Gå til innhold
Hundesonen.no

"Flokk" eller bare "bo sammen"?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Av de siste briardene jeg har hatt i hus, så var det mer flokk enn å bare bo sammen mht forholdet mellom Lotta og Babs (mor og datter) og mellom Babs og Willy, men de var aldri sånn at de sov sammen eller ville ligge inntil hverandre, men de hadde et godt forhold til hverandre :). Aldri noe bråk der.

Mellom Willy og Sofi er det vel mer sånn at Willy synes hun er en litt uforutsigbar plageånd (hvilket jeg kan holde med ham i), men etter litt murring de to første dagene, har han i stadig større grad akseptert henne, og jeg tror nok de vil bli en fin "flokk" når hun blir litt eldre og legger av seg den verste smiskingen og valpefaktene. Onkel Willy er nok hennes store idol :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt på siden av spørsmålet innser jeg, men da Tarik levde var det veldig tydelig at han bare "bodde sammen" med Ziva, han hadde aldri (i alle fall svært sjelden) noe glede av å ha henne sammen med seg. Han skulle vel helst ønsket at han var alene, mens Ziva trivdes mye bedre i "flokk" enn hun gjør nå som alenehund. Jeg er temmelig sikker på at selv om Tarik aldri var spesielt begeistret for Ziva, så var de to en flokk i hennes øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her er de som bor hjemme nå (3 stk 2 raser) en flokk, men de har alltid vært i flokk. De er jo født inn i flokken eller kommet inn som 2 mnd valper. Vi har hatt fra 2-6 hunder samtidig i nærmere 20 år og det har alltid vært en flokk, med unntak av ei tispe som ikke gikk med noen andre enn hannhunden vi har nå, det var også grunnen til at hun fikk et nytt hjem. Hos oss må de fungere sammen, de må ikke være BFF, men de må tolerere hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg budde heime, og det då var tre hundar, då var det kun min Coton og mamma sin som var i flokk. Mamma's tispe på 8 år og Etnaen min på 1 år gjekk overrens, men dei budde berre under samme tak.

Men mine to trur eg er i ein flokk. Dei kan sove side om side, bruke kvarandre som hodepute og leike saman. Catania må ha Pia heime når eg er ute, er ho heilt aleine blir det uling. Etter at Catania vart operert i sommar, var Pia veldig oppmerksom på Catania, og passa på ho. Litt spesielt og sjå på.
Dei kan sjølvsagt ryke i tottane på kvarandre i ny og ne, men når dei er skilt er alt som før igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg to hunder, men Chicka hadde i 8år en beste venninne i Am Akitaen Turbo, som dessverre døde fra oss oktober.

De var sammen så og si hver dag, og de hadde et helt utrolig flott flokk mentalitet, gikk alltid sammen, kunne dele godbiter (Chicka kunne være så frekk å ta ut godbiter av munnen til Turbo, om vi ikke passet på hun, uten at Turbo gjorde noe).

Dette var to ganske så dominante tisper og den rasen til Turbo er ofte ikke lett å få til et så godt samkjønnsforhold som disse damene hadde.
Var vi på besøk eller de sov over hos hverandre, så lå de alltid sammen og gjorde alt sammen, og de stelte hverandre :wub:

De mest rørende bildene jeg ser er av Talli og Blaze til @JeanetteH de er så skjønne der de ligger sammen og koser :wub::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjengen jeg har nå er både flokk og ikke flokk (9 i tallet) 8 fungerer helt fint sammen - det er Strih.dachs, Canario og Hygen. En av strihårene er litt sånn "uønsket i gjengen" men uten at det blir konflikter av den grunn - de andre ser bare litt ned på henne, og passer på at hun oppfører seg. Feriehunder og evt. besøk av egnet type, kan uten problem komme inn i gjengen

Men så er det Korthåren da.... Korthår lever på en annen planet enn Strihår. Før eller siden girer de seg opp.. Da smeller det. Uten unntak. Det har skjedd med samtlige Korthår som har bodd her - fra vidt forskjellige linjer. Det er alltid de som starter, og så rotter Strihårene seg sammen og tar Kortisen (de vet jo hvem som startet...) Men i små doser, og enkeltvis - går de fint sammen.

Kanskje det er litt det samme med andre konflikter nevnt i tråden her? Raser som er på ulike planeter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ber om at dere tar eventuelt uenigheter om hverandres hunder privat på PM eller med hverandre i virkeligheten. Kommer til å fjerne innlegg som fortsetter på det som er skrevet allerede (regner med dere som er blandet inn vet hva det gjelder). Føler dere at andre skriver urettferdig om deres hunder på forumet så prøv gjerne å løse det først ved å sende PM.

