Gå til innhold
Hundesonen.no

min datter er sjalu pga hennes hund er blitt mer glad i meg enn henne


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er en fortvilet mor(43år)med en datter på 24år,og nå har hun gjort noe som jeg er redd hunden har tatt skade av!Hun har i flere år hatt egen leilighet hun og samboeren,og fikk en hund som nå er 1 1/2 år.Da det ble slutt mellom dem,så flyttet hun og den fine,kloke hunden inn til meg.Jeg har med glede passet hunden når hun går på skole,jobber,trener,er med i ett lag.noe som får meg til og tenke at hunden har vært for mye alene i sin unge alder,og samboeren går jo også på skole,og kanskje trent han og,men det som har hendt nå det plager meg veldig pga jeg tenker først og fremst på hunden,og dette "kjærlighetsbåndet meg og hunden har fått ligger nok dypere enn at jeg har gått tur og gitt hunden mat pga det merker jeg og min mor også,som jeg har god kontakt med.Vi merker at hunden helst vil være i nærheten av meg selv om eieren er tilstede.Hunden vil ikke engang være med eieren ut på tur engang.Da hopper hunden opp til meg,og setter seg helt inntil meg.Dette har hendt flere ganger.og dette har ingenting med at jeg breler hunden vekk el.noe sånt.meg og min mor har lagt merke til at min datter ikke kan noe særlig med hunden.Det er mye mer og men jeg kan ilkke fortelle alt her,men nå har min datter helt brått når hunden endelig har slått seg til ro her,revet hunden vekk fra meg og til han hun var samboer med,som nå bor hos sin mormor,og det i en hel uke.Jeg syns dette var for hardt og brutalt for hunden sin del som jeg tenker mest på her og det nytter ikke og si ett ord til min datter.Hun har alltid vært veldig sta og eg syns hun er meget følelsesløs overfor hunden.kan jeg få noen meninger fra andre om dette?noen som er enig med meg her?Jeg trenger virkelig noen andres like meninger da jeg ikke kan snakke med hun i d hele tatt!Med hilsen en som virkelig er bekymret for denne snille kloke hunden.

Skrevet

Jeg er en fortvilet mor(43år)med en datter på 24år,og nå har hun gjort noe som jeg er redd hunden har tatt skade av!Hun har i flere år hatt egen leilighet hun og samboeren,og fikk en hund som nå er 1 1/2 år.Da det ble slutt mellom dem,så flyttet hun og den fine,kloke hunden inn til meg.Jeg har med glede passet hunden når hun går på skole,jobber,trener,er med i ett lag.noe som får meg til og tenke at hunden har vært for mye alene i sin unge alder,og samboeren går jo også på skole,og kanskje trent han og,men det som har hendt nå det plager meg veldig pga jeg tenker først og fremst på hunden,og dette "kjærlighetsbåndet meg og hunden har fått ligger nok dypere enn at jeg har gått tur og gitt hunden mat pga det merker jeg og min mor også,som jeg har god kontakt med.Vi merker at hunden helst vil være i nærheten av meg selv om eieren er tilstede.Hunden vil ikke engang være med eieren ut på tur engang.Da hopper hunden opp til meg,og setter seg helt inntil meg.Dette har hendt flere ganger.og dette har ingenting med at jeg breler hunden vekk el.noe sånt.meg og min mor har lagt merke til at min datter ikke kan noe særlig med hunden.Det er mye mer og men jeg kan ilkke fortelle alt her,men nå har min datter helt brått når hunden endelig har slått seg til ro her,revet hunden vekk fra meg og til han hun var samboer med,som nå bor hos sin mormor,og det i en hel uke.Jeg syns dette var for hardt og brutalt for hunden sin del som jeg tenker mest på her og det nytter ikke og si ett ord til min datter.Hun har alltid vært veldig sta og eg syns hun er meget følelsesløs overfor hunden.kan jeg få noen meninger fra andre om dette?noen som er enig med meg her?Jeg trenger virkelig noen andres like meninger da jeg ikke kan snakke med hun i d hele tatt!Med hilsen en som virkelig er bekymret for denne snille kloke hunden.

Det er ikke din hund og din avgjørelse, dessverre..

Og det at din datter, i en alder av 24, oppfører seg som en bortskjemt egosentrisk 16-åring er vel også vanskelig å gjøre noe med?

Du får håpe hun med tiden vokser dette av seg :)

Og så har jeg også i bakhodet at dette er den ene siden av saken.

Skrevet

Det høres ut som om denne hunden betyr utrolig mye for deg og at du er veldig glad i den. Jeg kan godt forstå at du savner hunden, men tror ikke du tror vær redd for at ikke hunden har det bra av den grunn, den bor jo tross alt bare midlertidig for en uke hos den tidligere eieren, altså en person hunden har sterk tilknytning til.

Du må huske på at svært mange hunder bor hos andre mennesker eller i kennel når eierne reiser bort etc.

Skrevet

Hunder tilpasser seg, den tåler nok helt fint og "brått" befinne seg en annen plass, spesielt hos noen den kjenner fra før. Så lenge hunden får det den trenger (tur, mat og stell) så er det nok verre for deg. Sånn ellers så trenger det ikke bety noen ting at hunder knytter seg mer til noen enn andre, uavhengig av om man er eier eller ikke (det bryr jo ikke hunden seg om ) det går på kjemi blant annet, litt som med mennekser, noen får vi bedre kontakt med enn andre uten at det er noen tydelige grunner til hvorfor man liker en mer enn en annen når begge er allrighte mennesker..

