Gå til innhold
Hundesonen.no

Drøssevis med nye champions i 2015?


Anilex
 Share

Recommended Posts

Men er det garantert at denne hunden som er eneste i sitt kjønn er god nok til CK og automatisk kunn få cert?

Noen raser er det bare 1-2 stykker av, selv på NKK utstillinger. Og hvorfor skal en hund som bare klarer å få to små cert ikke være bra nok til å få stor cert? Det blir jo som å si at hunden din er av champion kvalitet, men ikke god nok til å bli champion. Da burde jo ikke hunden være god nok til å kunne få cert i det heletatt, selv som eneste representant av sin rase. Sånn sett er cert et cert, det skal henge høyt, uansett.

Et cert skal henge høyt og et cert fra internasjonal utstilling bør henge enda høyere. Selv om det finnes raser som bare har et par påmeldte på NKK-utstillinger så er dette unntakene. De bør derfor ikke være et argument for at det skal bli enklere å oppnå championat for andre raser. En champion skal ha det lille ekstra, for å skille klinten fra hveten.

Dette er da min mening, og heldigvis så er flertallet i min raseklubb enige i det. Derfor vil det ikke bli noen endring i championatkravet for vår del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nja, championatet skal henge litt høyere enn et cert. Og det er unektelig forskjell på et cert man har "sloss" med mange andre om enn det man fikk på den utstillingen det var 3 påmeldte.

Hvis man ikke gidder å sjekke, enten om man er oppdretter eller valpekjøper, så våger jeg å påstå at enten så er man ikke så himla interessert eller veldig uerfaren. Men hva så om eier har brukt

Det er jeg skrekkelig uenig med deg i, kjenner jeg. En del spesialdommere fokuserer så mye på type i vår rase at de glemmer helheten på hunden. Jeg har feks sett hunder med så dårlig front at de veive

Et cert skal henge høyt og et cert fra internasjonal utstilling bør henge enda høyere. Selv om det finnes raser som bare har et par påmeldte på NKK-utstillinger så er dette unntakene. De bør derfor ikke være et argument for at det skal bli enklere å oppnå championat for andre raser. En champion skal ha det lille ekstra, for å skille klinten fra hveten.

Dette er da min mening, og heldigvis så er flertallet i min raseklubb enige i det. Derfor vil det ikke bli noen endring i championatkravet for vår del.

Helt og fullstendig enig. Og for min del kan det gjerne bli brukskrav på aussien, men det er opp til raseklubben å avgjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både og. Jaktkrav er vel og bra, men mange jakthundraser kan med fordel forbedre konstruksjonen. Det er ikke en god hund om den bare tåler å jakte til den er 4-6 år heller, og en g eller very good på utstilling bør forbedres dersom man ønsker at hundene skal bli bedre. Det går an å avle på både mentalitet og konstruksjon nemlig.

Dette blir vel ot, men jeg er ikke enig :) De jakthundrasene som har jaktkrav (rasene under fkf, hkf og ekf) er jevnt over svært sundt og godt konstruert ;)

Red; selvsagt er jeg enig i at man skal avle på mentalitet og konstruksjon, men der er alt jakthundavlen på den bedre siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt og fullstendig enig. Og for min del kan det gjerne bli brukskrav på aussien, men det er opp til raseklubben å avgjøre.

Enig!

Jeg tenker med skrekk på mange gårdshunder som kommer til å bli champions neste år, fordi det ikke kreves stor cert lenger. Jeg kan sikkert nevne ti stk i farten som ALDRI klarer å få storcertet, men som alikevel har klart å karre med seg småcert nok til å gjøre dem champions om de får ett til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir vel ot, men jeg er ikke enig :) De jakthundrasene som har jaktkrav (rasene under fkf, hkf og ekf) er jevnt over svært sundt og godt konstruert ;)

Red; selvsagt er jeg enig i at man skal avle på mentalitet og konstruksjon, men der er alt jakthundavlen på den bedre siden...