Admin IW.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

OT @ Er det lov å dele videoen på facebook. De er så herlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en hund, men moren hans har i perioder vært mye med oss, lengste er vel litt over to uker i strekk, ved to anledninger.

De to tror jeg uten tvil er en flokk. Du ser tvert igjennom på begge at de bare digger hverandre. Det er gjensynsglede for hver minste ting, de stoler på hverandre og tåler mye mer fra hverandre enn noen andre. Min har mindre intimsone enn sin mor, og hadde det vært opp til ham skulle de nok helst smeltet sammen til en :P Og selv om hun har større behov for privatliv tolererer hun mye fra ham. De kan lenge ligge og bare nusse og kose på hverandre, og leker veldig fint i lag. En fryd å se på! Og null styring fra oss må til for at de skal gå sammen. De bare sameksisterer.

9673046A-0623-495A-ACF2-011AE9C00664_zps

Tror Thorvald og hans bror og kunne vært likedan, men de har ikke vært sammen like mye som Thorvald og mor, så kan ikke si det med sikkerhet.

Thorvald og unghunden som bor med mora hans har også vært mye i lag, de kunne blitt en bra flokk, men de hadde nok trengt litt styring. Der er det liksom bare 95% match, mens Thorvald og mor er 100% :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie og Kasko er flokk. Definitivt. Begge får hysterisk anfall om den andre går ut uten den, de spiser sammen, sover sammen, leker sammen - i det heletatt. Lupin er litt mer "odd man out". Ute var alle tre helt klart flokk før han dro, inne ville han stort sett bare være i fred, kunne dele sofa med de andre, men aldri noe mer. Så vledig spent på hvordan det blir når han kommer tilbake.

Da jeg hadde Kahlo så var de nok mer flokk alle tre, men lup var nok litt outsideren der og. Om han bare er sær eller om hans høyhet bare ikke liker kasko, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leah og Nora er helt klart en flokk, Nora er veldig glad i puddelen sin hun :ahappy: De er veldig søte sammen, leker mye sammen og sover mye sammen, og har et kveldsrituale der Leah blir vasket i ørene av Nora :heart:

Tror alle hunder som har bodd her har vært flokk, men noen har hatt tettere bånd enn andre. Nora hadde tette bånd med Stina som bodde her i noen måneder, og nå med Leah, men jeg tror det har mer med Nora å gjøre enn noe annet. Hun liker å være en av flere, hun trives i selskap med andre hunder, hun er veldig tolerant ovenfor andres oppførsel. Sannsynligvis fordi hun er litt tomsete og litt pysete, så hun syns det er greit å ha noen å støtte seg til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellies versjon: Balrog er min personlige slave.
Balrogs versjon: Ellie er den fine fine tispa mi, og hun elsker meg like høyt tilbake :wub:

Edit: Men hun der isdronningen er ganske så glad i han innerst inne da. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

Å de er så fine!! :heart::heart::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaffel er flokk med Bamse, og store deler av resten av verda. Bamse er flokk med meg, sambuar og sønn.

Vaffel behandler Bamse litt som han behandler oss, vil gjerne sitte på fanget, leike, vaske og sove sammen. Bamse er litt sånn "gah, du igjen", men godtar å bli vaska litt av og til, og det hender dei herjer ute i lag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor sammen med ei venninne. Hun har en hund og jeg har to. Eldste tispa mi har vært alenehund hele livet, fram til hun var 3 år, da kom det et schäferkrapyl på 8 uker inn i heimen. De første dagene var hun litt sånn "Hva ER det du har dratt inn i huset da mor? Skal den ikke reise snart??" men etter de dagene har de vært bestevenner. Eldste tispa er ikke veldig glad i nærkontakt med andre hunder(eller kontakt med hunder generelt), så hun vil ikke sove sammen med noen av de hun bor med. Men ellers så leker de sammen og har det mye morro sammen. De har røket i tottene på hverandre etpar ganger etter at minsten ble skikkelig unghund, gjerne litt rang-kamp dem i mellom osv. men de har alltid funnet ut av det selv, og det er ikke ofte de ryker sammen. Stort sett er det schäferen som legger BCmixen i bakken og brøler "Sjerp deg for svarte!" når BCmixen er teit. Hunden til venninna mi bor bare under samme tak og er ikke "med" i flokken til mine to.