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes dette er trist å lese. Og jeg synes datteren din virker som er svært egoistisk person...

Hadde jeg vært deg hadde jeg satt meg ned å tatt en alvorsprat med datteren din, du er moren hennes...det er sannsynlig at din mening er viktig for din datter. Hundens behov bør være det viktigste.

Skrevet

Vel, det er hennes hund og hun kan gjøre som hun vil med den. Hunder er tilpasningsdyktige, og det er jo uansett kjentfolk den er sammen med, så i mine ører er det du som er sjalu her.

Skrevet

Jeg forstår deg @bimmen veldig godt jeg.

Personlig er jeg "i en liknende situasjon", litt lik iallefall. Jeg og hunden min bodde hos mamma de 4 første årene av hundens liv. Deretter flyttet jeg sammen med min samboer pga utvekslingsstudier, 2 timers flytur fra hjemmet der jeg og hunden hadde bodd. Hunden ble igjen hos mamma pga sykdom i den perioden, hunden min ble operert 2 ganger det året, og mamma tok godt vare på hunden. Nå i 6 året av hundens liv er jeg mer eller mindre inneforstått med at hunden kommer til å bli hos mamma resten av dens liv. Jeg bor framdeles en 2 timers flytur unna, og jeg besøker de ofte, men jeg vet i mitt hjerte at hunden har det best hos mamma.

Hunden min en svært tilpasningsdyktig Labrador, men den ELSKER å være hjemme. Hvis man leser sin hund, så vet man i sitt hjerte hvor den egentlig vil være. Vi kan være på besøk hos andre, vi kan være på hyttetur, hunden lider ikke noe "nød" akkurat. Men allikevel vet jeg at hunden min ELSKER huset hjemme. Når vi kjører opp i oppkjørselen "våkner" hun baki bilen, hun begynner å snakke og når jeg slipper henne ut løøøøper hun til døra og er helt i hundre. Hun sover mer hjemme, hun er mer avslappet hjemme, hun er rett og slett en hund som trives "borte bra, men hjemme best". Hun er ikke noe mer glad i noen her i verden, hun er en glad hun som er glad i alle mennesker. Hvis hun er oppriktig, ordentlig redd, søker hun meg - men hun er en stabil hund som ikke er mye redd i hverdagen. Derfor trenger hun ikke meg. Hun har mer respekt for meg, er mer lydig for meg og jeg trenger bare kremte for å korrigere (fordi jeg har hatt oppdragelsen), men hun er en rolig og voksen hund nå som ikke gjør så mye rampestreker. Derfor trenger hun ikke meg i hverdagen (det forekommer at bikkja makulerer reklameaviser etc, men det får de stå for selv de to :P hun gjør det ikke når jeg er hjemme... ;) ). Hun har alltid vært en veldig stabil hund som ikke har trengt mennesker rundt seg (derav ekstremt enkel å trene alene hjemme med, ekstremt grusomt vanskelig å trene innkalling med.... :lol: ) - derfor er hun ikke avhengig av mennesker. Knytter seg ikke til enkeltpersoner på "den" måten, liker kos, fra hvem som helst.

Jeg tar ikke vekk hunden fra det miljøet, bare fordi "hunden er min". Hunden trives åpenbart best med de rutinene og i hjemmet med min mor. Der den har vokst opp. Siden jeg elsker hunden min vil jeg alltid det som er best for hunden. Selv om det gjør litt vondt i hjertet å ikke være med hunden min bestandig, så har jeg valgt å heller bruke penger på å ofte reise hjem til ho mor og besøke dem, enn å hente hunden hit jeg bor nå. Når jeg i tillegg går mer krevende turer enn det hunden min klarer pga operasjonene (leddoperert) og jeg foreløpig har en reiseveg til jobb som gjør at jeg er oppmot 9-10 timer borte fra hjemmet, så er det en NO BRAINER. Bikkja har det best hos mamma.

Jeg synes trådstarter virker reflektert rundt temaet, og jeg kjenner jeg - pga min egen situasjon - føler veldig med både hund og trådstarter. Det er ingen lover eller regler som krever at man skal være et samvittighetsfullt menneske som gjør uselviske valg, dessverre, så det er jo ikke så mye man kan gjøre med det :(

Skrevet

Jeg synes dette er trist å lese. Og jeg synes datteren din virker som er svært egoistisk person...

Hadde jeg vært deg hadde jeg satt meg ned å tatt en alvorsprat med datteren din, du er moren hennes...det er sannsynlig at din mening er viktig for din datter. Hundens behov bør være det viktigste.

Ja, en datter som tar vekk hunden bare fordi vil sikkert komme løpende tilbake etter en alvorsprat... Lenge siden du var ung eller? Hvor ofte hjelper alvorsprat mellom foreldre og barn når de har bestemt seg for noe, er sta og kanskje litt såret i tillegg? Som regel er det bare bensin på bålet, noe jeg heller ville ha droppet for ikke og lage en enda større konflikt de i mellom pga en hund som antagelig har det helt fint uansett. Selv om jeg skjønner at TS savner hunden, men som jeg skreiv, det er nok verre for henne enn for hunden, så er det hunden hun tenker på så klarer den seg nok helt fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...