierne lar henne gå løs hele året og hun pleier å få komme inn. Men når hun har løpetid står hun bare utenfor gjerdet før hun blir kommandert hjem,og da er det litt høye haler og mye hormoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi foreløpig bare én hund, men han er den typen som ville laget seg en flokk av hva enn han hadde fått tilbudt. Han er veldig hundeorientert og elsker alle andre hunder på et nivå vi mennesker bare kan drømme om. Det finnes virkelig ikke noe bedre. Om den andre hunden er like enig, kommer jo helt an på den. En vakker dag skal han få seg sin etterlenktede kompis, så får vi håpe den har et snev av samme euforiske opplevelse av å leve i flokk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en veldig grei flokk her hjemme, som består av fire tisper på ni, fem, tre og et halvt og snart to, av tre forskjellige raser. Det var litt skurring i starten mellom de to mellomste, som også er de som er nærmest hverandre i alder og rang. De har hatt et par diskusjoner, men vi tolererer heller ikke at de prøver å starte noe seg i mellom. Alle kan være sammen ute som inne, og det er veldig viktig for meg (oss). Jeg har hatt hunder som ikke har passet inn i min flokk tidligere, og det er ikke noe hyggelig for hverken hunder eller eiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...