Jeg er ikke helt enig, det er forskjell på rasene også innad i jaktmiljøet. Jeg ser mange settere som er helt j...overvinklet med GRUSOMME fronter, hvordan tror du de skuldrene ser ut på innsiden etter 5 sesonger i høyfjellet? Konstruksjon er viktig for et langt, godt og ikke minst aktivt liv. Fungerer ikke bikkja lengre får den en kule på jakt, det er ikke så mange av hundene som er over 10 år der i gården. Mange jaktfolk er veldig flinke, men mange driter totalt i hvordan bikkja er bygget opp så lenge mentaliteten er der. For meg blir det like feil som det motsatte (f eks når man utelukkende selekterer valper på bakgrunn av farger og ikke på mentalitet).

Og man kan nesten ikke sammenligne disse med raser som ikke får puste, har så korte rygger at de ikke kan snu seg skikkelig osv.. De er jo bare ihjelavlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig!

Jeg tenker med skrekk på mange gårdshunder som kommer til å bli champions neste år, fordi det ikke kreves stor cert lenger. Jeg kan sikkert nevne ti stk i farten som ALDRI klarer å få storcertet, men som alikevel har klart å karre med seg småcert nok til å gjøre dem champions om de får ett til...

Dere kunne vært føre var som snuser og collie som vedtok endring innad i klubben.

Da hadde dere unngått et slikt problem.

Uansett, hunden blir champion, du kan fortsatt lett se om den har fått storcert eller ikke ved å se på DogWeb.

Jeg håper virkelig ingen sonenoppdrettere bruker en utstillingschampion i avl kun pga det, uten å se på resten av pakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil vel alltid være mulig å få et championat på "feil" hund uansett krav. Min har tatt alle sine cert,også storcertet og dansk cert fra bruksklasse men han burde aldri fått titlene han har om rett skulle vært rett. Så der var hverken brukskrav eller storcert noen hindring :D Men jeg syns allikevel storcertet skulle bestått for alle raser. Jeg vet ikke om raseklubbene får se dommeralternativene før de takker ja til småutstillingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om raseklubbene får se dommeralternativene før de takker ja til småutstillingene?

Nei, det får de nok ikke. Man må takke ja over et år før utstillingen avholdes, og så tidlig har vel de færreste klubbene sine dommerlister klare :).

Nå skal spørsmålet om stor-cert eller ikke opp igjen på RS om ikke så lenge, så før man skriker og bærer seg, så får man bare avvente resultatet videre. Kanskje blir innføringen av stor-cert utsatt i påvente av ytterligere utredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kunne vært føre var som snuser og collie som vedtok endring innad i klubben.

Da hadde dere unngått et slikt problem.

Uansett, hunden blir champion, du kan fortsatt lett se om den har fått storcert eller ikke ved å se på DogWeb.

Jeg håper virkelig ingen sonenoppdrettere bruker en utstillingschampion i avl kun pga det, uten å se på resten av pakken.

Nå står det i saksutredningen fra NKK til representantskapsmøtet, at administrasjonen ikke er utelukkende positiv til å la raseklubbene ha ulike regler, da det kompliserer jobben for championatavdelingen - så det er ikke sikkert det lar seg gjøre at raseklubbene ber om rasespesifikke championatregler likevel. Min raseklubb har også et årsmøtevedtak om at vi ønsker å søke NKK om i prinsippet å beholde storcertet, men NKK kan fremdeles avvise saken. Så en er ikke sikret noe selv om en var føre var.

Men det kan være at NKK kan nedsette to-tre ulike modeller som klubbene kan velge mellom (ulike klubber har hatt ulike ønsker for sine raser, så det kunne blitt mange variasjoner. Vår egen klubb vurderte et helt annet alternativ, men landet på å beholde dagens ordning), hvor fjerning av storcert er en av dem og dagens system er et annet alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå står det i saksutredningen fra NKK til representantskapsmøtet, at administrasjonen ikke er utelukkende positiv til å la raseklubbene ha ulike regler, da det kompliserer jobben for championatavdelingen - så det er ikke sikkert det lar seg gjøre at raseklubbene ber om rasespesifikke championatregler likevel. Min raseklubb har også et årsmøtevedtak om at vi ønsker å søke NKK om i prinsippet å beholde storcertet, men NKK kan fremdeles avvise saken. Så en er ikke sikret noe selv om en var føre var.

Men det kan være at NKK kan nedsette to-tre ulike modeller som klubbene kan velge mellom (ulike klubber har hatt ulike ønsker for sine raser, så det kunne blitt mange variasjoner. Vår egen klubb vurderte et helt annet alternativ, men landet på å beholde dagens ordning), hvor fjerning av storcert er en av dem og dagens system er et annet alternativ.

