Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var usikker på om dette hørte hjemme her eller under "Fôring og ernæring", men moderator må gjerne flytte tråden hvis dette blir feil.

Vi var jo hos dyrlegen torsdag i forrige uke og chip-kastrerte Ozu. Vi fikk da en forklaring på dette med kastrering og mulig overvekt - ca 25% av hundens energi brukes på å testosteron-produksjon til testiklene (om jeg forsto vet riktig). Når da dette forsvinner, så trenger hunden mindre mat. Dvs, færre kalorier.

Jeg spurte også om Ozu var for tykk, siden det er noe jeg lenge har slitt med å vurdere på ham pga pelsen. Hun kjente godt etter og konkluderte med at han på ingen måte var overvektig, men at han kanskje var litt godt i hold. Ikke mye, og ikke noe som egentlig var problematisk, men det ideelle hadde vært å slanke ham noe. Der og da veide han 11,7 kg (er 39 cm høy), og dyrlegen mente vi kunne sikte mot 11 kg blank på ham.

Jeg spurte også om vi skulle gå for reduksjon av fôrmengde med en gang, med tanke på kastreringen, noe hun mente var lurt. Så samboer og jeg regnet ut hvor mye V&H han skulle ha når han veide 11 kg og reduserte det med 25%. Jeg syntes det var litt voldsomt å redusere så mye, men tenkte at han får jo godbiter i tillegg - pluss at jeg kunne raspe noe gulrot i maten hans hvis han virket veldig sulten. Så han gikk fra 200g V&H om dagen til 165g - fortsatt fordelt på en liten frokost og et større hovedmåltid på kvelden.

Da jeg koste litt med ham i kveld, så syntes jeg plutselig jeg kunne kjenne ribbeina tydligere enn før. Tidligere har det vært et litt tynt "lag" mellom ribbeina og huden, dette var nå nesten helt borte. Så jeg veide ham igjen. Med forbehold om at vi har en billig baderomsvekt som ikke nødvendigvis er 100% riktig, så veide han nå 11,3 kg. 400g vekttap på fem dager! Var ikke det veldig mye?! Fikk dårlig samvittighet når jeg så det. :(

Dette ble et langt innlegg, men mine spørsmål er:

1. Har jeg redusert mat og vekt altfor fort? Han har ikke virket til å lide av dette. Jeg har ikke merket økt sult og han var like u-engasjert rundt frokosten i morges som han alltid er.

2. Jeg synes, med mine ufaglærte øyne og hender, at han er temmelig nær en idealvekt nå. Jeg kan kjenne ribbeina tydelig, selv med masse pels. Når forskjellen var så stor på 400g reduksjon, så vet jeg ikke om jeg har lyst at han skal gå ned 300g til. Skal jeg høre på anbefalingen fra dyrlegen og slanke ham enda mer og få ham ned til 11 kg blank, eller skal jeg gå etter egen magefølelse?

Jeg kunne selvsagt lagt ut bilder slik at dere kan bedømme, men det er jo nytteløst med en pelshund. :P

Skrevet

Jeg ville økt på litt igjen, syntes 25% reduksjon hørtes veldig mye ut.

Ang vekt så er det jo umulig og si, 2 forskjellige vekter, (det kan jo ha noe og si for utfallet), kanskje forskjellig tidspunkt på dagen, kanskje hadde han mye vann i magen hos vet etc, som med mennesker så kan vekten variere en del, uten at det har noen sammenheng med fettreduksjon. Og at du synes han kjennes tynnere ut kan også ha noe med at du har økt fokus på dette nå.

Jeg ville kanskje gått ned 10% av det han fikk før (ikke fordi han er chippet, men fordi han skal litt ned i vekt) også ta det derfra. La det gå en uke eller noe også veier du igjen på samme vekt som nå og ser an utviklingen. Personlig tok jeg ikke av noe mat på Kodak da han ble chippet og det gjorde ingen utslag på han, så jeg ville ikke tatt med det i beregningen før du evt ser at du må. Ta utgangspunkt i det du brukte og gi, ta av litt fordi du vil ha han ned i vekt (og holde han der) og se an utviklingen. :) Og ikke ha dårlig samvittighet, om du ikke har merket noe på han (sult, stress ifbm sult osv så er det ikke noe synd på han. Ingen skade skjedd)

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville veid han på vekta hos veterinæren på nytt. Og hvis han skal kastreres så gjør det kanskje ingenting om han går ned 300 gr til så han har litt "å gå på" etter kastreringen.

Skrevet

Takk for svar. Er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre. Får se det litt an og følge ham nøye opp på vekt. Kan godt være vekten hjemme ikke er helt nøyaktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...