Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var usikker på om dette hørte hjemme her eller under "Fôring og ernæring", men moderator må gjerne flytte tråden hvis dette blir feil.

Vi var jo hos dyrlegen torsdag i forrige uke og chip-kastrerte Ozu. Vi fikk da en forklaring på dette med kastrering og mulig overvekt - ca 25% av hundens energi brukes på å testosteron-produksjon til testiklene (om jeg forsto vet riktig). Når da dette forsvinner, så trenger hunden mindre mat. Dvs, færre kalorier.

Jeg spurte også om Ozu var for tykk, siden det er noe jeg lenge har slitt med å vurdere på ham pga pelsen. Hun kjente godt etter og konkluderte med at han på ingen måte var overvektig, men at han kanskje var litt godt i hold. Ikke mye, og ikke noe som egentlig var problematisk, men det ideelle hadde vært å slanke ham noe. Der og da veide han 11,7 kg (er 39 cm høy), og dyrlegen mente vi kunne sikte mot 11 kg blank på ham.

Jeg spurte også om vi skulle gå for reduksjon av fôrmengde med en gang, med tanke på kastreringen, noe hun mente var lurt. Så samboer og jeg regnet ut hvor mye V&H han skulle ha når han veide 11 kg og reduserte det med 25%. Jeg syntes det var litt voldsomt å redusere så mye, men tenkte at han får jo godbiter i tillegg - pluss at jeg kunne raspe noe gulrot i maten hans hvis han virket veldig sulten. Så han gikk fra 200g V&H om dagen til 165g - fortsatt fordelt på en liten frokost og et større hovedmåltid på kvelden.

Da jeg koste litt med ham i kveld, så syntes jeg plutselig jeg kunne kjenne ribbeina tydligere enn før. Tidligere har det vært et litt tynt "lag" mellom ribbeina og huden, dette var nå nesten helt borte. Så jeg veide ham igjen. Med forbehold om at vi har en billig baderomsvekt som ikke nødvendigvis er 100% riktig, så veide han nå 11,3 kg. 400g vekttap på fem dager! Var ikke det veldig mye?! Fikk dårlig samvittighet når jeg så det. :(

Dette ble et langt innlegg, men mine spørsmål er:

1. Har jeg redusert mat og vekt altfor fort? Han har ikke virket til å lide av dette. Jeg har ikke merket økt sult og han var like u-engasjert rundt frokosten i morges som han alltid er.

2. Jeg synes, med mine ufaglærte øyne og hender, at han er temmelig nær en idealvekt nå. Jeg kan kjenne ribbeina tydelig, selv med masse pels. Når forskjellen var så stor på 400g reduksjon, så vet jeg ikke om jeg har lyst at han skal gå ned 300g til. Skal jeg høre på anbefalingen fra dyrlegen og slanke ham enda mer og få ham ned til 11 kg blank, eller skal jeg gå etter egen magefølelse?

Jeg kunne selvsagt lagt ut bilder slik at dere kan bedømme, men det er jo nytteløst med en pelshund. :P

Skrevet

Jeg ville økt på litt igjen, syntes 25% reduksjon hørtes veldig mye ut.

Ang vekt så er det jo umulig og si, 2 forskjellige vekter, (det kan jo ha noe og si for utfallet), kanskje forskjellig tidspunkt på dagen, kanskje hadde han mye vann i magen hos vet etc, som med mennesker så kan vekten variere en del, uten at det har noen sammenheng med fettreduksjon. Og at du synes han kjennes tynnere ut kan også ha noe med at du har økt fokus på dette nå.

Jeg ville kanskje gått ned 10% av det han fikk før (ikke fordi han er chippet, men fordi han skal litt ned i vekt) også ta det derfra. La det gå en uke eller noe også veier du igjen på samme vekt som nå og ser an utviklingen. Personlig tok jeg ikke av noe mat på Kodak da han ble chippet og det gjorde ingen utslag på han, så jeg ville ikke tatt med det i beregningen før du evt ser at du må. Ta utgangspunkt i det du brukte og gi, ta av litt fordi du vil ha han ned i vekt (og holde han der) og se an utviklingen. :) Og ikke ha dårlig samvittighet, om du ikke har merket noe på han (sult, stress ifbm sult osv så er det ikke noe synd på han. Ingen skade skjedd)

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville veid han på vekta hos veterinæren på nytt. Og hvis han skal kastreres så gjør det kanskje ingenting om han går ned 300 gr til så han har litt "å gå på" etter kastreringen.

Skrevet

Takk for svar. Er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre. Får se det litt an og følge ham nøye opp på vekt. Kan godt være vekten hjemme ikke er helt nøyaktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...