Det var jeg ikke klar over, men takk for opplysningen. Jeg fikk det forstått at raseklubben kunne bestemme.

Men enig at det er mye bedre alternativ om man f.eks. får velge mellom to-tre forskjellige modeller så det ikke blir veldig forskjellig fra rase til rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jeg ikke klar over, men takk for opplysningen. Jeg fikk det forstått at raseklubben kunne bestemme.

Men enig at det er mye bedre alternativ om man f.eks. får velge mellom to-tre forskjellige modeller så det ikke blir veldig forskjellig fra rase til rase.

Raseklubbene ble oppfordret til å se på det, men administrasjonen ser nå - slik jeg leser sakspapirene - at det blir kronglete om det skal være 17 ulike sett med måter å bli champion på, avhengig av rase.

Men det er veldig mange raseklubber som har sendt inn søknad om rasespesifikke championatregler, så det tyder jo på at det er en stor andel av de stemmeberettigede som ønsker å beholde storcertet. Og om de rasene som har jaktkrav i tillegg ønsker å opprettholde fjerning av storcertet, kan jo en todelt modell fungere fint til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper at storcertet for elghundene forsvinner i hvertfall. Konkurransen på de vanlige utstillingene er gjerne høyere enn på NKK-utstillingene, sånn sett er storcertet det certet som har lavest status, og da ser jeg ikke helt vitsen. Vi har kun spesialutstillinger, og er ikke med på disse småutstillingene rundt omkring.

En todelt modell hadde jo kanskje fungert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt og fullstendig enig. Og for min del kan det gjerne bli brukskrav på aussien, men det er opp til raseklubben å avgjøre.

Enig!

Er forsåvidt enig jeg, fordi aussie er en brukshund. Men hva det går ut på er jeg usikker på, så dere som vet, hva går brukskrav ut på? Det er rødsløyfe i en annen hundsport enn utstilling, såpass vet jeg, men hvilke? Spor? Lp? Ag?

Jeg håper virkelig ingen sonenoppdrettere bruker en utstillingschampion i avl kun pga det, uten å se på resten av pakken.

Antakeligvis ikke. Men majoriteten av oppdettere er ikke på sonen...

Nore er det et av få lang med stor-cert ordning. Hvordan får andre land systemet til å fungere uten? Hvorfor skulle ikke Norge klare det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forsåvidt enig jeg, fordi aussie er en brukshund. Men hva det går ut på er jeg usikker på, så dere som vet, hva går brukskrav ut på? Det er rødsløyfe i en annen hundsport enn utstilling, såpass vet jeg, men hvilke? Spor? Lp? Ag?

Det kommer vel an på raseklubben? F.eks kelpie får jo nå brukskrav i 2015, og de har satt det som krav at hundene må ha opprykk til neste klasse (bruks) eller godkjent gjeting/kåringsprøve av noe slag før de kan begynne å samle på cert. Brukskravet ville forhåpentligvis blitt ganske likt hos aussien, de måtte altså ha hatt IPO/RIK/NBF opprykk eller gjeting/kåringsprøve. Men om man tenker på hva majoriteten av aussieklubben driver med, så er det vel ikke akkurat noe å håpe på at vil bli stemt frem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper at storcertet for elghundene forsvinner i hvertfall. Konkurransen på de vanlige utstillingene er gjerne høyere enn på NKK-utstillingene, sånn sett er storcertet det certet som har lavest status, og da ser jeg ikke helt vitsen. Vi har kun spesialutstillinger, og er ikke med på disse småutstillingene rundt omkring.

En todelt modell hadde jo kanskje fungert :)

Samme for min rase.

Å bli NUCH når man har fuglehund betyr 1 premie på jakt og tre cert for ulike dommere. Så det kreves en del. Man får det ikke kastet etter seg.