Det som var litt artig, var at venninna mi hadde en DPvalp en periode, og den var i flokk med schäferen min, men ikke med eldste tispa mi. Gamlingen til venninna mi hadde også mer tålmodighet med DPvalpen enn han hadde med schäfertrollet. Som han ikke tålte trynet på de første mndene.

Det virker litt som om hundene vet litt hvem som er mine og dine. Nemi og Tuva er liksom mine hunder, og fungerer bra sammen fordi jeg eier begge to. Dino, gamlingen er roomie sin, og er da "alene". Det hjelper vel ikke akkurat at han ikke liker å leke med andre hunder, da mye av relasjonen mellom mine hunder bygges gjennom lek på forskjellige måter.

Så det blir spennende da, når kjæresten skal få seg hund og vi en gang flytter sammen. Om den blir innvidd i "min" flokk, eller om den blir utenforstående. Det kommer nok veldig an på om den er valp eller voksen og personlighet vil jeg tro. Tuva er sær på hvilke hunder hun liker, Nemi er også litt sær, men ikke på samme måte som Tuva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er ikke særlig inkluderene hverken for hver andre eller andre :P Men de lever sammen uten bråk og helt klart flokk ute blant andre hunder, da står de sammen i tykt og tynt. Litt storebror som hater lillesøster, men finner seg IKKE i at andre hater henne. Potensielle kjærester får halga opp i fjeset og jagd til *******... Vi kan godt ta inn andre hunder i huset, men de blir ikke brått inkludert her. De er fremmede og er her på nåde til de reiser igjen. Vet ikke hvordan det hadde blitt over tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hundene jeg har hatt sammen har hatt stor glede av hverandre. Bortsett fra Jonas ( jrt) og Loke ( svarting) . Det var aldri noen krangling - bortsett fra den ene gangen Jonas prøvde å ta bamsen til Loke - men det var ikke leking heller.

Jonas hadde stor glede av at Loke vannapporterte pinner da. Han kunne jo bare stå på land og ta de i mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er flokk,evt bande :D . Med en gubbe og to siamesiske tvillinger :) De to eldste har røket sammen en gang da den yngste av dem begynte å bli voksen,og det glemmer gamlefar aldri. Så de to er veldig forsiktige med hverandre i lek og herjing. Allikevel hadde nok alle tre valgt hverandre framfor oss mennesker om de måtte velge :) Det med egen flokk synes ekstra godt når vi går tur med venninneflokken på 5 whippetjenter,en borzoi og et fugleskremsel (altså MANGE jenter). Om det blir litt avstand mellom oss to mennesker så klumper gutta seg sammen med rette flokken,selv om de er aldri så glade i jentene :),jeg har en med helårsbåndtvang så han går jo da med meg. Når vi hadde omplasseringsspetakkelet her i 8 mnd var de veldig hensynsfulle selv om de to yngste stort sett kjører full rulle hele dagen. Han fikk alltid være i fred og de behandlet ham som luft. Det blir litt mye testosteron av og til,men mindre og mindre ettersom de gror til. Nå er yngste 4 og det er veldig lenge siden noen viste fingeren til hverandre :) Det skjer bare når venninnehunden har løpetid. Eierne lar henne gå løs hele året og hun pleier å få komme inn. Men når hun har løpetid står hun bare utenfor gjerdet før hun blir kommandert hjem,og da er det litt høye haler og mye hormoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi foreløpig bare én hund, men han er den typen som ville laget seg en flokk av hva enn han hadde fått tilbudt. Han er veldig hundeorientert og elsker alle andre hunder på et nivå vi mennesker bare kan drømme om. Det finnes virkelig ikke noe bedre. Om den andre hunden er like enig, kommer jo helt an på den. En vakker dag skal han få seg sin etterlenktede kompis, så får vi håpe den har et snev av samme euforiske opplevelse av å leve i flokk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en veldig grei flokk her hjemme, som består av fire tisper på ni, fem, tre og et halvt og snart to, av tre forskjellige raser. Det var litt skurring i starten mellom de to mellomste, som også er de som er nærmest hverandre i alder og rang. De har hatt et par diskusjoner, men vi tolererer heller ikke at de prøver å starte noe seg i mellom. Alle kan være sammen ute som inne, og det er veldig viktig for meg (oss). Jeg har hatt hunder som ikke har passet inn i min flokk tidligere, og det er ikke noe hyggelig for hverken hunder eller eiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...