At storcertet blir borte betyr ikke så mye. Ofte er det lettere å få storcertet siden NKK ofte bruker allround dommere på min rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på raseklubben? F.eks kelpie får jo nå brukskrav i 2015, og de har satt det som krav at hundene må ha opprykk til neste klasse (bruks) eller godkjent gjeting/kåringsprøve av noe slag før de kan begynne å samle på cert. Brukskravet ville forhåpentligvis blitt ganske likt hos aussien, de måtte altså ha hatt IPO/RIK/NBF opprykk eller gjeting/kåringsprøve. Men om man tenker på hva majoriteten av aussieklubben driver med, så er det vel ikke akkurat noe å håpe på at vil bli stemt frem..

Nei, akkuratt i disse dager er aussie en showhund og en deltaker i lavere klasser LP og Agility. Synd, men jeg er gald de blir brukt til noe, de fleste av de. Men, bruks premie er bruks premie, samme om en går spor eller LP3... Så jeg håper det åpner seg for 1.premie i andre hundesporter enn bare bruks og gjeting. Det er ikke alle hundeklubber som har bruks, og det er ikke alle som har muligehet til å gjete heller. Her jeg bor f.eks er det hverken mulighet for bruks eller gjeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg skrekkelig uenig med deg i, kjenner jeg. En del spesialdommere fokuserer så mye på type i vår rase at de glemmer helheten på hunden. Jeg har feks sett hunder med så dårlig front at de veiver sirkler med frambeina, bli plassert på spesialer. Så hvem er det som ikke skulle hatt certet? Den som ikke kan bevege seg normalt, men som har et vakkert hode - eller den som er godt konstruert hele veien, beveger seg flott, men mangler noe av rasedetaljene i hodet el? Det er slett ikke sikkert at et cert utdelt på spesialutstilling sier at hunden er bedre eksteriørt enn et cert utdelt på en hvilken som helst annen utstilling.

Mente ikke at alle spesialdommere er like gode. Uttrykket meg feil der. Beklager virkelig.

Det jeg mener er at dommere bør se på, som du sier, hele hunden. Den skal være i henhold til standarden. Problemet er at forskjellige dommere tolker det forskjellig.

Og jeg syntes det er fælt hvis det er som du sier, at de som blir plassert ikke beveger seg skikkelig eller har andre skavanker.

Har sett en positiv linje i det siste. Hos noen dommere ihvertfall. De setter ned beina på de hundene som ikke har stopp, de som er for steile, de som er småagressive osv.

Jeg mener dette er et positivt skritt, men det er ikke ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har storcert fra spesialutstilling. Det gjør henne ikke til en penere hund det, og hun tar like gjerne en flat rød som et cert - begge deler er fortjent. Tiltroen til spesialdommere og storcert-systemet slår meg som overdrevent høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå står det i saksutredningen fra NKK til representantskapsmøtet, at administrasjonen ikke er utelukkende positiv til å la raseklubbene ha ulike regler, da det kompliserer jobben for championatavdelingen - så det er ikke sikkert det lar seg gjøre at raseklubbene ber om rasespesifikke championatregler likevel. Min raseklubb har også et årsmøtevedtak om at vi ønsker å søke NKK om i prinsippet å beholde storcertet, men NKK kan fremdeles avvise saken. Så en er ikke sikret noe selv om en var føre var.

Men det kan være at NKK kan nedsette to-tre ulike modeller som klubbene kan velge mellom (ulike klubber har hatt ulike ønsker for sine raser, så det kunne blitt mange variasjoner. Vår egen klubb vurderte et helt annet alternativ, men landet på å beholde dagens ordning), hvor fjerning av storcert er en av dem og dagens system er et annet alternativ.

Jepp, og dette har NDF tydeligvis fått vite på forhånd... Det som ble stemt igjennom på deres RS var nemlig å søke om å beholde storcert for championat for Dachshundrasene, slik som en del andre klubber har gjort... Men så har de åpenbart blitt tipset om at det ikke vil nytte i første omgang, og slenger i steden inn et forslag om å endre vedtaket fra i fjor :P

Obs. Brukskrav for championat må ikke forveksles med å skulle ha ulike certkrav fra rase til rase. Poenget fra NKK er at alle raser skal ha samme certkrav i bunn for championatet. Evt. To modeller å velge i, som de er åpne for. Men at ikke hver rase skal ha hver sin modell (plutselig vil noen ha 7 cert, liksom) SÅ kommer brukskrav oppå certkravet, og det er NKK positive til, og det er lett å innføre (stem i gjennom på klubbens årsmøte/RS og send inn søknad, fort gjort)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...